Oppdatering i desember

Litt stille på bloggen om dagen. Under to uker til jul og mange poster på programmet. Hovedsaklig er det jobb det går i. Jeg har nå jobbet i fire uker, og siden sist har jeg økt til full stilling. Jeg er ikke lenger sykmeldt! Det var så godt da jeg forrige mandag kunne si til legen min: Jeg vil friskmeldes! Vips, så var hverdagen tilnærmet lik som før.

Jeg kjenner det gjør godt for marg og ben å merke at jeg fungerer såpass godt. Noen dager kan jeg savne det å kunne sove ut etter en natt med dårlig søvn. Jeg merker også at alt går litt i ett og at jeg ikke har den samme roen til å tenke, reflektere og bearbeide. Men - alt i alt er jeg fornøyd med overgangen. Det har gitt meg et løft å se at jeg mestrer nye arbeidsoppgaver og at jeg klarer å fokusere slik jeg skal. Noen ganger vandrer tankene, men jeg har fått trening i sette dem på vent. Da kommer de selvsagt til kvelden - noe som kan være utfordrende enkelte ganger. Samtidig vet jeg med meg selv at hele prosessen er naturlig. Det er bare et halvt år siden vi mistet jenta vår, og det skulle bare mangle at ikke det romsterer en del følelser og tanker i systemet. Akkurat nå gleder jeg meg over å kjenne hverdagsglede og mestring - positive ting å ta med seg i sorgprosessen.

Siden sist har jeg også blitt et år eldre. Vips, så var jeg 33 liksom. Høres så voksent ut, men hm - jeg vet ikke helt, jeg. Alder er bare et tall.

Kunne skrevet mye - at vi har hatt vår andre kveld på sorggruppe, at Jesper snakker som en foss og sier utrolig mye rart, at bilen vår har streiket og at vi nå skal kjøpe ny (brukt), jeg kunne delt betraktninger rundt både sorg og glede, tvil og tro, livet og døden - men akkurat nå får det bli med dette. Det første jeg desidert må gjøre, er å fortelle hvem som vant Amelies bildebank-premien, men det  får skje i morgen. Er på etterskudd med flere ting, bl.a søvn, så...

So long, farewell
auf Wiedersehen, goodnight
I hate to go and leave this pretty sight...
*tam-ta-ta-rata-tam-tam-taaa*

Skal prøve å riste av meg våkenstemning og Sound of Music fra den indre hjernebarken. Superenkel forskning viser nemlig at vi mennesker... trenger... søvn! :)

PS! Takk for alle koselige og fine kommentarer i det siste!