fredag, april 27, 2012

I sorgens rom



Musikk er til hjelp når man er i berøring med sitt innerste. Idag har jeg lyttet til dette nydelige stykket mens jeg har skrevet.

♥♥♥

I det siste har jeg kjent mer på sorgen igjen. Tidligere har jeg beskrevet dette med sorg som å gå ut og inn av rom. Jeg bærer sorgen med meg - som en del av meg - hele tiden, men jeg er ikke inne i sorgens rom til enhver tid. Noen ganger kjenner jeg det er godt og viktig for meg å oppsøke savnet og tomheten etter Amélie - som en del av bearbeidelsen. Andre ganger blir jeg kastet inn dit, brått og uten forvarsel. Det kan være små ting som utløser dette vindkastet. Et bilde, minner som dukker opp, musikk, ting jeg leser eller ser. Den senere tiden har det skjedd litt oftere.

Det er sant som de sier, at sorgen går i bølger. Jeg tror grunnen til at jeg har vært mer i berøring med sorgen i det senere, har å gjøre med kombinasjonen av årstiden, det at jeg nærmer meg 1-årsdagen og det faktum at jeg de siste tre ukene har hatt mer ro til å kjenne på følelsene mine. Det har vært stunder der jeg har sittet i senga mi og sett gjennom bildene av Amélie. Noen ganger har jeg, nærmest meditativt, latt tankene og minnene få komme. Noen ganger har jeg bare vært alene og stille. Andre ganger har jeg grått. Jeg har hatt Jesper liggende i armkroken og vi har snakket om lillesøster som skulle vært her. I slike stunder har jeg blitt rørt av hvor mye han har fått med seg. Noen ganger har Mr Amélie og jeg snakket om jenta vår og sett på film fra begravelsen. Men - for det meste har jeg vært alene i sorgrommet. Jeg tror det er et behov man har når man sørger - og når man er en mor som sørger.

Det var bare jeg som kjente Amélie fra innsiden. Det var jeg som bar henne inni magen, som fødte henne, som fikk holde henne først. Det var vi som delte blod, og det var fra min kropp strengen ble kuttet. Ingen kan forstå hvordan det er å miste barnet sitt, andre enn de som selv har opplevd det. Og selv de, kan ikke vite nøyaktig hva som har bodd i meg av drømmer og håp, av forventning, kjærlighet og glede. Dette skjøre og unike mellom akkurat datteren min og meg, er det bare jeg som kjenner fullt ut til.

Derfor er sorgen bare min.

Jeg kjenner meg takknemlig og lettet for at jeg ikke jobber fullt akkurat nå. Jeg føler noen ganger på at jeg sikkert burde klart det ene og det andre, og så klart - man kan klare det aller meste om man presser seg. Men jeg erkjenner at noen ganger er det eneste rette å få rom rundt seg til å hente krefter istedet for å bruke dem opp. Til å sanke søvn og hvile, fremfor å gå på et minimum. Jeg har et barn i magen å ta hensyn til, og denne gangen også mye engstelse og bekymring. Jeg har en fødsel og en barselperiode foran meg i nær fremtid. Ikke minst har jeg en sorg inni meg som krever mer enn det folk ser. Det slår meg at jeg ikke helt vet hvilke reaksjoner som kommer til overflaten når jeg holder lillebror i armene for første gang og samtidig minnes Amélie Sofia som livløs og stille kom til verden. Jeg er glad jeg har leger som ser hele bildet og som tar viktige avgjørelser over hodet på meg. Det merker jeg nå - når jeg sitter her i senga og har roen til å reflektere fremfor å kave rundt med krav og lister tredd ned over hodet.

Idag savner jeg Amélie. Jeg savner henne inderlig med hele meg. Jeg kjenner tomrommet og vet at det er der og vil være der resten av mitt liv. Det er en tung tanke, men samtidig gjør det godt. For Amélie var virkelig. Hun ble født. Hun var mitt andre barn og min første datter. Hun var etterlengtet, hun var planlagt og skulle vært her. Derfor gråter jeg.

♥♥♥

The world may never notice
if a rosebud doesn't bloom
or even pause to wonder if the petals fall too soon
but every life that ever forms
...
or ever comes to be
touches the world
in some small way for all eternity
the little one we longed for
was swiftly here and gone
but the love that was then planted
is a light that still shines on
and though our arms are empty
our hearts know what to do
every beating of our heart says
We will remember you.


(Ukjent)




Jeg har skrevet en del om den tidlige sorgprosessen bl.a HER og HER. Et annet innlegg med relevans er 'De knuste drømmers rom' (HER).

25 kommentarer:

Anonym sa...

I dag gråter jeg med deg, fordi jeg har en slik dag selv. Det er viktig å kjenne på følelsene og drømmene en har for det som skulle vært og det som ikke ble, de vil alltid være der i større eller mindre glad. Ett nytt barn vil aldri erstatte ett annet, men fokuset kan bli litt annerledes og sorgen litt annerledes slik ble det ihvertfall her. Lykke til videre i svangerskapet, og prøv å nyt de gode øyeblikk til det fulle:) klem

Beate sa...

Kjenner jeg blir berørt av det du skriver i dag.
Ville bare gi deg et lite tips til en god sang å lytte til, når man er "der" følelsesmessig. Jeg lytter på den når jeg savner mamma som døde altfor ung.

" Some die young " av Laleh.

Varm klem fra
jordmor-Beate

Amelie78 sa...

Skynder meg å gi deg en klem tilbake på direkten, du som har skrevet anonymt rett over her. Takk for gode ord! Klem fra Am.

Amelie78 sa...

Jordmor-Beate:
Takk for tips! Vet du hva, den sangen har jeg hørt en hel del på i det siste. den er veldig fin og spesiell. Takk for klemmen og gode ord! Klem tilbake

Anne sa...

Du rører meg til tårer <3

ingrid sa...

Sender deg en god klem i dag! Føler med deg.

FruFly★Heidi sa...

Jeg skulle sånn ønske at jeg kunne gi deg en god, varm klem sånn helt på ordentlig. Det er ofte så vanskelig å si noe, det er ingenting som lindrer eller trøster. Men jeg legger likevel igjen noen ord fordi jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg, ofte. Klem fra Heidi

Anonym sa...

Hei! Føler med deg, vet ikke hva jeg skal si. Men takk for at du deler! Ta vare på deg selv!

Klem Vestlandsmaur!

Anonym sa...

Gråter med deg, i dag også <3
Ta vare på deg selv.

Klem E.

Siljalainen sa...

Vår aller beste venn har sagt "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile."

mona sa...

Føler virkelig med deg! En stor klem fra meg

If you just smile sa...

Sender deg en god klem!

Malina sa...

Det er vanskelig å kommentere på innleggene dine syns jeg. Hva skal man egentlig skrive. Og hva om det man skriver er feil. Jeg vet nok ikke hvordan det er å miste et barn. Men jeg kan tenke meg til det, og kjenne hvor ufattelig vond bare tanken er, og da, bare ane hvor vondt det virkelig gjør.

Du skriver veldig bra.

Lykke til videre i svangerskapet.

Marte-K sa...

Jeg vil bare sende deg en god klem,og si at tankene mine stadig går til deg,og den vakre familien din.

Nina sa...

Takk for at du deler. Det du skriver berører meg.
Diktet i dagens innlegg var nydelig. Jeg sender deg gode tanker.
Jeg forstår så inderlig godt hva du mener med sorgens rom, som man går ut og inn i. Noen dager kan jeg styre det selv, andre ganger blir jeg kastet inn der uten forvarsel. Noen dager kommer jeg meg ikke ut, andre kvelder kan jeg bli overrasket over at jeg ikke har vært innom der i løpet av hele dagen.

Tusen takk for fine ord inne hos meg, det varmer mer enn du aner. Og ja, det er meg.

Stor klem - og god helg.

Pia sa...

Du skriver så vakkert og levende at man ikke kan unngå å bli dratt inn i følelsene og tankene du beskriver. Måten du forteller om jenta di er så fantastisk. Det er kjærlighet i alle ordene. Takk for at du deler dette med oss leserne. Jeg ønsker deg alt godt. Varme klemmer. <3

Monica L sa...

Kjære deg!

Nå er det noen dager siden jeg har vært inne hos deg, da jeg har vært så opptatt med avrunding av praksis på helsesøsterutdanningen.

Men vit at jeg har tenkt så mye på deg og vesle Amèlie. Jeg har tatt imot mammaer og babyer på helsestasjonen og tenkt på dere. Gjennom alt du har skrevet om jenta di, sorgen og savnet etter henne, så har du lært meg noe om å møte mennesker.
Jeg har med meg ordene dine i møtene med foreldre og barn. Jeg tør å være tydeligere enn jeg var før, fordi du har lært meg noe om det.
Takk!

Jeg ønsker deg fredelige dager, fylt med gode minner om jenta di og håp for lillebror som skal komme.

Et lys er tent for Amèlie Sofia.

Stor klem fra Monica L

Sulvis sa...

Jeg har lest innlegget ditt to ganger i dag, og jeg gråter med deg. En god, varm virtuell klem sendes deg i kveld.

Ellen sa...

Sender deg en god varm klem idag!! Som andre også har skrevet skulle jeg gjerne har gitt deg klemmen i virkeligheten, men den kommer nå her over nettet ;) Tenker fortsatt mye på deg og dine!

Anonym sa...

http://bodil-bo.blogspot.com/
god søndag:)

Anonym sa...

For et hjerte du har, og for et hjerte du er. Du uttrykker sorg på en så gjenkjennelig måte, uansett hva vi sørger over. Takk.

ESMERALDAS HJERTE sa...

kjære fine du:)

NYDELIGE ord...veldig, veldig fint om hva sorgen er for deg...

varme, lange klemmer..

Anonym sa...

Du skriver så vakkert! Klem til deg i dag..

Anonym sa...

11 måneder. Tenker på dere. Klem Oslomaur, Kristin

Krusedull sa...

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Varm klem til deg i dag!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen