fredag, desember 30, 2011

Julehilsen


Gledelig jul der ute! Håper alle har kost seg (og fortsatt gjør det) med god mat, selskaper og beina høyt. Jeg har ikke gått under jorden - bloggen har bare ikke vært første prioritert i denne juleferien. Her har vi hatt huset fullt en del dager, i tillegg har vi vært på diverse julevisitter og brukt tid sammen som familie. Verdifullt! Soverytmen til lillemann er helt på tur, så når han endelig har sovnet på kvelden, har mor og far deiset ned i sofaen. De siste dagene har vi nytt estetikken i 30-tallsserien Mildred Pierce på Nrk og litt andre filmer vi har i hylla.

Det er mange som har vist frem fine julekort i år. Jeg elsker jo julekort, men i år ble alt litt annerledes. Tiden strakk ikke til midt i den hektiske jobbingen, og for øvrig var jeg litt i tvil om hvordan vi skulle gjøre det Jeg har jo to barn - men bare et på jord. Året har vært preget av glede og sorg, og det ble unaturlig for meg å gjemme vekk alt som har skjedd i et superidyllisk hurramegrundt-kort med bilder av bare Jesper. Løsningen ble et julebrev via e-mail. Jeg deler her store deler av julebrevet. Det oppsummerer året vårt, samtidig som jeg får gitt dere lesere en liten julehilsen på etterskudd.

***
I år blir det et elektronisk julebrev fra familien Amelie. I år er egentlig alt litt annerledes.

På disse tider i fjor var gleden stor over voksende mage og alt som ventet. Enda en sommerbaby! På nyåret fikk vi vite at Jesper skulle bli storebror til ei lita jente, og vi var fra oss av glede. Det skjer mye inni to forventningsfulle foreldre i løpet av ni måneder. Så slo lynet ned fire dager over termin. Hjertet til den lille jenta vår hadde brått sluttet å slå. 2.juni – to dager før Jespers 2-årsdag – kom nydelige, lille Amélie Sofia stille til verden.

Året ble veldig annerledes enn vi hadde tenkt. Fra grenseløs lykke til bunnløs sorg i løpet av et minutt. Hvordan takler man egentlig noe sånt? Å miste barnet sitt – å få døden tett innpå livet sitt på den måten – er en så gjennomgripende opplevelse at man for alltid blir merket. De første dagene og ukene var preget av sjokk. Av uvirkelighet. Av følelsen av å falle ned i en avgrunn.

Sakte, men sikkert har vi arbeidet oss gjennom noen av sorgens faser. Kanskje det heller er riktigere å si fasetter. Sorg er ikke strømlinjeformet. Prosessen går i rykk og napp, og mye foregår på innsiden. Vi har gjort oss nye erfaringer. Ting vi trodde skulle bli tøft, har gått bra. Andre ting har overrasket motsatt. Det er fysisk slitsomt å sørge, og sjokket blir sittende lenge i kroppen. Det har ikke vært så enkelt å forholde seg til livets plutselige sårbarhet.

En av våre sterkeste opplevelser dette året, har vært den massive omsorgen fra venner, familie, kjente og ukjente. Vi har fått merke hvor mye kraft det er i gode ord, konkrete handlinger og praktisk støtte. Vi vil igjen takke alle anonyme som gav oss Italiatur i gave i høst. Hundrevis av mennesker har også skrevet til oss via bloggen der jeg har valgt å dele noe av sorgprosessen. Akkurat dette har betydd mer enn vi hadde kunnet forutse på forhånd. Ikke minst har vi kommet i kontakt med andre ”engleforeldre".

Mange som opplever å få sorg og krise kastet inn i livet, blir sint på Gud – om de i det hele tatt tror. På et eller annet vis, og til tross for følelsen av urettferdighet, har vi mest av alt opplevd å føle oss båret. Prosessen har vært komplisert, men har over tid har vi kommet til en slags fred. Vi tror ikke vi er glemt. Vi vet ikke alt om alt. Og vi tror på himmelen



Mange lurer på åssen vi har det, og på hvordan denne jula blir. Høytider kan ofte være vanskelig når en i familien mangler. Kanskje er det på grunn av denne følelsen av å ikke være alene. Kanskje er det fordi vi generelt er veldig glad i jul. Vet ikke. Vi ser i alle fall frem til å feire jul. Det blir noe godt og koselig midt i alt som har vært vondt og vanskelig dette året. Kanskje vi har blitt enda flinkere til å glede oss over de små ting? Jeg tror nesten det. Det er koselig å være sammen med familien, og det er en opplevelse av dimensjoner å feire jul med en 2,5-åring i farta. For hva skulle vi gjort uten Jesper? Han har hjulpet oss mer enn han aner, bare ved å være seg.

Og så skrev vi litt om Jespersen vår. Og litt om jobb. Og så ønsket vi alle en god jul og et godt nyttår! Det ønsker jeg dere også!

Kommer sterkere tilbake med både skriblerier og bilder. Motivasjonen og inspirasjonen svinger litt, merker jeg, men jeg har i grunnen noen refleksjoner jeg håper å få skriblet ned en av dagene. Koser meg ellers med litt svinsing innom mange av deres blogger om dagen. Er så mange koselige julehjem!

torsdag, desember 22, 2011

Soveromsglimt og julesnakk


I går ryddet vi huset til den store gullmedaljen. Vi skulle nemlig ta en ny takst på huset - da var det ekstra hyggelig at det så litt strøkent ut. Ikke så dumt rett før jul heller, om jeg så skal si det. Det må visst en takstering til for å kunne knipse nye interiørbilder (hehe), og selv da, er det alltid noe som mangler. De muldvarpfargede linputene som skal stå bak de på bildet, var visst sporløst forsvunnet. (Mr Amelie - hvor har du gjemt dem denne gangen?) Men, men. Her er likevel et lite glimt fra foreldresoverommet. Synes det var så nydelig med sollyset som avspeilet seg i veggen.


Har aldri fått meg til å henge opp noe på veggen over senga, men vurderer det til stadighet. Hva synes dere? Det er veldig rolig og behagelig uten så mye greier på veggene der inne, men har litt lyst til et lite brudebilde, et babybilde av Jesper, et lite minne om Amelie, et eller annet. Hva med en bildelist? Er også i tenkeboksen i forhold til en drivvedfarged, hjemmesnekret hylle på veggen til venstre (ved siden av vinduet). Har ideen til hvordan den skal se ut i hodet allerede. Vi får se, vi får se...

Nå er juletreet pyntet, tv'en suser i bakgrunnen, min kjære har vært på julemathandletur nr.2 (nr.1 tok vi sammen igår), og freden har senket seg for kvelden. I morgen skal jeg handle de siste julegavene, ta noen klesvasker, stryke duk og forberede til storinnrykk i huset. Ha en fin bittelille julaften!

onsdag, desember 21, 2011

Første feriedag før jul


God morgen, god morgen! Sitter nå i sofaen i pysj, tøfler og morgenkåpe og ser på God morgen Norge med et halvt øye. Har fått med meg julestemming med Vamp og litt nyheter blant annet, ellers nyter jeg knitrende peis og deilig frokost. Endelig har jeg ferie!

De siste ukene har vært ganske slitsomme, men på en god måte. Jeg har virkelig gitt jernet på jobb og ene og alene hatt fokus på arbeid, hjem og familie. Det er vel det jeg har klart. Har savnet mer tid til juleforberedelser, mer tid til venner, filmkvelder, skriving og annet, men det er en tid for alt. Nå har det vært viktig for meg å komme ordentlig på innsiden av aktivt jobbliv igjen. Jeg har ønsket å gjøre en skikkelig GOD innsats i forhold til arbeidsopggavene, og jeg har visst at ferien uansett har vært rett rundt hjørnet. Nå er den her - og det kjennes ekstra godt å lange ut etter uker med fokus og innsats.

Har som alltid mange tanker i hodet og mye jeg ønsker å skrive, men får se hva jeg rekker før jul. Her må det handles julegaver og julemat, og er vi heldige klarer vi å lage og få sendt ut julekort i år også. Jeg elsker jo hele julekortgreia, men i år har også det måttet bli nedprioritert. Men JULETRE - det har vi fått kjøpt. Igår var vi og handlet edelgran på en superkoselig låve med juletreutsalg. Vi kjøpte nystekte vafler og drakk gløgg, og hadde det ikke vært så kaldt, hadde vi latt Jesper få en tur med ponnien der også. Tror dette blir ny tradisjon.

Ha en fin dag, alle fine, trofaste lesere! Er så koselig med hilsener som tikker inn her og der. Jeg leser hvert ord, selv om jeg (som vanlig) ikke får vist det sånn skikkelig til hver enkelt. Ha en fin førjulsonsdag!



Synes denne er så fin... Får helt frysninger av mellomspillet med strykere. Sangen i full versjon ligger HER.

mandag, desember 12, 2011

Oppdatering i desember

Litt stille på bloggen om dagen. Under to uker til jul og mange poster på programmet. Hovedsaklig er det jobb det går i. Jeg har nå jobbet i fire uker, og siden sist har jeg økt til full stilling. Jeg er ikke lenger sykmeldt! Det var så godt da jeg forrige mandag kunne si til legen min: Jeg vil friskmeldes! Vips, så var hverdagen tilnærmet lik som før.

Jeg kjenner det gjør godt for marg og ben å merke at jeg fungerer såpass godt. Noen dager kan jeg savne det å kunne sove ut etter en natt med dårlig søvn. Jeg merker også at alt går litt i ett og at jeg ikke har den samme roen til å tenke, reflektere og bearbeide. Men - alt i alt er jeg fornøyd med overgangen. Det har gitt meg et løft å se at jeg mestrer nye arbeidsoppgaver og at jeg klarer å fokusere slik jeg skal. Noen ganger vandrer tankene, men jeg har fått trening i sette dem på vent. Da kommer de selvsagt til kvelden - noe som kan være utfordrende enkelte ganger. Samtidig vet jeg med meg selv at hele prosessen er naturlig. Det er bare et halvt år siden vi mistet jenta vår, og det skulle bare mangle at ikke det romsterer en del følelser og tanker i systemet. Akkurat nå gleder jeg meg over å kjenne hverdagsglede og mestring - positive ting å ta med seg i sorgprosessen.

Siden sist har jeg også blitt et år eldre. Vips, så var jeg 33 liksom. Høres så voksent ut, men hm - jeg vet ikke helt, jeg. Alder er bare et tall.

Kunne skrevet mye - at vi har hatt vår andre kveld på sorggruppe, at Jesper snakker som en foss og sier utrolig mye rart, at bilen vår har streiket og at vi nå skal kjøpe ny (brukt), jeg kunne delt betraktninger rundt både sorg og glede, tvil og tro, livet og døden - men akkurat nå får det bli med dette. Det første jeg desidert må gjøre, er å fortelle hvem som vant Amelies bildebank-premien, men det  får skje i morgen. Er på etterskudd med flere ting, bl.a søvn, så...

So long, farewell
auf Wiedersehen, goodnight
I hate to go and leave this pretty sight...

*tam-ta-ta-rata-tam-tam-taaa*



Skal prøve å riste av meg våkenstemning og Sound of Music fra den indre hjernebarken. Superenkel forskning viser nemlig at vi mennesker... trenger... søvn! :)

PS! Takk for alle koselige og fine kommentarer i det siste!

søndag, desember 04, 2011

Scooter


Ingenting er som å kjøre scooter... på en karusell... i Milano. Måtte bare slenge inn dette fine motivet fra Italiaturen vår i høst. Høy konsentrasjon her. Kjøredoninger er virkelig det store!

Ps! Takk for alle koselige hilsener jeg har fått av dere i det siste! Det varmer. Ønsker dere en fin uke!

fredag, desember 02, 2011

Seks måneder ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥


Kjære Amélie

Idag skulle du vært seks måneder, og tankene strømmer på. En godjente - det er det du hadde vært. En liten, stor godjente på et halvt år med bollekinn og lurifaxblikk. Jeg ser deg for meg i stua der du ligger på teppet og kommer med frydelyder. Du gurgler og smiler, knasker litt på kaninen din og ser storøyd på Jesper som fyker forbi i 110 på tråbilen sin. Her hadde du blitt vant til action - det skal jeg love deg!

Men så er det ikke slik. Du er ikke her. Du ligger ikke på noe teppe og tar del i hverdagslivets gleder. Frydelydene høres ikke. Kaninen er like hel og fin. I huset vårt møtes livsbejaende 2-åringsglede med tomheten etter deg. Slik er det for oss.

Det høres rart ut å si det, men vi har lært oss å forholde oss til denne tosidigheten. Vi har... vendt oss til tomheten etter deg. For slik er det bare. Vi kan ikke gjøre annet. Men - vi har ikke kommet over deg. Vi har ikke glemt deg, vesle Améliten vår. Vi snakker om deg. Ofte. Vi har bilde av deg i gangen. Du lever videre i hjertene våre og fyller oss med savn og takknemlighet over at vi fikk oppleve deg.

Du er unik i våre liv. Du er en del av livet vårt. Nå - og for alltid.

Lyset er tent på graven i kveld, og hjertet banker litt ekstra på en dag som denne. Håper du kjenner mammaklemmene som holder om deg der du er.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen