Musikk er til hjelp når man er i berøring med sitt innerste. Idag har jeg lyttet til dette nydelige stykket mens jeg har skrevet.
♥♥♥
I det siste har jeg kjent mer på sorgen igjen. Tidligere har jeg beskrevet dette med sorg som å gå ut og inn av rom. Jeg bærer sorgen med meg - som en del av meg - hele tiden, men jeg er ikke inne i sorgens rom til enhver tid. Noen ganger kjenner jeg det er godt og viktig for meg å oppsøke savnet og tomheten etter Amélie - som en del av bearbeidelsen. Andre ganger blir jeg kastet inn dit, brått og uten forvarsel. Det kan være små ting som utløser dette vindkastet. Et bilde, minner som dukker opp, musikk, ting jeg leser eller ser. Den senere tiden har det skjedd litt oftere.
Det er sant som de sier, at sorgen går i bølger. Jeg tror grunnen til at jeg har vært mer i berøring med sorgen i det senere, har å gjøre med kombinasjonen av årstiden, det at jeg nærmer meg 1-årsdagen og det faktum at jeg de siste tre ukene har hatt mer ro til å kjenne på følelsene mine. Det har vært stunder der jeg har sittet i senga mi og sett gjennom bildene av Amélie. Noen ganger har jeg, nærmest meditativt, latt tankene og minnene få komme. Noen ganger har jeg bare vært alene og stille. Andre ganger har jeg grått. Jeg har hatt Jesper liggende i armkroken og vi har snakket om lillesøster som skulle vært her. I slike stunder har jeg blitt rørt av hvor mye han har fått med seg. Noen ganger har Mr Amélie og jeg snakket om jenta vår og sett på film fra begravelsen. Men - for det meste har jeg vært alene i sorgrommet. Jeg tror det er et behov man har når man sørger - og når man er en mor som sørger.
Det var bare jeg som kjente Amélie fra innsiden. Det var jeg som bar henne inni magen, som fødte henne, som fikk holde henne først. Det var vi som delte blod, og det var fra min kropp strengen ble kuttet. Ingen kan forstå hvordan det er å miste barnet sitt, andre enn de som selv har opplevd det. Og selv de, kan ikke vite nøyaktig hva som har bodd i meg av drømmer og håp, av forventning, kjærlighet og glede. Dette skjøre og unike mellom akkurat datteren min og meg, er det bare jeg som kjenner fullt ut til.
Derfor er sorgen bare min.
Jeg kjenner meg takknemlig og lettet for at jeg ikke jobber fullt akkurat nå. Jeg føler noen ganger på at jeg sikkert burde klart det ene og det andre, og så klart - man kan klare det aller meste om man presser seg. Men jeg erkjenner at noen ganger er det eneste rette å få rom rundt seg til å hente krefter istedet for å bruke dem opp. Til å sanke søvn og hvile, fremfor å gå på et minimum. Jeg har et barn i magen å ta hensyn til, og denne gangen også mye engstelse og bekymring. Jeg har en fødsel og en barselperiode foran meg i nær fremtid. Ikke minst har jeg en sorg inni meg som krever mer enn det folk ser. Det slår meg at jeg ikke helt vet hvilke reaksjoner som kommer til overflaten når jeg holder lillebror i armene for første gang og samtidig minnes Amélie Sofia som livløs og stille kom til verden. Jeg er glad jeg har leger som ser hele bildet og som tar viktige avgjørelser over hodet på meg. Det merker jeg nå - når jeg sitter her i senga og har roen til å reflektere fremfor å kave rundt med krav og lister tredd ned over hodet.
Idag savner jeg Amélie. Jeg savner henne inderlig med hele meg. Jeg kjenner tomrommet og vet at det er der og vil være der resten av mitt liv. Det er en tung tanke, men samtidig gjør det godt. For Amélie var virkelig. Hun ble født. Hun var mitt andre barn og min første datter. Hun var etterlengtet, hun var planlagt og skulle vært her. Derfor gråter jeg.
♥♥♥
The world may never notice
if a rosebud doesn't bloom
or even pause to wonder if the petals fall too soon
but every life that ever forms
... or ever comes to be
touches the world
in some small way for all eternity
the little one we longed for
was swiftly here and gone
but the love that was then planted
is a light that still shines on
and though our arms are empty
our hearts know what to do
every beating of our heart says
We will remember you.
(Ukjent)
Jeg har skrevet en del om den tidlige sorgprosessen bl.a HER og HER. Et annet innlegg med relevans er 'De knuste drømmers rom' (HER).
