Bare innom for å takke dere en gang ekstra for koselige hilsener og rørende engasjement - både i innlegget under, via andre innlegg og pr mail. Tenk at vi har en egen heiagjeng som heier oss frem til målstreken. Trenger det, kjenner jeg, for det er i sannhet nervepirrende uker. Så nær målet... men enda ikke helt der. Jeg har heldigvis gode øyeblikk og dager også, og dem tar jeg vare på.
Idag har jeg vært innom jobb, konferert litt med kontordama (verdens beste!) og skrevet ferdig søknaden om foreldrepenger. Puh! Det er jo virkelig en halvdagsjobb - minst - enda jeg er tredjegangsfødende. Er glad jeg tok vare på kopien fra ifjor. Det lettet arbeidet en ørliten smule for en som har skjemaskrekk. For en gangs skyld fikk jeg også gode svar fra Frøken Nav på telefon. Likevel tok det altså sin tid.
Og - for den som lurer: Vi har valgt 100 % dekning, dvs full lønn i 47 uker (og ikke 80 % i 57), der Mr Amélie tar sine 12 uker og jeg resten. Det passer best ift hans jobb, og vi er begge fornøyd med valget. Etter at mine uker er over, skal jeg ha noen uker ulønnet permisjon fra jobb. Jeg begynner å jobbe igjen i midten av mai. Da tar Mr Amélie ut 3 av sine 12 permisjonsuker (innimellom her har vi søkt om utsettelse av fedrekvoten), samt noe avspasering/ ferie, før vi har sommeren sammen.
Lillebror begynner i barnehage august 2013 - da er han 1 år. Jeg kommer nok til å gå litt ned i stilling den høsten, og så fordeler Mr Amélie resten av permisjonen sin over året med en dag fri i uka. Denne løsningen gjør at lillebror kan ha 60 % plass i barnehage, Jesper kan gå ned i barnehageprosent (vi ser an hva vi søker om - han har hatt full plass fra 14 måneder gammel og er både vant til og glad i å være i barnehagen), og ikke minst: Vi får litt mer tid med barna og hverandre. Det har vært et mål en god stund. Kanskje husker dere jeg fabulerte litt høyt rundt livskvalitet og prioriteringer i en serie på senhøsten 2010 - HER. Etter det vi har opplevd, kjennes denne prioriteringen ekstra viktig.
Og hvorfor vi velger 100 % dekning i 47 uker + ulønnet permisjon istedet for 80 % dekning i 57 uker? Vel, regn på det! Man tjener faktisk ganske så mange tusenlapper på dette. Bl.a får far 100 % lønn i sine 12 uker istedet for 80 % (!). Det lønner seg alltid å ta 100 % - dette står også på NAVs egne sider. Det eneste du må vite, er at når du har ulønnet permisjon en periode og så kommer tilbake til jobb, så sliter du om du vips-skulle-bli-gravid og få f.eks ekstrem svangerskapskvalme, eventuelt brekke et bein. Det tar nemlig noen uker før du har tjent deg opp rettighetene dine til sykepenger. Denne risken tar vi dog, da jeg har tenkt til å ha litt fri fra å være tjukkabollapinnsvin etter dette svangerskapet. Tror nok det skal la seg gjøre. I tillegg må man være disiplinert og spare et beløp hver måned, slik at man har penger på konto når ukene uten lønn tar til.
Vel - godt å ha søknaden i boks. Del gjerne hvordan dere der ute har løst permisjonsbiten. Vi får vel ikke akkurat så mange feministpoeng fra hverken en viss ex-minsister eller kvinnegruppa Ottar - ikke lik fordeling av permisjonsukene? Det er jo bare såå 2010 - men her i gården brenner vi litt for amming også. Og så skal det liksom fungere i forhold til begges arbeidsplasser. Glad vi kan velge. Og med mine tre graviditeter på 3,5 år, dødfødselen, sorgprosessen rundt Amélie og alt, er vel både Mr A og jeg enige om at det skal bli godt for mammaen å få flest mulig uker sammen med lillebror.
Bildet øverst: Blå karusell til lillebror, sokkesko fra LA (fått av lillesøs som er hjemme for sommeren) og et gammelt bilde av Mr Amélie som ca 2 år. Liker pressen i buksa, gitt.
14 kommentarer:
Vi har gjort det på samme måten som dere. Med 100% lønn,og at far har perm. en dag i uka. Dette er den beste løsningen for oss sånn ting er nå. Vi jobber også turnus begge to,og på den måten kan vi,for en liten periode,jobbe litt motsatte vakter,og få det til å gå godt rundt på den måten :) Han har også fri i helger,mot jeg som jobber i helse,og kan jobbe hele helgen. Det er ekstra penger ;)
Lillemannen min blir et år i oktober,og vi har valgt å ha han hjemme til neste høst,da får vi også med oss de ekstra tusenlappene i kontntstøtte,som igjen gjør at jeg ikke /må/ jobbe fullt så mye.
Det er deilig å ha muligheten til å trikse litt sånn,så ikke hverdagen plutselig er der og slår en i ansiktet etter et lite år :)
Hei!
For en bra plan! Tid med barna og hverandre er supert. Og så flott at lillebroren får en litt light barnehagestart - det er gull verdt! Det er slikt vi har vært litt opptatt av også med våre to barn. Bittelitt mindre penger i kassa blir det, men du verden så mye man får igjen for det senere! Nå er jeg så absolutt ingen motstander av likestillingskampen - den har vært utrolig viktig for oss. Meeen: det har gått litt langt etter min mening. For som deg er jeg også opptatt av amming, pluss at jeg faktisk tror at mor har en spesiell rolle i barnas liv i starten. Mennesket er nå en gang skapt slik at det er mor som har maten, så da blir det nokså naturstridig å skulle late som at mor eller far går ut på det samme... I vårt materalistiske samfunn er det også fint å lese om andre som lar hensynet til barna gå foran tykkelsen på lommeboka i en kort periode (ja, og dessuten så tror jeg nok man vil kunne klare å samle seg nok skatter på jorden selv om prioriterer barna en stund..;)Jeg tror man skaper "vinner-barn" av slikt. Les gjerne portrettet av Randi Rosenqusit nederst på dagbladet.no i dag. Hun langer litt ut mot å sende 1-åringer fulle dager i barnehage. Kult at noen er modige og sier slikt offentlig i vårt samfunn hvor vi ser opp mennesker som er lengst mulig på jobb og har flottest mulig karriere (hi, hi, jeg vet jeg setter det litt på spissen, men det IRRITERER meg faktisk at så mange søte gode uskyldige barn blir offer for foreldrenes jag etter vind (les: mer penger, flottere karriere, finere bil, mer oppussing osv. Og jeg er VELDIG glad i vår fine bolig, vår fine bil og min fine jobb, så det er ikke der det ligger. Men jeg gidder ikke å ofre barna mine og dra meg selv i håret for å få et ENDA større hus, enda finere bil, enda mer vellykket karriere. Heldigvis har jeg en mann som også tenker slik).
Nei, nå ble denne kommentaren alt for lang.
Takk for en nydelig blogg, skrevet av et nydelig menneske.
Klem fra trofast medlem i heiagjengen din
Jeg er veldig enig med deg når det gjelder fordeling av permisjonen. Det er nå tross alt vi kvinner som ammer.... Her hjemme trikset vi til permisjonstiden (som de forandret på etter jeg ble gravid=/) Og vi fikk det til slik vi ville ha det på et vis. Takk og lov for snille arbeidsgivere:)
Jeg følger med deg hver dag selv om jeg ikke legger igjen spor etter meg under hvert innlegg. Noen ganger er det litt hektisk med 5 barn...
Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du kommer deg greit igjennom den siste tiden med lillegull i magen;)
Kjære deg!
For en bra plan dere har laget. Er jo så viktig å planlegge dette godt på forhånd, så slipper man bekymringer og usikkerhet i året man skal kose seg hjemme og når man etterhvert skal tilbake i jobb.
Gleder meg på dine vegne, tenk snart skal du kose deg hjemme med babyen din:)
Klem fra Monica L
Høres ut som dere har planlagt godt og kommer til å få godt utbytte av ordningen deres!
Nydelig karusell til lillebror! Artig bilde av din mann. Synes nesten jeg kan se en viss likhet med Jesper rundt øyepartiet....
Godt å lese at alt går bra med dere!
Klem Vestlandsmaur!
For en fin plan! Det aller viktigste mht foreldrepermisjon, er at man justerer etter hva som passer familien best. Det er og bør være det viktigste.
Vår ene permisjon lignet litt på deres; det er virkelig gull å strekke permisjonen ut i tid, blande med litt ferie og slikt. :-)
Vi gjorde det også sånn - 100 % lønn, og mannen tok sine 12 uker. Far kan fint komme på banen selv om han ikke tar halve permisjonen med babyen - snakker av erfaring her;)
Ha en fin sommer:)
Hei, kjære Du!
Så herlig å lese innlegge om redebygging og permisjonsplanene. tiden går fort, tenk at du snart er i mål! Jeg tok også 100% lønn, og har ikke angret en dag. Etter jeg begynte på jobb igjen har jeg redusert stillingen men jeg tenker kvalitetstid er vel så viktig som penger... Så lenge man får økonomien til å gå rundt er det gull verdt å ha tid til å følge opp ting hjemme. Med 4 barn er det mye å planlegge og holde styr på, så dette er investering i familieliv og hverdagskabalen.
Kos deg med forberedelsene til lillebror, plutselig er han her... Og vi er mange som gleder oss med dere!
"Inte visste vel jag at disse dagar som kom och gikk, var sjelva livet..."
Klem fra Marit.
Mange kloke ord her!! Tror det er veldig viktig å ikke bare tenke på det første, men og det andre og tredje året til barna. I hvertfall hvis en vil jobbe litt å ikke være hjemmeværende. Vi har gjort noe lignende, men har 100% plass til begge, så kan vi selv velge hvor mange dager i uka og hvor lenge de er i barnehagen. Hos oss er barnehagen helt TOPP:) Lykke til...en dag av gangen;)
Reflekterte og kloke ord fra deg som alltid;) Å som jeg gleder meg på dine vegne på at lillebror skal komme til verden;) Her følger vi spente med min nieses som også har en lillebror i magen;)Vi krysser fingrene for dere begge;)
Foreldrepenger;- Da guttene mine ble født var det 16 uker!!!
Lenge, lenge siden;D
God tirsdag til deg;)
Klem fra Ann-M.
Her i huset har vi valgt en litt mer 1970-løsning der jeg har vært hjemme med Espen i nærmere 2 1/2 år nå. Det har litt med å gjøre at det finnes liksom ikke noe tilsvarende verken ordentlig norsk barnehage eller noe annet godt tilbud her vi bor i USA, og ganske mye med at det rett og slett bare "føltes riktig" at jeg tar disse årene hjemme. Nå kommer det jo en liten en til i november, så da blir jeg hjemme noen år til, og er godt fornøyd med det.
Det er heller ikke snakk om noen form for fødselsstønad eller særlig mamma- eller pappa-permisjon i USA. Jeg tror at kvinner har krav på seks uker betalt permisjon, og menn har ikke krav på noe som helst (!), selv om det er mange arbeidsgivere som innfrir det. Nick får en uke! :)
Heldige er vi som får økomonien til å gå opp med bare en inntekt! Det er det jo mange som ikke får til, så vi er veldig takknemmlige for at vi får det til, selv om det jo blir noen omprioriteringer. Men denne tida med ungene våre nå før de begynner på skolen får vi jo aldri igjen, så da er det liksom ikke så farlig med den inntekten.
Jeg tror jeg brukte en uke på den permsøknaden. Uke 38 eller noe slikt. Skal absolutt gjøre det tidligere neste gang. :) Kristin
Hei!
Har fulgt deg en stund, men aldri kommentert. Syns du har en utrolig fin, tankevekkende og reflektert blogg!
Har termin ca samtidig som deg i august, og syns det har vært ekstra fint å følge deg i disse månedene - nei, jeg blir ikke skremt, heller ekstra bevisst på å sette pris på hver eneste dag med sparking fra vesla, og forventninger til det som snart kommer :-)
Syns det høres ut som dere har fått til en flott permisjonsløsning, og tatt i bruk alle de gode mulighetene som fins til å tilpasse den til deres individuelle behov som familie. Vi er utrolig heldige som har så fleksible ordninger at nesten "alt" er mulig når det gjelder å ta vare på barna våre - og jeg tror faktisk at det er noe denne ex-ministeren også er veldig opptatt av. Jeg har aldri tenkt at han ønsker å tvinge noen til å gjøre noe som ikke passer for dem, tvert imot at han har vært en forkjemper for enda større fleksibilitet for dem som syns det passer best for deres familie at far tar en større andel av permisjonen. Hos oss skal far ha fedrekvote, selv om han nok gjerne kunne tenkt seg mer (og jeg er kjempeglad over å skulle få barn med en mann som er like ivrig som meg etter å få bruke tid sammen med barnet sitt!), men siden han er student ennå får han ikke foreldrepenger for mer enn sin 20% deltidsjobb, og da går det rett og slett ikke økonomisk... Men han blir nok prioritert ved neste barn.
Jeg lurer også litt på hvorfor det er så mange som nevner dette med amming - såvidt jeg har skjønt så fullammes barn som regel bare til de er ca 6 måneder? Og etter det kan det vel være mulig, med bruk av pumpe/ammefri/kanskje noe redusert stilling for mor å få til at hun jobber mens far er hjemme? Jeg syns det er litt trist hvis vi kvinner skal skyve denne ammingen foran oss, for det mistenkeliggjør liksom dem som faktisk velger 50/50 deling - er ikke de opptatt av amming da? Eller har de bare valgt den løsningen som passer deres familie best, akkurat som vi som velger en annen fordeling av permisjonen?
Dette ble visst langt, men du skrev at du ville ha innspill :-) Lykke til videre med alt, og KOS deg med permisjonen! Den er der for deg og for barnet ditt først og fremst, ikke for noen andres mer eller mindre høytflyvende politiske målsetninger!
kjempe fin blogg,leser gjennom alt :) hvor har du kjøpt den fine blå parisiske karusellen? synes den var helt nydelig :)))
Legg inn en kommentar