Tre leserspørsmål

Det tikker inn noen spørsmål i kommentarer eller på mail innimellom. Tenkte jeg skulle svare på noen nå.

♥ Sara G spør: Hvor har du kjøpt den fine blå parisiske karusellen? Synes den var helt nydelig :)))

Helt enig! Jeg har en lyseblå til Jespers rom og en rosa som jeg kjøpte til graven i forbindelse med ettårsmarkeringen til Amélie. De er en form for spilledåser - med elendig lyd, he he. Begge er kjøpt på Kremmerhuset. (Oppdatert informasjon fra leser: Den blå er visst dessverre ikke lengre å få kjøpt.)

♥ En annen leser lurer på (klarer ikke finne igjen kommentaren, så husker ikke hvem...): Hvor har du kjøpt kassene i boden?

De er fra IKEA. Vi startet faktisk med å kjøpe plastkasser, deretter tegnet vi skisse til hyller og lagde disse på mål som passet til kassene. Liker veldig godt størrelsen på de største boksene, utformingen, samt at de finnes i flere ulike størrelser. Liker dessverre ikke at lokkene ikke alltid sitter så godt på. Skulle gjerne hatt ekstra "klaffer" på dem slik det er på plastkassene fra f.eks Binders og ClasOhlson.

Flere bilder fra boden finnes i innlegget Lykken er å ha en bod. Og ja - jeg er sykt fornøyd med dette rommet! ;)

♥ Linn: Wow - for et vaskerom:D Jeg syns også spisestuestolene deres er skikkelig fine - hvor er de kjøpt?

De er fra DUKA og er - av alle steder - kjøpt på Christiania Glassmagasin for noen år siden. De kom i firepakning og kostet 995 kr. Vi kjøpte rimelige stoler fordi vi ser for oss å bytte dem ut en dag. Vet ikke om de fører dem lengre, men de har lignende på de fleste møbelforretninger. På Skeidar finnes slike i miniatyrutgave til barn.

(Kanskje ikke det beste bildet. Stolene står rotete plassert og min kjære har lagt på en altfor liten duk (hi hi), men det får duge ;-)

PS! Hvis det er noen spørsmål du har stilt som jeg har glemt å svare på - det kan skje - så still spørsmålet på nytt i kommentarfeltet under. Når det gleder eplekassehyllene, så kommer det en DIY etterhvert.

Listemodus

Noen ganger er det fint å se alle de fine tingene undet ett. Nå om dagen er jeg glad for:

♥ At det er høst. Det er alltid noe spesielt med høsten - lukten, fargene, den friske luften, fine gåturer, kjølige kvelder, pledd i sofaen, stearinlys i krokene, mørket som faller på når dagen tar slutt... Jeg er visst like glad i høsten som jeg var i f.eks 2007 (beskrevet HER).
♥ At jeg har to nydelige, herlige gutter som hver på sin måte tilfører livet mitt glede, lykke, utfordringer, morsomme stunder og gyldne øyeblikk. Måtte jeg klare å huske flest mulig av disse!
♥ Som alltid - god kaffe. Så trivielt, likevel så lykkebringende. Og da gjerne i en fin kopp!
♥ Sjokolade, sjokolade, sjokolade. Nevnte jeg sjokolade? Hjelpes! Kanskje ikke bare en fin ting om det blir for mye av det, men det er helt utrolig hvor mye glede det ligge i fortærelsen av noen gram med brunt godis. He he!
♥ En helt annen triviell ting: Jeg kan nå hente pakken min med POMPdeLUXE-klær. Det gledes!
♥ Emils smil. Det er lite som kan gjøre en mamma så tussete som å se babyen sin smile med verdens søteste, mest fårete smil. Gleder meg vilt til den første latteren! (Når kommer egentlig den igjen?)
♥ At barna mine knyter bånd til familie og slekt som bor langt unna. Det er ikke så lett for oss med lange bilturer hit og dit alltid, men så er barna så heldige å ha tanter og onkler som kommer langveisfra på besøk. Jeg ser at Jesper blir så glad (og vi), og han nyter disse stundene med udelt oppmerksomhet fra slekt og familie.
♥ Jeg fikk en helt "barnefri" kveld på torsdag. Dro på venninnebesøk, Mr Amélie tok begge guttene, og jeg fikk en sårt tiltrengt mammapause med skravling, litt vin og snacks. Note to self: Bli flink til å prioritere slike ting litt oftere. Man får fornyet energi til alle mammaoppgavene, deler gode opplevelser og holder kontakten med venner som betyr noe for en.
♥ Vi har fått et fadderbarn i Afrika. Jeg visste ikke hvor gammelt barnet var, om det var gutt eller jente, men så fikk vi en liten jente som er bittelitt yngre enn Emil. Jeg ble så grepet av det som stod om henne og kjente litt av Amélie-kjærligheten strekke seg ut mot denne nyfødte, lille jenta som vi skal få være med å bety noe for i mange år. Ble veldig rørt av at de kaller henne "Lille jenta vår".
♥ Å sitte og bla seg gjennom siste oppdaterte Instagram-bilder mens man ammer. Koselig og inspirerende!
♥ Når Jesper plutselig sporer meg opp på vaskerommet, kommer etter og kaller meg "bestevennen til Jeppej". Smelt!
♥ Den nye babyuroen til Emil. (De små gleder, gitt!) Behagelig nattlys, fine sanger, eventuelt hjerteslag eller naturlyder. Lavt volum og figurer som svever sakte rundt. Det er nesten så jeg skulle lagt meg under den selv hver kveld (he he).
♥ At vi har fått plantet nye blomster på graven til Amélie. Og i det hele tatt - at vi har en fin grav.
♥ At det er helg! Tid sammen, lite planer, fint høstvær, litt besøk, god mat, godteri, sjokolade, litt ryddings og ellers muligheten til å dra på impulsturer. Og - nå fikk jeg lyst til å bake eplekakemuffins (oppskrift HER)!

