fredag, januar 18, 2013

En hjelper


Jesper sier innmari mye morsomt for tida. Dere som har treåringer vet hva jeg mener. Skravla går, meninger utbasuneres og herlige argumenter står i kø. Noen ganger sliter jeg rett og slett med å klare å holde meg; man vil jo liksom ikke le av barna sine når de har noe viktig på hjertet.

Noen ting er av det mer sjarmerende slaget. Et av mine favorittuttrykk fra Jespersen om dagen har høy mammasmelt-faktor. Som barn flest er han veldig ivrig med å gjøre akkurat det vi gjør, og han deltar mer enn gjerne på husarbeid av ymse slag. Han har liksom skjønt at han gjør noe viktig. Enkelte ganger blir det litt vel mye drakamp fordi han skal 'klare sjøl' - eller simpelt hen fordi han er litt rabbagast iblant - så her om dagen hadde jeg en liten peptalk med han.

- Du skjønner det, vennen min, at mamma er sjefen. Du er hjelperen du, vettu. Jeg trenger en hjelper iblant. Men det er mamma som bestemmer.  

Nå, han var ikke helt enig i det. - JEG er sjefen, mente han. Så ble det en ganske morsom samtale som til slutt kokte litt bort i kålen på grunn av noen påfunn fra hans side. Jeg tenkte han kom til å glemme den praten, men neida. De siste dagene har han smøget seg etter meg når jeg har gått ned i kjelleren for å vaske klær. Plutselig bare står han der og sier:

- Mamma, tlengel du en hjelpel? (Trenger du en hjelper?)

De skarve minuttene alene med klesvask er i grunnen gull for en mamma som trenger noen bittesmå pauser, men hvem kan si nei til et slikt tilbud? Da er det bare å skru opp tålmodigheten og innstille seg på en lang og interessant vaskestund i kjelleren.

Idag var han der igjen:  Tlengel du en hjelpel? Jo, jeg kunne saktens trenge en hjelper til middagslagingen. (Kremt, host.) Deretter kom det:

- Du hal jo ikke så mange hjelpele du, mamma.

Hva skal man si, der man står sliten og bustete med hottentottsveis? Etter dager med sykdom i huset, en mann med busy jobbvirksomhet og med hybelkaninene flaksende rundt? Smelt, smelt og dobbeltsmelt.

Jammen er det godt å ha en liten hjelper iblant. Det får så være at alt tar dobbelt så lang tid.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Gullkorn løfter dagen, takk for at du deler og lykke til med all hjelp!L

Synne sa...

Haha, det er gøy å omgås barn på den alderen - de husker mer enn man tror, og sier så mye morsomt. God fredag! Klem fra Paris!

Anonym sa...

Smelt! For en sjarmerende storebror!

Anonym sa...

Det er så sant... to av mine tre gode hjelpere har flyttet ut, en til England på studier, og den andre til nabobyen. Oppveksten deres går så fort... ta i mot hjelpen som du gjør. Du vil aldri angre! Jeg har mange gode stunder å se tilbake på med hauger med skrot, og lubne hender med all verdens at tid å se tilbake på. - Koselige minner...:) Du er heldig som ser verdien i dette. Astrid

Anne sa...

Åh, så fantastisk, heheh :-) Mye morsomt som sies her også om dagene!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen