Om lysglimt i mørket og møte med to englemammaer

Det er rart å tenke på hvor mye godt som kan komme ut av noe forferdelig vondt. Ikke på en slik måte at det vonde forsvinner; mer i den forstand at det kan dukke opp lysglimt man ikke forventet eller visste noe om på forhånd. Etter at vi mistet Amélie, har vi opplevd enormt mye omsorg og godhet. Vi har fått merke nye kvaliteter i eksisterende relasjoner, og vi har kommet i kontakt med mennesker vi ikke hadde møtt om det vonde ikke hadde skjedd.

Misforstå meg rett: Hadde jeg kunnet velge, ville jeg uten tvil valgt datteren min. Det er så selvsagt at det egentlig er unødvendig å skrive. Men - jeg har ikke kunnet velge. Jenta vår er død, og vi må forholde oss til sjokket, sorgen og fortvilelsen. Det er rett og slett veldig tøft. Jeg tror på en måte man blir så vant til mørket man er omgitt med, at man etterhvert - både bevisst og ubevisst - søker noe som kan skape lys og varme. Og nettopp fordi mange vet om stormen vi står i, finnes det mange livbøyer å ta tak i.

Ganske kort tid etter at jeg skrev om det lille hjertet som hadde sluttet å slå, fikk jeg en e-post av en annen mamma som har mistet barnet sitt. I grunnen har jeg fått e-poster av mange engle-mammaer. Alle sammen har betydd enormt mye for meg, og jeg kommer til å begynne mitt Prosjekt Svare På E-post neste uke. Det er spesielt fire som har skrevet jevnlig meg. Disse har hatt en avslappet trygghet på at jeg leser alt jeg får, selv om jeg til nå ikke har fått til å skrive like langt og fyldig tilbake. De har ikke sluttet å komme med tips, råd, oppmuntringer, trøst og klemmer. Nei, de har rett og slett båret meg med seg i hjertet - fra forskjellige kanter av landet - og ønsket å gi meg noe som kan lindre smerten.

Det som var spesielt med den englemammaen jeg nevnte innledningsvis, var at hun og familien stod på flyttefot fra Oslo til nabokommunen vår. Snart ville hun befinne seg rett i nærheten, på fast basis. Vi la hverandre til som venn på facebook, begynte å melde litt i hverdagen og skjønte tidlig at vi hadde mye å snakke om. Og - på mandag møttes vi! Jeg måtte fleipe litt med at det føltes som om jeg skulle på en blind date. Det er ikke så ofte man møter folk på denne måten, men i den situasjonen jeg er er det mye "uvanlig" som med ett oppleves naturlig. 

Mandag kveld ble en usedvanlig hyggelig opplevelse. Vi spiste og tok en kaffe på et av mine yndlingssteder, pratet i vei og hadde et verdifullt avbrekk fra mann og barn. Kan ikke huske sist jeg var ute på en slik måte faktisk. Kjemien var på topp, og det var ganske spesielt å merke den gjensidige forståelsen i forhold til en del ting bare en englemamma kan forstå. For et nydelig menneske! Herlig vesen, humor og gøts er en ting, men gjett hva hun har drevet med de siste ukene? Hun har saftet og syltet til den store gullmedaljen, alt med tanke på oss. Nå er fryseren vår full av hjemmelagd bringebær-, jordbær- og blåbærsyltetøy! Så til deg, Maria: Tusen takk for den du er, for syltetøy og en herlig kveld!

Tenk at det finnes slike mennesker! Jeg kunne skrevet mye om dette, for dagen etter lunsjet jeg med den andre av disse fire nevnte englemammene: En fantastisk dame som mistet datteren for 24 år siden, og som har valgt å vende den vonde opplevelsen til noe godt og viktig. Hun jobber idag som jordmor og står bak to viktige forskningsrapporter knyttet til dødfødsler og helsevesenet. Det ble mye kaffe og desto mer prat på en annen av mine favorittkafeer igår. Så Janne: Takk for en givende lunsj og for alt du har sådd inn i meg av godhet og omsorg!

Ingenting kan gi meg Amélie tilbake. Ingen kan løfte bort sorgen eller gå den tunge veien for meg. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg av hele mitt hjerte og med all selvfølgelighet valgt å ha min elskede datter her hos meg. Men når det vonde først har skjedd - når mørket dekker hverdagen vår og vi ikke kan gå utenom - er det verdifullt å oppleve slike lysglimt. Det er rart å tenke på at jeg ikke hadde møtt disse vakre menneskene, hvis jeg ikke hadde mistet Amélie.

Det er rett og slett litt svimlende det også - på en vemodig måte.