Ønsker dere en finfin helg også!

Nordea Boligsparekonto

Om du er under 34 år, har du sikkert hørt om boligsparing for unge. Kanskje har du allerede en BSU-konto, mulig du bare har vurdert det. Jeg har selv spart på denne måten og slår gjerne en slag for boligsparing. Nordea har tatt det hele et steg videre og opererer i tillegg med noe som heter Boligsparekonto. Jeg har via et samarbeid med banken lyst til å informere om denne måten å spare penger til bolig på, pluss gi dere muligheten til å delta i enda en konkurranse.

Dette er hva Nordea sier om spareordningen:

"Er du under 34 år og drømmer om å kjøpe deg bolig? Eller har du kanskje barn under 18 år som du ønsker å hjelpe? Med Boligsparekonto øremerkes sparepengene bolig. Med Boligsparekontoen får du god drahjelp til å nå myndighetenes egenkapitalkrav på 15 % av boligens verdi. I tillegg får du svært god rente. Har du skattbar inntekt og er mellom 13 og 34 år, anbefaler vi at du først fyller opp din BSU-konto med det årlige sparebeløpet før du sparer videre på din Boligsparekonto. Slik får du full utnyttelse av BSU-kontoens skattefradrag."

Dine fordeler:

* Gir deg en svært god innskuddsrente.
* Du kan spare hele 300.000 kroner (pluss oppsparte renter).
* Du kan sette inn enkeltinnskudd eller ha en fast spareavtale til kontoen.
* Har du skattbar inntekt kan du gebyrfritt overføre penger fra din Boligsparekonto til din BSU-konto for å få skattefradrag.

Om du har lyst til å vinne 10.000 kr til barnet ditt, foreslår jeg at du hopper inn til Nordea sin Facebookside og gjetter renten (HER)! Les ellers mer om Boligsparekonto hos Nordea på DENNE siden.

Ha en fin torsdagskveld videre! Takk for koselige kommentarer både på blogg og Instagram! :)

Jeg peker videre

"Men det ikke alle som har en bestevenn. Og det er nesten ingenting som kan få et mammahjerte til å briste så høyt som når barnet står der i skolegården alene. Når andre barn går omveier rundt barnet ditt og bøyer hodene sammen mens de skuler i retning av din lille sårbare og håpefulle. Da er det vanskelig å vite hva du kan gjøre. Alt du kan se er smerten som vokser som en stor svart klump inni barnet ditt og som spiser det opp innvendig. Og du blir så redd det skal drukne i denne ensomme vonde følelsen av å ikke være del av felleskapet. Å være utenfor."

Idag peker jeg videre til bloggen Villroser. Utdraget over er hentet fra den særdeles viktige og velskrevne artikkelen kalt "William er bestevennen min". Den kan leses i sin helhet HER.

Hvilke tanker gjør du deg rundt inkludering og eksludering? Er ikke det alle foreldres skrekk, at barnet ditt skal bli holdt utenfor? Hva gjør du som forelder med hensyn til å skape inkluderende, rause og empatiske barn?



