lørdag, juni 04, 2011

Amélie Sofia - født 2.juni 2011


Jesper ble igår storebror til en velskapt jente som ikke fikk leve. Vår lille, vakre Amélie Sofia ble født 2.juni, kl.08.00.

Vi valgte å legge oss inn på sykehuset onsdag kveld, og jeg ble satt i gang. Våknet neste morgen med magevondt, riene tok seg opp, og jeg skjønte nesten ikke hva som skjedde for alt gikk så fort. Det var en smertefull og intens styrtfødsel uten noen form for smertestillende. Jeg tror jeg kommer til å bruke hele livet mitt på å bearbeide denne opplevelsen. En enorm lettelse å ha klart dette. Har min kropp vært med på dette? En dødfødsel i seg selv er vondt nok, men uten smertelinding? Jeg skjønner ikke at jeg kom meg gjennom. En sterk opplevelse å få se barnet mitt for første gang. Der er hun! Jenta mi! Samtidig en bunnløs sorg og fortvilelse hvilende over hele meg. Hun lever ikke. Jeg skal aldri, aldri få se henne vokse opp.

Det skriker så mange hvorfor inni meg. Hvorfor skulle vi oppleve dette? Hvorfor måtte jeg gå 40 uker med Amélie i magen, for så å oppleve henne dø? Hvorfor stoppet hjertet? Hva skjedde? Hvordan? Foreløpig har vi ingen svar. Termintid var riktig. Hun var velskapt, fullbåren og vakker. Med mørkebrunt hår og pianofingre. En standhaftig, liten jente på 3155 gram og 51 cm. Med søte små føtter og kløft i haken - som storebror.

Vi er takknemlige for tiden vi har fått på sykehuset. Vi har fått se og holde jenta vår så mye vi har ønsket. Vi har holdt de små hendene i våre, strøket henne over kinnet og dandert den lille dyna fint rundt kroppen. Jeg har trykket henne på nesa, kysset henne på føttene og studert hvert eneste trekk.

Det er så ufattelig meningsløst. Det gir bare ikke mening. Jeg passer ikke inn i noen statistikk. Jeg vet det skremmer, og det skremmer meg også. Den eneste trøsten jeg kan gi andre gravide - og meg selv for fremtiden - er at dette skjer sjeldent. Det er noe jeg må klamre meg fast til.

Hvorfor skriver jeg om dette på bloggen? Jeg må skrive det av meg; over tid. Og jeg må bearbeide. Dele. Jeg vet hvor mange som leser her, og jeg vet hvor mange som har engasjert seg i både livet mitt, tankene mine og svangerskapet. For meg er det en trøst å få lov til å være åpen; så jeg ikke sitter alene med fortvilelsen. Jeg orker ikke treffe så mange enda - møte blikk og bli gransket - men det jeg skriver, kan jeg porsjonere. Det kan jeg styre selv. Og alle hilsenene, de kan jeg lese når jeg selv ønsker. Da kan jeg sørge i mitt tempo. Da kan jeg bli holdt rundt når jeg selv orker det.

På sykehuset har jeg ligget i senga og lest alle hilsenene jeg har fått via mobil, facebook og bloggen. Jeg er inderlig overveldet. Tusen, tusen takk for alle varmende ord. Vi har lest hvert ord. Jeg ser for meg et bilde der mange maur bærer en barnål sammen. Mange føler ordene ikke strekker til, men dere skal vite: Tilsammen løfter de oss og gir oss styrke til å klare det vi nå går gjennom.

Jeg skulle så gjerne takket hver og en av dere personlig, men det lar seg ikke gjøre. Jeg håper både trofaste følgere gjennom mange år og nye lesere får med seg det jeg skriver nå: Tusen hjertelig takk for hver minste lille tøddel med omsorg og medfølelse dere viser. Gode tanker, tente lys, bønner og rørende ord. Takk til dere som har skrevet personlige mail og til dere som har skrevet om det vi opplever i egne blogger. Jeg skjønner at mange har lest, og det er spesielt å merke så mye kjærlighet og engasjement når virkeligheten slår oss hardt i magen og alt er inderlig smertefullt og uvirkelig. Takk - tusen takk.

Ikveld har vi kommet hjem til Jesper. Fartsakrobaten vår - i full språkutvikling - som fyller 2 år i morgen. Vi har feiret enkelt og uplanlagt med foreldrene mine og storesøsteren min. De ville så gjerne gi han trehjulssykkelen før de dro. I morgen feirer vi enkelt med bare oss tre. Dødfødsel i går, 2-års-bursdag i morgen, og begravelse neste uke. Livet er fullt av kontraster.

Nå må vi bruke de neste dagene på å fordøye noe av det som har skjedd. Jeg har blitt tobarnsmamma - men det ene barnet mitt er ikke hos meg mer.

Ikke en spurv til jorden
uten at Gud det vet.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.

62 kommentarer:

Anonym sa...

Det er så trist, så ufattelig trist det som har skjedd med dere. Vi tenker så masse på dere. Synes du er sterk som klarer å skrive så ærlig og rett fram om dette på bloggen din. Nå renner tårene igjen. Klem fra Ingegerd.

Krusedull sa...

Kjære, gode deg!

Synes du viser så stor visom og styrke! Godt at du er bevisst på DIN måte å sørge på, og tar vare på dine behov! Forsett å gjøre ALT du trenger, alt som gjør DEG godt! Du er så uendelig verdifull!

Den fine salmen tenkte jeg faktisk på i går, da jeg leste det ufattelige. Har tenkt så mye på dere siden, og bedt flere ganger om Guds styrke, omsorg og fred til dere. Ser for meg at det bare er 2 fotspor i sanden nå, siden Han bærer dere alle 4! Vil fortsette å be for dere fremover!

Masse varme ønskes dere. Fra enda en som har beundret deg på avstand i bloggen over tid!

RumahKami sa...

Hei Amelie, hadde lagt kommentar i forrige innlegg istad, da jeg fant denne innlegget. Jeg har to småbarn selv, og kan ikke forestille meg hvor stor sorg du/dere går gjennom nå. Jeg vet ikke hva jeg skal si.. men jeg ber for deg kjære Amelie..

NOVA sa...

Her strømmer tårene igjen. Kjære søster, dette gjør bare så vondt, i hele meg verker smerten. Snart skal jeg klemme deg, og gråte med dere, og leke med Jesper og kjenne på kontrastene du så sterkt deler om. Lille niesen min som jeg hadde gledet meg sånn til å møte. Sterke, modige søsteren min som har all min empati og beundring.

Ellen sa...

Kjære, kjære vakre deg! Kjære mann og kjære Jesper. Det er så sterkt og lese det du skriver og se den fineste lille hånden til skatten deres. Da jeg leste innlegget ditt på onsdag trodde jeg nesten ikke det var sant det jeg leste, det gjorde så vondt å skjønne hva dere opplevde. Øynene mine er fulle av tårer når jeg skriver til deg nå, dere opplever virkelig livets oppturer og nedturer hvert minutt av dagene nå. Jesper løper rundt og forstår antagelig ikke så mye, han er jo uansett full av lopper og sprell. Midt oppi denne hverdagen skal dere også sørge, bearbeide og komme dere gjennom dagene. Dere er i mine tanker!
Gratulerer så mye med 2-årsdagen til Jesper! Jeg har lyst til å dele en sang med dere, den er så vakker og idag er denne sangen til Jesper. http://youtu.be/q9isRwegBLA
Oscar Danielson - Besvärjelse
Varm klem fra Ellen

Lykkeliten sa...

Varme klemmer til deg og din familie.

Lykkeliten

Villa von Krogh sa...

Tårene triller.
Tenker på dere.

Klem fra Anine

mirakel sa...

Huff.. jeg klarer fortsatt ikke å forstå dette, jeg. Jeg har lest hos deg så lenge, i mange år, og jeg kan bare ikke forstå at du skal oppleve noe sånn. Tårene presser på, og jeg skulle så ønske jeg kunne gjort noe sånn at du kunne slippe denne sorgen.

Fortsett å skrive.

Klem

Undre sa...

Varme tanker sendes deg og dine, Amelie. Dette var ufattelig trist.

mali-mo sa...

Tenker på deg mange, mange ganger i løpet av dagen, og på den lille datteren din, Amélie Sofia.

Så vakker liten hånd. Kjenner den igjen, huden og neglen. Klarer ikke å tenke på deg og føle med deg uten å sørge over Wilma samtidig. Kjenner igjen kontratene jeg forstår at du også føler. Føler så inderlig med deg vesle mamma Amélie.

Skal tenne et lys for dere når jeg tenner lys for Wilma ikveld.

Stor klem.

heidi sa...

Jeg griner. Du skriver så vakkert, og du er så flott. Jeg husker på deg i bønn, og tenker mye på deg. Takk for at du deler, det er så sterkt å lese. Og at du skriver det du gjør på slutten, om ikke en spurv til jorden, det er litt av et vitnesbyrd for meg.

Kikki sa...

Du skriver så utrolig vakkert om vesle Amélie Sofia. For en fantastisk mamma hun og Jesper har..
Jeg har sett på mine to små med ekstra takknemlighet og kjærlighet de siste dagene, det er så lett å ta livet for gitt. Jeg gråter over tanken på at dere ikke skal få se lille Amélie vokse opp.
Vit at det er mange som husker på dere i denne tunge tiden.

mona sa...

Det er så ufattelig og trist og lese om hva dere gjennomgår. Som mamma kan man ikke en gang forestille seg den smerten dere opplever.. Jeg tenker på dere, og håper dere finner styrke til å komme dere igjennom den verste sorgen!

Anita sa...

Sterkt å lese. Og jeg synes du er sterk som klarer å skrive om det allerede nå. Tillat dere å sørge og ta godt vare på hverandre. Ønsker dere alt godt, og jeg fortsetter å følge bloggen din.

hilde L-L sa...

Jeg ser på bildet av den lille vakre hånda... Det er så vondt. Du har all grunn til å være stolt over å ha klart dette - og du ER mamma til lille Amèlie Sofia. En mamma som sørger og må vente på å få oppleve jenta si. Men det får du til slutt, vennen min!! Og tenk så fantastisk det blir.. står med deg i sorgen! stor klem fra hilde L-L

FruLisa sa...

Sterkt
Veldig sterkt
En klem
En veldig sterk klem

If you just smile sa...

Det du skriver er så sterkt, så vakkert og så vondt å lese på samme tid. Jeg har tenkt så mye på dere disse dagene og føler så med dere.

Nydelig navn jenta deres har fått.

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare
fuglen ei i skjul bak løvet
stjerner ei høyt over støvet

Anonym sa...

Jeg har tenkt masse på deg, og syns det er så fælt at dette skulle hende dere. Stor klem fra en fremmed.

Har en drøm... sa...

Tårene triller...
Tenker så masse på dere alle ♥
Syns du skriver så flott og reflektert, og jeg tror det er en god terapi... Vi har vært gjennom tøff sykdom med jenta vår og å skrive om det var en flott egenterapi ♥ Samtidig som andre som står dere nær, men likevel ikke helt nær, kan følge dere uten at dere trenger og forklare og snakke med de... er nemlig ikke alltid det man har lyst til i slike settinger!

Håper oppi all sorgen at dere er klare for å feire lille jesper i morgen, som du sier, livet er full av kontraster! Og til tider veldig, veldig urettferdig ♥

Stor klem

Made in Persbo...Carina sa...

Tårarna rinner och jag önskar det fanns något man kunde göra för att lindra er stora sorg.
STOR kram!
Carina

Anonym sa...

Tenker på dere. Ufattelig at noe slikt kan skje. Jeg prøver å forestille meg hvordan du har det nå, men det går ikke. Det er for vondt.

Selv om dere ikke har noe valg, men må gjennom denne prosessen og tiden, vil jeg bare si:
Du er råtøff!!

Store klemmer

Jenny - supersnella sa...

Kjære gode deg. Jeg kjenner deg jo ikke.. men har vært innom bloggen av og til. Og jeg har bare lyst å sende en lang og varm klem din vei.

Helt meningsløst. Og ufattelig trist. KJenner jeg får vondt i magen..

Jeg skal ta deg med i kveldsbønnen min. Og håper du, og dere, får styrke slik dagen er. Hudløse dager - full av kontraster slik du selv skriver. Og at dere finner styrke og hjelp i hverandre.

varme hilsener fra jenny

Anonym sa...

Sender deg mange varme tanker... Du beskriver sorgen og tankene dine så utrolig godt... Takk for at du er vilig til å dele de med oss... Vet ikke i hvilken by du bor i, men dersom du/dere får tilbud om å delta i sorggruppe, anbefaler jeg deg/dere til å forsøke det... Der treffer dere andre som forstår akkurat hvordan du/dere har det, det kan hjelpe på..Å miste et barn, det må være det værste som kan skje... Hilsen Siw

Cecilie sa...

Jeg leser ordene dine, og tårene mine triller nedover kinnet. Jeg beundrer deg, min venn. Oppi alt dette, alt kaoset og alle vonde oplevelser setter du ord på følelsene dine. Og som alltid gjør du det på en gripende og nær måte. For en styrke det har krevd av deg, å gjennomføre fødselen av lille Amélie Sofia. Ordene kommer ikke så lett i kveld, men jeg sitter her med mange følelser, og tenker masse på dere om dagen. Tenk å gjennomgå det dere gjør - og klare å berøre så mange rundt dere på den sterke måten du gjør i bloggen din. For en styrke du viser, min venn. Mange varme, gode klemmer til dere alle tre. Klem fra CecilieS

Guttemamma sa...

Kjære, kjære deg....
Har lest og lest, igjen og igjen...
Sender alle varme og tanker til deg og dine, og klarer ikke å skrive noe "rett".
Du skriver så godt...og jeg er helt sikker på at du også hjelper andre med å del.
Varme klemmer♥♥♥

Gro sa...

Kjære dere. Tårene mine renner... Så brutalt livet kan være. For en ubegripelig sorg.... Vil bare sende dere mange varme tanker...

Tamsin sa...

Så vakkert bilde! Jeg så på ultralyd bildet at vesle Amelie kom til å bli ei nydelig jente, og det tror jeg nok at hun var også. Jg skjønner godt at det må ha vært godt og riktig å få møte den lille jenta deres og bli kjent med henne.

Jeg tenker så veldig på dere! Jeg kjenner litt på den smerten dere må føle gjennom den frykten jeg føler for å oppleve det samme selv. Det er så fryktelig vondt det dere går gjennom, men jeg kan ikke annet enn å beundre den styrken dere har.

Jeg ønsker dere fred og ro i hjertet

Anonym sa...

Så ufattelig trist... Min aller dypeste medfølelse til deg og dine. God klem. Rigmor

Lene sa...

Kondolerer så mye. Ord blir så fattige i en slik situasjon,men du skal vite at jeg en fremmed som følger bloggen din føler inderlig dypt med dere..
En annen blogger opplevet det samme som deg nettopp, Anne Arstad og det skremmer meg hvordan slik bare skjer..
Stor klem fra meg

Anonym sa...

Kjære, kjære deg... Så ufattelig vondt og urettferdig det dere opplever nå. Ingen skulle behøve å erfare dette.

Så godt at dere har fått tilbringe tid sammen med datteren deres på sykehuset, fått sanse henne. Hun skal for bestandig finnes i hjertene deres, og jeg er siker på at hun er nydelig.

Jeg gråter for dere, sender dere varme tanker og ønsker om å finne støtte i kjærligheten dere har som familie.

Marte sa...

Varme tanker til dere fra meg..

Marte

glad i hvitt sa...

Tårene mine bare triller og triller, du skriver så utrolig fint. Håper at dere sammen finner styrken til å holde hverandre oppe! Tenker på dere, klem fra Eli Anna

Monica sa...

Så nydelig liten hånd....vesle jenta deres. Tenker på dere og takk for at du deler denne tiden med oss. Ønsker dere alt godt.

FruFly★Heidi sa...

Kjære, kjære deg! Jeg er helt tom for ord, likevel må jeg legge igjen noen til deg. Dette er så ufattelig og vondt, en hver mors verste mareritt... For meg føles dette ekstra sterkt nå fordi jeg sitter her som barselkvinne jeg også. Min datter Tilde ble født på torsdag, samme dag som Amélie Sofia. Jeg kjenner smerten din så inderlig- og takknemligheten for jenten min. Jeg gråter for dere og med dere, kjenner det på kroppen. Kommer til å tenke på dere fremover, mye. Varme tanker fra Heidi/ Fru Fly

Trine sa...

huff så ufattelig trist.. masse varme tanka til dokker i den tunge tia..

Klæm Trine

hobbyvimsa sa...

Så utrolig trist,føler med dere.
Godt du kan skrive her å få det ut:)Gråter!!

Dere er i mine tanker<3

Klem Linda

Kine sa...

Du skriver så fint og ærlig, og jeg tenker på deg! Ta vare på deg selv og ta deg god tid!
Tårene triller her hos meg, for dette er ufattelig trist!Ingen burde oppleve noe slikt!

Camulen sa...

Nydeligste lille hånd!
Jeg tenker på dere og ber for dere mange ganger hver dag.
Stor klem, Camilla

Og gratulerer til storebror Jesper med dagen!

Monja Therese sa...

Jeg synes du virker til å være et fantastisk menneske...du setter så meningsfulle ord, på en sitausjon som bare er meningsløs. Selvom jeg ikke kjenner deg, føler jeg med deg, jeg gråter når jeg leser det du skriver...jeg håper av hele mitt ♥ at resten av livet vil fare godt med deg, og de rundt deg.
-og til lille store Jesper, gratulerer med dine to år!♥♥♥♥

kjersti sa...

Jeg prøver å skrive til deg på nytt...
Klarte ikke her om dagen dag jeg leste forrige innlegg. Tårene trillet og de har trillet flere ganger i ettertid. Enda mer i dag når jeg leser din sterke historie...
Kjenner deg ikke, men har tenkt konstant på deg etter jeg kom inn på bloggen din.
Ser at vi bor i samme by, så vi er nok ikke så langt unna hverandre heller...
Ekstra sterkt er det nå når jeg selv er 34 uker på vei, og snart skal bli tobarnsmamma selv.
Kan ikke forestille meg hvordan det ville vært om det man har ventet på så lenge plutselig skulle vært over...
Stort av deg å dele dette med oss, håper det hjelper deg i sorgprosessen at så mange føler med dere.
Jeg håper dere finner styrke i hverandre og ikke minst i dere kjære sønn.
Du er i mine tanker♥

Klem Kjersti

Hi9lde sa...

Kjære vene så fryktelig. Dette må være det verste noen kan oppleve. Dere har min dypeste medfølelse.

Vil bare tipse deg om en blogger som nylig opplevde det samme som deg: http://annearstad.blogg.no/. Hun har og skrevet en del om sine tanker og følelelser rundt dette.

Anonym sa...

Tårene bare triller her...føler meg så forferdelig heldig....som har fått 3 barn som alle er hos meg...ingen skal måtte begrave sitt eget barn el miste et lite barn som ikke har fått begynt på livet reise....

Må være umenneskelig vondt å miste sitt ufødte barn og tanken har slått meg selv når jeg bar på mine barn...vil jeg få enda et barn og se det vokse opp....

Sender mange klemmer og gode tanker til dere alle, har ikke lest bloggen sin så lenge...men synes dette er ufattelig trist....

Tyrifryd ♥ Monica sa...

Tårene triller, føler så inderlig med deg... Så urettferdig og grusomt livet kan være.

Tenker på dere.

Varme klemmer♥

Anne Arstad sa...

Hei. Jeg vet akkurat hvordan du har det, vi opplevde det samme 37 uker på vei april i år. Det finnes ingen trøstende ord, det er ingenting som kan hjelpe. Vi har også ei datter på to år fra før, og dere må bare bruke sønnen deres. Stjel noen klemmer innimellom, det gjør godt. Vi hadde henne med på alt, hun fikk se den lille og hun var med i begravelsen, det angrer vi ikke på nå.

Les gjerne bloggen min, der har jeg skrevet om den siste tiden. Jeg vet at det er vanskelig, men dere må se fremover. Tenke på at datteren deres er et annet sted, og at det bare er kroppen hennes som er igjen her. Det hjalp meg veldig! I denne bunnløse sorgen så grip øyeblikkene der du innimellom smiler og er glad, de er gull verdt. Tillat deg å være glad, men bruk også tid på sorgen. Den vil alltid være der, men etterhvert blir den lettere å bære. Anbefaler deg boken "det bor et barn i mitt hjerte" og englesiden.com. Jeg gråter for dere, det er bare helt forferdelig at sånt skal skje! Det er bare helt feil.

Og gratulerer som tobarnsmor <3
Varme klemmer til dere!

Anne Arstad sa...

Og en ting til.. Bruk tid på denne tiden, vær sammen med datteren deres så mye du vil, ta bilder, snakk med henne, vis henne til familien.. Jeg tror ikke dere kommer til å angre på det. Prat om det, bruk alle rundt deg, det har du lov til nå!

Anonym sa...

Jeg kjenner deg ikke men er tom for ord. Kanskje vi ser deg inne på

www.englesiden.com

en side ingen vil ha medlemsskap i men som gir god støtte i sorgen fra mødre med et eller flere barn for lite.

Vakkert bilde av den lille hånda, minner er dyrebare.
Små føtter setter dype spor

Anonym sa...

Som andre kjenner jeg ord bli fattige. Jeg tenker på dere, og ønsker dere alle styrke og kjærlighet i den ubeskrivelig vonde tiden.

Her er noen ord som har hjulpet meg i min egen sorg, kanskje de kan bety noe for deg og.

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.
Jeg er ikke der,jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinder som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.
Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn.
Når du våkner i et hastig morgenfokk,
er jeg den raske, stigende flokk
Av stille fugl i sirkelflukt,
jeg er stjerneglans over havets bukt.
Ikke stå ved min grav,
vær ikke lei.
Jeg er ikke der,
jeg døde ei!

Grace

SessanOchPrinsessan.Com ☆ sa...

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥.........

Anonym sa...

huff og huff...jeg får helt vondt når jeg leser dette, og vet akkurat hva dere går igjennom...mistet selv en sønn under fødselen i 2004. det er så ufattelig meningsløst og urettferdig...
Her er en sang som har hjulpet meg mye...store klemmer fra marita

Jeg tenner et lys for alle minner
Det brenner bare for deg i kveld
For deg som ikke lenger finnes
Det er ingen ting å si, vare minnes

Jeg tenner et lys for alt du var for meg
For drømmene som du bar
Drømmer er noe som forsvinner
Og minnene forblir bare minner

Kjære fly - høyere enn fjellet
Vinden løfter deg, denne siste gang
Jeg står her, står igjen alene
Og det eneste jeg har, er denne sangen

Kan du se, et lys er brent ned
Så farvel, det er siste kveld
Det er ikke mer å si, så farvel

Jeg tenner et lys for alt du var for meg
For drømmene som du bar
Drømmer er noe som forsvinner
Om minnene forblir bare minner

Kjære fly - høyere enn fjellet
Vinden løfter deg, denne siste gang
Jeg står her, står igjen alene
Og det eneste jeg har, er denne sangen
Ja det eneste jeg har
Det eneste jeg har er denne sangen

Jatte sa...

Jeg aner ikke en gang hva jeg skal si, jeg får vondt langt inne i hjerte mitt, tårene renner .. Jeg sender mange gode tanker, og tenner ett lys for den vesle jenta deres♥

Godt du har gode mennesker rundt deg, bruk dem for alt dem er verdt!

Ta vare på hverandre!♥

*Små føtter setter også spor*

Klemmer fra Jatte!

Turid sa...

Nå sitter jeg og feller tårer for deg og familien din, og for din lille Amélie Sofia.. Din historie gjør ufattelig stort inntrykk på meg, også som mor. Takk for at du deler. Ingen som ikke har opplevd det selv kan vel forestille seg hvordan det må være å føde sitt elskede barn, som man vet ikke lenger lever. Livet kan være så ubegripelig og tøft. Åsså har dere vakre Jesper, som trenger dere. Takk og lov for Jesper!
Jeg ønsker deg styrke, varme og kjærlighet fra omverdenen i denne vanskelige tiden. Jeg ser du har det allerede.

Klem, Turid

Anonym sa...

Føler masse med dere. Det er jo ubegripelig, ser ikke meningen med dette. Men synes du virker kjempe sterk, og du skal ha all ære for at du kjemper for å komme deg gjennom dette her. Sender masse medfølelse til dere i den tunge tiden fremover. Vanskelig å vite hva man skal si i sånne ufattelige situasjoner, men jeg vil og skal tenke på dere.

Monica sa...

Så glad i deg, Hilde-jenta mi. Har ikke ord, men håper du vet at jeg gråter med og for dere!!

Bente sa...

Kjære deg.
Det er så vondt og samtidig så sterkt å lese om din ufattelige sorg.
Vi mistet en voksen sønn for fire år siden så jeg vet hva du gjennomgår.
Det er faktisk ingen andre som klarer å forstå den bunnløse sorgen.
men jeg ser av hvordan du skriver at dette er noe du gjenomlever og kan med tid og stunder kunne leve med.
Jeg skrev dagbok, det er en veldig god terapi å kunne skrive om følelsene rundt alt som skjer.
Tenker masse på deg og dine.

lothiane sa...

Jeg kjenner deg ikke, men når jeg leser det du skriver om Amélie Sofia, så kjennes det som om vi er litt knyttet til hverandre likevel, fordi vi deler en slik tragisk og livsendrende opplevelse. Min lille Jonas kom til verden, også han i uke 40, livløs - etter et normalt svangerskap uten store problemer. Det var et enormt sjokk og gjorde så mye med meg at jeg kan dele inn livet mitt i før og etter.

Det er over 16 år siden nå. Etter ham fikk jeg heldigvis en gutt til, som nå er 15. Livet fikk mening igjen, og slik er det jo ofte. Man tror det ikke er mulig før en plutselig er i situasjonen og bare må overleve.

Jeg synes det er fint du deler her i bloggen, du har gjort det så vakkert! Du skal også vite at det betyr mye for andre som kommer etter...

Mange gode tanker og medfølelse til dere!

Beate sa...

Jeg har jo lest dette før, men nå som jeg har lest meg igjennom hele bloggen din rørte det enda sterkere. Jeg kjenner meg så tom for ord, men vil sende deg en klem om minne deg om at vi er mange som ber for dere.

Hanne sa...

Dette er helt ufattelig. Så sterkt som dette er for meg å lese, kan jeg ikke begynne å forestille meg hva dere må gå gjennom.

Anonym sa...

Har sittet og lest masse i bloggen din, du rører meg dypt. For lenge siden har jeg opplevet noe av det samme. Det var i en annen tid, man fikk ikke se sitt barn, og det ble lagt i en fremmeds kiste. Vi fikk ingen grav å gå til. Det var mitt første barn. Ennå, etter snart 40 år lurer jeg på hvor han ligger begravet. Jeg føler med deg i sorgen. Du kommer til å klare deg fint, til slutt blir lille Amélie et vakkert minne fra en svunnen tid i ditt liv. Klemmer fra en bestemor.

Connie Iren sa...

Åhh, den salmen, den forbinder jeg også med min lille englejente <3 Fikk den hos hennes oldemor innrammet i en fin sølvramme med et fint bilde :)

Rørende innlegg, tårene presser på. Klem fra meg

Anonym sa...

Hei .. jeg kom tilfeldig inn på bloggen din da jeg er på utkikk etter inspirasjon til valg av parkett..jeg pleier aldri å la meg rive noe videre med av blogg-lesing og skummer oftest fort i bilder..har aldri kommentert noe sted..så sitter jeg her nå da... med tårer i fritt fall.....Jeg har en sønn på 4 mnd og vi planlegger å prøve å få en til nokså tett. Jeg er fortsatt i syvende himmel etter at alt har gått så bra for oss med førstemann.. Det er ingen selvfølge, det har jeg alltid tenkt. Jeg har ikke engang våget å reflektere ordentelig over hva jeg ville gjort dersom det ikke gjorde det.. tanker som ; nå gikk det greit denne gangen...-tørr jeg satse på at det gjør det igjen?..slår meg oftere enn jeg har lyst til å innrømme..Nå må jeg få lov til å takke deg for at du har delt din opplevelse... jeg kondolerer på det dypeste!! Jeg må bare si; - for ei dame du er ! sterkere enn ti fjell og en stor inspirasjon på alle måter! .. min søken etter inspirasjon i gulv verdenen; endte opp med en inspirasjon til å tørre prøve igjen.. jeg vil ta med meg dine tanker videre i livet. Takk.

Beate - http://mittkreativegen.blogspot.com/ sa...

Hei, jeg ramlet tilfeldig innom bloggen din, men husker ikke lenger hvorfor... Jeg ble så grepet av hiostorien din og imponert over at du klarer å skrive så reflektert og rasjonellt dagen etter at du har mistet et barn.

Jeg har ikke mistet barn - og klarer ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan det må være... Jeg har dog opplevd alvorlig sykdom og har erfart at det å være åpen er den beste terapi:)

Jeg ønsker deg og dine det aller, aller beste og berømmer deg for din åpenhet!

Masse lykke til med den forestående fødselen!

Klem fra Beate :)

Familien Carr Grønvold sa...

Hei! Min lille gutt døde i magen min for 15 dager siden, jeg fødte han 23 september 2012. Det var kun 6 dager igjen til termin! Jeg vet akkurat hvordan du hadde det da for litt over et år siden <3 Det er helt grusomt og urettferdig. Dem vet ikke hvorfor lillegutt døde, men dem har utført obduksjon og vi håper på svar. Jeg ser dere har fått en vakker levende gutt nå! Gratulerer! kan jeg spør hvordan det har gått med deg psykisk? Klem fra englemamma

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen