En er som to, to er som ti - eller?

Nå når jeg går og venter på nr.2'en min, så får jeg tid til å tenke ekstra mye. En ting jeg lurer på, er hvordan det er å ha to barn i forhold til det å ha ett. Dette oppleves sikkert forskjellig fra familie til familie. Kanskje det til og med oppleves veldig ulikt for de to foreldrene innad i en familie? Barn er forskjellige, og det er vi voksne også. I tillegg er det en del forhold som spiller inn. Hvor tett er barna født? Er livet harmonisk, kaotisk eller noe midt i mellom sånn i utgangspunktet? Hva med økonomien? Det er lett å forstå at alt dette påvirker opplevelsen av å gå fra tre til fire.

Nylig brukte jeg fjesboka til å få noen synspunkter på dette. Det ble et interessant kommentarfelt! (Hurra for FB! Kan ikke skjønne hvorfor mange er så negativt innstilt...)

Jeg skrev:

Amélie78 bruker FB til å sanke noen erfaringsinnspill: Hvordan var overgangen fra en til to, sånn egentlig? Stemmer det at "en er som to, to er som ti"? Eller er to rett og slett bare... 2?

Her er noen av svarene:

FB-venn 1:
Har aldri skjønt det utsagnet. Når du får nr to har du allerede lagt om livet ditt til et liv med barn. Det er minstemann som styrer på mange måter. Du må ta hensyn til mange ting du ikke trengte å tenke så mye på før. Når nr to kommer er det ikke store overgangen. Litt mer med nr tre - da har dere plutselig mer enn én hver å passe på...

FB-venn 2:
En er som en, to er som to,- det går helt fint,- du har jo to hender. Men tre derimot, er som 10 hvis de kommer litt tett. Bare gled deg, og husk å kose deg med dine to (snart) små. Tida går utrooooolig fort, nemlig!

FB-venn 3:
Det stemmer ikke at to er som ti. Jeg ble overrasket selv da jeg fant dette ut for jeg hadde jo forberedt meg på "10". Dobbelt så mye glede og kos med to, mere jobb såklart, men det er man jo forberedt på. Jeg tror ikke jeg vil finne ut hvordan det er med tre... :)

FB-venn 4:
Synes overgangen var stor, men det tror jeg kommer litt an på personligheten og hvordan man er som person. Jeg syntes å gå fra en til to var ganske stor overgang i starten, men etterhvert som man kom i rutiner, så gikk det seg til. Jeg synes det er mer jobb med tre enn to. Jeg innså ikke hvor stor overgangen fra to til tre var før jeg fikk nr tre, og først da så jeg at to stykker egentlig ikke var noe problem. Men er enig i at utsagnet to er som ti, det stemmer ikke nei. så ille er det ikke :)

FB-venn 5:
Er enig med hun over meg om at det kommer nok litt an på hvordan man er som person. Jeg syntes overgangen var stor. Tidligere var det én om kunne få gjort noe og en som tok seg av barnet. Da gutten kom krevde jo han mye i begynnelsen (amming, få til å sove, amme mer, stelle, amme ENDA MER ect) mens nr 1 ikke var stor nok til å "klare seg selv". Plutselig fikk vi gjort såå lite. Men det gikk seg fort til. Bare gled deg stort til å se søskenglede og søskenkjærlighet mellom barna. Det er stort! I tillegg er det jo helt fantastisk når de begynner å leke med hverandre. Plutselig blir de værende på rommene sine en times tid, og blir kjempesure hvis jeg forstyrrer. Nyydelig!

FB-venn 6:
Jeg syns overgangen fra en til to var veldig grei. Men så var nr.2 en skikkelig sovegutt da, og amminga gikk veldig bra etter to uker. Overgangen fra to til tre var større.

FB-venn 7:
Jeg er helt enig at det kommer an på din personlighet og ennå mer din egen helse, familiens økonomi, muligheter for hjelp, barnepass osv og selvfølgelig på om den nye sover mye eller lite osv. Videre kan fødselen ha betydning. Jeg mista to liter blod med nr to uten å få blodoverføring etterpå. Jeg var hvit som et laken, totalt kraftesløs og utslitt i et år etterpå. Jeg var mye syk, vi hadde stram økonomi og jeg var mye alene m begge to, både på dag- og kveldstid. Sånn ble overgangen veldig stor. Heldigvis var nr to blid og fornøyd, men veeeldig matglad. Det gikk mange timer til amming pr dag, og jeg hadde mye vondt i hjertet over nr 1 som fikk så mye mindre oppmerksomhet og nærhet enn før. Han havna liksom en plass bakover i køen, og den stakkars ektemannen havna enda lenger bak. Selvfølgelig er d mye kos også, men siden du vil ha et ærlig svar så får du det. Jeg ville ALDRI vært barna mine foruten, men for meg var de første fire åra som tobarnsmor en stor kraftanstrengelse. Men jeg tror ikke antallet barn var avgjørende. Jeg tror d er alle omstendighetene ellers som avgjør hvor krevende livet kjennes. Ønsker deg uansett lykke til! Barn er en STOR velsignelse, og heldigvis vokser vi m oppgavene :-) Klem

FB-venn 8:
Som FB-venn 1 sa, så er det jo overgangen fra null til en den største. Da vi fikk ansvaret for en baby for første gang, virket det som en veldig stor oppgave. Likevel ble nok oppgaven bare enda større da jenta vår gikk rundt og tok på alt, ikke ville egge seg osv. Da nr. 2 kom, som en liten baby, var det mindre stress enn jeg hadde regnet med. Han lå jo bare stille, sov masse og skulle ikke ha grøt en gang. Et råd til slutt: Det går helt fint for en forelder å passe to unger alene. Gi hverandre noen pauser innimellom.

FB-venn 9:
‎0 er som ingen, og 1 er som 10 - to er bare deilig! Det er min erfaring :-)

FB-venn 10:
Ja, på en måte, fordi med ett barn kan du dra hvor som helst og gjøre hva som helst, men å ha to barn med forskjellige personligheter og rutiner er noe ganske annet. Du trenger flere rutiner i hverdagslivet, etter det kan du bare kjøre på med flere...

***

Nå spør jeg rett og slett DERE (Entertain me her jeg ruger på overtid...!)

Hvordan er det å ha to barn kontra ett?

Du får velge selv om du vil si noe om den første tiden eller fokusere generelt på det å være foreldre til to, og om du vil skrive én linje eller ti. Tenker disse svarene kan være til hjelp for flere enn meg. Jeg vet blogger Frøken Makeløs også lurte litt på hvordan det må være å få nr.2. Sitat fra kommentarfeltet:

Jeg lurer på hvordan det må være å få nummer to, om man er mer rutinert da sånn at ting går enklere eller om barn er så forskjellige (eller man glemmer så fort) at det er like kaotisk hver gang?

Jeg venter i spenning på innspill av ulike slag! :)

Nuss nuss fra kommende storebror

Å neida. Det har ikke skjedd noe enda. Jeg tror det tellometeret med svevende baby der nede til venstre må ha hengt seg opp, for det er altså ikke en dag til termin... - men en dag over. Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å vente og gjøre litt forskjellige aktiviteter som vi uansett hadde gjort. Dagen idag vært viet bursdag. litt ekstra hvile og smårydding.

I kveld fikk vi endelig tatt noen rett-på-tampen-bilder av meg og magen. Og av Jesper og magen. Her er det den vordende storebror som gir en liten nuss til lillesøster der inne.

Får håpe det er med på å sette i gang ting...? Er i grunnen klar jeg nå. Håper dere der ute har en finfin lørdag enten den brukes til familiekos, fotballkamp på tv, slaraffenliv eller fest og moro.

GOD HELG! :)

Så fikk jeg visst til et litt bedre gravidbilde. Tatt i kveld - en dag over termin. Blir sikkert glad for å ha disse bildene senere. Kanskje jeg får til å snekre sammen album til barna i DENNE permisjonen?

HER ligger gravidbildene fra slutten av svangerskapet med Jesper.

Magen

I dette svangerskapet har jeg ikke tatt noe særlig magebilder. Det har liksom bare... kokt bort i kålen. Har i grunnen planlagt å ta noen bilder denne uken, men det har vi visst ikke fått gjort. På fredag knipset jeg et spontant bilde med mobilen min. Uklart og uten blitz, men det er da i det minste en forevigelse av hybelen til lille snuppelura vår. Dette er tatt en uke før termin (som er i morgen... Iiiiik!)

Ingen stor mage... - men fyller meg selv helt på langs og på tvers, holdt jeg på å si. Jeg har hatt litt lavt symfysemål hele veien og hatt noe oppfølging, men heldigvis er babyen passe stor. Hun er liten, men innenfor normalen.

Nå gleder jeg meg til å hilse på lille Fröken Fräken! :)

En liten, fornøyd "pappa"

Igår, på en liten handletur i byen, kunne jeg ikke dy meg. Jeg fikk så lyst til å kjøpe en babydukke til Jespersen. Snart blir han storebror, og han kommer til å se oss lulle og stulle masse med babyen. Hva er vel bedre enn å gi han en liten baby selv?

Han var så stolt der han gikk rundt med babyen sin. "MIIIM! MIIIIM!" sa han høyt og tydelig. Ja, Jesper, den er din.

Må si han har litt teken også. Her er det mating på gang. Og i natt fikk babyen sove ved siden av han i senga.

Den skal tidlig krøkes, den som god far en gang skal bli! Har troen på sønnen min allerede! :)

Hvordan går det med barnerommene?

Jeg vet jeg har noen lesere som følger med på dette, så her kommer en liten oppdatering. (Tidligere oppdateringer HER og HER.) Som jeg nevnte nylig, så har Prosjekt Hage stått i fokus den senere tiden. Det var mye som skulle gjøres før selve prosessen med å så nytt gress, dermed måtte oppussingen av Jespers nye rom stå på vent.

I mellomtiden ryddet jeg midterste kommodeskuff fri for tøy inne på Jespers babyrom og puttet de nyvaskede jenteklærne i denne. Det var i grunnen bare å stue vekk ullundertøy og flytte noe av Jespers klær inn i klesskapet. I skapet fikk jeg også frigjort en hylle til sengetøy og helsetepper med mer feminin skru. Denne løsningen duger helt fint inntil jenta får babyrommet på ordentlig. Jespersen sover tross der inne fortsatt, og det er kanskje greit at ikke alt blir "jentifisert" før babyen kommer? (For den som lurer - det var nemlig en som lurte en gang på om jeg kom til å la en evt jentebaby arve klærne etter Jesper eller om jeg var opptatt av ulike klær til jente og gutt: Ja, jeg kommer til å kle jenta mi i søtt og yndig jentetøy den første babytiden. Lysrosa, hvitt, kremhvitt, lilla, beige... Lite orange krokodiller, brune biller og grønne frosker der i gården. Men jeg har funnet frem litt lyseblått etter Jesper :) Og sånn etterhvert røffes nok stilen opp noen hakk. Jesper har mye fint som duger til jente også.

Tilbake til interiør. Jeg har jobbet HARDT for å finne den rette gråfargen til det nye gutterommet. Grått er virkelig ikke bare grått! En gråfarge som kan se kjempefin og nøytral ut på fargekartet, kan virke beige eller til og med grønnaktig inne på en vegg. Jeg har vært opptatt av å finne en gråtone som fremstår som ultimat i forhold til turkisblå, denim- og lyseblå; dvs nøytral og REN, uten å bli for mørk eller for lys. Jeg har hatt et bilde av noe inni hodet mitt, men strevd litt med å finne fargen som får frem denne stemingen in real life. (Noen som kjenner seg igjen?)

Etter dusinvis med fargelapper og tre oppstryksprøver, har jeg funnet fargen! Yu-huu! Fondveggen fikk sitt andre strøk i går faktisk. Fargen er i utgangspunktet litt lysere enn jeg først planla, men da jeg prøvde en dypere tone innenfor samme skala, fikk jeg ikke frem den samme atmosfæren, så da endte jeg opp på gråfargen fra prøveboks nr.1. Jeg gleder meg til å vise frem rommet etterhvert. Gulvet er ikke helt ferdig, for det tar litt tid med herdingen av Tec 7-fugene (- et kapittel for seg selv... Merket dere noe til seige Tec 7-fuger, du anonyme leser som også fuget igjen sprekker?), men det går fremover. Vi har endt opp med å male gulvet i hvitnyansen CHI, samme som på tre av veggene. Det ble i praksis for mange nyanser med enda en gråfarge på gulvet i forhold til fondveggen. Under et lite inntrykk av jobben så langt... Det mangler noen strøk, samt listverk, vindusbrett og ny dør.

Hva så med jenterommet og detaljene derfra? En leser ytret ønske om litt inspirasjon til jentedetaljer, men det har jeg DESSVERRE ikke fått somlet meg til å gjøre. Men - under får dere et ørlite innblikk i hvilken rosatone jeg går for med tanke på å beholde den flotte, lystette liftgardinen på babyrommet. (Hjertet er bare hengt opp for anledningen :)

Jenterommet kommer til å være i nyansene dus rosa, hvitt, lysturkis og gråbeige. Jeg beholder en del detaljer fra Jespers rom, men bytter det ut med andre bilder og mer feminine ting. Billig, lurt, og ikke minst kjempefint! Tror det blir veldig yndig :)

Bare spør om dere lurer på noe! Jeg fyller på med mer bilder etterhvert :)

Søskenvogn (nå med oppdatert del)

De fine bildene av søskenvogna er dessverre fjernet fra innlegget. Jeg fikk mail av en som har blitt lurt. Bildene mine - og link fra bloggen - har blitt stjålet og brukt til svindel. Utrolig leit og frustrerende. Jeg velger derfor å fjerne helbildene, så ingen andre skal bli fristet til å gjøre det samme.

***

Dere husker kanskje at vi vurderte å kjøpe en sportsvogn i tillegg til Simo-vogna for en tid tilbake? Jeg etterlyste tips i forhold til noen vogner jeg hadde snust på, var spesielt nysgjerrig på Mountain Buggy fra OTH og hadde også spørsmål rundt import fra utlandet (titt HER og HER).

Vi landet soleklart på Buggy'en, men fikk oss ikke helt til å bruke så mye penger på enda en vogn. Vi er jo veldig fornøyd med Simo-vogna i sin helhet. Savnet etter en nett tre-hjuling med svingbare hjul har vært der, men vi har i grunnen ikke trillet like ofte etter at Jespersen begynte i barnehage, og Simo'en ER den perfekte sovevogn. Ingen over, ingen ved siden. Så vogndilla til tross - vi er fornuftige også.

Vel, i mitt stille sinn, begynte jeg å tenke på nr.2'en som snart var i produksjon (hehe): "Da kan vi jo kjøpe SØSKENVOGNA fra OTH!


Og det har vi gjort! Iiiiiiiik! Yu-huu! For en som er over gjennomsnittet interessert i kjøredoninger for barn, er det å ha en splitter ny Mountain Buggy Duo i hus (2010-modellen) omtrent som å ha en glinsende Rolls Royce i garasjen. De første dagene stod den rett og slett utstilt i stua - til beundring for alle husets beboere. Jespersen klatret i den, ville bli kjørt rundt og snakket om lille prikk-prikk-prikk (han vet navnet) som skulle "dzittse" (=sitte) oppi der.

Ja - en slik vogn koster (f.eks på BarnasHus), men det går an på være litt lur. Vi har spart noen tusenlapper på å gjøre det på den måten vi gjorde det på. Skriver mer utfyllende senere, for nå må jeg pakke snippsekken. Skal på kaffedate med ei venninne og vil helst ikke heseblese for mye sånn rett før termin. 4 days to go... Spennende!

Ha en god dag! :)

OPPDATERING 24.mai:

Tenkte fortelle hvordan vi klarte å få ny, splitter MB søskenvogn til en god pris. Vel, på BarnasHus (f.eks), koster søskenvogna med sportsvogntrekkene (se mine bilder) 9599 kr. Singelbag til søskenvogna (som den nyfødte kan sove i) koster 1899, og regntrekk til singeldel 449. Dvs en sum på 11947 kr, i praksis 12000 kr. Det er heftig - ... selv om det er en billig "bil", dersom man velger å ha én bil i familien.

Men hvem har ikke lyst til å spare? Jeg er en rev på å finne alternative løsninger, og denne teften kom godt med her. Først undersøkte jeg muligheten for å kjøpe brukt. Søskenvognene fra MB selges ofte for rundt 5000 kr inkl.babybag'en, men greia er at de fleste av bruktvognene er modeller fra før 2010. Disse har ikke separate kalesjer, og det gjør systemet mye mer knotete. Setene til de nyeste modellene er også mer polstret, det er bedre solbeskyttelse, mer "hold" i kalesjene, samt at det er smart å kjøpe ny modell med tanke på salg senere. Vi vurderte å importere via joggermom (amerikansk nettside), men så oppdaget jeg et lite, norsk firma på Lillestrøm som importerer vogner for deg fra USA. Prismessig ville vi ikke tape mye på denne løsningen, dessuten sparte vi oss for masse papirarbeid og dill.

Vi valgte derfor å kjøpe en MB Duo via vognimport.no. Den kostet oss 6949 kr, og med i prisen fulgte koppholder og bumperbar/stang. (Velger du lengre leveringstid med båtimport, koster den mindre: 6449 kr). Pent brukt babybag fant jeg via finn.no i nabobyen til 500 kr, inkl.singel regntrekk. Det er lite vits i å kjøpe splitter ny bag når du kun bruker denne i ca 5 mnd. Vår vogn kom på tilsammen 7449 kr, og det er bare noen kroner dyrere enn å kjøpe MB singelvogn på BarnasHus (!). Det er heller ikke veldig mye dyrere enn å kjøpe en bruktvogn.

Mye penger - ja - men for oss som bare har én bil (og ett førerkort...) er det en dyd av nødvendighet. Anbefaler GJERNE denne løsningen videre! MB har fantastisk trillekomfort, og går du mye tur og er avhengig av søskenvogn, synes i hvertfall vi det er verdt å kjøpe kvalitet. Vi tenker at vi nok komme til å få bruk for denne enda en gang (jada, vi har lyst på tre), og etter dette, selger vi vogna.

LURT?!!! - Jaaa! Vi sparte jo faktisk 4500 kr på denne løsningen. DET er mye penger, det (...som vi har brukt på jordlass og gressfrø, hihi)! Vi trenger et dobbelt regntrekk til søskenvogna når lillesøster går over til sportsdel, men det får vi kjøpe etterhvert.

Jeg gleder meg som et barn til å trille rundt på mine fine to små! Snaaart så er hun her! Tre dager til termin. Ikke til å nekte for at jeg sliter litt med å sovne om nettene...

Dagen idag og litt bla-bla fra denne fronten

Deilig frokostlunsj etter barnehagelevering i dag. Iskalde, knuste bringebær på brunost eller banan - en sikker vinner for meg om dagen...

Tiden går så fort. Halvparten av de tre første permisjonsukene er allerede unnagjort, og det er nesten ikke til å tro. Mens jeg forrige gang satt rolig i en kurvstol på verandaen nesten hver dag, hvilte, småryddet litt, sov og leste skjønnlitterære bøker, har jeg denne gangen hatt punkter på programmet nesten hver dag. Time hos jordmor, lege og optiker, en ekstra UL-undersøkelse, luking av bringebæråker, diverse handleturer, vasking av babytøy, et par sosiale treff, idag frisørklipp (som jeg ikke har vært til på et år) og i morgen litt luksus i form av hudpleie. Husker det var så utrolig deilig for to år siden (ja, så ofte unner jeg meg slike ting, hehe), og det blir ikke tid til så mye egenpleie når jenta har kommet til verden.

Sengetøy, tepper og jentetøy i størrelse micro-small. Sukk. Uvant og rørende for en kommende jentemamma... Over bordet ser dere forresten et glimt av de nye industrilampene våre. Lysekrona er nå en saga blott.

Ved siden av dette, har jeg barnehagelevering, -henting og husarbeid, og så har Jespersen vært i min varetekt når Mr Amélie har jobbet med O store Hageprosjekt. Å ta over et barndomshjem etter to svigerforeldre som har elsket å sysle i hagen, er ikke bare lett for to småbarnsforeldre som hverken har tid, kunnskap om eller interesse for hagearbeid. Hagen har vært vår dårlige samvittighet og blytunge byrde i lang tid (bortsett fra at vi plantet en fin hekk i fjor). Nå er mer enn halve bakhagen endevendt for å rette opp en humpete plen, to store bed og en gedigen fururot fjernet, et par busker har sett lyset i tunnelen, jord har blitt fylt på og lagt utover, det gjenværende gresset har blitt kalket og fått en omgang plenrens, nytt gress er sådd og gjødslet, jorda er tromlet, frøene vannet.... Alt dette kan oppsummeres i: Min kjære er årets hagehelt!

Bilde fra første del av prosessen. Vi leide graver og fjernet bl.a en uhumsk fururot.

Nå gjenstår en del luking, beskjæring av busker og fjerning av ugress som tyter ut av belegningssteinen, men det får vi ta peu en peu. Ellers er det - igjen - fokus på Jespers nye rom. Og så er det 8 dager til termin... hehe. Dere skjønner kanskje at vi synes det er greit hun drøyer noen dager.

Man kan jo spørre hvorfor vi står på med disse prosjektene rett før jenta kommer, men vi får ikke akkurat mer tid med to barn?! (Eller med tre, hvis vi kommer så langt.) Jespersen må ha et rom å bo på, og jammen blir det herlig å ha ordentlig gress for de to fine små til neste år. Mr Amélie er allerede godt i gang med planlegging av fotballkamper. Han innrømmer at akkurat det er 90 % av motivasjonen for å rette opp plenen.

Tror egentlig vi liker å jobbe litt under press, jeg. Det skaper en slags... spenning i hverdagen. (Rekker vi det før jenta kommer, eller gjør vi ikke...?) Men - litt program til tross - jeg passer på å hvile mellom slagene og nyte fridagene på formiddagen. Er jo viktig å lade opp til både fødselen og tiden etterpå. Været er nydelig, og vi må jo bare si at vi er storfornøyd med å nok en gang få en forsommerbaby. En herlig tid!

Nydelige blomster mamma hadde med fra sjefen sin i Montessoribarnehagen hun jobber i. For en sjef! Jeg har såvidt hilst på henne, men blomster og god helg-hilsen fortjener jeg visst. Har en feeling av at det sier hvor mye de setter pris på mamma, og så drypper det litt verdsettelse  på dattern. Mamma har et sjeldent godt håndlag med barn - det skal sies.

Lite spennende blogging fra meg i det siste og mest bla-bla, men jeg lever i tro på at noen synes det er allright å lese allikevel. Dessuten vet de leserne som kjenner meg, at jeg plutselig slår til med reflektive skriblerier og kvalitetsserier igjen.

Ha en fin dag i solskinnet! :)

17.mai-gutten min

Årets 17.mai ble den roligste, mest behagelige feiringen vi noen gang har vært med på. Ingen forventninger, null stress, ingen "must do"-things... Bare oss tre sammen en hel dag. Følte nesten vi hadde ferie, vi! Vi fikk til både 17.mai-frokost, grilling, jordbær og is. På ettermiddagen bakte vi til og med boller sammen. Det var jo allikevel en litt utradisjonell 17.mai i år, så hvorfor ikke?

Var ikke noe hyggelig med glovarm gutt sent igår - ei heller nattevåk i natt - men mulig det er noe i det at feberen ofte stiger før den synker drastisk. Idag har Jesper vært tilnærmet feberfri. Veldig deilig! Litt opp og ned i humøret, men stort sett veldig blid og aktiv. Han har hoppet og danset rundt med flagg og "tutt-tutt" og skapt sin helt egen 17.mai-stemning. Veldig herlig med en (nesten) 2-åring som fyker rundt og sier "hujaa-hujaa"!

Håper dere har hatt en fin nasjonaldag! Er jo litt koselig med denne mai-dagen full av glade barn og god stemning. Gonatt, gonatt!

Snart...

Snart har vi en ny slik en i armene våre. Jeg blir så myk om hjertet når jeg titter på nyfødtbilder av Jesper om dagen. Minnene strømmer på, og jeg husker alt det sterke, det fine, det vakre. Jeg husker også realitetene i det å føde, ikke minst i hele situasjonen etterpå, og jeg merker jeg prøver å "tune" meg inn på at livet snart snus på hodet igjen. For det gjør det.

I kveld har jeg lest det ærlige innlegget Noen dager gråter jeg til fine Frøken Makeløs (HER). Det er i sannhet en stor oppgave å bli mor. Alt rundt deg endrer seg. Hele deg forandres. Det er en intensitet over den første tiden som bare en nybakt mor kan kjenne på kroppen. Man glemmer så lett - kanskje er det slik skapt - men de første ukene er spesielle på alle måter. Du er på en egen mammaklode, mens alle andre rundt deg fortsetter sine sedvanlige liv på den andre kloden.

Jeg er spent på hvordan det blir å plutselig bli kastet over på nybakt-mor-kloden igjen - nå med en nr.1 tett inntil meg. I skrivende stund har han 40,2 i feber, og jeg håper for alles del at vi slipper noen fødsel i natt. Ingenting ligger heldigvis an til det, så vi satser på termintid som tidligere nevnt.

Ønsker dere en fin dag i morgen! Her blir det en rolig dag med pleie av en feberhet gutt, hvile for en høygravid mor og en litt sliten far, deilig 17.mai-frokost, barnetog på tv, grilling i hagen og bare oss tre. Jeg tror vi trenger det.

 

Permisjon!

Har jeg egentlig fortalt at jeg har gått ut i permisjon? Fredag 6.mai was the day - og det er bare helt fantastisk nydelig! Jeg har vært ganske sliten nå mot slutten og har i tillegg strevd med en kjip forkjølelse. Hosteanfall hver natt, opp på do en million ganger, en del arbeidspress i forhold til at jeg har villet ha ferdig til vikarene tar over, vondt i bekkenet og generelt program tar på i lengden.

Men - jeg er ved godt mot! Hjertet smiler, selv om kroppen har føltes som en hostende havresekk (med en hard fotball inni). På fredag valgte jeg å ta helt fri og bare kose meg. Kjente det gav meg et kjempeløft! Noen ærend i byen, deilig lunsj, prikkende sol i ansiktet, lesing av blader i baden-baden-stol, en kroneis og rolig tempo gjennom hele dagen.

På kvelden kom mamma og pappa. De hadde med vår nybestilte søskenvogn (mer om dette kommer!) og ønsket å hjelpe oss litt med Jesper, slik at vi kunne bli frigjort til å enten hvile eller jobbe i hagen. Pappa beskjærte i tillegg noen busker på lørdag, ble med meg på ukas storhandel, og bandt opp ståltråd på staur i bringebæråkeren.

Mr Amélie fortsatte med hageprosjektet (han retter bl.a opp plenen) og hjalp søsteren sin og svoger med rigging av platting til campingvogna. De har fast plass et sted i nærheten av oss. Det at mamma koste seg med Jespersen gjennom hele lørdagen, gav meg overskudd til å få luket to av tre (!) rader av nevnte bringebæråker. Er SÅ stolt! Kjente det i kroppen etterpå, men det ble så fint at det virkelig var verdt det. Skal prøve å få gjort resten idag eller i morgen. På kvelden grillet vi hele gjengen på verandaen vår; foreldrene mine, søsteren til Mr Amélie & svoger og oss tre. Helt nydelig vær! Jammen har vi vært heldige denne forsommeren! (Håper bare ikke det betyr en regnfull sommer...)

Luking i åkeren... - gir muligheter for masse selvplukk i år også. Bildet over er fra en tidligere sommer. Mmm!

Nå nyter jeg en deilig lunsj bestående av juice, Zoega kaffe og ferskt alpebrød med smeltet mozzarella, skinke, tomatskiver og kvernet pepper. Mmm! Ute kvitrer fuglene, sola skinner, jeg titter innom favorittblogger og ser ellers fram til en produktiv dag.

Nyt mandagen dere også! :) Dette var en update fra meg. Idag er det 18 dager til termin...

Lilleknert... - slett ingen knert!

Han ser kanskje litt sørgmodig ut på dette bildet (ikke akkurat det han gjør til vanlig, hehe), men jeg syntes det var så fint, at jeg måtte legge det ut.

Se, så stor han har blitt! Jeg husker jeg kalte han Lilleknert. Vel, han er slett ingen knert lenger. Han er snart en 2-åring! Innmari i farta, full av påfunn, sprell, rare og morsomme ord, impulser, fart og vilje. Jepp! Samtidig er han full av finurlige uttrykksmåter for å vise at han er glad i mammaen, pappaen sin og dem rundt seg. Når han sier "mamma - ga'i dæj!" hopper hjertet mitt et slag av ren lykke, og jeg må bare smile i hele kroppen.

Det er stort å få være mamma. Värkligen.

Hvordan går det med gulvet på det nye barnerommet?

Siden jeg først var i gang med å engasjere leserne mine i maling-av-gulv-prosjektet (se HER og HER), tar jeg likesågodt en kjapp oppdatering sånn på mandagsmorgenkvisten. For hvordan går det egentlig? Vel, det går framover! Sakte, men sikkert, for Mr Amélie driver med hagen vår samtidig. Og fordi jeg er høygravid og har mine svangerskapsplager, kan ikke jeg styre med tøy og bøy, gulvmaling, farlige avgasser og denslags.

Siden sist har fugene med Tec7 tørket, gulvet har blitt sparklet, pusset på nytt og deretter fått et nytt strøk maling. Ser dere? Det kommer seg! Nå gjenstår sannsynligvis to strøk til. Jeg er fortsatt i tenkeboksen med tanke på hvitt eller lysgrått gulv.

Når gulvet er ferdig, skal vi male fondveggen i front der grå. Tror det skal bli bra! :) Gleder meg enormt til å flytte Jespers klær, ting og tang fra babyrommet til det nye barnerommet hans. Og ikke minst gleder jeg meg til å legge små jenteklær i kommoden på Jespers gamle rom. Iiik!

Du snuppelure inni der - det er HELT greit at du drøyer til termin, asså (om 25 dager)! :) Vi har nok å styre med!

Et lite visdomsord fra en gammel minnebok

I forbindelse med at jeg har ryddet i en del esker, bokser og papirhauger det siste året, har det dukket opp både bilder, skriblerier, minnebøker og mere til. Jeg har som mål å kvitte meg med mye, derfor har det blitt en del "kaste eller ikke kaste"-prosesser.

Minnebøker for eksempel - trenger man egentlig dem? Jeg måtte grunne litt på akkurat det, og valgte å kaste de fleste jeg hadde. Jeg leste gjennom bøkene, smilte meg gjennom flere hilsener og fikk noen flashbacks til barndommen, men lot altså denne stunden være punktum i Amélies minnebokhistorie. SÅ personlige er nemlig ikke disse bøkene.

Men - et visdomsord merket jeg meg. Det fikk jeg fra en gutt i klassen min på barneskolen, og det var rett og slett så fiffig at jeg måtte ta vare på ordene.

Dumhetens stemmer er mange.
Visdommens bud er to:
Man skal skynde seg ganske langsomt
og ta det intenst med ro.

Vel, det oppsummerer hva jeg måtte bruke noen år av mitt ung-voksne liv på å lære. Lenge leve langsomheten i tilnærmingen til livet! Det å legge merke til de små ting, glede seg over hverdagen, sørge for ro og hvile slik at livet ikke blir et hamsterhjul... Ja, i det hele tatt drive fremover og være sterkt til stede (derav leve intenst) , men med sjelefred og ro i kroppen.

Klokskap er bra. Og nå har jeg tatt vare på visdomsordet.

For andre langsomhets-innlegg på bloggen, hopp for eksempel HIT, HIT eller HIT. Faktisk er det riktig så koselig å lese gjennom skriblerier jeg har glemt jeg har skrevet og som inspirerer meg til å fortsette å oppsøke langsomheten.

Er DU flink til å leve langsomt?