Bildet over er mitt eget. Tatt av Jesper i fjor høst.

Gleda er mest altfor stor til å bera

Gleda er mest altfor stor til å bera

Hei du vesle, velkommen til jord!

Ubrukt er livet ditt, open ligg verda

og ventar og gler seg til dine spor.

 

(Ingvar Moe)

 



Ble minnet om dette vakre, lille diktet nylig. Det stod skrevet i kortet som fulgte med en barselgave fra to gode naboer på mitt gamle hjemsted. Tusen hjertelig takk for både kort og gave! Bildene over tok jeg idag. Emil ca ni uker.

Hverdagsglimt og skål med tutekopp

Livet er sjeldent bare det ene eller det andre. Jeg har vært litt inne i sorgrommet de siste dagene - plutselig har bare savnet og de såre tankene vært der - men samtidig er det mye herlig ståhei også. Det er i grunnen mest av det. Man er gjerne ikke arbeidsledig med aktiv treårig og skrubbsulten baby, og det oppstår mange morsomme situasjoner. Jesper blomstrer i den nye barnehagen, skravla går, og det er stadig folk innom. Forrige uke kom en veldig god venninne av meg på besøk. Hun hadde med seg toåringen, og han og Jesper fant tonen. Koselig!

Her er det skåling med turekopp på gang. Det hender vi tar en hverdagskål med vann rundt middagsbordet, og her er det altså gutta boys som trår til. Hva og hvem de skåler for aner jeg ikke, men søte er de! :)

(Og ja - he he - selv om Jesper er tre, er han fryktelig glad i tutekopp. Smekka er det mor som har prakket på han, for det er ikke akkurat kongelig bespisning når pastarettene hives innpå...)

Ha en finfin tirsdag!

Å dele sin sorg

For litt over femten måneder opplevde vi å miste vårt andre barn. Hun døde brått i magen noen dager over termin, og jeg måtte gjennom en dødfødsel med påfølgende barseltid uten baby. Jeg hadde skrevet blogg i mange år, og flere lesere hadde fugt meg gjennom nok en graviditet. Hva skulle jeg gjøre nå? Skulle jeg plutselig bli taus? Skulle jeg slutte å skrive? Eller skulle jeg dele det mest smertefulle jeg noen gang har opplevd?

Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?

Jeg bestemte meg for å følge den indre stemmen. Den sa: Skriv! Del! Bearbeid gjennom ord, og gi sorgen et ansikt. Det er altfor mye tabu knyttet til sorg og krise. Jeg hadde ikke et klart bilde av hvor mye jeg skulle dele, men jeg bestemte meg for å fortelle at jenta vår var død mens jeg stod midt oppe i det (HER). Det hadde kommet en del spørsmål av typen "er det noe på gang snart?", og det opplevdes tøffere å forholde seg til alt dette enn å fortelle hva som var hendt. Så fikk jeg ta det derfra. Jeg skrev innlegget Sorgprosess tre dager etter at jeg fødte Amélie (HER).

Å sli slått hardt i magen av virkelighetens alvor gjør noe med en. For min del fikk jeg et dypt behov for å ikke føle meg alene. Å miste et barn er en ensom sorg. Ingen andre enn meg hadde kjent barnets spark i magen. Det var ikke mange som så jenta vår. Likevel var hun alt for oss. Å få dele min morskjærlighet og mine tanker rundt Amélie, hjalp meg til å ikke bli "helt gal". Jeg fikk utløp for det aller innerste, jeg hedret jenta mi, og jeg opplevde nærmest å bli båret av all omsorgen som tikket inn via bloggen - omtrent som når mange maur sammen bærer en barnål. Enormt mange skrev kommentarer og mail. Gode ord, oppmuntringer, dikt, visdomsord eller linker til sanger eller fine nettsteder. Noen kom med konkrete tips i forhold begravelsen. Andre delte resonnementer eller egne erfaringer i forhold til sorg. Det gjorde meg rørt - og fryktelig takknemlig midt i alt det hjerteskjærende - at Amélies korte liv og mine ord om henne tilsammen kunne påvirke så mange.

Jeg skrev fordi jeg måtte. Det rant ut av meg. Jeg skrev meg inn i, gjennom og etterhvert ut av den tyngste sorgprosessen. Jeg hadde ingen plan for hva jeg skulle skrive, men jeg var bevisst i forhold til egne grenser. Personlig, men ikke privat, er til enhver tid min motto. Jeg har ikke delt alt som har skjedd på innsiden. Det er en hel del jeg verner om. Men jeg erfarte hvor viktig og positivt det var å invitere andre inn, også mennesker jeg ikke kjente. Modig? Ja, egentlig, men det opplevdes naturlig. Leserresponsen gav ytterligere mot med hensyn til nye skriblerier. Dette her er viktig. Det hjelper meg - det hjelper opplagt flere der ute. Derfor lot jeg andre ta del i min egen sorgprosess.

Jeg får fortsatt mailer som betyr enormt mye for meg. Med jevne mellomrom går jeg inn og leser kommentarene under innleggene om Amélie. Jeg sitter fortsatt og besvarer mailer i rykk og napp. Noen av dere har ventet lenge og må vente enda litt til. Jeg var forholdsvis synlig i blogglandskapet. Enda mer synlig ble jeg etter at mange faste lesere linket til min blogg og skrev noen ord om Amélie i egne innlegg. Men - det finnes englemammer der ute som bearbeider sorgen sin på samme måte som meg uten å være like synlige på nettveven. Det er mest fordi de ikke har skrevet så lenge. Nå kommer jeg til årsaken til at jeg skriver det jeg gjør idag.

For circa tre uker siden opplevde en venninne fra studietiden å miste sitt andre barn. Lillegutt døde i uke 21, og plutselig tok hennes skriblerier en ny vending. Nå er hun midt i sorgen - den ensomme sorgen - og hjertet mitt blør når jeg tenker på det hun går gjennom. Hun skriver godt. Hun er reflektert, en utrolig nydelig person, og jeg kjenner meg igjen i så mye av det hun skriver. Jeg har spurt og fått tillatelse til å linke til bloggen hennes. I den anledning vil jeg oppfordre dere som trøstet og oppmuntret meg om å legge igjen noen ord hos Laurap79. Kanskje dere sitter på et fint dikt, en link til en sang - eller bare har noen gode ord å si? Eller kanskje dere bare vil legge igjen en klem. Jeg vet hvor mye det betydde for meg - nå håper jeg det er hennes tur til å bli båret midt i sorgen. Bloggen hennes finner du HER.

Kjære "Laura" - du er ikke alene.

Eplekakemuffins

Ikveld sveipet Martha Stewart-ånden over meg igjen, og jeg fikk for meg at jeg skulle bake eplekakemuffins. Kanskje litt smør på flesk å kalle det eplekakemuffins, men del ordet i to: Jeg har nemlig bare brukt en eplekakeoppskrift og fordelt røren i muffinsformer. Jeg la ut et par bilder på Instagram og forstod at jeg fristet noen der ute. En følger spurte etter oppskrift - hun kunne trenge den før et foreldremøte - så da lovte jeg å legge ut ikveld. (En annen følger som også er i barselbobla lurte på åssen jeg fikk tid til baking, og da er svaret: Helg, idiotsikker oppskrift og Mr Amélie. Jesper og jeg bakte, mens pappaen tok seg av halvmeteren. Oppskriften kan jeg nesten utenat. Den er superenkel og uten mye fiksfakseri - også for folk som sjelden baker.)

Her er den:

2 egg
2 1/2 dl sukker      
2 dl melk
100 gr margarin     
5 dl hvetemel
1 1/2 ts bakepulver 
Epler i båter
Kanel og sukker (evt perlesukker)

Fremgangsmåte:

Egg og sukker piskes. Melk og margarin kokes og helles i eggedosisen. Bland bakepulver i melet og visp inn. Epler skjæres i båter (som gjerne deles i to når det gjelder muffinsversjonen). Dryss over kanel og sukker. Idag brukte jeg bare ett eple (neste gang blir det flere...), og jeg halvkokte eplene i en kjele på forhånd siden muffins ikke skal stå så lenge i ovnen. Jeg brukte også perlesukker. Og fløte - siden vi ikke hadde melk. Litt seterrømme gjør den garantert saftig, men det er for de uten kaloriangst. Jeg byttet denne gangen ut litt av sukkeret med agavesirup. Det er mye sunnere enn vanlig rørsukker.

Steketid:
♥ Kakeversjonen:Går du for vanlig eplekake stekes denne på 170 grader ca 40 min nederst i ovnen (rett på bunnen av ovnen).

♥ Muffinsversjonen: Jeg valgte å fordele røren i ti muffinsformer (plassert i muffinsbrett) og stekte disse ca 17 min på 200 grader midt i ovnen. Det var helt perfekt!

Server med vaniljeis og god kaffe. Mmm!

Oppdatering fra barselbobla

Søndag idag - en deilig hviledag. Joda, jeg er i permisjon, men inntil lillebror får mer rytme på ting, går det rimelig i ett når jeg er alene på hverdagene. Det hjelper å være to i helgene. Mens han de første ukene lurket, sov og gav lyd fra seg ca hver tredje time for å få litt påfyll, er det nå rimelig hyppig mellom måltidene. Han er så ekstremt sulten, og jeg klarer ikke tro at økedøgn kan vare i flere uker? Han vokser og gror helt enormt, så jeg gjør da i alle fall jobben min. For litt siden begynte vi å gi en dose morsmelkerstatning som tillegg på kveldene - det har hjulpet litt. Ellers er han veldig glad i kos og nærhet, så det er ikke bare å legge han fra seg. (Uttrykk basert på storebrors utsagn: "Mamma - 'jegg fja deg Emil.") Det er såklart fryktelig koselig å ha en liten stubb inntil seg - kan ikke sammenlignes med noe i hele verden - men det hender man nå spise litt. Eller dusje. Eller tørke av kjøkkenbenken, sette på en klesvask eller tre, eller muligens sveipe innom nettet noen minutter for litt voksentid.

Det er kanskje dette siste jeg savner mest akkurat nå; voksentid. Jeg må sove ut noen timer hver morgen på grunn av nattevåk og amming, og da føler jeg dagene går så altfor fort. Jeg synes det er kjedelig å takke nei til ting som skjer (babysang, tidlige trilleturer o.l) fordi det er slett og slett er et voldsomt prosjekt å i det hele tatt komme seg ut døra før tolv-ett. (Og vips er det barnehagehenting og middagstid.) Når jeg våkner, er det ammings og stell, deretter spiser, dusjer og ordner jeg meg innimellom å ta meg av Emilsen. Jeg bruker både vippestol, bæresjal, vogn og vogge, men jeg har ikke helt hjerte til å bare "legge han fra meg" i lange økter for at jeg skal gjøre mine ting. Jeg er jo i permisjon for å ta meg av kjæreste lillemann. Ikke skal en baby sitte for lenge i vippestol heller. Nei, den Emilsen har meg rundt lillefingeren. Jeg har visst i tillegg et "magebarn" i følge legen på seksukerskontrollen. Det jobber noe voldsomt i magen hans, og det er stadig litt knip og luft der. Så da må vi trøste og bære enda litt til, massere magen, jobbe for å få opp rap osv osv. Den som tror man er arbeidsledig når man er hjemme med baby, kan ringe meg den dagen vedkommende selv får barn, hehe.

Jeg nyter hver dag med fine Emilsen min, men i det siste har jeg nok tatt meg selv i å glede meg til vi er forbi "tremånedersgrensa". Merkelig det der. Selv om det går gradvis, så er allting med ett litt bedre når babyen runder tre måneder. Det handler vel litt om at mange uker med nattevåk tar på, og at det kjennes godt når babyen er litt mer robust. For jammen er det litt av et ansvar å ta seg av et helt, lite menneske. Denne gangen går jeg i tillegg og sjekker at han puster mange ganger om dagen - skrekken sitter i etter å ha mistet et barn - så det kan være jeg tappes litt for energi på grunn av disse tingene også.

Ja, dette ble et ærlig oppdateringsinnlegg skrevet i rasende fart - avbrutt med en amming i mellom og en god del vugging. Skulle egentlig bare svinse innom for å si hei og for å uttrykke at jeg har fryktelig lyst til å skrive litt mer fra dypet. Det er mye som jobber i meg og som jeg har behov for å sette ord på. Men - som dere ser befinner jeg meg fortsatt i barselbobla. Konklusjonen er altså: Litt trøtt og sliten mamma (med tøft svangerskap bak seg) som ammer, steller og stuller døgnet rundt... som kanskje kunne ønsket seg litt søvn og noen avbrekk... men som er helt hinsides forelsket i babyen sin. Akkurat som det skal være altså.

Ha en god søndag! Takk for alle 'likes' og kommentarer på Instagram forresten! :) Bildene idag er derfra. (Litt om meg og sosiale nederst i DETTE innlegget. Der finner du hint til nicket mitt.)

Noen som vil dele noen ord fra sine barselperioder? Eller som kjenner seg igjen? Kanskje noen er i barselbobla som meg akkurat nå? Tar gjerne imot innspill i kommentarfeltet. Interessant og underholdende å lese - når jeg ammer. Thihi.

Brev til lillebror

Kjære Emil

Du er innmari søt og snill og god; mammahjertet smelter osv. MEN - nå har du hatt et herremåltid rundt midnatt med påfølgende laaang våkentid som vane i åtte uker. Mor er dessverre ikke feststemt kl.02 hver natt. Jeg ber herved om en ørliten endring av rytmen. Og nei, ikke forskyving av våkentid fram til 03.00 som i natt; mer i den andre retningen. Jeg kan tilby en gullkantet avtale som vi kan komme nærmere tilbake til.

Mvh mams... Zzz...

Plutselig og uten forvarsel

Det er lenge siden jeg har skrevet om Amélie. Det er ikke fordi jeg ikke tenker på henne. Amélie er med meg i hjertet hele tiden, og hver dag er det noe som leder tankene mine i retning henne. Likevel er det ikke slik at det gjør vondt hver dag. Det er rart å kunne si det. Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle kjenne så mye glede og takknemlighet bare femten måneder etter at hun døde. Allikevel er det slik. Jeg bærer sorgen og savnet med meg, men smerten er ikke det mest fremtredende i min hverdag. Det betyr ikke at det ikke gjør vondt. Det handler mer om at jeg ikke er i sorgens rom hele tiden.

I begynnelsen er man fylt av en intens smerte innvendig, samtidig som man beveger seg i det hjerteskjærende sorglandskapet på utsiden. Etterhvert dempes den bunnløse sorgen. Sakte, men sikkert lærer man seg å leve med dette vonde rommet på innsiden. Sårheten, savnet og sorgen er der, men dagene fylles på nytt av håp, av gode stunder og lykkestreif. Det å få et til barn tar ikke vekk tomrommet etter barnet man mistet, men det gir et nytt fokus. Det skaper glede og gir en mulighet til å få være utøvende foreldre igjen. Det er fantastisk med et nytt liv, med små føtter og myk babyhud tett inntil seg. Ikke minst krever en liten baby sitt - det gjør at det ikke blir anledning til å sitte ned og dvele ved indre prosesser.

Men brått kan man bli overrumplet av sorgen over den man mistet. Helt uventet. Plutselig og uten forvarsel.

Igår var Jesper på turn for tre- og fireåringer, og vi ble med alle sammen. Jeg var altfor nysgjerrig til å bare sende Mr Amélie og Jespersen, og jeg hadde ikke ork til å styre med pumping og etterlate Emil hjemme med papsen. Det ble til at Mr Amélie fulgte Jesper rundt på apparatene, mens jeg trillet og bar på lillemann på tilskuerbenken. Og det var litt av et syn! Dusinvis med ivrige tre-og fireåringer, like ivrige foreldre, hyl, skrål og heftig Kaptein Sabeltann-musikk. Jeg kikket ned på noen jenter med søte turndrakter, og der... - helt plutselig kjente jeg stikket på innsiden. Som et lyn fra klar himmel. Jeg har jo egentlig også en datter. Tomheten dirret i meg. Jeg så på mammaene som leide døtrene sine mens de balanserte på bommen og beit meg i leppa. Men jeg har ikke datteren min hos meg! Det ble brått så levende for meg. Hun skulle jo også en dag løpt bortover i en hall full av barn. I søt turndrakt med strutteskjørt-rynker rundt livet og flate turnsko. Jeg så for meg min lille Amélie som lo høyt mens museflettene hoppet rundt hodet. Se på meg, mamma! Se på meg! Der stod jeg, øverst på tribunebenken, og kjempet med tårene mens sorgen bølget gjennom kroppen. Det her hadde jeg ikke regnet med. Jeg søkte febrilsk etter synet av den ivrige turngutten min der nede og kikket ned i vogna på fineste lillebror. Det hjalp. Jeg er så intenst glad i guttene mine, og jeg har ikke en eneste gang tenkt at Emil skulle vært Amélie. Jeg er mamma til alle tre - det er bare det at jeg så veldig gjerne også skulle hatt alle barna mine hos meg.

Jeg vet så godt at det ikke handler om turndrakter og søte rysjer. I situasjonen ble det bare en sterk påminnelse om datteren min som ikke er hos meg. Det rører ved drømmer jeg har hatt; fordi jeg bar frem ei lita jente og begynte å se for meg ting vi skulle gjøre sammen. Slike situasjoner vil jeg nok møte mange ganger gjennom hele livet. Brått og uten forvarsel. Slik er det å leve med en sorg i hjertet sitt. Det handler ikke om at man ikke er takknemlig for det man har, men om å leve med et tap som like fullt er der. Jeg har de to fineste guttene på jord, men jeg har også en datter jeg for alltid vil bære med meg. I går ble det igjen veldig tydelig.

Amélie - som jeg savner deg.




Bildet er funnet HER.

Trekning og trommevirvel

Noen hørbar trommevirvel har jeg kanskje ikke - bare et veldig koselig hverdagsglimt av Emil og pus som linselus -  men en vinner av COOP Obs-konkurransen er i alle fall trukket.

 

Det ble kommentator nr.30 som stakk av med seieren. Gratulerer så mye med et gavekort på 500 kr, Sissel K! Nå blir det ulltøy eller Dockboots, vettu! Jeg kontakter deg på mail slik at du får premien din.

 

Takk for all deltakelse av konkurransen som ble avsluttet igår kl.24.00. (Den siste kommentaren ble lagt inn idag og ble dessverre ikke med i trekningen. Bli gjerne med neste gang!)

 

Ønsker dere alle en fin mandag videre - og en god uke!

Formiddagslur

Han sover riktignok ikke like mye som de første tre-fire ukene, lille Emilsen vår (nei, her har vi nok hatt tradisjonell barseltid i ordets rette forstand noen uker...), men når han sover er det bare fryd og harmoni. Ingenting er så fredfullt som et barn når det sover. Da er alt av våkenetter, møysommelige ammestunder, økedøgn, magevondter og gråtetokter glemt for en stund. Dette bildet tok jeg igår da han sov en lengre formiddagslur ute på verandaen.

Har noen innlegg på trappene. Kjenner jeg har mye å skrive om - må bare få satt meg litt ordentlig ned. Enn så lenge kan dere rekke å delta i konkurransen undet her som går ut ikveld ved midnatt. Hopp HIT!

Håper dere har hatt en fin helg! Takk for alle koselige kommentarer og "likes" på Instagram de siste dagene forresten! Jammen finnes det mange fine mennesker der ute. ♥



Emil har på seg en nydelig, liten strikkejakke han har fått i gave av vår tidligere helsesøster. Hun har vært så god mot oss i forbindelse med alt vi har opplevd. Vottene og sokkene (som ikke synes) er fra naboen vår. Lua har jeg kjøpt selv på salg en gang og er en heklet bomullslue fra merket Lisbeth Dahl.

Lykken er...

♥ å våkne opp med en liten knertemann ved sin side, høre lenge på pusten hans, for så å sove videre
♥ vissheten om at det er høst - en fin, solfylt en som sådan
♥ å se soverommet badet i deilig morgenlys gjennom hvite stjerner i et grått fleeceteppe (det kan komme noe godt ut av å ha demontert rullgardina også. Vi har akkurat byttet vindu.)
♥ smaken av mørkbrent kaffe
♥ å vite at man kan sove med god samvittighet (selv om samvittigheten prøver å brøle noe om skitne gulv, full oppvaskmaskin og hauger med ubrettede klær)
♥ lillebrors badesveis
♥ de nye "hjemmebakte" knekkebrødene fra Meny (nye for meg i alle fall)
♥ å spise salami og spekeskinke igjen
♥ Jespers ansiktsuttrykk når jeg kommer med lillebror i søskenvogna og henter han i barnehagen
♥ tanken på at jeg endelig er i permisjon - etter alt jeg har vært gjennom...
♥ å kjenne ro og hvile i kroppen
♥ Emils gapende smil, sånn a la babyer på 7 uker
♥ å se det fine, lille ansiktet titte opp på meg fra bæresjalet mens jeg ordner meg på badet om morgenen
♥ at taket er ferdig (!)

Mye morslykke på meg om dagen. De enkle gleder - men det er slike ting som gir meg bliss om dagen. (Eller for å bruke mitt eget ord: ILO. Mer om det i dette fem år gamle innlegget.) Og nei, alt er ikke fryd og gammen. Her er det både nattevåk og mageknip, gråtetokter på kvelden, treårstrass, hverdagsrot, innpåslitne bananfluer (!) og tidvis slitne foreldre. Men det gjelder å ta vare på de gode tingene.

Igår skrev jeg: Selv om jeg for alltid vil ha dette vonde rommet med sorg, savn og vemod i hjertet mitt, er det godt å merke hvordan livet smiler. Sorg og glede går hånd i hånd - og så er det ekstra godt når gleden vokser seg større for hver dag...

Kanskje kan det gi håp til andre englemammaer eller andre der ute som går gjennom en tøff periode? Det vil komme bedre dager.

Husk å delta i konkurransen!

Takk for all deltagelse så langt i konkurransen jeg arrangerer for COOP Obs Hypermarked. Premien er et gavekort på 500 kr! Vil minne om at det fortsatt er mulighet til å delta! Hvordan?

1. Ta en titt i tilbudsavisen HER (Bla deg ned til knapp for tilbudsavis. Husk å skrive inn ditt postnr!)
2. Legg deretter igjen en kommentar i kommentarfeltet i DETTE innlegget. Der skriver du hva du eventuelt ville brukt gavekortet på. Husk å skrive en e-mail-adresse dersom du ikke har egen blogg!

Vinneren kåres ved tilfeldig trekning. Fristen er søndag 9.september, men skynd deg å legge igjen en kommentar. Plutselig har du glemt det, vettu :-) Ellers bør du ta turen innom Barnas Uker på COOP Obs! Jeg som er barnehagemamma vil blant annet tipse om tilbudet om HH-dressen på bildet under:

 

Leserspørsmål: DIY - eplekassehyllene

Et par stykker har lurt på om jeg kan legge ut et DIY-innlegg i forhold til eplekassehyllene som Mr Amelie og jeg lagde til barnerommet i juli. (DIY = Do It Yourself. Siden dette primært ikke er en interiørblogg og jeg har en del lesere som ikke er typiske interiørbloggere, bør jeg vel ta med en forklaring ;-)

Og ja - jeg skal lage en DIY! Jeg bare vet med meg selv at jeg ikke får gjort det med det aller første siden det krever litt tid, tilstedeværelse og oppfriskningsprat med min kjære. Vi er fortsatt i barselbobla, og den lille tiden vi har til å sette oss ned brukes akkurat nå til andre ting. Derfor blir det med dette foreløpige svaret. Smør dere med tålmodighet. Jeg ser for meg at jeg skal klare å få gjort det i løpet av september eller begynnelsen av neste måned.

Og sånn ellers - husk å delta i konkurransen under her! COOP Obs har glemt å gi meg en frist, men jeg trekker i hvertfall ingen vinner før ved slutten av denne uken. Ha en fin kveld!

Konkurranse i forbindelse med Barnas uker hos COOP Obs

Dere husker kanskje jeg arrangerte en konkurranse for COOP Obs Hypermarked  i vår i forbindelse med Barnas uker. Nå er det Barnas Uker igjen, det vil si masse tilbud for barneforeldre, og jeg drar i gang en ny omgang med spenning og vinnersjanser.

"Coop Obs! er mange barnefamiliers førstevalg. Store butikker og romslige midtganger med god plass i tillegg til stor og gratis parkering gjør det enkelt når hele familien skal på handletur. Et stort utvalg dagligvare og faghandelsvarer kombinert med et ekstra fokus på produkter for de minste i familien og de vi er aller mest glad i. Dette gjør det mulig å handle alt i en handlevogn, i en kasse og under samme tak."

I tillegg til min egen trekning her på bloggen, arrangerer COOP Obs selv en spennende konkurranse der det er mulig å vinne en VIP-tur til Disneyland i Paris. Premien er et 3 dager/2 netters opphold for en familie på 4 i Disneyland Paris, og inneholder: Air France fly fra Oslo, transport fra flyplassen til Disneyland Paris t/r, opphold på 5 stjernes Disneyland Hotel, inngangsbilletter til parken, VIP- fast passes (som sikrer deg plass først i køen på parkens attraksjoner), mat (2 frokoster, 3 lunsjer 2 middager), et magisk øyeblikk med en Disney karakter og et gavekort på 15€ per person.

Du kan gå HIT for å lese mer om Barnas Uker på COOp Obs, for å delta i konkurransen og for å se tilbudsavisen!

Så var det min konkurranse: Jeg deler nemlig ut et gavekort fra COOP Obs på 500 kr til en heldig vinner! Du deltar enkelt og greit ved

1. Å ta en titt i tilbudsavisen HER (Bla deg ned til knapp for tilbudsavis. Husk å skrive inn ditt postnr!)
2... for deretter å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet her på bloggen. Der skriver du hva du eventuelt ville brukt gavekortet på. Husk å skrive en e-mail-adresse dersom du ikke har egen blogg!

Hiv deg rundt og delta! Lykke til! :)



Dette innlegget er sponset.