Idag er det syv måneder siden fineste, lille Amélie Sofia ble født. Jeg skjønner det nesten ikke. Syv måneder! Hun skulle vært ei stor jente nå; sittet oppreist i stolen sin og kommet med finurlige lyder og utrop. Det er rart, sårt og svimlende at hun ikke er blant oss, og savnet er stort. Jeg kjenner det rykke litt ekstra på innsiden den 2. hver måned.
Vanligvis skriver jeg noen tanker til jenta mi på disse dagene. Det har vært naturlig for meg å bearbeide sorgen ved å dele disse små hilsenene til nå, men idag kjenner jeg at det sier stopp. Kanskje det er et tegn på at jeg har kommet noen steg videre i prosessen? Eller kanskje det bare er slik jeg føler det akkurat idag? Uansett liker jeg å følge hjertet mitt i disse tingene. Idag har jeg ikke hatt mulighet til å tenne lys på graven hennes, men jeg vet det er pent der, og på et eller annet vis så føler jeg meg nesten tilfreds med det. Ville jo egentlig hatt et lys der, men det kjennes samtidig godt å ikke være drevet av tvangstanker. Som en slags... frihet? Når jeg trenger å kjenne nærhet til jenta mi, oppsøker jeg like gjerne minnene på innsidene. Bildene jeg har lagret. Flyktige tanker inni meg. Og jeg tenner lys her hjemme.
Idag kjenner jeg både på sorg og takknemlighet. Jeg ville jo egentlig aldri, for alt i verden, ha opplevd dette her! Men - når det først har skjedd, så kjenner jeg på en takknemlighet for at jeg fikk bli mamma til lille, fine Amélie. Det står sterkere og sterkere for meg at hun ikke ble født forgjeves. Hun var ikke bare et svangerskap uten gevinst. Hun var en gevinst - bare en veldig annen enn den jeg hadde tenkt. Amélie - jeg ville ikke vært deg foruten.
På mail idag fikk jeg en veldig koselig hilsen fra ei venninne av lillesøsteren min. Hun sendte meg teksten på en sang som grep meg sterkt. Den er tilegnet ei lita jente ved navn Olivianna, men jeg kjenner meg så... hjemme i ordene. Jeg lar denne sangen avslutte innlegget viet datteren min, og leser hvert ord som om de skulle vært mine. Takk R, for at du sendte denne!
***
Olivianna (av JJ Heller)
Hearts broke
When your heart stopped beating
I don't
Know if mine will ever stop bleeding
Eleven minutes...
To breathe you in
I felt the darkness
When I knew I couldn't hold you again
When I knew I couldn't hold you again
Olivianna, you're in the arms of God
Just a moment there is better than here
Life is short but it is wide
I know it's true
You touched more souls
Than most people ever do
Olivianna, you're in the arms of God
Just a moment there is better than here
You could not stay with us
We will come to you
You could not stay with us
Oh oh oh oh
You're going home love
Where you belong
Oh my baby, girl
I'll see you soon
Olivianna, you're in the arms of God
Just a moment there is better than here
Olivianna, you're in the arms of God
Just a moment there is better than here
Bildet viser Amélie som holder bestefar sin hånd.
10 kommentarer:
En ekstra varm klem til deg i kveld!
Høres så sunt ut at du følger hjertet ditt, og ikke har tvangstanker rundt (deler av) prosessen og håndteringen. Du vil nok bære med deg dette resten av livet, men det er naturlig at det endres samtidig som du vokser og leges og går videre, med Amélie Sofia i hjertet.
Ble glad (og litt imponert) da jeg så du hadde begynt å jobbe igjen, etter å selv kjenne deg klar for det! Alle skjønner nok at sorgen på ingen måte er over, men at det er (igjen) nødvendig for deg å leve videre, og ta prosessen inn i nye faser. Lykke til med oppstart etter jul (oss lærere imellom)! ;)
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
- og et lys for den vakre datteren din i kveld.
Kjære deg!
Jeg blir like rørt hver gang jeg ser et bilde av vesle jenta di.
En vakker liten hånd, med lange fingre♥
Så godt at du følger hjertet ditt og gjør som du føler for på disse merkedagene, det tror jeg er viktig.
Jeg ønsker deg og dine alt godt i året som kommer!
Et lys er tent for nydelige Amélie♥
Stor klem fra Monica L
Godt Nyttår til deg! 2012 er bare nødt til å bli bedre! Det er i motbakke det går oppover!
Klem Vestlandsmaur
Kjære deg,
syns bildene av datteren din, den nydelige Amélie, er utrolig vakre. For en søt, liten hånd, og nydelige små føtter. Så uendelig trist at dere ikke får se henne vokse opp til den nydelige jenta hun hadde blitt.
Vi var gravide samtidige, og jeg fulgte bloggen din med stor iver, da jeg gjorde mange av de samme forberedelsene som deg. Min lille Marta er i dag 9 måneder, og det slår meg som så uendelig urettferdig at hun lever, mens du mistet din Amélie. Jeg leser innleggene sine, mens tårene renner. Selv om jeg ikke kjenner deg, så føler jeg veldig med deg. Vi har tent et lys, og satt Martas yndlings bamse ved siden av. Så koser vi litt ekstra med vår lille baby, mens vi sender varme tanker til alle dere som ikke kan gjøre det i dag.
Igjen, ville bare si at hun ser helt nydelig ut, med sin lille, hvite englebody, og perfekte, små føtter.
Lille Amélie vil bli husket av så mange, bildet av armen hennes med "englevingen" tror jeg at jeg alltid vil huske....
Mange gode og varme klemmer til deg og din fine familie!
-mamma´n til Marta
Kjaere Amelie,
Godt nytt ar og alle gode onsker om at 2012 blir et fint ar for deg og familien!
så fint bilde av lille amelies hånd så fine små fingre.tenner ett lys får amelie ,<3
Kjære deg - ønsker deg og dine alt godt i det nye året. (Håper du har fått mail og bilder?)
Sender alle gode nyttårsønsker til deg og din familie. Nydelig tekst og sanne ord -Amélie har nok truffet mange, mange sjeler og hjerter hun også.
Tenk at det virkelig har gått sju måneder. Kort og lenge på en gang. Husker så inderlig godt at vi var på hytta rett etter at den lille engelen deres ble født, og jeg satt og leste bloggen din mens tårene trillet. Det har vært så flott å få følge deg i disse månedene, det at du har valgt å dele betyr mye for mange, det har jeg skjønt av kommentarene du får.
Jeg tenker fortsatt på deg og dine!!
God klem fra Ellen
"Men - når det først har skjedd, så kjenner jeg på en takknemlighet for at jeg fikk bli mamma til lille, fine Amélie. Det står sterkere og sterkere for meg at hun ikke ble født forgjeves. Hun var ikke bare et svangerskap uten gevinst. Hun var en gevinst - bare en veldig annen enn den jeg hadde tenkt. Amélie - jeg ville ikke vært deg foruten."
Så fint og godt beskrevet <3
Kjenner følelsen, men har ikke klart å sette ord på det.
Legg inn en kommentar