tirsdag, februar 12, 2013

Postludium: Gratulerer med morsdagen!


Hvilket privilegium det er å få være mamma ♥ Det gir igjen perspektiv og beundring med tanke på min egen mor. Takk for alt du er og har gitt meg, snille, oppofrende, hjertevarme mamma. Jeg vet du har lest hyllestene mine her om bloggen noen ganger, men det skader ikke lese dem igjen (HER og HER). Takk også, kjære svigermor for at du har gitt meg Mr Amélie og ikke minst for alt godt du har sådd inn i han og de andre barna dine. Jeg skulle ønske du var frisk slik at du hadde kunnet ta del i livet med barnebarna dine. Du hadde storkost deg!

Her i gården ble det lite tid til blogging, da vi hadde besøk av 'momo' og 'bess' i helgen. Det er så koselig å se relasjonen mellom sine egne foreldre og barna. Gutta nyter full oppmerksomhet, og mor og far får noen kjærkomne pustehull til å hente seg litt inn igjen. Og så blir det jo litt god mat, kaker, kaffe og denslags...


Vil gratulere mine venninner og bekjente med morsdagen litt i etterkant, både englemammaer og dere med barna her hos dere. Denne dagen rykker litt ekstra i hjerterøttene for oss som har et barn for lite. Morsidentiteten er så sterk, og båndet til barnet vi har mistet merkes i hele kroppen. Jeg vil gi en ekstra klem til dere som mangler et sett lubne barnehender hos dere idag og gratulere dere med morsdagen!

Den som er elsket, blir aldri borte.




De vakre blomstene har stått på bordet mitt siden torsdag. Jeg kjøpte de rett og slett på Rema 1000. Blir glad av fargene! Av gutta og min kjære fikk jeg en pute som var andektig plukket ut av Jesper.

Bildet nederst er en gave til Amélies bildebank gitt av Krusedull, en av mine faste lesere. Teksten har jeg lagt til selv, inspirert av Blomens og min egen Instagram. Synes bildet er talende. En englemamma som står litt i skyggen av en annen. Som har måttet gi slipp på sin dyrebare skatt selv om hjertet brister av morskjærlighet. 

2 kommentarer:

Anonym sa...

Takk for en ekstra klem og et fint innlegg! Det er så sant at morsidentiteten er så sterk, selv om jeg ikke har noen å være praktiserende mamma for lenger. Og uten levende barn er man ikke mamma "ute i den store verden", men tenker på og savner den gode, fine gutten vår hver eneste dag. Hjertet er fullt av følelser og stolthet for han!
Takk for dine kloke ord!

Hilsen englemamma Hanne

Anonym sa...

Takk for flotte ord og tanket rundt mor og barn. Tenkte på det du skrev om å savne lubne hender. Veldig vemodig. Kom bare til å tenke på at noen savner sikkert større barnehender også, senete tenåringshender, like ille. Ingen mor vil være vitne til sitt barns bortgang. Ønsker deg en fin februar. Hilsen Astrid

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen