søndag, juli 31, 2011

Den sørgende



Den sørgende

jeg
spør ikke
hvorfor

det stjeler
kreftene
og fører meg
dypere inn i
mørket

jeg
hvisker
et hvordan
og ber om
å bli ledet
på den smertefulle
veien
mot lyset

(Av Tove Houck)

tirsdag, juli 26, 2011

Graven


Jeg lovte å vise graven i sin helhet, og her er den; Amélie Sofias gravstein. Den er valgt ut og utformet med hjerte og omhu. Grunnen til at vi har kunnet få den opp så kort tid etter begravelsen, er at vi har dobbel grav. Jordhaugen er litt til venstre for gravsteinen, så det byr ikke på problemer i forhold til at jorden skal synke.


Jeg har valgt å stryke ut etternavnet i denne sammenheng, så dere får heller se for dere en litt lengre navnelinje. Skriften er i svakt skimrende sølv. Det kommer ikke så godt frem på bildene, men det er utrolig fint i virkeligheten. En liten prinsesse verdig.


Lykten er i aluminium og er fastmontert. Steintypen til hjertedelen, sokkelen og bedplaten kalles blå orion. Jeg synes kontrasten mellom den lysegrå, ru delen og det mørke og blanke hjertet, er utrolig fin. Jeg la merke til steinen med en gang da jeg bladde gjennom katalogen. For å være helt ærlig, synes jeg mange gravsteiner er mindre pene. Enten altfor "typiske", altfor gammelmodige, altfor glorete, altfor "dillete" eller altfor sukkersøte (ut fra min smak, altså). Denne steinen hoppet liksom ut av katalogen og gav gjenklang i meg. Den var så nydelig. Annerledes og verdig.


Vi kikket på andre steiner etter dette, men vendte hele tiden tilbake til den fine hjertesteinen. Det var litt som å finne brudekjolen med stor B - uten sammenligning for øvrig. Så da ble det denne. Det grå feltet minnet meg om en stilisert hånd. For meg symboliserer det at jenta mi og livet hennes ligger i Guds hender. Lillesøsteren min kommenterte at den åpne delen, vendte oppover - som en luke mot himmelen. En annen venninne skrev i melding: "Så vakker og spesiell gravstenen er. Det ser ut som om noen har tatt en del av hjertet deres." Liker at steinen taler sitt eget språk, på ulike måter, til ulike mennesker.


Dere husker kanskje jeg skrev et av versene i salmen Ikke en spurv til jorden i et tidligere innlegg (HER)? Denne lille fuglen symboliserer sangens innhold. Jeg skjønner ikke hvorfor vi har mistet Amélie. Jeg har mange spørsmål, og jeg vet ikke om jeg noen gang får svar. Tankene mine rundt dette er kompliserte, vanskelige og svaiende. Det skjer vonde ting her på jorden. Jeg tror likevel at Gud ser. Akkurat det ligger der som en en sikker kjerne midt i alt det kompliserte.


Så er det den lille foten. Er så stolt av denne! Det er Amélie sitt autentiske fotavtrykk. Litt forenklet, men i reell størrelse (7,7 cm). Hun har satt avtrykk, og det ville vi få med på gravsteinen hennes. Det var min kjære som kom med ideen og plassere fotavtrykket på bedplaten. Synes det ble så fint!


Både hjertesymbolet i midten og minneordet er hentet fra dødsannonsen. I annonsen skrev vi "For vi har våre barn til låns. Hvil hos Gud, vår dyrebare skatt." Jeg skulle gjerne hatt med hele teksten, men følte det ble litt for mye skrift. Det er så mye vi kunne skrevet: Høyt elsket, dypt savnet, etterlengtet, umistelig. Alt dette dirrer som selvfølgelige strenger i hjertet vårt. På selve gravsteinen ville vi få frem evighetsperspektivet. Døden er ikke det endelige. Jeg tror på et liv etter døden, og jeg tror ikke datteren min er født forgjeves. Jeg hører, med mine "på-vegne-av-ateist"-ører, at dette høres ut som en trøstende eventyrforestilling. For meg er det på ingen måte det. Det er grunner til at jeg tror, og jeg har mange grunner. Jeg er overbevist om at jeg skal få se jenta mi igjen.


Til slutt et lite bilde av noe Jesper iscenesatte. Han er fryktelig opptatt av kykk (= motorsykkel, sykkel), og for han var det helt naturlig at lille kanin skulle "kjøre kykk" fra hjertegropa. Han elsker å være på graven, og det må sies å være en fin ting oppe i alt.


Vi er i sorg over å ha mistet vår umistelige skatt, men det gjør godt å ha en fin grav å gå til. Hvor skal jeg ellers ta ut foreldrestoltheten?

***

Steinen er bestilt fra Eide Stein, et særdeles serviceinnstilt firma med tilholdssted på Eide i Møre og Romsdal. De sender til hele landet. Via deres hjemmeside (HER), kan man selv designe og utforme gravstein. Utrolig smart og finurlig! Jeg lagde et utkast og kommuniserte deretter direkte med skrifthuggeren på telefon og mail. Hun var kjempehyggelig og hadde stor tålmodighet med en detaljorientert kunde som meg. Nå betaler man jo ganske mye for en gravstein, men det er ingen selvfølge at folk er så imøtekommende. Steinen var på plass ca to uker etter at vi sendte bestilling. Jeg anbefaler firmaet på det varmeste. (Og nei - jeg er ikke sponset :)

mandag, juli 25, 2011

De knuste drømmers rom


Jeg har egentlig hatt ønske om og behov for å formulere en del tanker i det siste, men etter det som skjedde på fredag, har jeg vært helt nummen inni meg. Jeg har – som resten av landets befolkning – sittet klistret til tv eller nett. Behovet for å vite har vært stort, og smerten har økt proporsjonalt med stadig ny informasjon. Når jeg samtidig er midt i min egen sorgprosess, sier det seg selv at denne sommeren har tatt en annen vending enn forventet.


Jeg må nok legge noen skriblerier på vent noen dager, kjenner jeg. Det er likevel noe jeg ønsker å dele. Jeg leste en fantastisk artikkel i går. Den sier mye om min egen sorgprosess, samtidig som den er relevant for alle som har opplevd tap i livet sitt; det vil i praksis si alle. I disse dager kan det være ekstra relevant å fordype seg i noen kloke tanker knyttet til sorg og knuste drømmer.

"Noe må vi ta farvel med, noen dør ifra oss, det er vennskap som ryker, relasjoner som brytes, helse som svikter, utdanning man ikke kommer inn på, jobber en ikke får, arbeidsplasser som avvikles, dører som stenges og planer som ikke lenger kan realiseres."

Det som ikke ble noe av. Drømmene som ikke ble innfridd. Alle har et rom for knuste drømmer, skriver Steinar Ekvik i artikkelen De knuste drømmers rom.


Smak på ordet. De knuste drømmers rom. Smak på sårheten. Noe fint som ble ødelagt. Håp- og fremtidstanker som ble revet bort. Noe dyrebart og personlig som plutselig en dag ikke var der mer.

Da vi mistet Amélie Sofia, mistet vi ikke bare det lille mennesket vi hadde ventet på i ni måneder. Vi begravet ikke bare den spede, lille kroppen. Vi ble tvunget til å gi slipp på alle våre drømmer, planer og forventninger. Vi mistet muligheten til å være utøvende tobarnsforeldre her og nå. Vi mistet en lillesøster for Jesper og muligheten til å se samspillet mellom akkurat disse to. Vi gikk glipp av et søskenforhold med nøyaktig to års aldersforskjell – noe vi syntes var fryktelig koselig og perfekt. Vi mistet så mye vi hadde gledet oss til. Trilleturer, ammestunder og barselbesøk sommeren 2011. Nærhet, stell og kos med en liten babykropp. Gleden over den deilige permisjonen og planene for neste år. Det å kunne gå lange trilleturer med venninna mi som fikk ei jente for en uke siden. Jeg hadde praktisk talt ryddet meg ut av lærerpulten min og så frem til et givende avbrekk i hjemmets lune rede. Det var så mye som ikke ble.


Dette er ting som stadig gnager og gjør vondt inni meg. Plutselig står nye tap klart for meg. Jeg hører min egen stemme et sted der fremme som roper ”Améliiiiie, kom og spiiis!” Det går opp for meg at jeg aldri kan rope navnet hennes - det fine navnet hennes - gjennom huset eller ut døra. Jeg leser fødselsannonser i lokalavisas nettutgave og kommer på at vi aldri kan sende inn teksten jeg tenkte ut for mange uker siden. Selv om jeg tar vare på alle jenteklærne med tanke på at vi kanskje, kanskje kan få ei jente til en gang, stikker det inni meg når jeg innimellom titter i skuffen på barnerommet. Jeg kikker på bittesmå kjoler tiltenkt Amélie og gråter over at jeg aldri får se noen av dem på akkurat henne.

I artikkelen skriver Ekvik nettopp om et par som har vært gjennom en dødfødsel:

"Sorgen var knyttet både til det som var skjedd, men også i stor grad til det som ikke kom til å skje. Etter den dagen har jeg forsøkt å huske at sorgen har to rom. Det første rommes av det som har skjedd. Der er ofte andre med inn. I det andre rommet handler det om det som ikke kommer til å skje. Der er man ofte alene. Tankene mine gikk så videre til mange andre mennesker jeg har møtt. Når det ringer inn til første skoledag og forventningsfulle barn møter opp sammen med sine foreldre, er det samtidig folk som tenker at i dag skulle også mitt barn ha begynt på skolen hvis det hadde fått leve. Når vi samles til fest og glade markeringer, om det er russetid, bryllup, konfirmasjoner, så vil det alltid være noen som fylles av såre og vemodige tanker og følelser som handler om at dette skulle vi også ha feiret hvis ikke det vonde hadde skjedd."

Og dette er også noe av den livslange sorgen for oss som har mistet: Vi må favne vissheten om at vi alltid vil kjenne et tap inni oss. Vi kan lære oss å leve med det, og sorgen kan kanskje forvandles til vemod og savn, men vi vil for alltid kjenne små rykk og stikk i hjertet på dager der andre smiler og ler. Vi vil bli drevet inn i de tapte drømmers rom, alene og usynlig for andre. Livet går videre for omverdenen. De andre har glemt.

"Årene går og omgivelsene lever jo helt annerledes med tapet enn de nærmeste pårørende gjør. Slik må det være. For den som er rammet og som har fått en eller flere drømmer knust, dukker det hele opp igjen med ujevne mellomrom. Selv om både hverdagene og fremtiden og gleden også kommer igjen, så ligger det der som et rom i bevisstheten."


Dette er en del av sorgen som jeg synes er vanskelig å bære. Jeg forstår jo at livet må gå videre for andre, ja, også vi må finne en vei gjennom dette, men det gjør vondt å tenke på at Amélie kanskje blir glemt. Fødselsdagen hennes svinner hen, for den blir jo aldri feiret på samme vis som andres bursdager. Vi kan alltids tenne et lys og spise kake ved graven, men vi kan jo ikke sende hurra-hilsener med bilde og kjærlighetserklæringer i avisa. Når 2011-barna blir fulgt til skolestart med store sekker på de små ryggene, er det bare vi som ser den tomme pulten. Ikke minst tror jeg omverdenen ubevisst forventer at vi går videre i livet. Selvfølgelig er det viktig å leve videre, men vi vil for alltid ha et barn for lite. Vi vil sannsynligvis ha et behov for å snakke om jenta vår – med jevne og ujevne mellomrom – resten av vårt liv.

Ekvik skriver litt om hvilken gave det er når andre går sammen med en inn i de knuste drømmers rom. "Det var et annet menneske som husket, og som viste med sin måte å være på at dette gikk det an å snakke om nå." Tenk å få være et slikt menneske. Som ikke rømmer unna, glemmer eller er for opptatt med sitt; et menneske som vet at den andres hjerte gråter med jevne mellomrom selv om alt rundt vedkommende smiler.

Det er et håp jeg har at både jeg og mine medmennesker kan forholde oss til de knuste drømmers rom hos andre. Medmenneskeligheten er gjerne sterk og synlig rett etter tap og tragedier, men ikke glem at de etterlatte har et rom i hjertet som ikke forsvinner. De knuste drømmers rom. Tenk så mange slike sårbare kamre vi er omgitt av.



Alle sitater fra den aktuelle artikken er skrevet med kursiv. Artikkelen i sin helhet finnes HER. Den er skrevet av prest Steinar Ekvik, en mann jeg har nevnt tidligere i innlegget Sorg. Og andre fabuleringer (HER).

lørdag, juli 23, 2011

Rystet


Idag er jeg rystet. Jeg har ikke ord. Alle mine tanker og min dypeste medfølelse går til pårørende etter den ufattelige tragedien som har rammet Norge.

fredag, juli 22, 2011

Savn





Om vi mister

Om vi mister det vi ikke makter miste
Om vi må gi slipp på det vi holder fast
Om det fineste vi viste ikke varte
Om drøm og hverdag står i sterk kontrast

Slike dager er det at vi starter lengte
på en måte som vi aldri lengtet før
Og vi kommer trygt med sårbarhet og smerte
til en som tåler mer enn andre gjør.

Om vi ikke orker bære blir vi båret
Om vi ikke orker gå så blir vi møtt
Om vi ikke orker gjøre får vi være
Om det skumrer blir den nye dagen født.

Slike dager får vi gripe selve håpet
- en trassig tro tar bolig og blir vår
Det blir morgen det blir kveld en dag av gangen,
til vi får bena under oss og står.


(Dikt mottatt dagen før jeg fødte Amélie Sofia. Forfatter foreløpig ukjent for meg.)

onsdag, juli 20, 2011

Finingen min


Jeg må bare vie et eget innlegg til dette bildet. Han er så søt der han sitter på huska og kikker på noe uvisst i horisonten. Jespergutten min - hva skulle vi gjort uten deg?

Det er ingen som kan erstatte vår elskede Amélie - hverken Jesper eller eventuelt andre barn - men jeg må si det betyr mye å ha en slik glad go'gutt. Han tvinger oss til å se utover, og det er mye på grunn av han vi drar på turer hit og dit. Jeg tror nok han får en meget solid dose av den kjærligheten vi hadde "spart opp" til jenta vår, og heldig-heldigvis synes Jespersen det er greit å bli overøst med klemmer og nuss fra mammaen sin.

Jeg har egentlig utrolig mange historier om Jespers "søt-morsomme" ting, så det spørs vel om jeg ikke må nevne et par en dag.

PS! Igjen - tusen takk for koselige og varmende kommentarer! Det er så viktig for meg å få takket dere ordentlig. Jeg føler veldig på at jeg ikke får gitt hver og en av dere mer konkret og personlig respons, men jeg håper det kan bety noe å høre at jeg setter utrolig pris på hvert ord. Jeg merker meg navn og persondetaljer, og dere som skriver kommentarer jevnlig, begynner jeg nesten å føle at jeg kjenner. Det er fryktelig koselig! Husk at jeg har som målsetting å svare personlig på alle e-mail jeg har fått. Vær tålmodig - plutselig dukker det opp en takk utover høsten.

"Kjeeeenner deeere brannmann Sam..."

Noen har lurt på hvor jeg har kjøpt klærne hans. Sixpence-lua og cardiganjakka er fra H&M, buksa er fra Cubus, skoene er Nike og fra Skoringen, bomullskjerfet (lagt dobbelt og knytt med Mette-Marit-knute, hihi) er kjøpt på Zara I Göteborg. Her er han litt kledd opp for anledningen; vi var ute og spiste på Caleo og tok en impulsiv tur til Näckrosdammen etterpå.

I love Göteborg


Så til slutt et innlegg med litt tips og bilder fra Göteborg. Jeg ELSKER den byen! Den er så koselig, lun, trendy og oversiktlig på en gang; ja, rett og slett en storby i småbyformat (eller var det omvendt?). Her blander supre shoppingområder seg med grønne lunger.


Kule og koselige kafeer popper opp både her og der, og valgmulighetene er mange hvis man vil nyte en bedre middag. Dersom man vil pakke med en piknikkurv og kræsjlande i en grønn park, er heller ikke det noe problem.


Sist vi var i Göteborg, regnet og blåste det til den store gullmedaljen. De som har lest i bloggen min i noen år, husker kanskje ferieturen sommeren før vi giftet oss, hehe? (Link til innlegget "Ferieforventninger HER.) Selv om vi tok turen med positiv skru, er jeg glad forholdene var litt annerledes denne gangen. Det er liksom noe annet når byen bader i sol.


I dette innlegget vil jeg rett og slett dele noen tips. Håper det kan komme til nytte for andre som planlegger tur til denne finfine byen.

BO:
Denne gangen bodde vi på Elite Park Hotell, et hotell jeg ikke kan få anbefalt nok. Det ligger øverst på Avenyn (øverst om man ser for seg et bykart) og er helt fantastisk plassert. Gå ut døren, og du er midt i byens største handlegate. To minutter unna ligger vår absolutte favorittrestaurant. Er du desperat på en brus, is eller "akutt matpakke", har du Seven Eleven like ved. Om du har barn, og du merker at det klør litt i "lekeplassfoten", kan du tusle opp til venstre, passere Kunstmuseumet og finne en søt, liten lekeplass. Selv om hotellet er sentralt lokalisert, er det lite bybråk i de sene nattetimer. Vi følte oss trygge og sov som stein (når vi først sovnet). De hotellansatte er veldig service-minded, frokostbuffeen er fantastisk, og rommene har høy standard. Vi betalte ca 200 SEK pr døgn for parkering, og bilen ble parkert for oss av de ansatte. Hotellet har både restaurant, pub, svømmebasseng og treningsrom.


SPISE:
Det er selvsagt mange steder å velge i om man er sulten i Göteborg. Jeg tipser her om noen av våre favoritter. Trykk på spisestedets navn for bilder og mer informasjon.


* Le Pain Francais: Enkelt og greit, godt og rimelig. Gode baguetter, fristende salater, fransk bakverk og fargerike makroner i skjønn forening. Stilige lokaler og bedagelig stemning. Det finnes seks Le Pain Francais i Göteborg.


* So Ho: Lunsjkafé med fantastisk fint interiør, god kaffe og deilig mat. Muligheter for bespisning både inne, ute (på gateplan) og i en bakgård. Stilen er en miks av industriell og fransk landstil. Inspirasjon pakket inn i kafébekledning på høyt plan. Ligger i Östra Larmgatan 16.

* Condeco: Denne gangen var vi ikke innom, men jeg tar det med fordi jeg husker vi hadde sansen for disse kafeene ved forrige besøk. Jeg tror det finnes fire forskjellige i Göteborg, en av dem ligger like ved hotellet (Avenyn 4). Solid lunsjbuffét, god gulrotkake, og mat på flekken - slik jeg husker det. Ikke minst økologisk.


* Caleo (bildet over): Her skulle det egentlig vært lagt til en fanfare, for er det et spisested jeg får vann i munnen av å tenke på, så er det Caleo. Dette er et utested/ en restaurant med fantastisk god mat! Jeg husker fortsatt trøffelsausen deres fire år etter. Ble jeg skuffet denne gangen? Nei! Dette er hva vi bestilte som hovedrett: Grönpepparrullad oxfilé toppad med vaktelägg og ankleversmör, hasselnötsgratinerad pommes fondant og tryffelsky. Sukk... Nå kjenner jeg vann i munnen igjen her. Caleo er populær, og det er ikke mulig å bestille bord, men vi tipser om å ta middagen i seks-sju-tiden. Stedet ligger i Engelbrektsgatan 39 B.


SHOPPING:
Mer utfyllende tips kommer.


FOR BARN:
Foruten om de typiske tipsene Liseberg og Universeum (vi var ingen av stedene), finnes det massevis av koselige ting å finne på i Göteborg. Da tenker jeg på litt mer hverdagslige ting som besøk i parker, lekeplasser og lignende. Noen dager før vi dro, fikk jeg en mail full av tips fra min svenske venninne. Hun er vokst opp i Göteborg og kjenner byen ut og inn. Dette er bl.a hva hun skrev:

Jeg har satt sammen en liten guide med noen tips på butikker, koselige caféer og restauranter samt noen tips for "barneting" som kan være koselige for Jesper. Håper det kan være en liten hjelp! Jeg har merket ut to hele gater som jeg tror du vil like: Södra Larmgatan, en liten gate med flere små butikker med søte barneklær, samt Vallgatan som også har masse fine barnklærbutikker og en del interiør. Du burde få med deg Grandma's som ligger nærme hotel Avalon og mittemot ligger Le Pain Francais som har masse godt å spise.


Vedlagt lå kartet over (trykk på bildet, for å se det i større format). Skjønne Caroline! Tenk å ha slike venner! Dette er sånt som rører meg langt inn i hjerterota. Jeg tar meg den frihet å dele den lille kartguiden med dere. Er du i mine sko (mamma med interesse for barneklær, interiør og koselige spisesteder), har du her et fantastisk dokument å printe ut.


Vi la inn Jesper-relaterte aktiviteter innimellom spising og shopping. Blant annet hadde vi en god lekeøkt på både Näckrosdammens lekeplass og Slottskogen. Sistnevnte er et gigantisk turområde med nydelig skog. Førtskommende august ferdigstilles en gigantisk, ny lekeplass her - akkurat nå var det ikke så mye å velge i. Heldigvis har vi en gutt som elsker å skli, så han var fornøyd med en million turer på Slottskogens lange rutsjebane. Jeg vil også tipse om Trädgårdsforeningens park (se kartguiden); et nydelig sted like ved elven der man kan nyte piknik-lunsj i vakre omgivelser.

Det var noen Göteborgtips fra meg! Takk for koselige tilbakemeldinger på de andre Sverigetips-innleggene. Som dere skjønner, har vi hatt en fin ferie. Det gjør godt midt i sorgen, savnet og alt tankekaoset.

mandag, juli 18, 2011

Marstrand


Den dagen vi dro fra Björholmen, besøkte vi nydelige Marstrand. Jeg har ei svensk venninne her i området som kommer fra Göteborg, og familien hennes har sommerhus på dette fantastiske stedet.


Marstrand er altså en by nordvest for Göteborg, beliggende i Västra Götalands län. Den er en populær sommerby og en av Sveriges fremste seilsportsbyer. Alt er veldig velholdt og forseggjort, og det kan merkes av stedet opp igjennom har vært bebodd og besøkt av velstående mennesker.


Tettstedet består av to øyer, Marstrandsön og Koön, og det var førstnevnte vi besøkte. Er du interessert i å lese litt historie, svipp innom Wikipedia, HER. Man må ta ferie over; denne tar i underkant av fem minutter. Med en gang du ankommer brygga, åpenbarer verdens mest sjarmerende gate seg. Den ligger paralellelt med kaien, og her ligger små butikker, bakerier, kafeer og restauranter på rekke og rad. Du kan kjøpe ferske reker, nyte en god kopp kaffe eller bare nyte livet fra en benk ved vannet. Solbrune mennesker tusler rundt uten tegn til stress, og det glitrer i både blått vann og imponerende seilbåter.


Hvis jeg skal sammenligne Marstrandsön med noe, vil jeg si: Miks Saltkråkan og Skjærgårdsdoktoren med sommer i en portugisisk kystby, Arendal/Grimstad-stemning og Tante Brun, Tante Grønn og Tante Fiolett-omgivelser. Sier det deg noe? Det er i hvert fall utrolig fint der - jeg ble helt fjetret!
Vi tok en bedagelig gåtur rundt deler av øya, tuslet videre gjennom fine sommergater, tok en stopp på en koselig lekeplass, nøt en deilig middagslunsj på et fint spisested, lot Jesper og hans lille venninne bade på en liten strand og spiste jordbær og boller i min venninnes sommerhus. Med andre ord - en deilig dag!


Neste gang har vi lyst til å legge inn en overnatting på fine Grand Hotel Marstrand. Angrer på at jeg ikke tok flere bilder fra stedet, så det får også være en plan ved neste besøk. For - det blir det nemlig.

søndag, juli 17, 2011

*Björholmens Marina*


Da vi begynte å planlegge denne lille Sverigeferien vår, tenkte vi først bo et par netter på bondegård eller et landlig vandrerhjem, for deretter å ha litt byferie. Vi fant et alternativ en time sør for Göteborg, men så begynte vi å tenke på at vi ikke ønsket å bruke for mye tid på kjøring. Jeg pleier å bruke booking.com når jeg bestiller hotellopphold, og slik oppdaget jeg Björholmens marina.


Det var egentlig litt dyrere enn vi hadde tenkt, men guri - hva har egentlig de hundrelappene fra eller til å si for oss akkurat nå, tenkte vi. Er det ikke nettopp litt ekstra komfort vi kunne trenge akkurat nå?


Derfor ble det Björholmen. En natt riktignok, men perfekt for oss. Stedet ligger nord på Tjörn, en svensk øy i som ligger på vestkysten i vakre Bohuslän. Etter å ha tatt av E6, kjørte vi kilometer på kilometer gjennom bondeland, åker og eng. Jeg trodde nesten vi hadde kjørt feil, for det virket litt øde. Hotellet ligger faktisk ganske avsides, men det gjorde ingenting.


Vi var omgitt av stillhet og idyll, fjell-lignende svaberg, sol, sjø og måkeskrik. For oss var denne roen ekstra god akkurat nå.


Hotellet består av flere småbygninger og har en egen båthavn. Mange legger til kai her som båtgjester og nyter stillheten, badfasilitetene og den gode maten på hotellrestauranten. Menyen er liten, men veldig god og i gourmetklasse. Vi synes det var ekstra koselig å nyte morgenfrokosten ute på restaurantbrygga, en snau meter fra bølgeskvulp og utsikt til flotte seilbåter.


Hotellet har høy standard. Rommene er moderne og preget av nordisk design. Hvert rom har en egen verandaplass med stoler, bord og fin utsikt.


Vi fikk dessverre ikke sjøutsikt, men det var koselig å titte mot svaberg og åkerlandskap i solnedgang også. På bildet under har Mr Amélie og jeg litt kjærestetid på verandaen etter at Jesper har sovnet (sent...).


En liten finurlighet: I resepsjonen, selger de smågodt, bakervarer og litt annet. Det gav stedet en hjemmekoselig stemning, og gjør det et par hakk ekstra barnevennlig (eller bare "godtefysen-mamma-vennlig). Bildet under er fra restauranten.


Hvis man er ute etter et sted med masse opplevelser rett rundt hjørnet, er ikke Björholmen stedet. Man kan vandre rundt på båtbryggene og sitte ute på restaurantbrygga, men det er også dét. Det er i tillegg et stykke til nærmeste butikk. Hotellet er imidlertid et godt utgangspunkt for å oppleve flere småsteder langs den svenske vestkysten. For oss var det godt å bare slappe av, sove på et fint hotell, slippe og rydde og styre på kvelden (slik man gjør hjemme) og heller nyte stillheten, fin natur og hverandre.


Hvis du ønsker å bo her noen gang, kan det være lurt å bruke en bookingside. De har ofte noen gode tilbud, og dette kan være billigere enn å bestille via hotellets side. Vi synes kanskje hotellet er litt overpriset, samtidig ER det veldig fint der, og vier veldig glad vi valgte å besøke Björholmens Marina. For flere bilder, se hotellets hjemmeside, HER.


Dagen etter besøkte vi Tjörns største tettsted, Skärhamn, kjørte litt rundt i området og nøt landskap á la Saltkråkan, før vi så dro videre til vakre Marstrand. Som sagt - Sverigeferie er undervurdert. Anbefales!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen