onsdag, august 10, 2011

Likevel


Den lille ekstra streken
det var den som sa det
At jeg igjen rommet
et lite mirakel

Ukene kom
og gikk
Jeg gjorde alt jeg kunne
for å gi min lille hybelboer
en trygg bolig

Noen plager
- det skal jeg alltids klare
Noen skavanker til slutt
- det er verdt prisen
Jeg vet så godt
hvilken premie som
venter der fremme

Glede og forventning
Vår i luften
Rene, små klær lagt i skuffen

Kommer du ut snart
lille venn
Tidlige kvelder
men søvnløse netter
Ikke lett å få sove når
gevinsten er på vei
Snart kommer hun
snart

Men med ett
- en verden snudd opp ned
Varme vendt til kulde
Glede til rop
i det innerste indre
Hva var det som skjedde
langs veien
Magen min rommet
ikke lenger liv
men død

Sjokk og smerte
Mørk avgrunn
En tomhet
fylt av deg

Du kom så stille

til verden
Med smerte
mens avgrunnen
ropte i meg

Jeg ser på klærne i skuffen
på skavankene
som skulle minne
om den fine gevinsten min
Jeg tenker på veien
den lange veien jeg
orket å vandre fordi
jeg rommet
et lite mirakel

Jeg tapte tryggheten
Uskylden
Det fine i meg som ventet på
Akkurat lille deg

Jeg hadde gjort alt
for å slippe

Men aldri
ville jeg
vært deg foruten

Fikk jeg likevel en gevinst




Tankene kommer ofte om kvelden. Når det er mørkt, og alt er stille rundt meg. Jeg lar meg få lov å dvele litt ved det som kommer - når det kommer. Dette diktet skrev jeg da en bølge av savn vellet over meg rett over midnatt. Jeg begynte å tenke på de ni lange månedene og alt jeg hadde gått i gjennom. Ble nesten svimmel da det stod klart for meg hvor mye tid, krefter og forventninger som ligger i et fullgått svangerskap. Ni måneder! Førti uker! Og her sitter jeg uten barnet mitt, med en kropp preget av å ha gått gjennom en graviditet. Ble vanskelig for meg og måtte ta ut følelsene i et dikt. Jeg er ingen stor poet, men det gjør godt å bearbeide det vonde på ulike måter, gjennom ulike tekster. Takk for at du ville lese.)

28 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var et fint og trist dikt. Tenker mye på deg og dine og tar dere med i kveldsbønnen min. Klem.

Whitebite sa...

dette er noe av det vakreste jeg har lest... du rører meg slik.

klem og sov så godt du klarer.

Ellen sa...

Så vakkert! Og veldig rørende og trist... Ønsker deg en så god dag som mulig! Mange gode tanker til deg. Klem fra Ellen

Ingrid sa...

Så fint du skriver. Tenker ofte på deg - og håper du har så mange gode stunder som mulig midt oppe i det triste. Ønsker deg en flott dag!

Anonym sa...

Vakkert! Klem til deg i dag:) Mette

Ine sa...

Nå renner tårene ned i kaffekoppen min. Vit at jeg tenker mye på dere. Klem og alt godt.

Siv Karin sa...

Så mye å være glad for, og så uendelig mye å være trist over. Tårene triller på deres vegne. Klæm

heidi sa...

Så aldeles nydelig skrevet. Har en stor klump i halsen. Tenker ofte på deg, og ber. Stor klem

Line sa...

<3

Lina sa...

Så utruleg vakkert og trist dikt. Eg tenker ofte på deg! Du treff noko inni meg med det du skriv, og måten du skriv det på. God klem til deg <3

Anonym sa...

Nydelig <3

Karine sa...

Hele diktet er fint, men de seks siste linjene er noe av det tristeste og fineste jeg har lest på lenge.

Anonym sa...

Så trist og så vakkert på en gang. Tusen takk for at du deler! Tenker ofte på deg og familien din. Sender mange varme klemmmmmer. Katrine

mali-mo sa...

Så vakkert du skriver. Så godt beskrevet dette var, det er jo akkurat slik jeg føler det selv jeg også. Nydelig.

God klem til deg.

Karianne sa...

Så utrolig vakkert skrevet. Det er godt å lese på bloggen din, selv om du har skrevet om noe så ulidelig vondt. Du gjør det så ekte, riktig og nyansert, synes jeg. Tenker på dere og lille Amèliemor hver dag. Dette som dere har opplevd har virkelig festet seg hos meg. Ord du deler og bilder du har valgt å vise, jeg kjenner at hun må være verdens fineste lille jente. Bildene ser jeg i hodet mitt om og om igjen, selv om jeg bare har lest de fleste innleggene èn gang. Jeg skjønner godt at Amèlie er en glede.
Klem <3

Linda sa...

Kjempefint dikt!

Klem fra Vestlandsmaur

Monica L sa...

Kjære deg!
Dette var nydelig...tårene triller.
Tenker så på deg.

Stor klem fra Monica L

Kari sa...

Dette var nydelig og rørende... Jeg tenker ofte på deg og familien din, og vil aldri glemme lille Amélie. Sender en god og varm klem!

Mariann sa...

For et vakkert, men også trist dikt.
Håper du har en god dag idag.

Jeanette sa...

