fredag, juni 10, 2011

Begravelsen


Det har vært en vanskelig og sterk dag. Kl.10.30 idag hadde vi begravelse for lille Amélie Sofia - i den samme kirken som vi giftet oss i for tre og et halvt år siden. Da jeg våknet til morgenen, var det vanskelig å forstå at jeg skulle opp å forberede meg til å ta mitt siste farvel med jenta mi.


De hadde pyntet det så fint i kirken. Alt var gjort slik vi ønsket. Det var vanskelig å se den lille kista stå plassert der framme, samtidig var rammen rundt så utrolig nydelig. Blomstene, fargene, lysene, og de fine pianotonene fra Victoria som skulle synge i begravelsen. Jeg var med og satte frem bilder, blomster og lys på et lite bord rett innenfor kirkedøra. Kjente på sorgen inni meg, følte meg samtidig andektig. Syntes det var godt å være i kirkerommet.



Vi fikk en liten stund alene med Amélie før kisten ble forseglet. Det var smertefullt og fint å se henne for aller siste gang. Mannen min og jeg holdt rundt hverandre og kikket ned på det lille ansiktet. Jeg klappet henne på kinnet, holdt henne i hånda og trykket henne på den myke nesa. Så løftet vi på lokket. Jeg fikk skru igjen den siste skruen.


Jeg er uendelig rørt over alle som kom. Jeg tror det var bestilt for få programmer. Vet ikke hvor mange som var der, men det må ha vært i alle fall 200. Familie, venner, naboer, slektninger, barseljentene, hybelguttene, folk fra sykehuset og helsestasjonen, kollegaer fra arbeidsplassene våre, venner av foreldrene til mannen min, ei barneskolevenninne fra hjemstedet mitt som jeg ikke har sett på minst 16 år... Jeg er bare utrolig rørt. Det var så godt å vite at mange kom for å feire det korte livet jenta vår fikk og gi henne en verdig avskjed.


På samme måte som ordene fra venner, bekjente og ukjente har båret meg den siste uken, merket jeg under begravelsen hvordan følelsen av å være omfavnet og holdt rundt - av så mange - gjorde meg sterkere på en dag som denne. Jeg kjente meg så takknemlig. Vi har følt på det at vi ikke har fått sett vennene våre så mye, spesielt siden graviditeten med Jesper og småbarnslivet har tatt til, men allikevel ønsket folk å være der for oss. Dere skal vite, dere som var der, at det har rørt oss dypt.


Hele stunden i kirken var så vakker. Det var den fineste og den verste begravelsen jeg har vært med i noen gang. Tenk at det var mitt lille barn som lå der i kisten. Jeg har både vært utenpå meg selv idag og hatt øyeblikk med sterk kontakt med innsiden. Ordene til presten var utrolig fine, og mamma hadde et sterkt minneord om barnebarnet sitt. Jeg vil takke den første av dere som fortalte meg om Jag vill alltid älska. Jeg hørte på den allerede på sykehuset, og den har blitt veldig viktig for meg. Jeg storgråt første gang jeg hørte den, for den rommet så mye av det jeg følte på, og også det jeg tror på. Den sangen har betydd mye for flere enn meg har jeg sett i kommentarene etterhvert. Victoria som sang idag, sang den så vakkert at jeg fikk frysninger. Hun synger rett og slett finere enn Carola; mer vart og ømt. Victoria - takk for at du ville synge i begravelsen til Amélie!


Jesper fikk legge en rose på kista før den siste sangen. Han var så flink gutt idag. Satt så rolig - så rolig som en 2-åring kan være i alle fall - under hele begravelsen. Det var god hjelp i litt rosiner og sukkerfrie pastiller, samtidig tror jeg han skjønte alvoret.


Jeg deler noen bilder idag. Jeg merker at jeg er ikke så redd for å dele. Kjenner at det gjør godt å vite at andre bryr seg. Har lyst til å minnes denne dagen her på bloggen min gjennom både ord og bilder. Tror det er både godt og vondt å se dem. Er slik for oss også. Vi er så fornøyd med begravelsen, samtidig som vi kjenner på en dyp sorg over det vi har opplevd og det vi har måttet gå gjennom de siste ti dagene. Er det virkelig mannen min som går der og bærer en liten kiste? Er det meg som er på vei til å gravlegge jenta mi? Hvorfor skulle Jesper oppleve å miste lillesøsteren sin og se en liten kiste bli nedsenket i mørk jord en lys junidag som skulle vært så fryktelig annerledes?


Den ble senket ned på en seng av varmrosa rododendron-blomster. Det var en leser som tipset oss om å legge markblomster i bunnen av graven, men mannen min fant ut at vi kunne bruke blomstene fra busken i hagen vår. Det var svigerfar sin prydbusk som han stelte i mange år.


Jeg har bilde av den blomsterdekkede gravbunnen med selve kisten også, men kjenner at jeg ikke ønsker å legge ut bilde av kisten med Amélie dypt ned i jorden. Det er annerledes for meg å vise litt av kisten fremme i kirken. Vet ikke hvorfor, det bare er slik. Grensene mine kan sikkert oppleves rare for andre - jeg tør jo å dele en del annet - men jeg kjenner hele tiden etter inni meg hva som er riktig for meg. Noen ganger er det grunner som er vanskelig å forklare til andre. Tusen takk til deg som gav tipset om en blomsterseng! Jeg er så takknemlig for alle konkrete råd og ideer vi har fått.


Nå ligger kroppen til jenta vår i jorden. Jeg tror hun er i himmelen og at jeg skal få se henne igjen. Det håpet skal ingen ta fra meg. Jeg sier ikke at troen min er ukomplisert akkurat nå. Samtidig er den ikke er "krykke" og desperat trøst, slik noen kanskje tenker. Jeg har grunner til at jeg tror på Gud, og jeg har opplevelser som gjør at jeg har den troen jeg har. Jeg forstår ikke hvorfor dette har skjedd, og jeg tror ikke det er noen mening med det. Samtidig tror jeg at Gud vet noe vi ikke vet. Selv om jeg er fortvila og også sint, tror jeg - midt oppe i alle forvirrende paradokser og tvilstanker - at Gud ser oss og vil bære oss igjennom. Troen min er liten og skjør. Den roper ikke høyt og viser liten skråsikkerhet akkurat nå. Men den er der. Og midt i sorgens landskap, så holder den meg oppe på et vis.


Nå har vi tatt avskjed, og det gjør fryktelig vondt. Jeg vet ikke hvordan de neste ukene blir. Kanskje skriver jeg mer om dette, kanskje jeg trekker meg litt inn i meg selv. Jeg har bestemt meg for å ta en dag om gangen, sørge på min måte og kjenne etter i hjertet mitt hva som er riktig for meg. Det kommer til å ta tid, og det er vanskelig å akseptere at sorgen nå blir en del av meg, mine tanker, følelser, mine dager, netter, mitt sjelsliv og hele min fremtid. Dagene som ligger foran er tåkelagte. Det runger et hjerteskjærende nei inni meg, men jeg vet at jeg ikke kan gå utenom.

Tusen takk for alle nydelige og generøse kommentarer og innspill fra dere som leser. Takk for alle dere som har bedt eller tent lys for oss idag. Takk for mailer fra dere nydelige, ukjente mennesker som deler fra livene deres og skriver for å hjelpe meg i det jeg står i nå. Jeg kommer til å svare de som har skrevet personlig til meg når ting blir litt roligere. Til slutt - tusen takk til dere mine venner som kom i begravelsen, men også til dere som har begynt å lese bloggen min den siste tiden. Jeg har aldri frontet den så veldig, og dere blir kanskje kjent med meg på en annen måte, men det betyr mye at dere orker å lese tankene mine.

Nå skal vi være sammen som familie og prøve å jobbe oss inn i, og etterhvert ut av, sorgen.


Hvil i fred, min dyrebare datter, Amélia Sofia.

Link til Jag vill alltid älska til slutt. HER.

108 kommentarer:

Jordmoren sa...

Så nydelig dere hadde gjort det for jenten deres!
Gjentar dine ord: Hvil i fred Amelie Sofie<3

Hjertebank sa...

Vakkert det var! Sender over gode tanker og klemmer.

Anonym sa...

Hvil i fred, lille Amélia Sofia...

Anonym sa...

Dette ble for sterkt for meg - tårene triller.. Jeg har stått ved flere åpne kister inne i kirkerommet før begravelser, men det har vært besteforeldre - gamle mennesker med et langt og levet liv bak seg. Man skal ikke måtte stå foran en så liten kiste og måtte ta et endelig farvel med sitt barn.. Det er så meningsløst. Bildet av dere to foran kisten sier mer enn tusen ord - det er så sterkt, så grusomt, så trist - og det er umulig for meg å sette meg inn i den situasjonen. Men bare tanken på å skulle oppleve noe sånt gjør meg helt gal. Føler så inderlig med dere i sorgen.

R.

Anonym sa...

Dette var sterkt. Jeg ønsker dere alt godt i tiden som kommer. Dere har en beundringsverdig styrke. For en vakker og verdig begravelse.

Varme tanker fra en følger i en nabokommune

Anonym sa...

Så nydelig. Sterkt, sårt. Tårene renner for dere. Hvil i fred Amelie Sofie. Alle gode tanker sender jeg til dere. Takk for at du deler, det viser oss hvordan livet er.

Christina sa...

Jeg kom over bloggen din igjennom en annen blogg, og det rører meg så sterkt å lese om lille jenta deres som fikk et så alt for kort liv. Se de vakre bildene, og kjennne ordene dine røre meg langt inni hjertet. Jeg er selv gravid og venter en liten jente, å lese dine ord gjør meg ydmyk og veldig takknemlig for livet, ingen vet hva morgendagen bringer.

Att aldrig lärt känna dig
men att ha älskat dig
Att länge ha burit dig
men aldrig få se dig stå på egna ben
Med dig har jag i jorden gömt mitt hopp och mina
drömmar
om dig jag aldrig får se växa
Med dig har jag i mitt hjärta gömt kärleken
til dig och sorgen över att vi måste skiljas
Och jag ber til Gud att göra med dig
allt det som jag skulle göra
och att skydda dig, min baby, från allt ont
att skratta och leka i vårens famn.
- Ukjent -

Sov godt lille vakre Amélie Sofia <3

Tranghaugen sa...

Så flott dere hadde gjort i stand alt i dag, skikkelig gjennomført. Jeg blir mektig imponert, samtidlig renner tårene her jeg sitter. Det å ha lest bloggen din den siste tiden har fått frem masse følelser her hos meg. Du er så utrolig flink til å sette ord på hva du føler og jeg kjenner meg så alt for godt igjen. Det er lenge siden jeg har tenkt så mye over hvordan det var med oss den gangen vi mistet. Men jeg finner mange likheter. Som regel kommer disse tankene til meg hver høst da det nærmer seg termin og fødselsdato. Jeg har som regel noen tunge dager da, mens jeg resten av året er mye lettere til sinns. Det nærmer seg 14 år hos oss nå, og det blir lettere å leve med. Samtidlig som vi alltid vil ha et barn for lite.

Gode tanker sendes din vei!

Laila

Fru Jacobsen - Mitt herlige mammaliv sa...

Jeg sitter å stor gråter. Det er helt forferdelig, men samtidig en nyyydelig begravlse ser det ut som hun fikk...

Kjenner deg ikke, men jeg vil allikevel sende deg en stooor klem.

Whitebite sa...

så vakkert om man kan beskrive noe så sørgelig med ett ord. Jeg føler sånn med deg. Den søte lille hånden..♥

Anonym sa...

Du ordlegger deg deg så fint, og du og mannen din har gjort en fantastisk innsats med å planlegge en nydelig og verdig begravelse for deres dyrebare elskling. Jeg har ett håp om at du, når du har fått det hele litt på avstand, og har overskudd til det, skriver en bok om dette, om tapet av Amélia Sofia. Det tror jeg kunne blitt en gripende og nydelig bok. Du har evnen til å skrive utrolig vakkert om et tema som er forferdelig sårt og vondt.

Jeg har tent et lys for Amélia Sofia, og mine tanker går til deg og dine mange ganger om dagen. Det vil jeg fortsette med i lang tid fremover. Å lese om dette ar ført til at jeg virkelig nyter de små øyeblikkene jeg har med min datter.

Min dypeste medfølelse.

Hvil i fred, lille engel.

Anonym sa...

Jeg har nettopp kommet over bloggen din, og 'vært' med dere de siste dagene. For et sterkt menneske du er! Jeg er utrolig rørt over bildene og ikke minst ordene dine, kjenner jeg har klump i både mage og hals akkurat nå. Mine tanker går til dere, og jeg føler voldsomt med dere.

Ta vare på hverandre i denne forferdelige tiden, og ta vare på minnene dere fikk med en liten jente som ikke fikk leve.

Pia

Anonym sa...

Kjære dere, dette er så vondt at det ikke er til å bære for dere og derfor trenger du å få styrke fra andre! Som du sier, dere har en sorg som dere må gå inn i og den veien er fryktelig tung, man leter desperat etter alle slags andre veier; omveier, snarveier - alt som kan hjelpe men det finnes bare en vei, dere må igjennom. Jeg har ingen forutsetninger for å forstå din sorg men jeg og min familie mistet for en tid tilbake to grunnpilarer da mine barns besteforeldre omkom. En tanke jeg slet med var et verkende NEI, dette vil jeg bare ikke, jeg makter ikke, jEG VIL IKKE!! Det er skummelt å gå sorg i møte men jeg tror at man får den styrken man trenger. Tenker på dere og på jenta deres! Klem fra Dahlemamma

Kikki sa...

Kjære deg. Jeg har tenkt så mye på dere i dag. Grått flere ganger med tanken på hva dere har vært gjennom denne dagen, og spesielt nå mens jeg har lest innlegget ditt. Jeg har ordentlig vondt i hjertet, for dette er så utrolig trist. Det skulle ikke være sånn, denne dagen skulle dere aldri måtte oppleve slik.
Sterke, nydelige, men samtidig hjerteskjærende bilder du viser. Takk igjen for at du deler, og at du minner alle oss som leser om hvor dyrebart livet er, og hvor viktig våre kjære er.
Troen vår er ikke alltid sterk, men jeg tror at Gud er sterk - sterk nok til å bære oss når vi støtter oss til han. Og det er det som betyr noe, ikke hvor mye vi tror.
Klem til deg

Ine sa...

Jeg har tenkt mye på dere gjennom dagen, og både mamma og jeg har tent lys for dere og for nydelige Amélie Sofia. Det er sårt å lese om deres avskjed med den lille jenta deres. Men fint å lese om alle som kom, og at dere følte det ble et verdig og vakkert farvel. Finn styrke i troen din og deres, i hverandre og i familie og venner. Og i alle oss som følger med - og tenker på dere- litt på avstand. Alt godt og mange klemmer herfra.

Marie sa...

Kjære kjære dere.
Jeg kjenner et hjerteskjærende nei inni meg også.
Kjære lille nydelige Amèlie Sofia du vil bli husket av mange og leve videre i hjertene til dine kjære, kjente og ukjente.
Hvil i fred Amèlie Sofia.
Mange mange gode klemmer og tanker fra meg kommer deres vei :)
Marie

Frøken Paris sa...

Jeg tenker paa deg hver dag, og graater litt for deg, familien din og Amélie hver gang jeg leser her. Om hjertet ditt sier at du skal skrive her, saa skriv. Om det en dag sier at du ikke skal skrive, ikke skriv. Fôlg hjertet. Alltid.

Jeg beundrer deg for at du klarer aa sette ord paa det du gjennomgaar. Du og lille Amélie er nok helt spesielle, akkurat som Amélie de Montmarte:)

Petite Amélie, repose en paix.

kjersti sa...

Kjære deg,
Dette er det sterkeste jeg noen gang har lest, og bildet av dere to, mamma og pappa, og den lille hånden som klemmer rundt fingeren din, rører meg helt inn i hjerterota...
Har tenkt på dere gjennom dagen, og grått for dere. Gråter nå også...
Å miste et dødfødt barn må være den mest ensommme sorg, da du er den eneste som ble ordentlig kjent med henne. Derfor er jeg så glad på deres vegne for at det kom så mange venner som ville vise jenta deres den siste ære, og gi henne all den oppmerksomhet hun fortjente.
Neste gang jeg er i denne kirken (som ikke er så langt fra meg), vil jeg minnes Amélie Sofia.

Sender deg, mannen din, og lille Jesper en stor klem♥

Anonym sa...

Kjære dere<3
Det er så utrolig sterkt å lese hva dere opplver om dagen. Tårene triller og jeg har en sorg inni meg...tar del i deres tunge tap og smerte. Sitter her med mamma i kveld. Måtte fortelle henne om den triste historien og vise din blogg. Vi gråter ennå mer og er begge så utrolig imponert over dine fine ord og alle fine tingene dere har fått til disse dagene... Smykkene, blomstene, bildene, sangene...alt sammen er så trist, men godt og fint også.
Deres vakre lille skatt<3 Så utrolig urettferdig... Hvil i fred skjønne lille pike<3 tenker på dere alle. Stor varm klem fra Kariann

alexia sa...

Så ufattelig trist .....har veldig vondt av dere, ingen burde oppleve en sånn sorg. Masse klemmer til dere, tårene triller her nå.

Hvil i fred Amèlia Sofia

Røsslyng - Dikt for dagen sa...

Verkeleg vondt å lesa. Kjenner det i magen. Føler slik med dykk! Takk for at du også deler tankar om tru, har kjend på dei same tankane her også. Det er ikkje alt det er ei meining i, men har opplevd stor sorg sjølv, og den varmen ein møter frå menneske rundt er ubeskriveleg. Trur det er Gud som jobbar då, når ein kjenner denne gode omsorgen frå andre. Deler eit dikt eg har skrive om sorg.

Men hugs alltid å pusta

pust inn
pust ut
når sorga
rammar hardt
gløymt alt anna
den fyrste dagen
men pust

dagen etter
må du framleis
hugsa å pusta

kanskje du
tredje dagen
høyrer magen ropa
innimellom
eit utpust
og eit innpust
då gapar du
tygg ti gongar
svelg

slik er det ei veke
kanskje to
tre?

så koplar du
hjernen
på att

prøver å få
i alle fall litt
system
på alle bileta
som flimrar
konstant
for augene
orda som
hjelpelaust
ramlar
or munnen

du kan kopla
den av igjen
når du treng det

men hugs
alltid
å pusta

om ikkje for
di skyld
så for
mi?

Siv Karin sa...

Så nydelig. Slik en uendelig sorg. Tårene triller nok en gang. Du har opplevd det foreldre frykter aller mest, å miste et barn, og du rører alle med måten du skriver på. Jeg tør nesten ikke lese innleggene dine, men jeg klarer ikke la være. Det er utrolig godt å se slik åpenhet rundt sorg. Ta vare på hverandre.
Hvil i fred lille jente.
Varme tanker og klem fra en ukjent.

små og store drømmer sa...

Kjære mamma, pappa og lillebror.
Utrolig sterk historie å lese.

Da jeg var 3 år mistet jeg min bror. Han døde også rett før fødsel.
Navlestrengen hadde surret seg rundt halsen hans, noe som førte til at han ikke fikk leve livet sitt sammen med oss.
Det er rart å tenke på at jeg kunne hatt en bror på 23 år nå....

Tenker masse på dere.
Du skriver godt og virkelig rett fra hjertet.
Tror absolutt det er en fin måte å dele og komme seg gjennom sorgen på.

Sov godt Amélie Sofia.
Englene passer på deg <3

Monica sa...

Kjære dere. Kondolerer så mye. Virkelig smertefull lesning. Begravelsen var nok vakker. Jeg skrev et lite innlegg om det å miste barn på min blogg og linket videre hit. Håper det går greit. Jeg føler med dere<3
Klemmer fra mamma til fem<3

ak sa...

Har tenkt så mye på deg og dine i dag, det er så vondt å lese det dere går igjennom.
Kjenner jeg må klemme ekstra på min datter som er 15 år og som sier:hva er det med deg mamma? jeg fortalte om deg, om bloggen din
Det er så jævlig, men samtidig så fint å lese dine ord som skriver om noe så fryktelig, men samtidig så blir det så verdig.
Jeg vil minne deg igjen, vend alltid ansiktet mot solskinnet.
Man finner finner ofte ikke meningen med livets hendelser, ihvertfall ikke de vonde. Det er det som er så meningsløst og vondt, ikke å vite.
Jeg tror virkelig på det gode, selv oppi det vonde, en dag vil du se din datter igjen. en leser skrev til deg at det er en hage der oppe, jeg velger å tro det.
Gode klemmer

Jansson bygger hus sa...

Vil gjerne dele denne sangen med dere. Har hørt mye på denne sangen den siste uka og det første verset minner meg på dere.

http://www.youtube.com/watch?v=JmVxRl5bc4Y

Har tenkt på dere og bedt for dere i dag!

Hvil i fred Amélie Sofia! Du er heldig som har den moren, faren og broren du har, de viser verden et vakkert bilde av deg gjennom ord og handling!

Min dypeste medfølelse!

Mvh Elin

Jatte sa...

Vakkert!

Hvil i fred, lille vakre Amèlie Sofia♥

Tenker på dere alle som er berørt,
Klem Jatte♥

Alice i eventyrland sa...

"Så står di igjen desse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten."
Det er vont å elske og det er enda meir vonst å miste noken ein elska.
Takk for at du delar nokre av dei tankane og minnene som du har om lille Amelie Sofie.
Ta godt vare på storebror, for han vil alltid være storebror til den lille engelen dere har mista <3<3<3
Min varmaste meskjensle over at de måtte miste den nydelige jenta.
Kvil i fred lille engel <3

Karine sa...

Jeg er en av dem som først har begynt å lese bloggen din de siste dagene, og jeg har flere ganger tenkt at jeg burde skrive *noe*, men jeg fant ikke ord. Selv nå vet jeg ikke om ordene mine holder, alt føles liksom feil... Men vit i hvertfall at jeg også har grått, og gråter med dere.

Jeg synes det du skrev om tro var veldig fint, og jeg kjenner meg igjen. Følte det samme om min egen tro da jeg mistet en bestemor for ikke så lenge siden, og føler det vel forsåvidt sånn enda. Troen er skjør, men den er der.

Franske drømmer sa...

Dette var sterkt. Hører på sangen deres, og tårene triller. Får ikke uttrykt med ord hvor mye jeg føler med dere. Dagene dere har gått igjennom til nå, og den sorgen dere bærer på skulle ingen måtte gå igjennom.

Lille Amélia Sofia fikk en fin og gjennomført begravelse- dere har vært så utrolig sterke og flinke!
Jeg beundrer styrken din, selvom du kanskje ikke føler deg så sterk akkurat nå.

Min dypeste medfølelse!
Jeg har tenkt på dere idag,
og tent et lys for lille Amélia Sofia. Sov godt, lille venn!

Stor klem fra Trine i nabobyen

Anonym sa...

Ufattelig sterkt å lese,
ubeskrivelig vondt for dere!

Varme tanker til dere alle.

Klem fra Heidi.

Heidi sa...

Så ble jeg satt 24 år tilbake i tid, da jeg fulgte mitt lille englebarn til graven. Min førstefødte etterlengta lille gutt fikk ikke leve mer enn ni timer. Føler så med dere. Og du lille mamma, vil for alltid ha jenta di i hjertet ditt uansett hvor mange barn du ender opp med. "Små, små føtter som ikke fikk løpe barbeint setter dype spor......!"
Føler med dere og spesielt deg!
Varm klem fra mamma til to voksne barn!

Anonym sa...

For en vakker og verdig begravelse for den nydelige jenta deres. Det må ha varmet veldig at så mange kom for å ta farvel. Alle de flotte kommentarene her inne må også være godt å ta med seg, de flommer over av omsorg og medfølelse synes jeg. Bildene fra begravelsen er så sterke, de sier alt. Jeg er så glad for at tipsene om blomster i graven og hjertesmykket nådde frem til deg, var litt engstelig for at du skulle lese det for sent men samtidig forstod jeg vel egentlig at du leser alt. Har deg i tankene i tiden som kommer, på samme måte som sikkert hundrevis av andre mennesker. Vakre lille Amélia Sofia har satt dype spor i mange, mange hjerter. Jeg er glad i diktet under og det passer så godt, de små fotsporene vil alltid være med oss i hjertet.


Tiny footprints..

--------------------------------------------------------------------------------

These are my footprints,
so perfect and so small.
These tiny footprints,
never touched the ground at all.

Not one tiny footprint,
for now I have my wings.
These tiny footprints were meant
for other things.

You will hear my tiny footprints,
in the patter of the rain.
Gentle drops like angel's tears,
of joy and not from pain.

You will see my tiny footprints,
in each butterflies' lazy dance.
I'll let you know I'm with you,
if you just give me a chance.

You will see my tiny footprints,
in the rustle of the leaves.
I will whisper names into the wind,
and call each one that grieves.

Most of all, these tiny footprints,
are found on mommy's heart.
'Cause even though I'm gone now,
we'll NEVER truly part.

~Tamara Barker (Hope's mommy)~

Pia sa...

En vakker og verdig seremoni. Fortsatt varme tanker.

gerd solveig sa...

"Som din dag er, skal din styrke være"

Iselin sa...

Kan ikke se for meg eller tenke meg til hvordan dere har det nå....Det er ett foreldres mareritt at noe skal skje med sitt eget barn - også så uvirkelig at det skal skje så tidlig...Du er tapper som åpner deg for bloggen og oss lesere...Selv er jeg ny på bloggen,men vil følge deg fremover - dette er sterkt!

Å sitte å lese om begravelsen var rørende - tårene triller...En slik perfekt familie skal aldri kunne oppleve noe slikt...
Det er mange som bryr seg og vil stå dere nært!
Vær sterke for Amelie Sofia - hun er med dere <3

Monica... sa...

Tenkte på dere i hele går og tårene trillet i går kveld når jeg leste og så bildene fra deres nydelige avskjed med tulla deres.
Tenk at så mange kom for å minnes lille fabelaktige Amèlie Sofia.
Hun vil aldri bli glemt!

Ville bare sende deg en klem og si at jeg tenker på deg og dine og ønsker deg håp og styrke for dagene som kommer.


Vad gör jag när drömmen jag drömt
får ett hastigt och oväntat slut?
Vad gör jag när allting känns fel
och ingenting blir som förut


jag vill ropa men har inga ord
jag vill gråta men har inga tårar
jag vill hoppas men ser inget hopp
jag vill bort men har inga vingar


Jag har ropat i ångest
jag har frågat mig trött
Har du hört mina böner
har du hört mitt rop?


/C. Höglund

Anonym sa...

Hei...

Jeg kjenner deg ikke, men har lest bloggen din fra en stund tilbake - du skriver godt! Det dere må oppleve nå virker helt uvirkelig, men jeg er glad du finner hjelp blant annet i skrivingen, og å dele. Takk for at du deler! Man får så lyst til å trøste, selv om du er en fremmed og selv om man ikke aner hva som vil trøste. Men jeg tenker så på dere, og det er det mange, mange som gjør. Klem, Marie

Martes atelie` sa...

Hvil i fred. Vakkert for den lille skatten. Ufattelig trist å lese.

Varme tanker til dere!

Camulen sa...

Så vakkert dere har stelt alt i stand for skatten deres!
Ber om dager med hvile og himmelsk fred.

Klemmer, Camilla

Anonym sa...

Du er utrolig!! Dere er utrolige!! Så fantastisk av deg å dele dette... så urettferdig at et lite barn ikke skal få leve livet. Jeg har lest bloggen din i noen dager nå, og hver gang jeg leser, så renner tårene og jeg har klump i halsen... Ingen skal få oppleve slikt!
Helt utrolig vakkert dere hadde gjort det for henne.. og utrolig fine ord du har skrevet!!
Hvil i Fred lille prinsesse!! Jeg vet du får treffe henne igjen!!

" Ikke gråt gi meg heller et smil, for du vet at det ikke er tvil. Vi skal begge få oppleve våren min venn... den dagen vi møtes igjen"

Sender gode tanker og varme klemmer

cissemosse sa...

Unedelig vakkert og uendelig trist. Jeg har tent et rosa lys for de små englebarna. Lyset skal brenne bestandig når jeg er hjemme og minne meg på å sette pris på hver eneste problemfrie time. Takk for at du lot meg bli kjent med lille vakre Amélie, hun er med på å forme livet mitt.

"En datter vi ventet,
en engel vi fikk.
Livet er skjørt,
ikke ta det for gitt."

Du må være så sterk som klarer å vise og beskrive din sorg å skjørhet så godt. Håper det vil bære deg og din lille familie videre gjennom sorgen og inn i en lykkeligere hverdag med Amèlie trygt gjemt i hjertet.

Hilde sa...

Varme tanker sendes - her trille tårene stille i medfølelse - nå skal jeg høre den skjønne sangen og tenke på dere.
Hilde

Bluggi buggi blogg sa...

Dere har gått igjennom det vi som er foreldre frykter mest. Jeg føler med dere og sender dere varme tanker. Ord blir vanskelig å forme i en sånn stund.
Tenker på dere
Trude.

Linda sa...

Det virker som dere fikk en fin og verdig avskjed med lille Amelie Sofia! Veldig fine bilder du har lagt ut! Dere har hedret datteren deres og hun vil aldri bli glemt.
Nå må du hvile ut og slappe av etter alt du har opplevd, bearbeide alle inntrykkene. Du bestemmer selv hva du vil legge ut på nettet, men takk for alt du har delt med oss fremmede!
Jeg kom over bloggen din via Emmeline og har fulgt den hver dag siden dere fikk beskjed om at det ikke var hjertelyd. Har tenkt mye på dere og føler veldig sterkt med dere. Klem!

Lykkeliten sa...

Takk for at du deler dine tanker med oss her. Du skriver så utrolig godt og velformulert oppe i det kaoset jeg vet du nå sitter i.
Jeg synes du gjør det rette med å dele slik du gjør nå, det åpner døren for oss som vil støtte.
Oss som bare "kjenner" deg gjennom bloggen, andre som vet hvem du er men er redd for å ta kontakt, og til slutt alle dine venner som forstår at du er åpen om dett nå - det er bare å bidra med litt.

For meg som har opplevd det samme som deg er det utrolig sterkt å lese innleggene dine om dagen.
Skulle gjerne vært hos deg og gitt deg en klem, men tror du kjenner all omsorgen som sendes fra fjern og nær uansett.

Varm klem fra Lykkeliten

To Ju Mama sa...

Hvil i fred søte prinsesse Amèlie Sofia. Varme klemmer fra meg <3

Cecilie sa...

Tårene renner her jeg sitter og leser om avskjeden deres. Føler så veldig med deg. Så utrolig vakkert skrevet, og for en fin avslutning dere har hatt for jenta deres. Ønsker dere lykke til videre, og ikke minst med den flinke lille gutten deres som dere er så heldige å ha.

God klem fra meg!

Monica sa...

Jeg kom over bloggen din gjennom pias verden, og må si meg enig i at du skriver både vakkert og velformulert. Styrken din til å gjøre dette imponerer meg! Jeg har ikke barn selv og kan ikke forestille meg den sorgen det må være å miste ett. Hun fikk vertfall en nydelig og verdig begravelse. Bildene taler for seg, og spesielt bildene av hånden hennes fikk tårene til å renne her. Jeg ønsker dere alt godt i fremtiden. Varme tanker sendes til hele familien.

Hvil i fred vesle Amélie

AstridVU sa...

For en utrolig, ufattelig, og utrolig vakker bloggpost - mitt hjerte blør for dere og tårene triller. Det dere har opplevd klarer jeg ikke engang å forsøke og sette meg inn i uten at tårene triller, men jeg er glad dere har troen deres, at dere har hverandre og at dere har deres skjønne, fine gutt - og mange, mange mennesker rundt dere! Hvil i fred, lille Amélia Sofia - ta godt vare på hverandre nå! Klemmer fra meg

Julia sa...

Hvor mange ord har jeg slettet? Ingenting jeg skriver virker bra nok, virker å hjelpe. Alt blir bare fortapt i sorgen jeg føler med dere.

Tårene renner.

Men en klem, det kan jeg gi, om bare i mine tanker.

Othilie`s have sa...

Hvil i fred lille Amelie Sofie!

Jeg har tenkt så mye på dere de siste dagene, og i kveld tenner jeg et lys for en liten engel som har kommet til himmelen så alt for tidlig.
Jeg har sendt noen tanker og en bønn til min mormor som nydlig gikk bort, om at det kommer en liten jente nå, og hun må passe på henne til mammaen kommer!

Tusen takk for at du deler tanker og følelser med oss. Syntes du er kjempe tøff, og beundrer deg virkelig...
Det er så fint det du skriver, samtidig som man får så vondt i et mamma-hjerte.

Har kost ekstra mye med lillegutt de siste dagene. Når man leser det dere oppøever får man et annet syn på livet....

Varmer klemmer til dere alle!!

Mormor sa...

Vakkert - gripende - trist - meningsløst...
Varme klemmer og tanker sendes dere ♥

Anonym sa...

Avstandsklem fra meg! Du er så sterk, og skriver så vakkert. Jeg er glad for at du deler alt dette med oss, og vet det kommer til å hjelpe andre i fremtiden.

Tusen takk.

Hvil i fred lille venn... <3

Liv-Inger sa...

Jeg strigråter. For deg og dine nærmeste. For den lille jenta di som ikke fikk oppleve denne verden. Så forferdelig urettferdig livet er noen ganger.

Du skriver sterkt og vakkert om tapet. Om følelsene dine. De motstridende følelsene dine. Som du sier, dere skal inn i en sorg før dere kan komme ut av den. Mange tanker skal bearbeides. Spørsmål skal stilles. Men det er få svar. Jeg håper dere finner styrken i hverandre. At dere kommer dere gjennom dette sammen. Og så takker jeg for at du deler. Dette gjorde inntrykk. Man skjønner at man ikke skal ta en del ting for gitt.

Hvil i fred, lille Amelie Sofie.

hilde L-L sa...

igår kveld satt tommy og jeg i sofaen og leste dette innlegget og strigråt begge to.. samtidig med min enorme takknemlighet over datteren vår, kjenner jeg på en sterk følelse av urettferdighet!! hvorfor? hvorfor? begravelsen var den nydeligste jeg noengang har vært i, samtidig den verste, akkurat slik du beskriver det.. det ble så sterkt å være der - med min egen graviditet og fødsel så friskt i minnet. barselbesøket jeg hadde av deg med din nydelige gravidmage... drømmene om jentene som kunne bli kjent med hverandre.. synet av den lille kista... Jeg forstår ikke hvor vondt du har det inni deg nå, vennen min. men at det er det verste en mor og (far!!) kan oppleve er jeg ikke i tvil om..Som sagt tidligere; jeg sørger med deg og er her for deg den dagen du trenger det!!

Retrobaby sa...

Ord blir fattige i forhold til det dere har opplevd. Fant bloggen din i dag via Pia, og vil kondolere så mye. Gode tanker og styrke sendes deres vei.
Og så vil jeg gratulere gutten din med dagen, litt forsinket - han har bursdag samme dag som gutten vår.

Anonym sa...

Kjære, kjære deg! Det dere opplever nå er så trist at det ikke er til å fatte.

Du skriver så vakkert og sterkt om lille Amelié Sofia. Det rører meg og mange med meg sterkt. Takk for at du deler dette.

Vit at selv om du nå opplever ditt livs verste mareritt, så vil livet igjen kunne smile til dere. Sorgen vil alltid være med deg, men den vil ikke alltid overskygge all glede.

Alle gode tanker og hilsner til deg.

Anonym sa...

Jeg kom over bloggen din gjennom en annen blogg og har lest den i siste 2 dager. Tusen takk for at du deler dine tanker og følelser om hvordan du har det. Det er forferdelig trist det som skjedde med Amelia Sofia. Jeg gråter og tenker om dere hele tiden nå. Sender dere styrke og krefter! Tusen tusen takk igjen for at du orker å dele med oss!

Hvil i fred, lille vakre jenta Amelie Sofia

Ellen sa...

Kjæreste vakre familie! Dere hadde forberedt en nydelig seremoni til skatten deres. Vakre, viktige og betydningsfulle detaljer til en dere for alltid vil ha i hjertene deres. Jeg er så takknemlig for at du velger å dele og jeg leser med dyp respekt.
Vakkert og veldig sterkt å se og høre deg fortelle hvordan denne dagen deres har vært.
Ta vare på hverandre! Klem fra Ellen

Epleskrell sa...

Hei!

Jeg fant bloggen din via... osv!
Jeg ville bare uttrykke min kondolanse. Så ufattelig trist å lese om lille vakre Amélie... Det gjør vondt i hjertet mitt! At dere ikke skulle få beholde den vakre jenta..
Jeg kjenner godt igjen sorgen din, ordene dine, tankene dine.. Jeg har selv mistet barnet mitt og det er en ulidelig smerte. Sorgen og savnet er alltid der, men etter tid forandrer den seg. Den forandrer seg og kan forandre seg tilbake igjen.
Gi meg gjerne en lyd hvis du har behov for å "snakke". Behov for å få utløp for alle tanker som kverner rundt i hodet. For meg er nok ingen av dem fremmed, og jeg kan lytte og hjelpe deg langs veien om du har behov for det.
Send meg en mail om du har behov og lyst, jeg vet hva du går igjennom og kan være til støtte for deg..
linn_kruke@hotmail.com

MVH
Linn

lenemor sa...

Jeg kom hit via Pias Verden, hun sa at dere trenger omsorg og gode ord, og det har hun helt rett i. Jeg tror ikke et sekund at sorgen deres blir mindre av å dele den med meg, men kanskje er det litt trøst å hente i at det sitter noen på den andre siden av landet og feller tårer for deres Amélie Sofie. Hun, og du, har rørt meg, jeg er med dere i sorgen og tapet!

EllenSand sa...

Jeg gråter med deg.
Ellen

Mari sa...

Kjære deg.
Jeg kom inn på bloggen din gjennom Pias Verden. Har lest alle innleggene om en liten Amélie Sofia, og storebror Jesper. Om deg og din kjære som må oppleve noe sånt som dette. Jeg har en liten Jesper selv, han er 1 år, og føler meg kanskje ekstra nødt til å skrive til deg pga det... Rare greier.

Jeg klarer ikke engang å forestille meg tanken på å miste et barn. Tårene har trillet gjennom alle innleggene om jenta deres. Føler så med dere! Dette er grusomt, og urettferdig.

Sender gode tanker og klemmer til dere alle tre, dette vet jeg at dere klarer å komme dere gjennom. Det blir helt sikkert en grusom vei å gå. Etterhvert klarer dere kanskje å fokusere på hvor heldige dere var som fikk kjenne på og kose på Amélie, samt trykke på nesen hennes og stryke kinnene hennes, om ikke annet enn for en liten stund.

Hilsen Mari

PS
På det siste bildet i dette innlegget, ser det ut som Amélie trykker hånden din.
Hvil i fred, Amélie Sofia

Gøril sa...

Jeg har sendt en mail, men vil bare si det her også, at dere er i mine tanker.

Mange styrkende klemmer, og håp om at morgendagen føles litt lettere.

Ann-Kristin sa...

Hjertet mitt blør for dere. Ønsker alle gode ting i denne ubeskrivleg vansklige tida. Gode og varme klemmer til alle i familien og den vakre lille prinsessa

Hege og Øyvind <3 sa...

Varme tanker, varme klemmer til dere som jeg ikke kjenner, men gråter noen tårer for.

Anonym sa...

Dette var sterkt å lese,tårene triller.
Dere har min dypeste medfølelse!
Flott blogg,du skriver så utrolig bra!
Mange varme tanker og klmmer.

Anonym sa...

Kjære deg, kjære dere. Så ufatteli trist dette var for dere. Kan ikke forestille meg hvordan det er, men hjertet mitt gråter for dere og jeg sender varme tanker og gode klemmer.
Hilsen Cecilie

Siri sa...

Jeg har lest og lest og tårene triller. Det er så ufattelig og meningsløst det dere opplever nå. Noe vondere enn å miste et barn, kan vel ingen oppleve.

Lille fine Amelie <3 <3 <3

Beate lille verden sa...

Så nydelig dere hadde gjort det for jenta deres<3
Er ikke lett å begrave sitt eget barn;( måtte selv gjøre det i 2008..
sender over gode tanker og klemmer, ta godt vare på hverandre <3

Beate lille verden sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Lillian sa...

Hvil i fred, lille Amelie sofia.

Det er utrolig sterkt å lese innlegga dine, tårene triller, og jeg kjenner litt på den sorgen du har.
Jeg tror du takler din sorg på den måten som er best for deg, og det er rørende at du deler så mye.

Dere har en tøff tid framover, men dere tre klarer alt sammen...

en god klem fra Lillian.

Grace sa...

Jeg gråter med dere. Selv om jeg ikke kjenner deg, tenker jeg så mye på deg og familien din, og ønsker dere styrke i denne vanskelige tiden.

Hvil i fred, Amélie Sofia.

Varmk klem fra Grace

Kristin sa...

Tårene triller her også... Du skriver så vakkert - og samtidig så utrolig trist. Tenker på dere, og sender dere en stor klem..

Gunhild sa...

Kjære dere... fant en link via Pia. Og vil gjerne sende en varm klem. Har ikke fått lest alt, men du skriver så bra og jeg tenker det ligger mye terapi i det... Føler slik med dere! Vi har fulgt nære venner som selv har mistet sine barn og det er så ufattelig og tungt. Vanskelig å se lys i tunnelen, vanskelig å forstå at livet noen gang kan inneholde glede eller gode stunder igjen. Jeg håper dere finner styrke på veien videre og at dere finner en måte å bære sorgen sammen på. varm klem!

Rannveig sa...

Du skriver så vakkert om den største sorgen. Den sorgen som vi foreldre knapt orker tenke på. Jeg bar min far til graven for 11 år siden etter han valgte å dø for egen hånd. En vanskelig sorg å ta fatt på, men kan ikke sammenlignes med å miste et barn. Det skjønner jeg her jeg sitter og ser på mine tre sovende små. Som du så klokt og fremsynt skriver, sorgen blir en del av deg, og etterhvert lar den hverdagen få plass igjen. Det var på en måte så godt den dagen jeg oppdaget at jeg fortvilte over filleting igjen, og samtidig visste med meg selv at det var et tegn på at jeg hadde det bra igjen. Jeg vet ikke om du kan bruke det til noe, du har akkurat startet på den vanskelige veien videre. Varme tanker til deg og dine.

Hilde WM sa...

Tusen takk for at du velger å dele alt dette med oss. Lille jenta di vil aldri bli glemt. For hver gang, i resten av mitt liv, jeg leser eller hører navnet Amèlie, så vil bildet av din lille skatt komme opp, også et bildet der du trykker henne forsiktig på nesen. Livet er urettfedig. Det er ikke mer å si om akkurat det. Og det er vondt å ikke få vite, ikke få svar, måtte leve med ubesvarte spørsmål. Men dette kommer du til å klare, du og din kjære Mr.A. Jeg opplever selv sorg, dog en annen. I det tilfelle så skriver min tvillingsøster til meg: "time does`nt heal - you just get used to the pain". Og det har jeg funnet ut er sant. For sorgen forsvinner jo aldri. Tapet er jo helt konkret, dessverre. En merkes for livet. Men da er det godt å vite at med tiden så blir det bedre. Det går lengre mellom de tunge dagene. Sorgen er der, men dyttes i bakgrunnen av alle de gledene og alt det fantastiske du og dine vil oppleve. Det venter et fantastisk liv der fremme, skjønneste du. Og jeg gleder meg til den dagen da du har sørget bort det tyngste og er klar til å løfte blikket mot "det nye livet". Og husk at lille Amèlie vil alltid være med deg selv om hun ikke er der du aller helst skulle ønske, så er hun her. Du har jo selv sett henne, følt henne, elsket henne som du alltid vil elske henne. Hun er her selv om du ikke ser henne og hun har det godt. Klemmer:)

Trollmora sa...

måtte Guds engler danse for henne nå. . . Hvil i fred lille Amelie Sofie. Vit at du har gjort en viktig jobb i ditt liv. Vi er mange som har fått våre oppfatninger og forståelse omrokkert på grunn av deg og din mor. Og Jeg selv opplever en oppvåkning i stresset som småbarnsmor. . . Og nå må jeg gå inn i meg selv. Livet er skjørt for oss alle og absolutt alle som har barn kan oppleve å miste dem. Måten du her på bloggen din har fått meg til å finne et ukjent sted inne i meg selv er helt beundringsverdig. Du deler din sårheT, din sorg, dine tanker og Jeg takker deg dypt og inderlig. Jeg har grått med dere hver kveld nå. Jeg har endret meg. Takk. Måtte dere finne styrke i hverandre i denne tunge tiden. Og aldri glem at dere har, HUN har, gjort en viktig jobb her. Nå ønsker jeg dere alle fred.

Randi sa...

...ufattelig...trist og tomt, tungt...jeg har lest fra forberedelser...til begravelse...tenker på dere alle tre, og alle rundt dere...på det som har skjedd, og veien videre. På livet. ...og kontraster. Hold ut...

ingrid sa...

Jeg gråter med dere og er uten ord... Jeg sender dere gode, styrkende tanker og klemmer.
Ingrid

Anonym sa...

Du kjenner ikke meg, men jeg ønsker bare å si at jeg tenker på dere.

Hemmafruns hörna sa...

Må Gud välsigna er!

Anonym sa...

søndag 12. juni. Jeg håper at solen skinner hos dere også i dag, jeg håper at du Amelie78 ikke er syk lengre, jeg håper at Jesper får en fin utedag i solskinnet, jeg håper at dagen bringer noen tårefrie timer! Tenker på dere. Klem, Mette

Anita sa...

Vakkert skrevet, takk for at du deler. Det er en stor ressurs og styrke du har, det at du skriver om det du har opplevd nå i det siste.

Ta godt vare på dere selv nå i tida som kommer. Sender varme tanker til dere.

Anonym sa...

For en vakker begravelse dere har holdt for datteren deres. Hun har vært heldig som har hatt dere som mamma og pappa i de siste 9 månedene. Jeg setter uendelig stor pris på alt du deler her på bloggen din, jeg tror vi mennesker har godt av å dele både gleder og sorger med hverandre.

Tenker masse på dere og ønsker at dere får ro og selskap i sorgen, og at de lyse øyeblikkene etterhvert blir flere og varer lengre.

julibakken sa...

Takk for alt du har delt! Er enig med henne som mener at du bør skrive en bok om dette...jeg har faktisk tenkt samme tanke.
Ønsker dere ro og hvile i dagene som kommer, og at krefter og livsglede kommer tilbake fortere enn dere kanskje tror.
Ha en fin sommer på tross av alt!

Klem,
Line

Ingrid B sa...

Kjaere deg, dette er hjerteskjaerende. Jeg var inne hos Pias verden i dag og det gikk kaldt nedover ryggen min naar jeg saa at det var din blogg hun hadde linket til i innlegget om aa miste et barn. Jeg har ikke lest inne hos deg paa noen uker, men jeg hadde gledet meg til aa lese om jenta di. Jeg er dypt dypt lei meg paa dine vegne, paa deres vegne. Jeg tenker paa deg, mannen din, Jesper og paa slekt, paa venner av dere, paa alle som har gledet seg og paa alle som har gaatt igjennom denne uforklarlige hendelsen. Et par taarer gaar til dere i kveld. Hold ut, ta vare paa dere selv og paa hverandre. Ta pauser. Be om hjelp til praktiske og emosjonelle prövelser. Mennesker rundt dere kommer til aa vaere mer enn glad for aa kunne stötte dere. Hadde jeg kunne holdt rundt dere naa gjennom skjermen hadde jeg gjort det. Mange klemmer, stryk paa panne og over kinn.

Anonym sa...

Varme tanker til deg i dag. Kjenner deg ikke likevel tenker jeg på dere flere ganger om dagen, ber for dere og håper så inderlig dere får masse hjelp og støtte av de rundt dere.

Dette er veldig sterkt å lese, jeg gråter og hjerte verker for dere og andre i samme situasjon. Tusen takk at du deler, er så sikker på at dette vil være til stor hjelp for mange som leser.


Medfølelse og varme tanker fra fast leser Tiril

Anonym sa...

de var virkelig vakkert <3 en slik sorg kan jeg ikke se for meg en gang!! måtte du og dine få all den styrken dere måtte trenge, klemmer og ikke minst omsorg! sorgprosessen har bare såvidt begynt! hvil i fred lille vakre jente! mange gode klemmer <3

Komadyret sa...

Hvil i fred lille Amelie Sofie, mange tårer og varme tanker går deres vei. Takk for at du deler........det finnes ikke ord nok i en slik situasjon.....snufs :(

Marit i Trøndelag sa...

Kjære, snille du.
Ord blir så fattige... Jeg mistet min søster for noen år siden, og jeg har selv skrevet dette diktet til henne:

DET SISTE STEGET

- Dvelte du?
Før du tok det aller siste steget,
som fikk livsstrengen din til å briste...

- Var du i tvil?
Før du bega deg på
ditt livs aller lengste reise...

- Så du deg tilbake?
På alle oss som sto deg nær...

- Vil du vente på meg?
Takk for at du gjør døden ufarlig,
jeg frykter den ikke mer...

Marit -03.

Jeg håper dere finner styrke og tro til å lære dere å leve med tapet av deres etterlengtede lille engel. Livet er så dyrebart, og av og til så uutholdelig vondt.

"Prisen for å møtes, er tapet når vi skilles. Var møtet godt, er det prisen verdt..."

Fred over minnet av Amèlie Sofie.

Klem fra Marit.

Marit i Trøndelag sa...

Amèlie Sofia skulle det stå, beklager skrivefeil i innlegget!

Mariann sa...

Så nydelig dere hadde laget begravelsen.. Det er sterkt å lese og se bildene, men takker for at du deler. Dette er en del av livet som man også må kjenne til, desverre. Jeg skjønner at du ikke finner mening i det som har skjedd... for det er meningsløst at små babyer ikke får leve opp. Mange varme klemmer sendes dere alle. Håper Jesper gir dere mange lyspunkter i denne tunge stund.

KRISTIN - Vingesus og Julebrus sa...

Ord blir fattige i en slik sammenheng som dette...
Ta vare på hverandre, del tanker og følelser og hold fast på minner.

KLEM!

Lothiane sa...

Vakkert - vondt!

Fortsett å skrive om du føler det er rett, det er en måte å bearbeide på og det kommer sikkert til å være viktig for deg mange år fra nå.

Jag vill alltid älska er en utrolig vakker sang, den hører jeg på hvert år på fødsels-/dødsdagen til min lille Jonas.

En ting er sikkert, kjærligheten til barna våre blir aldri borte, selv om de er det.

Lothiane sa...

Innleggene på bloggen min om mitt "barn for lite", er ikke så lett å finne, men om du ønsker så finnes de her:

http://no.wordpress.com/tag/et-barn-for-lite/

Anonym sa...

Hei, jeg er en jente på tretten år.
Min mamma og meg bor i området og har også familie der, så vi besøkte graven til Amèlie Sofie. Veldig fint dere hadde gjort det for lille jenta deres :) Sender gode tanker til dere.

Nils Gudmund sa...

Jeg ønsker bare å uttrykke min dypeste medfølelse med dere i denne veldig veldig vanskelige situasjonen.
Det er vanskelig å ikke kjenne på deltagelse som leser når man leser noe som dette. Dette var fantastisk vakkert skrevet. Man tenker over det som står og blir klar over hvor verdifullt livet er. Samtidig som smerten må være ubeskrivelig. Jeg vil bare si takk for at du likevel delte dette.

Stine Mari sa...

Det skjærer meg i hjertet og lese det du skriver og lese det dere nå går igjennom.. Jeg mistet søskenbarnet mitt på 10 år for to måneder siden, og det er først nå når jeg leser det du skriver at jeg klarer å forstå litt mer av hva som foregår på innsiden hos min kjære tante etter det. Det er virkelig stort av deg og dele tankene dine og følelsene dine, du gir mange andre mennesker inntrykk som de har gått av å kjenne på. Menneske er kun et menneske, og alle har sine svake punkt, og jeg tror alle i seg selv kjenner på det å måtte kunne ta vare på hverandre etter og ha lest det du skriver.. Jeg kjenner deg ikke, og jeg kjenner ikke din familie, men jeg gråter med dere når jeg leser dine ord. Du gir så mye av deg selv, og det er utrolig beundringsverdig! Hvil i fred til din lille Amelie, og jeg vil tro for deg at hun alltid kommer til å være i ditt nærvær.. Hun vil nok alltid være i rommet. Det jeg kjenner sterkest på selv etter at vår familie mistet Helene(søskenbarn), er at luktene hennes fortsatt er her på jorden, alle bamsene hennes har lukten hennes med seg. Selv om den vakre jenta er borte, så har vi gleden av å fortsatt kunne oppleve henne. Og jeg håper du også får sitte igjen med den følelsen, å oppleve henne på din egen måte.

Ta godt vare på hverandre, sorgen vil en dag gi styrke!

Anonym sa...

Nydelig...
Så vakkert dere har laget den siste reisen for amelie sofie :)
Ord er fattige....varme tanker til deg, ukjente venn.

Balke gård sa...

Vl gi deg en god klem og si jeg tenker på deg...Kondulerer..Ord blir fattige...Klem, Marianne

Beate sa...

Vet mange har tipset om både boken og cd-en sommerlandet. Historien din har rørt meg, og jeg blir ikke ferdig med det jeg leser her inne. I kveld leita jeg fram cd-en fra hylla og har hørt på den, mens jeg tenke på deg, på dere og på lille Amèlie Sofia <3

Her er en sangtekst fra cd-en:

ALDRI FIKK VI SE DITT ANSIKT

Aldri fikk vi se ditt ansikt,
aldri røre ved din hud,
i et lukket rom du levde,
sjult for alle, sett av Gud

Aldri fikk ditt øye speile
jordens skjønnhet, lysets prakt,
aldri fikk ditt øre høre
gode ord vi skulle sagt.

Hyrde, såmann eller jeger,
lillesøster, liten bror?
Hvem vet om de muligheter
som du aldri fikk på jord?

Fantes det i moderskjødet
kjærlighet og håp og tro?
Finnes det et håp av drømmer
hvor en ufødt sjel kan bo?

La det være dyp av glede,
store hav av kjærlighet!
Dette er den bønn vi bærer inn i Guds barmhjertighet.

Ann-Kristin sa...

Jeg er rørt, tårene triller og jeg jeg kjenner at dette virkelig touchet meg! Selv er jeg fersk mor. Dere må ha det ubeskrivelig vondt! Utrolig fine bilder og ord fra deg som mor. Jeg føler med deg. Rip

Iselin sa...

Så nydelig bilde av deg og din kjære. Et ufattelig trist bilde, som viser det verste foreldre kan oppleve. Men også et vakkert bilde, som et uttrykk for ektefeller som står sammen i sorgen. Med andre ord - bildet rører meg og har satt spor i hjertet mitt..

Anonym sa...

Dere har gitt Amalie en vakker og verdig avskjed, og dere har fått tatt fine og sterke bilder til minne om en viktig og spesiell dag.

Så liten plass et menneske tar på jorden. Mindre enn et tre i skogen. Så stort tomrom hun etterlater seg. Ikke en hel verden kan fylle det. -Ukjent -

Varm klem fra B.F

Ninas hjem ♥ SuperLille sa...

Jeg gråter så tårene triller!
KLEM

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Jeg begynte ikke å lese bloggen din før etter at dere mistet lille Amélie. Jeg har lest alle nye innlegg og gledet meg over hvor vakkert du skriver, men har med vilje utsatt å lese om Amélie. Jeg visste jeg måtte en dag, og i dag var dagen. Forstår nå hvorfor jeg utsatte lesingen, for Gud som mammahjertet mitt blør for dere. Samtidig er det godt å ha lest, for nå føler jeg at jeg forstår deg og kjenner det, litt mer enn før. For en vakker og sterk mamma du er! Jeg ville bare si takk for at du har delt og vært så åpen. Jeg kan forestille meg at du har hjulpet mange sørgende foreldre med dine ord og skildringer.
Nå skal jeg tenne lys for lille jenta deres. Vit at hun har fått enda et vitne om hennes reise. Kommer aldri til å glemme det du har delt om datteren din. <3

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen