Julen 2012

Tenkte det var koselig å dele noen bildeglimt. Julen i år er...

Svibler på bordet (og rundt omkring i huset)...

Enkel julepynt på kjøkkenet...

Storhandling, huset fullt (og baby med lakenskrekk)...

Kakemenn (og mere til)...

Julemiddag...

Lys på graven...

Lillesøster med jetlag som sovner på sofaen (og som ser uforskammet fin ut der hun lurker i vei)...

Stjernepepperkaker på kjøkkenet...

Trøtt mann i pysjbukse... (og enda trøttere kone med nuppete slækkisbukse full av gulpeflekker - har bare ikke bildedokumentasjon)...

Julepyntet stue (sånn i bakgrunnen), lillesøster på Norgesferie og hjelpsom ryddegutt...

Glitterbelagt ildtopp...

Søtnos med ny strikkelue fra guttenes kusine, Cecilie (Love it!)...

Familiemiddager (med ønske om sensurering fra enkelte...)

Fine brødre...

Savn...

Superfornøyd Jespersen med ny Stiga rattkjelke med carvingtupp!

Englespill...

Mykje lys og mykje varme...

Leserspørsmål: De hvite tøflene

En leser lurte på hvor tøflene i vinner-innlegget lenger ned her var kjøpt. De er kjøpt på Lindex og koster 149 kr. Er du heldig, finnes det fortsatt noen igjen i butikken. De er ikke i ekte ull, men de er varme og gode. Har dem selv og bruker dem daglig.

Ha en god dag!

God (rom)jul!

Jeg kommer sterkere tilbake - plutselig. Her har vi hatt huset fullt siden lille julaften, fire av ni har vært syke eller hanglete, og før det - jeg husker nesten ingenting. Er sliten om dagen, men får nok hentet meg inn i løpet av juleferien. Godt å være sammen som familie, være i kosebuksemodus med god samvittighet, se film og nyte god mat.

Enn så lenge ønsker jeg dere en god jul og fin romjul!

Vakre ord om døden

Idag har jeg lyst til å dele noen vakre ord om døden. Finnes det? Kan man si noe vakkert om døden? Jeg tror at den som har mistet den eller de man elsker, for alltid vil ha et åpent sinn med hensyn til ord, tanker og bilder som kan veie opp for den byrden det er å leve med sorg. For min del, handler det mye om himmelhåpet. For andre er det kanskje noe annet. I mitt liv bærer jeg Amélie med meg videre på denne måten. Derfor er det også naturlig å snakke om henne og omtale henne som en del av familien. Hun er død, men hun er ikke borte. Hun bare er et annet sted.

"I am standing upon the seashore. A ship at my side spreads her white sails to the morning breeze and starts for the blue ocean. She is an object of beauty and strength. I stand and watch her until at length she hangs like a speck of white cloud just where the sea and sky come to mingle with each other.

Then someone at my side says: “There, she is gone!”
“Gone where?”

Gone from my sight. That is all. She is just as large in mast and hull and spar as she was when she left my side and she is just as able to bear her load of living freight to her destined port.

Her diminished size is in me, not in her. And just at the moment when someone at my side says: “There, she is gone!” there are other eyes watching her coming, and other voices ready to take up the glad shout: “Here she comes!”

And that is dying."

 

(Henry Van Dyke)

 

Det nydelige bildet over har jeg fått av en av mine lesere. Jeg har lagret det, men glemt å notere meg navnet på den jeg fikk det fra. Må inn i mailboksen og se gjennom mailene. Vil gjerne gi cred til den som gav det til meg. Tusen hjertelig takk!

Gaven har kommet frem

Dagene flyr, og det blir lite blogging om dagen. Her har alle mann unntatt minsten vært så heldige og hatt omgangssyken de siste dagene. Det er bare det verste. Lenge siden jeg har vært så dårlig som igår - lå utmattet i senga hele dagen med kroppsverk og grusom kvalme (og det som hører med). Bedre idag, så nå går det vel i riktig retning. Vel, nok om det. Jeg lovte å vise dere hva vinneren under Hvem er dere?-innlegget fikk i gave. Skulle gjort det før, men desember er... desember.

Det var altså Fruen i Nord som ble trukket ut. Pakken kom frem og vinneren ble fornøyd, så da kan jeg avsløre at hun fikk:

♥ Hvite og deilige tøfler (Har dem selv også faktisk... Satset på at størrelsen passet?)
♥ Et lite sinkhjerte
♥ CD'n "Det hev ei rose sprunge" med Helene Bøksle

Det er en av mine favoritt jule-cd'er - helt nydelig! Faktisk har hun konsert i Tønsberg i morgen, men jeg vet ikke helt om jeg får dratt. Ikke vet jeg om det er ledige billetter, og så er formen litt usikker. Uansett, cd'en er fin å ha i hus og gir masse deilig julestemning! Der fikk du et tips, du som lurte på om jeg kunne anbefale noe julemusikk. Skal prøve å skrive en mer utfyllende liste en av de nærmeste dagene.



Ha en fin kveld! Her skal det ryddes litt - det jeg orker - for jammen bærer huset preg av å ha vært sykeanstalt noen dager... Heldigvis blir vi friske til jul!

Krydderkakemuffins - allsidighetens kakekonge

Hihi. Måtte lage en litt fancy overskrift idag. Oppskriften under er nemlig helt genial! Alle liker disse krydderkakemuffinsene, og flere har spurt etter oppskrift. De funker på barseltreff, til bursdag, som julekaker, til foreldremøter, og på toppen av alt: De er superenkle å lage. Nå er ikke krydderkake noe nytt under solen, men denne oppskriften er i alle fall idiotsikker. Jeg har tatt utgangspunkt i en god muffinsoppskrift, lagt til krydder og brukt glasur fra en annen kake.

Aller først - takk til niesen min, Jannicke, som tipset meg om oppskriften på festmuffins. Denne er basisen i min egen krydderversjon. For litt siden nevnte jeg for henne at jeg sjeldent bakte muffins, for jeg syntes det var oppskrytte kaker. Ofte var de tørre også. (Det var selvfølgelig før jeg lagde eplekakemuffins.) Jannicke anbefalte meg å søke på festmuffins inne på Det Søte Liv, og slik oppdaget jeg oppskriften. Lite hokuspokus, men den har kefir i seg, noe som gjør kakene saftige.

Vel, her er oppskriften på Amélies krydderkakemuffins:

- 1 porsjon festmuffins (Søk på 'festmuffins' HER)
- 1 ts nellik
- 1 ts ingefær
- 1-2 ts kanel (Jeg bruker som regel 1,5)

Stekes midt i ovnen på 200 grader, ca 18-19 minutter. Jeg bruker muffinsbrett med papirformer oppi, vanlig størrelse. Fyll om lag 2/3 av formen. Gir ca 18 muffins.

Som topping bruker jeg gulrotkake-glasur. Muffinsene smaker ganske likt som gulrotkake, men er litt "renere" i smaken. Du slipper også styret med å raspe gulrøtter.

GLASUR:

- Ca 50 gr bordsmør (f.eks Soft Light)
- 1 boks Tine naturell ost
- 1 strøken ts vaniljesukker
- En god ladning melis (jeg bare heller oppi - du bør ha en del, slik at ikke ostesmaken tar helt overhånd)

* Rør godt sammen til konsistensen blir fast og fin!

På tirsdag lagde jeg vanlig krydderkake basert på denne oppskriften, delte den i to og frøs ned til jul. Glasur lages senere.

God baking! Gi gjerne tilbakemelding dersom du tester ut oppskriften - alltid moro å høre! Har lånt et bilde HERFRA så lenge, får knipse noen selv ved en senere anledning. Lover deg, disse er gode!

Noen tanker i førjulstiden

Jeg registrerer mye 'julefisering' rundt omkring via blogger og Instagram. Inspirerende og koselig! Jeg er jo julemenneske de luxe og nyter stemningen som adventstiden er preget av. Julegater, snø, røde nesetipper, stjerner og lys i vinduskarmer, mørke kvelder, duften av clementiner, stearinlys i kriker og kroker... Her er det bare å sanse i fulle drag.

Når det er sagt, er det først de siste dagene huset har fått mer julepreg. Stjerna og Jespers kalender kom opp til 1.desember, men det var det, liksom. En venninne kommenterte med et smil at hun var overrasket over at det ikke var mer jul hjemme hos meg. Vi har rett og slett ikke hatt tid, vi. Med barn som holder det gående til langt ut på kvelden - jeg skjønner ikke åssen vi skal få lillebror til å sovne før 23 - har vi hatt mer enn nok med den vanlige hverdagsryddingen, ting som skjer, litt kræsjlanding i sofaen, for så å få litt søvn. (Og på dagen sover lillemann bare i korte økter om gangen og helst hvis jeg triller tur, så jeg kan bare glemme prosjekter på dagtid...)

Men - jeg øver jeg meg også dette året på å ikke la meg styre for mye av indre og ytre krav. Hvorfor må alt være klappet og klart til den første egentlig? Jeg føler jo litt på det når jeg ser alt det imponerende som folk gjør nå i begynnelsen av måneden, men så må jeg si til meg selv: "Du er deg. Du er i den situasjonen du er i. Slæpp åff!" Derfor prøver jeg å tenke annerledes. Vi har 24 dager på oss til jul; det vil si goooood tid. I helgen fikk vi endelig hentet frem julepynten fra loftet. Jeg har nå kost meg med å få opp noen flere juledetaljer, og enda er det tolv dager til julaften. Det er lite stjernebretting og fancy gaveinnpakninger på meg, men jeg er fornøyd med å ha bestilt julekort, pyntet graven (endelig...) og ha klart å sende avgårde to julegaveforsendelser i posten. Ikveld bakte jeg krydderkake og satte deig til kakemenn. Ett brett er stekt, i morgen tar jeg resten sammen med Jesper.

Det er jo bare seg selv en ødelegger for ved å pålegge seg selv masse stressende greier. Jeg er for øvrig ikke på den linja at kvinner må kjenne sitt 'feministiske ansvar' og droppe julepynt og cupkakes i blogger og sosiale medier. Det er mitt ansvar hvordan jeg velger å forholde meg til det rundt meg. Derfor velger jeg i år å senke skuldrene. Jeg kjenner at jeg ønsker å nyte desembermåneden uavhengig av hvor godt jeg ligger an i juleløypa. Mye er gjort ved å finne noen fristunder til god kaffe og koselig julemusikk. De siste to dagene har jeg bevisst lagt opp til litt roligere dager uten planer. Godt å bare være sammen med Emil og få litt ro på meg til å tenke, føle og kjenne etter hvordan jeg har det - sånn med tanke på alt vi har vært i gjennom det siste halvannet året.

Jeg håper flere der ute kan senke skuldrene og droppe sammenligningen. Det er en tid for alt. Det ene året funker det kanskje med spennende gaveinnpakking og fancy merkelapper, det neste er det greit å la den småklønete 17-åringen på G-sport pakke inn med grelt papir og altfor lang tråd (he he). Finn lyspunkter, dropp kravene og ikke pålegg deg selv for mye. Jeg har måttet si dette til meg selv et par ganger denne måneden (du vet... - de indre kravene), og nå tror jeg faktisk det har gått inn.

Ha en fin juleuke! Snart kommer det en ny idiotsikker oppskrift fra meg.

Bildet øverst er fra den julepyntede graven til jenta mi.

Andre søndag i advent, julekort og bursdag

Med dette morsomme bildet, ønsker jeg dere en fin andre søndag i advent! Vi hadde photosession til julekort med brødrene igår - dette året med litt laidback og lik bekledning - og det var litt av en seanse, gitt. Den ene var trøtt pga for tidlig morgen, og den andre var akutt sulten. Emil "trillet" stadig ned i liggende der han satt i armkroken, og Jesper maste etter smokk (Ja, vi har faktisk ikke kommet over smokkebøygen helt enda). Jeg ammet Emilsen for å 'lade han' til litt bedre bilder, men Jesper ble lei. Jeg lot alle pedagogisk foreldreprinsipper fare og hørte meg selv love han både en og to Kinder-sjokolader (Kremt...). Mr Amelie gjøglet og sang og jeg prøvde meg med tullefjomperier. Det hele ble avsluttet med Jespers kommentar: "Mamma... Jei vil ikke væle med på denne leken mel." He he. Nei vel, så da ble 'leken' avsluttet. Resultatet? Ikke et eneste blinkskudd, men mange morsomme øyeblikk som vi heller får sette sammen til en serie.

Jeg har for øvrig bursdag idag og har blitt vekket på sengen av bursdagssang, lys, gaver, hjemmelagd kort og kaffe på senga idag av de fineste guttene på jord (dvs den minste lå allerede i armkroken...). Mamma og pappa er også her, så de kom også inn på sengekanten med gaver og kort. Omgitt av mine nærmeste. Jeg er RIK! I ettermiddag blir det middag og kaffe med mer familie på begge sider. Har ikke feiret bursdagen min (annet enn med Jesper og min kjære) på noen år, men gjør det idag for å samle litt familie som er i Tønsbergområdet i helgen. Koselig, det!

Ha en fin søndag!

Et og et halvt år

Første søndag i advent - og en dag jeg har tenkt ekstra på min lille Amélie Sofia. ♥ Den 2. hver måned pleier å fare forbi. Etter ettårsmarkeringen bestemte jeg meg for å slutte å telle måneder, men akkurat idag hadde hun vært 1,5 år.

Så rart, så veldig rart, å tenke på.

Jeg husker så godt hvordan Jesper var rundt disse tider. En livsglad gutt som stabbet rundt og bablet i vei med de få ordene han kunne. Storebror og lillesøster er begge junibarn, så når høytider og spesielle anledninger melder seg, vet jeg så godt hvor i utviklingen Amélie hadde vært. Nå er det advent og snart jul - en tid med både glede, undring og ettertanke - og i disse dager kjenner jeg mer på savnet etter jenta mi. Det er fortsatt vanskelig å ta innover seg at hun døde så brått rett over termin. Så meningsløst. Så sjokkartet. Så hjerteskjærende. Det er jo ikke lenge siden.

Sorgen er mildere, og jeg har på et vis kommet langt i prosessen, men den blir jo aldri borte. Hver dag er en øvelse i å leve videre med et sår i hjertet som aldri helt forsvinner.

Men - sorgen og savnet blander seg med dyp og inderlig takknemlighet over Emil som fikk livsgrunnlaget av akkurat mellomste søster. Ikke enten/eller, bare begge deler - slik vil det alltid være.

♥ ♥ ♥

Kjære Amélie - takk for det du gav meg. Jeg savner deg mer enn noen kan forstå og tenker ofte på deg. Skulle så gjerne hatt deg her hos oss. Jeg kjenner samtidig på takknemlighet for at ditt korte liv banet vei for Emils eksistens. Så svimlende, så vondt, så vakkert - alt på en gang. Jeg er glad for himmelhåpet og ser deg for meg, løpende barbeint bortover en eng badet i varmt lys. Håret ditt hopper i luften, og du hikster en trillende barnelatter. Det bildet tar jeg med meg mens jeg bysser Emil i søvn og holder han tett inntil meg ikveld.





(Emil med storesøsters ullvotter på bildet over...)