Vakreste jeg har lest på lenge! <3 Du rører noe innerst inne i hjertet mitt, og jeg vil takke deg så inderlig for at du deler <3

Tenker på deg og familien din hver dag, og sender dere mange gode tanker og ønskeom en kjempe fin dag <3

KLem fra Tromsø <3

Camilla Jørgine sa...

Så vakkert, så ærleg og så trist.
Du har verkeleg ei gåve når det gjeld å bruke ord og det å skrive, både om sorg, glede og det midt i mellom.

Ber for deg og dine kjære!

Alt godt og gode tankar

annikken sa...

Dette var veldig nydelig og veldig vondt å lese.

Beate sa...

så vakkert! <3
Du er god med ord!
Tenker ofte på deg, selv om jeg bare "kjenner" deg gjennom bloggen din

Tonje sa...

Trist men allikevel så vakkert! Takk for at du deler av ditt hjerte med oss.

AstridVU sa...

Du er fantastisk, vakre, fine, poetiske Amélie!

Takk for at du deler, takk for at du rører meg til tårer, takk for at du _garantert_ hjelper andre i sorg!

Anonym sa...

Hei kjære Amèlie 78, kjære fine 2 barns mamma! <3

Gratulerer og kondolerer med din og deres fineste vakre lille datter Amèlie Sofia!! Så heldige vi er som får lese diktet ditt - det var KJEMPE fint!! <3 Jeg fant bloggen din/deg tilfeldigvis, gjennom Malimo-bloggen, og har lest siden dere mistet deres uerstattelige lille Amèlie Sofia.Det er sterk lesning! Men viktig lesning! Og SÅ bra at du gjennom å skrive (og kanskje også gjennom å få litt respons)på en måte kan "skrive deg gjennom og etterhvert ut av sorgen." Dette har du jo til dels erfaring med fra tidligere forstår jeg; fra perioden da du var utbrent og videre. (Jeg har lest en god del på bloggen din i det siste). Du er så flink å skrive!! Jeg vet også at det er god terapi (eller bare bearbeidelse) av å skrive; - jeg er slik selv - og vi skal være glade for den gaven :) Det er èn vei gjennom vonde ting! Mens andre eks maler, skriver vi:)

Gravsteinen til deres fine datter er SÅ fin <3 Og selve gravstedet hennes:) Jeg forstår godt at dette med å legge omsorg, tid og krefter ned her er viktig for deg og dere!! Jeg har lest dine og en annens (din veninnes?) mening om hva hjertet på gravsteinen hennes KAN bety - og også tenkt på dette selv, da jeg har sett på bildet ditt på bloggen. Et veldig fint hjerte iallefall, og selve fargen på steinen :):) <3

Husk og vit at Amèlie Sofia er med deg og dere i stort og smått; når hun dessverre ikke fikk bli hos dere. Hun er den deilig avkjølende vinden en varm sommerdag, hun er hos deg når du gråter og ler, når du minnes og savner - idag og imorgen, og om 10 og 20 år!!! :):) Datteren deres (og lillesøster) har nemlig nå som oppgave å passe på dere som GULL!!! Familien hennes:)Hun er den største og fineste stjernen på himmelen i den tiden vi nå går i møte; husk også å vise fine, søte storebror Jesper dette :):) <3
Jeg er lei meg for at dere ikke fikk beholde deres dyrebare datter og lillesøster Amèlie Sofia hos dere:( Og føler med dere i sorgen, her gjennom bloggen.

Ta godt vare på deg selv, som det virker til at du gjør, HELDIGVIS!!! <3 Du har nok god ballast ifra utbrenthet-perioden; med tanke på å ta èn dag og èn time av gangen; iblant og iallefall i slike situasjoner som i sorg nytter det dessverre ikke å ta omveier.Resultatet blir i såfall bare ENDA verre,om mulig.Så fortsett med å ta imot de følelsene som kommer når de kommer; og handle deretter!! Og bruk dine medmennesker; fam.og venner, bloggen, alle du møter på din vei :):) Det er som du vet, hver vår gang å trenge å bli holdt i hånden på vår vei - og det er IKKE svakt eller feil!!! Og, som jeg både har lest og erfart; hjelper det aller best å gråte eller mimre sammen med andre!! Det styrker også forholdet mellom deg og hvem det nå måtte være:):)<3 Altså; vinn-vinn-situasjon :D

Tankene mine går til dere 3!! Nå og i framtiden:)Pass godt på hverandre, som det ABSOLUTT virker som at dere gjør:) Men jeg vil si det selv om;) Ikveld vil jeg tenne et rosa lys i hjertelykten min - til minne om den fineste datteren deres, Amèlie Sofia, og til dere 3 som sitter igjen!! <3 Håper det er greit:)Varm klem fra Ann Kristine i Bergen.

Forever Love ♥ sa...

Hei kjære deg!

For et fantstisk dikt, jeg har ikke fått med meg dette før nå, det er ufattelig..
Jeg er så lei meg på deres vegne, skulle ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre så alt kunne bli bra...
Jeg gråter for og med dere.

Stor god varm klem til dere!

WithloveH sa...

Jeg føler virkelig med dere og beundrer det pågangsmotet dere har. Jeg er selv gravid og det dere har opplevd treffer meg veldig. Vit at dere er i mine tanker, selv om dere ikke vet hvem jeg er. Vit at det tennes lys for den lille jenta deres rundt om kring i landet. Vit at mange ønsker dere godt.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen