Jeg har to herlige gutter, men mistet et barn noen år før de kom. Jeg vet ikke kjønnet, men vil alltid ha et barn for lite. Sorgen var overveldende lenge, så ble den mer nummen. Men den gnagde meg helt til guttene kom. Jeg innbiller meg at det var et lita jente som skulle hett Maria. Hun (eller det barnet) er også en del av meg, akkurat som de andre er nå. Men heldigvis har sorgen forandret seg. Den gjør ikke vondt lenger. Barnet er i hjertet mitt for alltid. Jeg gratulerte deg m den lille gutten i magen, og lurte på om jeg skulle nevne jenta di. Det gjorde jeg ikke og jeg lurte på om det var feil. Hun er jo ikke glemt, vi husker henne alle sammen og kjenner sorgen din, men nå var det "lille frø" sin tur til å bli sett. Ta vare på henne i hjertet ditt, hun vil alltid være ditt barn nummer to. Store klemmer til deg.
Kjære Ameliè. Du har i lang tid rørt meg med dine innlegg om barna dine og livet ditt forøvrig.. Du har en måte å beskive virkeligheten din på som er brutal, rørende og inspirerende på samme tid. Dine fine bilder og små kommentarer sier nok i seg selv:-) Ønsker deg og familien all glede og lykke framover! Grattis til storesøsken og varme tanker på veien! Klem fra Nina.
"Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk." Iben Sandemose
Sanne og kloke ord! Formen kan forhåpentligvis bli mer håndterlig, lettere og med mindre skarpe kanter. Og man lærer seg vel å leve med den. Det er sterkt å se hvordan du står, med hodet OVER sanden, og bærer både sorg, frykt, beymringer, forventninger og gleder. Virker som du klarer å bevare deg selv og hjertet ditt, og det er beundringsverdig.
Varm klem til deg, fra en som heier på deg og lillebror (og de store gutta)
9 kommentarer:
så sant ...
klem fra monika
Det er veldig sant.
Ja, det er sant... ♥
det er sant<3
Klart sorgen ikke blir borte.
Jeg har to herlige gutter, men mistet et barn noen år før de kom. Jeg vet ikke kjønnet, men vil alltid ha et barn for lite. Sorgen var overveldende lenge, så ble den mer nummen. Men den gnagde meg helt til guttene kom. Jeg innbiller meg at det var et lita jente som skulle hett Maria. Hun (eller det barnet) er også en del av meg, akkurat som de andre er nå. Men heldigvis har sorgen forandret seg. Den gjør ikke vondt lenger. Barnet er i hjertet mitt for alltid.
Jeg gratulerte deg m den lille gutten i magen, og lurte på om jeg skulle nevne jenta di. Det gjorde jeg ikke og jeg lurte på om det var feil.
Hun er jo ikke glemt, vi husker henne alle sammen og kjenner sorgen din, men nå var det "lille frø" sin tur til å bli sett.
Ta vare på henne i hjertet ditt, hun vil alltid være ditt barn nummer to.
Store klemmer til deg.
Kjære Ameliè.
Du har i lang tid rørt meg med dine innlegg om barna dine og livet ditt forøvrig.. Du har en måte å beskive virkeligheten din på som er brutal, rørende og inspirerende på samme tid. Dine fine bilder og små kommentarer sier nok i seg selv:-)
Ønsker deg og familien all glede og lykke framover! Grattis til storesøsken og varme tanker på veien!
Klem fra Nina.
Varm klem.
"Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk."
Iben Sandemose
Klem Vestlandsmaur
Sanne og kloke ord!
Formen kan forhåpentligvis bli mer håndterlig, lettere og med mindre skarpe kanter. Og man lærer seg vel å leve med den. Det er sterkt å se hvordan du står, med hodet OVER sanden, og bærer både sorg, frykt, beymringer, forventninger og gleder. Virker som du klarer å bevare deg selv og hjertet ditt, og det er beundringsverdig.
Varm klem til deg, fra en som heier på deg og lillebror (og de store gutta)
Legg inn en kommentar