Søskenlikhet i 3D

Idag har vi tittet inn til lillebror igjen. Det har vært noen tøffe uker, så jeg så frem til denne ultralyden. Heldigvis har det økt på med liv de siste dagene, så jeg visste han var i live, men jeg var spent på om alt fortsatt var bra. Og - det var det! Sprek gutt, skrev jordmor i journalen min. Selv om jeg vanligvis går til lege, var det bevisst planlagt at jeg skulle få komme til henne idag. Hun har nemlig litt peil på å bruke 3D-proben. Jeg har sett alle barna mine i 3D, men jeg kan ikke si de har vært like i virkeligheten som på 3D-bildene. Mye klumper og skygger. Allikevel er det veldig spennende å få en ørliten feeling av ansiktstrekkene til lillebror - gjennom morkake, spekk og annen uklarhet, hehe.

Selv om man får ta 3D-ultralyd for hva det er, var det sannelig veldig rørende likevel å se hvor stor søskenlikhet det var mellom storesøster (til venstre) og lillebror (til høyre). Jeg måtte lage kollasjen over for å vise dere. Min lille datter som ikke er her mer. Min fine sønn som venter på å få komme ut. Kanskje får jeg se litt av Amélie i lillebror...♥ Og jeg synes egentlig jeg ser noen Jespertrekk i konturene også.

Det blir for øvrig spennende å se hvordan den syvende far i huset der oppe ser ut in real life. Amélie var ganske annerledes i virkeligheten enn på ultralydbildet - mye finere - derfor regner jeg med at også lillemann overrasker når han popper ut. Vi ler f.eks litt av at han ser ut som en morsk oldis med krøllete klovnesveis og høye viker.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig, veldig til å hilse på minstemann! Gonatt!