Vakkert vintervær og fin dag

For et vær det var idag! Helt fantastisk nydelig; strålende sol, blå himmel og trær dekket av glinsende snø. Jeg og en venninne trillet langtur til 2009-reunion-mammatreffet idag (dvs vi er en liten gjeng mammaer med 2009-barn som har fått barn i 2011/2012. Vi treffes hver andre uke...), og det var så utrolig deilig.

Godt å få rørt litt skikkelig på seg - fantastisk å kjenne sola prikke i huden. Man blir bare i så godt humør av sol og vakkert vintervær! Verdt både luesveis og støle lår.

Det smilet der er for øvrig verdt alt i hele verden. Fornøyd Emil på tur i vogna. Og med arvegods-lue etter storebror.

Det var som vanlig superkoselig å være sammen med mammagjengen. For noen bra jenter/damer! Alltid god oppvartning, koselig stemning og rom for både babyrelatert prat, dypsnakk og fjas.

Kanskje ikke riktig å si fjas, men godt at det er naturlig med både dypere samtaler og overfladisk vissvass. Liker den kombinasjonen.

Her er Emilsen i farta - på vei mot smokken. Igår knakk han åle-seg-framover-koden (ikke bare snurre rundt sin egen akse, veive med armer og bein, skyve seg bakover og "fly flyvemaskin" som han har gjort til nå), og jeg fryder meg som en helt over lillis sin utvikling. Han lå en stund littegrann etter på grunn av skjevstillingen i nakken (det man gjerne kaller KISS 2), men siden januar har han halt innpå på alle områder. Omtrent som en demning som brast. Det går unna som bare det. Stor stas!

Har DU fått noen tenner enda, eller? *gnafs, gnafs* Skulle gjerne likt å vite hva de små tenker på noen ganger. Mye sikling, nistirring, søte smil og åling rundt i alle fall når to gutter på sju måneder møtes.

Håper flere der ute har kost seg med vakkert vintervær, god jobbing, sosiale happenings eller... tja, god kaffe? Nattinatt!

Leserspørsmål: Søskenvogn

Jeg har fått flere spørsmål i forhold til søskenvogn. Vigdis Wiggen sendte meg blant annet for litt siden dette:

Hvilken søskenvogn har du, og er du fornøyd? Svigerinna mi er på jakt etter ei bra søskenvogn skjønner du. Ha en fin mandag!

Det begynner å bli en stund siden denne mandagen, så det kan være avgjørelsen i fohold til søskenvogn er tatt, men jeg tar sjansen og svarer likevel. Det er uansett flere som lurer på dette - ja, i det hele tatt om man trenger søskenvogn.

Dette er min erfaring: Hvis du har fra 1 - 3/4 års aldersforskjell på barna dine, liker å gå tur og har mer enn 5-10 minutter å gå til barnehagen, er det til enorm hjelp å ha søskenvogn. Jeg var redd vi ikke kom til å få brukt vår etter at vi mistet Amelie, men der tok jeg feil. Selv om det er 3 år og 1 måned mellom Jesper og Emil, er den en av mine store gleder i mammapermhverdagen. Ja, faktisk! Jeg bruker den 2 - 5 dager i uka, og begge gutta storkoser seg i den.

Hvis dere bare har en bil i familien, eventuelt ikke har lappen (som meg), er søskenvogna O store løsning på logistikkutfordringer. Jeg kjenner flere som trodde de ikke trengte søskenvogn, men som til slutt ombestemte seg og fant en via finn.no. Greia er at 3-åringer sjelden er veldig ivrige på å gå lange turer etter barnehagen. De har ikke så lange bein som man noen ganger skulle ønske (hi hi), og ofte trenger de en liten hvilestund etter full rulle og masse uteaktivitet gjennom en lang barnehagedag. Ikke minst er det en del å frakte hjem; barnehagesekk og bløte klær i plastposer, og til dette er søskenvogn helt supert! God baggasjeplass under og lett å frakte hjem både barn, klær og utstyr. Vi går ofte innom butikken på vei hjem, og jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dobbeltvogna vår, jeg. Enkeltvogn med ståbrett virker knotete og slitsomt, spesielt hvis man har en slik aktiv type som jeg har (Jesper).

Noen sier man kan ha minstemann i bæretøy og eldstemann i enkeltvogn, men nei: Selv om jeg er bæreentusiast, kan det ikke sammenlignes. Jeg er ikke typen til å gå konstant svett uten å kunne lukke igjen jakka ;-) Dessuten sover lillemann veldig ofte formiddagslur når jeg går tur med vogna.

Et par positive ting til ved det å ha søskenvogn: Man ender opp med å gå mer (trim!) og man får en utrolig fin avslutning på barnehagedagen. Jeg prater med Jesper, han forteller meg ting, jeg luller og stuller med Emil, Emil smiler tilbake, Jesper sitter og holder lillebror i hånda... Nei, det er bare fryktelig koselig. Jeg gruer meg allerede til vi en dag må selge vogna.

MEN - det er et stort men. Jeg ville aldri kjøpt en skranglete dobbelttrille eller en dårlig søskenvogn. Gå for en skikkelig en! Det gjør at man oftere velger å bruke den, også om man har bil. I tillegg så blir det ganske tungt med f.eks 16 kilos storebror og litt over 8 kilos lillebror, pluss veske, sekk, matvarer og vogn til sammen. For tiden skyver jeg foran meg over 40 kilo, fant jeg ut her om dagen, så jeg er jammen glad jeg har en solid vogn med lett understell og store, gode lufthjul.

Jeg anbefaler helt klart Mountain Buggy Duo. Ingen over - ingen ved siden! Vi har handlet vår fra vognimport.no og har god erfaring med dem. Vi kjøpte babybag brukt på finn.no til 500 kr. Dette sparte vi rundt tilsammen mer enn 4000 kr på (!).  Ellers finnes det en del brukte Buggy-søskenvogner på finn.no, men merk at alle vogner før 2010-modellen har en felles kalesje. Vi har to separate kalesjer med skikkelig solskjerming, og for oss har det vært et nødvendig onde. Skrev litt om søskenvogn i DETTE innlegget fra 2011 også.

Om jeg ikke hadde kjøpt Mountain Buggy, hadde jeg valgt Easywalker, TFK eller Boogaboo søskenvogn. Dette er også gode vogner.

Hva jeg liker med akkurat Mountain Buggy Duo:

* Ekstremt god å trille. Snurrer på en femøring, som man pleier å si :)
* Store, gode, svingbare lufthjul. Kan låses ved behov.
* Stødig og lett håndterlig.
* STOR handlekurv under. Bare se hvordan jeg lesser på med matvarer, vesker og poser!
* Små lommer (både med og uten glidelås) på handlekurvdelen. Kjekt å legge insektsnett, ekstra votter, solbriller og annet dilldall.
* Justerbart styre.
* Sikre, gode seler.
* Barna sitter i fin "sitteposisjon" i sportsdelene sine. Lett å justere til liggeposisjon ved hjelp av stroppesystem.
* Separate kalesjer med solskjerming. (Merk: Gjelder kun f.o.m 2010-vognene!) Den ekstra solskjermingen er helt fantastisk og nærmest en dyd av nødvendighet her i gården.
* Titteluke i kalesjen.

En leser lurte på om vogna har håndbrems. Det har den ikke, men jeg har aldri savnet det heller. Det jeg eventuelt skulle sette et lite minus ved er:

* Ikke justerbart fotbrett. Ikke noe problem eller stort savn, men hadde vært en ekstra kjekk finesse.
* Kalesjen på babybaggen er litt liten. Synes denne også er litt "slarkete" - riktignok kjøpt brukt.

Flere med søskenvognerfaringer? Del gjerne i kommentarfeltet under! :)

Fornøyd på en søndag

Nå er jeg egentlig ganske fornøyd her jeg sitter. Vi har hatt en kjempefin og samtidig effektiv helg! Jeg er veldig takknemlig for hovedjobben som er gjort av min kjære. Jeg har tatt meg av barna - intenst nok - men vi har kunnet gjøre hyggelige ting sammen. Masse kvalitetstid med storesøster, pysjamasparty hos henne natt til lørdag (meg og barna), kafebesøk, klippetime hos frisør for Jesper, nystekte vafler, litt (for mye) sjokolade, god kaffe, trilleturer med søskenvogna, prikkende sol i ansiktet, lørdagskos med mexicansk mat med min kjære, søndagsfrokost idag... og ikke minst - gulvene er ferdige! Jeg er litt sånn som lar meg stresse av slike prosjekter i forkant, men det har gått overraskende greit. Mr Amélie kan fortelle at resultatet ble veldig bra. Jeg har bare vært hjemme en tur igår og sett første strøket, for i natt har vi sovet hos noen venner av oss på Nøtterøy, men det så veldig lovende ut.

 

Nyklippet gutt på frisørstol med ratt... - og med premie fra frisøren i hånda.

Egentlig ble vi tilbudt å campe og ha en sosial helg med dem da vi planla å olje stua i mai, men så valgte vi jo å utsette prosjektet. Nå var vennene våre på Londonferie, men de inviterte oss til å låne huset i helgen. Raust og utrolig snilt! Vi har kost oss masse. I helgen har vi hatt mest helg, bare avbrutt av litt sluttoljing på morrakvisten. Synes faktisk det er innmari sjarm å få bo i venners hus. Føl dere som hjemme, lån det dere trenger og bare spis det dere vil, var beskjeden. Nå tok vi med middager til begge dagene, pluss brød, frukt og drikke, men det var veldig kjekt å kunne låne litt småtteri ved behov. Jeg har valset rundt i min venninnes deilige Sorel-tøfler (vil ha!) og snik-knipset bilder av det fantastiske kjøkkenet deres. Vi har fått låne badekar, akebrett og saccosekker, og Jesper har vært i "lekehimmelen". Det eneste vi har savnet er vennene selv!

Note to self: La deg inspirere til å tilby venner et huslån ved en passende anledning en gang. Eventuelt byttelåne hus en langhelg i sommer. Så utrolig koselig og sjarmerende opplegg! Tusen HJERTELIG takk, kjære M og S med familie! Håper vi har klart å rydde ting tilbake sånn nogenlunde der de hører hjemme.  

Godt å være ferdig med oljeeventyret. Nå gjenstår litt tørking, utlufting, samt å rydde ting på plass. Men det blir bare moro!

 

Hu' mor på huska... ;-) Ung som ørnen, hehe!

Håper dere har hatt en fin helg! Takk for alle koselige kommentarer på bloggen og Instagram! Jeg håper å kunne sette meg godt til rette på soverommet ikveld (som nå er en utluftet og oljefri sone) og legge ut litt bilder.

 

Interiør: Prosjekt Olje Stuegulv

Nå er det nok flere som venter på underveis-bilder fra gutterommet. Det kommer snart noen bilder, men det er jammen ikke så lett å få satt seg ned når det er oppussingsuke på tapeten (ha ha). Som om det ikke er nok å styre med gutterom, driver vi også med noe annet om dagen: Prosjekt Olje Stuen. Slik ser det ut når stuen flytter inn på barnerommet. Sko dandert på bordbeinet av Jespersen. Søtis!

Dere husker kanskje vi oljet kjøkkenbenkene, kjøkkenet og gangen ifjor påske. Mer om det HER. Stuen skulle tas i mai, men det ble bare for voldsomt for oss. Vi bestemte oss derfor for å vente til etter fødselen. Kanskje høstferien var greia? Men nei. Det har det jo vært ganske strabasiøst med lillemann, innkjøring i ny barnehage for eldstemann, mye jobbgreier på min kjære osv. Vi har hverken hatt tid eller ork. Først nå er muligheten der - mer enn trekvart år etter.

Hurra meg hopp for et styr! Jeg er glad oljeproduket vi bruker holder i ca 10 år. Lobasol in my heart! Å rydde ut ALT fra stua, demontere det ene og det andre. stable møbler rundt omkring i hele huset, teipe og pakke inn soner i plast, pusse gulvet, fjerne mengder av pussestøv, for deretter å olje i to omganger - det er jammen ikke noe vi planlegger å gjøre igjen med det første. MEN: Fint blir det! Ikke minst handler det om vedlikehold. I samme sleng får vi rengjort skikkelig, hver eneste krik og krok, og som om ikke det er nok: Før idag, etter utrydding, malte Mr Amélie likeså godt taket. He he. Ska' det vara, så ska' det vara. Vi hadde noen sparkelflekker og uregelmessigheter som måtte tas etter at stuetaket ble påvirket av taklekkasjen ifjor, så min kjære mente det var lurt å slenge over med litt maling nå som stua var tom. Godt han er motivert. Vi kan likesågodt ta en svipptur til Mexico nå som vi er i Colombia...

Her ser det forresten barnerommet fra en vinkel jeg ikke har vist før. Nå med stuerot... Må bare fortelle at Jespersen var veldig begeistet for opplegget idag, da. Masse nye hjørner, kriker og kroker å bygge hytte i! Livet med en treårings perspektiv. Prøver å innta det jeg også...

(Nesten) tom stue... Bare litt leker og greier som lillemann fikk kose seg med mens jeg ryddet ut en del fra bokhylla. Den lille sennepsgule stolen er forresten arv etter min farmor og farfar.

Ser VELDIG frem til oljeeventyret er over! Nattinatt!

Leserspørsmål: Liftgardin på barnerom

Jeg har fått et leserspørsmål fra Randi S.S i forhold til liftgardina med lystett stoff på barnerommet:

Hei! Husker du hvilken gardin/stoff-butikk som laget liftgardinen? Jeg synes den er nydelig, og planlegger noe lignende på vårt gutterom! :)

Ja, den er nydelig, og er en av de tingene jeg fortsatt elsker. Det hender man går lei prosjekter og interiørting, men denne er fantastisk fin og praktisk. Liftgardina er sydd på mål og er montert inni vinduskarmen. Vi bestilte stoff, lystett stoff, liftoppheng og søm fra samme sted; Poulsson i Tønsberg. De er kjempeflinke! Den kostet litt - tør nesten ikke si hvor mye - men jeg har ikke angret en dag. Kommer til å ha denne i mange, mange år. Vi valgte det beste (les: dyreste) lift-systemet siden denne skulle dras opp og ned hver dag. Smidige greier og like velfungerende idag som da vi kjøpte den i 2008. Den er verdt hver krone. Elsker stoffet (lys turkis/blå farge med brune stiplelinjer)! Skal se om jeg kan spore opp navn/ merke. Skriver det eventuelt nederst i dette innlegget.

Jeg bruker den som liftgardin/ rullegardin i ett og har ikke annet gardinoppheng på rommet, men det er fullt mulig å la den være bare rullegarding også. Kan supplere med lyse gardiner om jeg en dag skulle ønske det.

Håper dette var til hjelp! :) Og hurra for at Emilsen sover lengre lurer om dagen. En helt annen hverdag faktisk! Nå har jeg tid til å sette meg ned å svare på spørsmål og skrible litt iblant. Snart intensiverer jeg mailbesvarelser også.

PS! Svar på spørsmål om søskenvogn er rett rundt hjørnet. I mellomtiden: Søk på søskenvogn i søkefeltet her på bloggen.

Overraskelsesgave til gutta

Den ene av Mr Amelies to storesøstre kom nedover til Østlandet i helgen. Igår var hun på besøk hos oss, og med seg hadde hun verdens fineste overraskelsesgave til guttene: Hjemmestrikkede Mariusgensere. SÅ fine og i delikate og tøffe farger; blåtoner til eldstemann og brunbeige til lillemann. Jeg sukker henført... Jesper har fått i str.4 år, Emil i str.1 år. Bittelitt store nå, men kan brukes. Og så har de noe å vokse i.

 

Sovende gutt med litt for liten lue... Go'klumpen vokser og gror!

Føler meg innmari heldig som blir beriket med hjemmestrikkede klær fra skjønne mennesker i ny og ne. Jeg elsker strikkeklær, men har bare ikke fått noe sus over strikkeferdighetene (enda...). Derfor er det ekstra stort å få slike fine gaver.

Takk, kjære svigerinne for  fantastiske gensere og all tid du har lagt ned i strikkingen! Jeg er så takknemlig!

Forresten - jeg har jo lovt noen bilder av genserene jeg fikk til jul også. Noen av dere har sett dem på Instagram. Bilder kommer! Photoshoot er nemlig et kapittel for seg når det gjelder 'eldstisen'... Dere ser jo over; ikke mye blikk inn i kamera ;-)



PS! Takk for respons på forrige innlegg. Da skal jeg ta dere med på oppussingsferden og vise litt underveisbilder.

Prosjekt nytt barnerom - fase 2

Noen som husker dette rommet? Jepp, det er 'det nye gutterommet' til Jesper (inkludert rot og dilldall). Tenker noen lurte på hva som skjedde med det etter at jeg delte noen glimt fra de første oppussingsrundene på vårparten i 2011. På den tiden gikk jeg gravid med Amélie. Jeg boblet over at ideer og koste meg med planlegging av jenterom og nytt, større rom til Jespersen. Vi kom ganske langt i prosessen - jeg skulle bare føde først, og så skulle vi ha litt verdifull ferie og familietid sammen før Mr Amélie skulle fullføre prosjektet.

Dere vet jo hva som skjedde. Da Amélie døde, stoppet verden helt opp. I stedet for barseltid og ferie, ble det begravelse og sorgarbeid. Fordi septikktanken og det gamle rørsystemet fra 60-tallet tok kvelden (understatement), ble sommeren i tillegg preget av et voldsomt drenerings- og rørbytteprosjekt. Har skrevet litt om det HER.

Høsten 2011 var tøff. Jeg brukte all min energi til å bearbeide sjokket og sorgen, komme meg videre og forberede meg til å komme tilbake til jobben jeg egentlig skulle ha permisjon fra. I november begynte jeg å jobbe igjen - ganske raskt opp i full stilling - og samtidig ble jeg gravid. Det var fint å komme tilbake og jeg opplevde glede ved arbeidsoppgavene, men svangerskapet ble som dere vet ganske tøft. Vi håpet å ta fatt på gutterommet mot forsommeren, men det var ikke lett å finne ledige stunder. Så fikk vi en taklekkasje. Emil ble født, barseltiden var et faktum, Jesper hadde ferie fra barnehage, og Mr Amelie jobbet på taket i tre uker. Ikke lett å få pusset opp noe rom, nei. Kanskje snike seg til litt tid noen helger i november? Men nei. Den sagnomsuste barseltiden har i praksis vart omtrent frem til januar på grunn av plagene lillebror har hatt. Oppussingen har vel vært det siste vi har tenkt på det siste halve året.

Men NÅ - nå gledes det stort her i huset! I helgen har Mr Amélie ryddet rommet (jeg rakk å knipse et bilde sånn circa mellom 'overfylt roterom fullt av malingsbokser, stoler og kasser' og 'ryddig oppussingsklar sone'). Vi har lagt en grovskissert slagplan, og i morgen tar arbeidet fatt. HURRA! Med bakgrunn i forrige avsnitt, skjønner dere sikkert hvorfor det føles så fantastisk å endelig ha mulighet og motivasjon til å fullføre gutterommet.

Jeg skal ta meg mest av Emil, middagslaging og logistikk, men deltar der jeg kan i forhold til oppussingen. Mr Amélie har avspasert, motivasjonen er på topp, og vi gleder oss masse til å kunne ta i bruk denne delen av huset.

Wish us luck! Om det er interesse for det, lager jeg gjerne noen underveis-innlegg.

Visuelt tydelig. Og sterke øyeblikk.

Noen ganger blir enkelte øyeblikk ekstra sterke. For noen uker siden, begynte jeg å bruke noen klær jeg kjøpte til Emil da jeg gikk gravid. Det var med hjertet i halsen jeg handlet mange ganger, samtidig var jeg så klar på at jeg ikke ønsket å leve som om han også skulle dø. Han skal få sine egne klær - akkurat som de to andre. Så derfor handlet jeg innimellom noen fine plagg til lillebror.

I mai for trekvart år siden la jeg ut bildet over og skrev: Det gjør noe med hjertet mitt å kjøpe noe som er bare lillebror sitt. Jeg gleder meg sånn til han kommer! Jeg merker at jeg ikke holder igjen en flekk på innsiden. Kjærlighetskranene er på for fullt, og morshjertet blomstrer. Det gjør meg enda mer redd for å miste han - tanken er rett og slett uutholdelig - men jeg kjenner at jeg ikke vil holde igjen. Jeg unner ikke min tredje skatt å oppleve en forknytt, reservert kjærlighet. Hjertet mitt banker for lillebror, på akkurat samme måte som for Jesper og for Amélie...

Klærne hang lenge på skoskapet i gangen - som en slags påminnelse om å tørre å tro det beste. Da jeg på nyåret kledde opp Emilsen i nickersen med seler og så han ligge der og titte rundt seg, ble det så visuelt tydelig for meg. Der er han jo! I klærne sine! Vi har lillebror hos oss! Sånt noe er ingen selvfølge for oss som har mistet et barn. Livet er så skjørt. Jeg tar ingenting for gitt lengre.

Jeg er så glad jeg torte å åpne hjertet mitt for han allerede mens han lå i magen. Jeg klarte ikke alltid å tro at vi skulle få beholde han. Men det fikk vi.

Takk for deg, lille Emilsen vår. Måtte dette skape håp for noen.

Leserspørsmål: Link til dryppende deilig konfektkake

Dere som følger meg på Instagram, vet at jeg har vært på mammalunsj med 2009-reunion-gruppa idag. Etter maten fikk vi servert verdens beste kake - en jeg faktisk har planlagt å prøve ut lenge, men enda ikke fått bakt: Hummingbirds brownies- og ostekake med bringebærkrem. Dryppende deilig - farlig god. Dette er ikke akkurat LCHF, nei. For dere som lurte på oppskrift, så finnes den på Trines Mektige Matblogg HER.

Takk, Tina, for fantastisk oppvartning idag! Kommer til å drømme om den kaka i natt... Mmm!

Bra ting. Og skrukketær.

Det er mye jeg ikke er god på, men å glede meg stort over små ting - det er en ting jeg tror jeg får til. Som for eksempel små, skrukkete babyføtter...

Men aller først: Det er så godt med alt som går framover, f.eks i forhold til Emils utvikling. For å være ærlig, har det vært en veldig krevende tid. Jeg skal fortelle mer om nakkevondt, urolig gutt og videre behandling hos kiropraktor i et eget innlegg. Den fysiske utviklingen har etter jul skutt enormt i været! Han beveger seg helt annerledes, bruker hele kroppen, har ikke vondt lengre, koser seg på gulvet og er blitt en så mye mer harmonisk gutt. Selv om han ser ut til å reagere på enkelte matvarer, har det likevel blitt mer dreis på matrutinene også. Den biten var ikke så lett før. Magen jobbet så mye at han ofte ikke orket så store måltider. Han 'selvregulerte' ammingen, men det ble for mye småspising, noe som igjen gjorde at systemet ikke fikk hvile. Dårlig sirkel.

Han sover litt lengre lurer på dagtid nå, noe som virkelig er et stort kryss i taket! Jeg er mindre frustrert og får også noen små pauser. For eksempel til slike små blogginnlegg som idag. Eller mulighet til å henge opp hele klesvasker, ta en telefon, rydde soverommet... Som igjen gir en god følelse.

Ikke minst opplever jeg mange gyldne øyeblikk, som før idag da Emilsen storkoste seg i badekaret. Han elsker vann og begynner ofte å hyyyle når han må opp. Idag fikk han bade lenge. Måtte bare ta bilde av skrukketærne. Smelt!

Hurra for all fremgang og gode ting! Alt er ikke perfekt, men det er så godt med alt som er bra. I embrace it!

Älskling

Når jeg først kom litt i bloggsiget - her er dagens hilsen fra Emilsen. Hei hei! Snart sju måneder og fin i bodyen han har fått av englemamma-venninne Janne. Jeg blir sånn circa daglig, eller skal vi heller si noen hundre ganger om dagen, sjarmert i senk av denne vesle karen. Liten og liten, forresten. Dobbelthake, pondus og Michelinlår.

How I love you! Älskling!

Postludium: Gratulerer med morsdagen!

Hvilket privilegium det er å få være mamma ♥ Det gir igjen perspektiv og beundring med tanke på min egen mor. Takk for alt du er og har gitt meg, snille, oppofrende, hjertevarme mamma. Jeg vet du har lest hyllestene mine her om bloggen noen ganger, men det skader ikke lese dem igjen (HER og HER). Takk også, kjære svigermor for at du har gitt meg Mr Amélie og ikke minst for alt godt du har sådd inn i han og de andre barna dine. Jeg skulle ønske du var frisk slik at du hadde kunnet ta del i livet med barnebarna dine. Du hadde storkost deg!

Her i gården ble det lite tid til blogging, da vi hadde besøk av 'momo' og 'bess' i helgen. Det er så koselig å se relasjonen mellom sine egne foreldre og barna. Gutta nyter full oppmerksomhet, og mor og far får noen kjærkomne pustehull til å hente seg litt inn igjen. Og så blir det jo litt god mat, kaker, kaffe og denslags...

Vil gratulere mine venninner og bekjente med morsdagen litt i etterkant, både englemammaer og dere med barna her hos dere. Denne dagen rykker litt ekstra i hjerterøttene for oss som har et barn for lite. Morsidentiteten er så sterk, og båndet til barnet vi har mistet merkes i hele kroppen. Jeg vil gi en ekstra klem til dere som mangler et sett lubne barnehender hos dere idag og gratulere dere med morsdagen!

Den som er elsket, blir aldri borte.

De vakre blomstene har stått på bordet mitt siden torsdag. Jeg kjøpte de rett og slett på Rema 1000. Blir glad av fargene! Av gutta og min kjære fikk jeg en pute som var andektig plukket ut av Jesper.

Bildet nederst er en gave til Amélies bildebank gitt av Krusedull, en av mine faste lesere. Teksten har jeg lagt til selv, inspirert av Blomens og min egen Instagram. Synes bildet er talende. En englemamma som står litt i skyggen av en annen. Som har måttet gi slipp på sin dyrebare skatt selv om hjertet brister av morskjærlighet. 

Skyping med bestevennen

Slik ser det ut når treåringen skyper med 'bestisen'. Før jul flyttet nemlig Jespers bestevenn til Miami. Kanskje like greit han ikke vet hvor langt unna det er i praksis. Han gir uttrykk for savn, men føyer alltid på til slutt at de skal jo sees til sommeren. Når kompisen kommer hjem på ferie, skal de bade på stranda og ha poolparty i hagen - nemlig.

Skype-mulighetene gjør sitt til å minske avstanden. Nå kan gutta endelig prate sammen via nettet! Jeg har vært latterlig treig med å sette meg inn i det, men forrige helg fikk jeg ut fingeren. Utrolig fascinerende å spionere litt i smug. Jeg holdt meg i bakgrunnen (og så mitt snitt til å rydde og kokkelere litt), mens Jespersen og bestevennen skravla, lo og lekte sammen via skjermen. Hva den brødkurven på hodet skal bety, er det nok bare de som vet...

Skyper barna dine? :-)

Slappfisk-tilstander

De siste dagene har jeg vært skikkelig dårlig. Kroppsverk, slapphet, kvalme, vondt i magen. Forferdelig kjedelige greier. Noe av det mest utfordrende med å være mamma, er faktisk de gangene man selv blir syk. Man føler seg bare så udugelig, har lite å gi, samtidig som alle rundt fortsatt trenger en. Kroppen skriker etter hvile, mens samvittigheten dras mot barna. Igjen har jeg tenkt på alle dere alenemødre der ute. Hva i all verden gjør f.eks dere med to og tre barn når dere ligger skikkelig slått ut selv? Får dere hjelp av familie eller venner? Det kan umulig være så greit å ta seg av barn, hus og hjem når man er skikkelig dårlig selv. Hm.

Idag er jeg i listemodus. Mest av alt har jeg lyst til å liste opp en haug med kjipe punkter, men siden de tingene er ganske opplagte, bruker jeg den lille energien jeg har til å finne noe positivt:

♥ Jeg er utrolig takknemlig for Mr Amélie og den innsatsen han gjør. Et parforhold er kjærlighet og romantikk, men det er jammen meg også teamwork og stadige øvelser i selvoppofrelse. Jeg er glad for det arbeidsfellesskapet vi utgjør - sånn ved siden av mer rosarøde ting.
♥ Jeg evner å legge to-do-lister til side.
♥ Jeg kan sove og hvile på dagtid med god samvittighet. Tilnærmet lik i alle all. Jeg synes jo det er forferdelig kjipt å ligge slapp i senga uten å kunne bidra så mye, samtidig vet jeg at det er det beste jeg kan gjøre for å bli fort bra igjen.
♥ Hybelkaniner, rotete hjørner og alt innenfor den kategorien føles totalt uviktig.
♥ Jeg føler meg takknemlig for at jeg i det store og hele har god helse ellers.
♥ Det blir litt mer stille rundt meg; dvs færre krav, plikter, inntrykk, avtaler, ting jeg føler jeg må/bør gjøre. Man trenger det iblant.
♥ Godtesuget forsvinner, og det gjør jammen en kilo eller to også. Helt uten innsats.
♥ Jeg får tid til å tenke. Det er ikke bare positivt når jeg tenker på vonde ting, men det kjennes godt å ligge rolig og kunne reflektere over interessante ting som opptar meg.
♥ Jeg ser verden fra nye perspektiver. Hvilken vakker utsikt det er å ligge side om side med lillebror mens han sover formiddagslur! (Jfr Instagram) Eller å ligge på gulvet å se på storebror som tegner til Fantorangen.

Nå satser jeg på rask bedring! Kanskje jeg til og med rekker å legge inn litt bilder på pc og skrible litt utover kvelden?

Ha en fin søndag!