Innvendig dans

Takk for koselige hilsener under innlegget igår og også i forbindelse med andre skriblerier. Føler meg som en dårlig blogger, men det skal nok bli andre boller. FOR - jeg er nemlig mye bedre idag! På innsiden danser jeg som denne sykt sjarmerende danseløven her:



Kan ikke si jeg har den samme energien,  eller skal vi si det samme talentet (hvordan er det mulig?), men det er da et fremskritt å danse litt i det indre også. Nå skal det gå rette veien! Som en liten update er jeg etter standard beregning i slutten av15.uke, selv om jeg sannsynligvis ligger litt etter (uke 14) skal vi tro den tidlige ultralyden. Tro det eller ei - jeg har begynt å kjenne liv! Det begynte i uke 13. Er jo bare helt utrolig! Merksnodige fornemmelser og bobler slik jeg husker det fra sist. Gleder meg til ordentlig hælspark og akrobatikk der inne.

Hvor tidlig kjente dere fleregangsfødende liv i andre eller tredje svangerskap?

Ha en fin dag og etterhvert helg! :)

Syteinnlegg

Sakset fra min profil på facebook idag:

"Er det lov å synes litt synd på seg selv når man har vært kvalm,slapp og spysyk i over seks uker... og plagene endelig begynner å moderere seg og man gleder seg inderlig til å jobbe og ha et mer normalt liv igjen... og MAN så våkner på natta av en real omgang omgangssyke? Er rimelig fortvilet her jeg ligger! :( "

Og ja - jeg vet det har vært litt kjipe innlegg fra meg i det siste. Og ja - det burde sikkert bare stå kryptiske, intetsigende statusoppdateringer på fjesboka. Og ja - det er en uting å klage.

Men idag er jeg LEI.
Nedtrykt.
Slapp.
Lädsen.

Jeg som skulle begynne å jobbe noen prosent igjen idag! Nå vil jeg bli FRISK! Ikke bare ligge matt, kvalm og tiltaksløs i senga med bøtte og toalett innen rekkevidde.

Jeg får komme litt sterkere tilbake. Akkurat nå må jeg bare bli bra igjen.

Innspill søkes: Påkledning i barnehage

Selv om det blir lite lange skriblerier fra meg om dagen, håper jeg dere der ute kan hjelpe meg med med noen innspill som går på påkledning i disse overgangstider. Nå er det litt forskjell på øst og vest, nord og sør i landet, men jeg er interessert allikevel.

Klær til småtten er moro, men påkledning kan være vanskelig i perioder med skiftende temperaturer. Det hender også det er forskjell på innetemperaturen i f.eks barnehagen og hjemme. Med Jesper i min lune varetekt, er det jo aldri noe problem, for jeg kjenner til "kroppstemperaturmønsteret" hans, kjenner litt etter i nakken om jeg er usikker, og kler av og på etter behov.

En stund nå har jeg kledd han med ullundertøy innerst, pluss en genser og en bukse utenpå; enten en myk dongeri med god passform eller en jobbebukse. Til nå har vi hatt en Reima høstdress i barnehagen, for jeg har syntes det har vært litt tidlig å dra frem vinterdressen. En ting er slitasje før snøen kommer - jeg har lyst til å kunne bruke dressen til nr.2 etterpå - noe annet er at den er litt stor. En tredje ting er at så lenge det funker med to lag ull under og dressen er vanntett, så ser jeg ingen grunn til å begynne med vinterdress før det er enda litt mer vinter. Jeg har lest utallige tips om at det er bedre å kle barna i to lag ull og en tynnere dress så lenge man kan pga bevegeligheten. I hvertfall så lenge de er så små. Og det er det vi gjør her hjemme i helgene.

Av ulike grunner, har jeg lyst til å høre litt med dere: Bruker barna deres to lag ull med en tynnere/ middels tykk dress utenpå nå om dagen, eller har de vanlige klær under og bruker vinterdressen allerede?

Nå skal jeg innrømme at i natt snødde det såpass mye, at jeg faktisk sendte med vinterdressen til barnehagen, men det er meldt mildere vær til uka. Da regner jeg med at snøen forsvinner, og jeg kunne tenke meg å la han bruke Reimadressen litt til med to lag ull under. Det er bare det at det virket litt vanskelig for barnehagen å kle av en dongeribukse, og kle på en gamasjebukse... Syntes det virket litt rart, og lurer på om jeg er helt urimelig som ønsker et lite klesskift før de skal ut og leke flere timer i kald luft? Jesper var litt kald da jeg hentet han her om dagen. Han pleier ikke være det, men var det altså her om dagen. Hm. De fleste jeg kjenner har barn som får på seg et ekstra ullsett eller fleecesett før de skal ut. Jeg synes liksom det blir litt voldsomt at han skal gå rundt i to lag ull inne, fordi jeg er redd han ikke skal få på seg tykke nok klær når de er ute.

Det skal sies at jeg er superfornøyd med barnehagen på alle vis ellers. Jesper stortrives og vi synes de er fantastisk flinke til å aktivisere barna. Jeg synes bare det er litt utfordrende å ta opp ting uten å være redd for å virke som en "vanskelig mamma". Har nemlig følt på det et par ganger. Da blir det til at man svelger opptil flere kameler og ikke tør si fra.

Hm. Nye problemstillinger når man har blitt foreldre. Innspill og erfaringer mottas med stor takknemlighet!

Et øyeblikks hjertesukk

Jeg har så mange tanker i hodet mitt. Ting jeg går og funderer på. Temaer som opptar meg. Klare refleksjoner om interessante saker jeg har gjort meg opp meninger om. Kjenner jeg har lyst til å skrive, la det flyte fritt, dele, få det ut. Så stopper det liksom litt opp, for jeg er så sliten og matt pga kvalmen. Jeg har ikke roen på meg til å sitte ned ved dataen så lenge om gangen. Jeg svinser innom mine faste steder - gjerne flere ganger om dagen - og jeg planlegger å fabulere fritt. Litt senere. På ettermiddagen kanskje; da orker jeg sikkert. Men da er det matlaging og kjøkkenrydding med min kjære. Og så prøver jeg å være så tilstedeværende mamma jeg bare kan for Jespersen min, før jeg må legge meg ned på sofaen igjen og puste ti ganger. Kjenner jeg ikke strekker til i alle retninger jeg vil. Det er ingen som krever det ene eller det andre av meg, men det er så mye jeg vil og ønsker av koselige og fine ting som jeg bare ikke får til.

Jeg gleder meg til å bli piggere. Til å ha energi. Til å komme meg mer ut. Til å fungere normalt i hverdagen igjen. Til å gjøre alle de koselige tingene som ligger på den indre ønskelista mi. Enn så lenge tar jeg en dag om gangen, spiser jevnlig, prøver å sove og hvile ut, samt gjøre must-do-ting som hører med i en hverdag.

Over et lite glimt fra en formiddag med hjemmelagd smoothie, dataen på bordet (blogg-mail-og-facebook-svinsing) og kortholder klar til å betale regninger på nettbank. Heldigvis har jeg kontroll på de viktige must-do-tingene. 

Oppmuntringer

Denne uken har jeg blitt rørt opptil flere ganger. Som dere vet, er jeg sykmeldt og veldig dårlig i forbindelse med svangerskapskvalme, og dagene tilbringes stort sett i senga eller på sofaen. Den eneste tida på døgnet hvor jeg kjenner jeg har ork til å være litt mer oppe-å-gå, er på ettermiddagen. Jeg ønsker likevel ikke klage, for det finnes mange som har det utrolig mye verre enn meg over lang tid. Jeg går jo gjennom dette for en god grunn; jeg vet det blir en gevinst ut av det.

Allikevel finnes det fine mennesker der ute som ønsker å oppmuntre meg i denne situasjonen. Kjenner jeg er en person som blir veldig rørt av akkurat slikt. Det er noe med det der å føle seg sett. Tenk at noen gidder å sende pakker og blomster til lille meg liksom.

På mandag lå det noe i postkassen. Mamma var fortsatt hos oss, og hun kom inn rundt lunsjtider med en stabel aviser, reklame... og på toppen en pakke. Hvem kan dette være fra, tenkte Amélie, og kunne ikke komme på noen flere finn-kjøp eller bestillinger gjort i danske nettbutikker. Det var faktisk en oppmuntringsgave fra den skjønne jenta bak bloggen Esmeraldas hjerte (trykk på link). Vi kjenner hverandre fra videregående-tida, men har grunnet geografisk avstand og livets veier - eller hva jeg skal si - ikke sett hverandre på flere år. Det hjelper heldigvis på å være bloggere. Nå har det seg slik at Elisabeth, som hun heter, har en egen gave til å oppmuntre andre. Hun er raus, godhjertet og full av positiv energi.

I pakken lå vakker hjemmelaget julepynt, en liten tretavle og et utrolig koselig kort full av gode ord. Jeg ble så rørt at jeg klarte liksom ikke gå videre i postbunken min. Tusen, tusen takk, skjønne E! Jeg ble utrolig glad! Julepynten skal få hedersplass på juletreet vårt, og kortet har jeg lagt på nattbordet. Måtte det regne masse godhet og oppmuntring din vei!

Som om ikke dét var nok, fikk jeg blomster på døra igår. Den kom fra jobben min. Jeg holder lav bloggprofil på jobb, så jeg vet ikke om noen av kollegaene mine leser bloggen min en gang, men om de gjør - tusen, tusen takk! Jeg gleder meg til å komme tilbake til koselig lærerhverdag igjen.

Idag dukket noen opp på døra mens jeg stod i dusjen. Mr Amélie var tilfeldigvis hjemme akkurat da for å hente noe til jobben sin, så han åpnet døra og tok imot denne søte, lille blomsten:

Det var tanta mi som hadde vært innom på fridagen sin. Veldig koselig gjort! Hun leser nok ikke bloggen, så henne har jeg takket i tekstmelding idag. Nå pryder den lille ildtoppen vinduskarmen på kjøkkenet.

Jeg kan slå fast at jeg blir fryktelig glad og rørt av slike gester. Det inspirerer meg og minner meg på hvor mye de små ting kan bety i hverdagen. Et smil, noen ord, en klem, en pakke, en blomsterbukett eller bare et kort. Prøver å gjøre slik i blant jeg også, og sannelig skal jeg gjøre mer av det.

La dere inspirere! Go oppmuntring! :)

En liten klatremus

Idag har jeg sendt avgårde en liten Klatremus i barnehagen. Jesper opplever sitt livs første karneval, og mammaen har kledd han ut som en liten, grå skogmus. Enkelt og greit! Tror ikke lillemann hadde taklet flagrende fjær, store sjørøverhatter eller krøllete parykker, så da ble det noe enkelt og koselig.

Kostymen består av:
* En hvit Reima-lue med ører han hadde fra før (Sydde midlertidig inn kanten for å slippe å fremstå som "Reima-mus", hehe...)
* En grå body uten trykk (H&M)
* Strømpebukse (H&M).
* Tvinnet musehale av grått garn
* Grå tøfler i ullfilt som jeg uansett hadde kjøpt for noen uker siden (Skoringen)
* Litt sminke (sort kajal og rød rouge på nesetippen)

Så enkelt og greit kan det gjøres! Må si jeg smeltet helt der han trasket bortover med musehale til morgenen idag. Jeg er sikker på at Jesper har storkost seg med fest og moro i barnehagen, med å slå på piñata og spise mat sammen med klovner, sjørøvere og jeg vet ikke hva.

Listemodus

På bloggen til Sulvis, fant jeg denne listen. Hun oppfordret sine lesere til å kopiere den og fylle ut, så da slo jeg til.

1. Tre ord om meg: Hengiven, reflektert og tilfreds.

2. Det første jeg gjør om morgenen er: Klemme på Jesper min.

3. Når jeg hører på radio blir jeg: Vel… jeg forstår hvorfor jeg ikke orker å høre på radio så lenge om gangen.

4. Jeg gleder meg til: Jul, jul og atter jul! (Inkludert førjulstid)

5. Klesskapet mitt er fullt av: Klær som ikke passer lengre…

6. Når jeg skal pynte meg: Lurer jeg alltid på hva jeg skal ha på meg…

7. Sminke er: Redningen! Jeg sminker meg diskret, men er ganske avhengig av sminke, ja.

8. Første gang jeg var full var jeg: Student på lærerhøgskolen. Nå er jeg måteholden - drikker lite og sjeldent. (Som gravid er jeg selvsagt totalavholds.)

9. Jeg føler meg mest sexy når: Jeg føler meg vel.

10. I kaffebaren bestiller jeg: Enkel americano…

11. I baren bestiller jeg: Nå renner jeg ikke akkurat ned dørene på barer i byen, men et glass hvitvin kanskje. Eller alternativt alkoholfritt, for eksempel eplemost.

12. På fest finner du meg: I ivrig samtale med en interessant person.

13. Ved sengekanten har jeg: Lampe, vekkeklokke, bøker, et interiørblad eller mammamagasin, lepomade og et glass vann.

14. Jeg kan ikke leve uten: Jesper og Mr.Amélie!

15. Barn er: Fantastisk herlige vesener! Jeg er totalt fascinert – spesielt av min egen lille prins.

16. Om natta: Sover jeg vanligvis godt, men som "rugemaskin" blir det både ekstra doturer og litt nattmat når kvalmen er som verst. Ugh!

17. I veska har jeg: Innholdet varierer, men noe er vel ganske konstant; Mobil, lipgloss, linseboks, en søt Green-gate-pung med kortholder, penger og kvitteringer, penn, smokk – og noen ganger en snerten paraply.

18. Trening er: Min dårlige samvittighet og noe jeg burde gjort enda oftere.

19. Politikk er: Ikke mitt felt. Men jeg stemmer og leser aviser, så klart.

20. Kjærlighet er: Alt for meg!

21. I høst skal jeg unne meg: Ekstra søvn. Og nye klær – fortrinnsvis med plass til voksende mage!

22. Alle jenter burde: Slutte å ha dårlig samvittighet for alt mulig.

23. Alle gutter burde: Være like snille og gode som Mr.Amélie!

24. Jeg er dårligst til: Å få unnagjort ting jeg har hengende over meg…

25. Jeg er flinkest til: Hm… Å få mennesker til å åpne seg. Og til å gi andre i min omkrets respons og komplimenter.

26. Jeg elsker: Jesper, Mr.Amélie, tanken på den lille i magen, Smash sjokolade, deilige måltider i dempet belysning, jul, nærmeste familien, ferie.

27. Det mest ulovlige jeg har gjort: Ingenting, så vidt jeg vet. Foruten om at jeg stjal nonstop fra mamma og pappa (uåpnet pose) da jeg var 5-6 år... Hehe.

28. Jeg beundrer: Mennesker med integritet.

29. Det beste jeg vet: Å morgenslumre med Jesper i armene mine og med min kjære like ved. I forhold til mat er jeg svak for hjemmelagd pizza.

30. Min verste uvane: Jobber jeg aktivt med – og har forbedret meg.

31. Jeg er medlem i: Irrelevant imformasjon på bloggen, synes jeg.

32. Jeg tror på: Gud – og at han er god og vil oss mennesker vel.

33. Du visste kanskje ikke at jeg: Har jobbet på en snack bar kalt Burger’n i min ungdom (hehe).

34. På skolen er jeg: Flink!

35. Som venn er jeg: Takknemlig, engasjert… og tilstedeværende når vi møtes. Men det kan være vanskelig å få til å sees ofte slik livet er nå.

36. Når jeg har fri: Slapper jeg av med hele meg, koser meg med lange frokoster og god kaffe (ikke når jeg er gravid og kvalm riktignok – ugh!), leser jeg bøker eller blad, tar en telefon til noen som står meg nær og svinser innom blogger, face og mailbox.

37. Jeg brenner for: Barn og unge. Og å se flere unge jenter være stolt av den de er!

38. Om fem år har jeg: Kanskje tre barn? Jeg har definitivt lappen (sannsynligvis i løpet av 2011). Og så har vi kledd om huset og bygd på litt.

39. Om en time: Spiser jeg nok et måltid for å dempe den fæle kvalmen... og skrur av tv etter å ha sett kleine og underholdende øyeblikk på Bonderomantikk. Hehe.

40. Siste Youtube-video jeg så: Det må ha vært DENNE sangen som jeg fant på bloggen til min venn og tidligere flatmate Maria.

Jeg oppfordrer den som vil til å kopiere lista og fylle ut. Skal jeg være litt konkret, utfordrer jeg Maria og livet, Live Love Laugh, Familien min og meg og Camulens skriblerier.

Shampo-tips

Her kommer et hårtips fra meg. Stikkordet er shampo og graviditet. Vel, for å si det slik, tidligere har jeg aldri hatt problemer med fett hår. Jeg har hatt mange andre hårproblemer - for tynt hår, for mye antennehår, for lite krøller, for mye krøller, slitt hår, dødt hår, you name it - men ikke flatt og fett hår. I løpet av graviditeten med Jesper ble dette et problem, og jeg fant aldri helt noe produkt som reddet meg. Etter noen uker med amming, begynte jeg å miste enorme mengder hår, og det har gjort manken rimelig kjip. Nå sitter jeg her i ny graviditet med hårproblemkombinasjonen flatt, tynt, livløst OG fett hår fullt av antenner pga nytt hår som vokser ut igjen. (Jeg har dog mine triks for å skjule det i det daglige...)

Søkte litt via google, og oppdaget tipset om shampoen Body Luxe fra Joico. Dette er egentlig en shampo for mer volum og tykkere hår, men den skulle visst ha god effekt mot fett hår også. Flere hadde samme erfaringer. Skader ikke prøve, tenkte Amélie og dro til med en bestilling fra lookfantastic.

Nå har jeg brukt shampoen i litt over en uke, og den står virkelig til forventningene! Håret er blankere, det blir ikke så fort fett, virker tykkere - og tillegg lukter shampoen veldig godt! Jeg sier ikke at håret mitt har blitt en drøm - noen ting får jeg liksom ikke gjort så mye med - men det hjelper i hvert fall på å ha mindre fett hår :)

10 poeng til Joico! Håper andre med flate, kjipe, fete sveiser kan dra nytte av dette tipset! Lykke til :)