Kjærlighet i maskeform

Jeg har gledet meg til å lage dette innlegget: En egen takkepost med snev av show and tell over seg. Og her blir det MYE plussord. Den siste tiden har jeg... eller det blir vel riktigere å si; har Emil fått noen utrolig nydelige gaver med mye kjærlighet innbakt i seg. Jeg elsker delikate og sjarmerende hjemmestrikkede ting, men er ikke så flink til å strikke selv. Derfor blir jeg bare så glad og rørt når andre tar seg bryet å lage noe til barna mine.

For litt siden fikk jeg en mail fra en leser jeg for litt siden hjalp med noen interiørspørsmål. I mailen stod det bl.a: Jeg hadde litt garn i en gråblå farge og fikk lyst til å strikke sokker til Lillebror. Har du en adresse jeg kan sende til? Jeg svarte henne, og noen dager senere dukket disse nydelige sokkene opp i posten. Tenk at det finnes slike mennesker! Kjære Kristin - jeg har ikke fått takket deg enda, men her får du en hjertens takk i all offentlighet. Tusen, tusen takk for den nydelige gaven som du har lagt tid og kjærlighet ned i. Sokkene og fargene er helt etter mitt hjerte, og jeg gleder meg til å bruke dem på lillebrors (foreløpig bittebittesmå) føtter.

Er han ikke søt forresten? Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig, veldig stolt av Emil'en vår...

Så tikket det inn en ny mail. Den var fra nok en bloggleser som har engasjert seg i vår historie og som har gledet seg veldig over lillebror i magen. Kunne hun få lov til å gi han et lavendelblått, hjemmestrikket alpakkateppe i velkommen til verden-gave? Ja, hva sier man? Jeg skal innrømme jeg ofte må blunke vekk noen tårer når jeg leser mail fra dere lesere. Jeg vet det fortsatt er en del som ikke har fått svar på sine mail, men smør dere med tålmodighet. Jeg tar noen raid innimellom og vet jeg skal klare å få svart alle sammen - om det så tar meg to år. Jeg setter nemlig veldig pris på hvert ord.

Tilbake til teppet. Litt før Emil ble født, kom gaven i posten. Rett og slett helt nydelig! Teppet er i myk alpacca-ull, er ekstra stort (130 x 85) og kan brukes helt opp til 3-4-årsalder. Kjære Liv - tusen hjertelig takk for denne fantastiske gaven. Jeg er veldig rørt over at lillebror har fått sitt eget teppe fra en ukjent bloggleser, og kjenner det litt ekstra i hjertet siden Amélie på en måte er litt innvevd i maskene.

Jeg spurte om jeg fikk lov til å drive litt reklame for den ferske teppevirksomheten til Liv (hun selv er ganske beskjeden, men jeg synes flere bør få snusen i disse), derfor vil jeg tipse dere om å ta en titt på hjemmesiden hennes som ligger HER.

Litt etter at vi kom hjem fra sykehuset kom Victoria på døra. Victoria var den første vi tenkte på da vi ønsket å finne en solist til begravelsen til Amélie, og vi var så takknemlige da hun tok på seg oppdraget. Jeg vet det krevde mye av henne, men det var bare så fantastisk da hun sang Jag vill alltid älska i kirken. Vi har deler av begravelsen på film, og når jeg trenger å kjenne nærhet til Amélie, hører jeg på Victorias sang. Vel, i alle fall, her om dagen kom hun på døra med kort og disse fine tøflene. De har litt uggs-skru over seg, and I love them! Tusen, tusen takk, Victoria! Du er så god, talentfull og nydelig!

Så den siste strikkegaven. Husker dere Jesper var brudesvenn? (Det var tre dager før fødselen det, gitt...) I går kom de nygifte på døra med dette fine settet i gammeldags turkisblå: Jakke, lue og to par sokker. Det er brudgommens mor som har strikket det, og det i seg selv er fryktelig koselig. For en nydelig gave! Så - tusen, tusen takk kjære turtelduer med mor/svigermor for all kjærlighet i maskeform!

Jeg tror Emil kommer til å merke at han er en veldig etterlengtet og velkommen gutt. Tenk så mange som har ventet på han sammen med oss! Jeg kan i hvertfall skrive under på at han blir overøst med kjærlighet her hjemme. Og når høsten og vinteren kommer snikende, da har jeg masse fint i ull å pakke rundt han. Han er vel heldig, vel.