søndag, september 26, 2010

Om hagearbeid, nedfallsfrukt og deilig søndag


Vi har det veldig fint inne i huset vårt. Er det likevel noe vi SLITER med å prioritere og finne tid til, så er det hagen og huset utvendig. Vi har flere halvveis påbegynte prosjekter. Vi henger ofte etter med gressklipping. Noen blomsterbed vi skulle fjernet i vår (!) lever fortsatt sine glade, overvokste liv et halvt år etter.


Bringebæråkeren ble fiffig luket og stelt av en stolt Amélie i vår, men hva hjelper vel det når det ikke følges opp i juli?


Sukk, akk og oj. Jeg beundrer dem som elsker hagearbeid og som bruker enhver ledig stund til å tusle ut i det grønne med hansker, spade og rive. Nå for tida bugner det av plommer og epler - på bakken.


For noen er det helt utrolig at det går AN å la så mye plommer fordunste. For oss er det ikke utrolig i det hele tatt. Ugresset sniker seg ut mellom belegningssteinene, og jeg GREMMES. Jeg skjønner bare ikke når vi skal få gjort alt hagearbeidet. Vi tok liksom over et helt "gartneri" da vi kjøpte barndomshjemmet til Mr Amélie. Veldig flott når man steller og stuller - slik flinke svigerfar gjorde - men ikke fullt så fint når eierene er to ettåring-foreldre med meget verdifull og knapt tilmålt  fritid.


Det hender vi tar et ørlite "hagejafs", men det er for lenge mellom hver gang, til at det gir oss en prydelig hage. Beskrivelsen av vårt hjem kunne vært: "Et nydelig og renovert hus - med ustelt og usjarmerende hage". Kjipt, men sant. Nå planlegger vi hvordan eiendommen vår kan bli litt mer tilpasset en småbarnsfamilie der mor og far er i full jobb, og der hageinteressen ikke direkte troner på toppen.


Når det er sagt - jeg ble veldig glad i stad da Mr Amélie bestemte seg for å jobbe litt i hagen i stad. Jada, det er søndag, men det må være lov til å plukke litt nedfallsfrukt og ugresstuster for det.


Ikke nok med at min kjære sa han skulle ut; han bestemte seg i tillegg for å ta med Jespersen. O søndagslykke!


Plutselig fikk mammaen noen minutter alenetid i huset. Nå har jeg jobbet litt inne, mens far og sønn har jobbet ute. Et rørende syn for en glad og takknemlig mams.


I tillegg har jeg stått i vinduet og beundret mine to fine gutter, svinset ut og tatt noen bilder og flere ganger blitt hentet ut av min kjære for å se søtmorsomme ting som Jesper gjør.


Hva er vel bedre enn å dure rundt på 'O Høyt Elskede Tråbil', frakte epler rundt omkring og trekke frisk søndagsluft?

Neste vår og sommer har vi planer om å gå inn for PROSJEKT HAGE. Da skal vi gjøre hagen mer lettstelt, fjerne de sagnomsuste (og malplasserte) blomsterbedene midt på gresset, gå grundig til verks hva angår ugress, montere huskestativ og sandkasse, samt gjøre ferdig det halvferdige prosjektet under epletrærne (skal bli en koselig skiferbelagt plass med nostalgisk hagemøblement).


Hvordan er det med dere og hagene deres? Er det bare vi som sliter med å vedlikeholde utearealet, eller er det flere som ikke ble født med hansker og rive i henda?

God søndag!


PS! Jeg VET jeg er skikkelig dårlig på kommentar-fronten. Nå henger jeg etter i igjen, men jeg skal virkelig prøve å få svart dere :)

tirsdag, september 21, 2010

Oslotur og flere bilder fra lørdagen


Som sagt hadde vi en super dag i tigerstaden på lørdag. Selv om man må planlegge en rekke detaljer før slike heldagsturer (kollektiv-transport, bestilling av billetter, matpakkesmøring, kaffe på termos, ekstra klær, bleier og mat for en hel dag osv osv), er det superdeilig å komme seg litt vekk.


Jesper, jeg og en fullstappet Maclaren-trille dro innover med toget lørdag formiddag. Jeg la reisetidspunkt til formiddagsluren hans, men tror du han sov? Nei, den luringen sov inntil avreise. Etter det var han lys våken. (Du kan si det slik at boka til mammaen ble liggende urørt i veska hele togturen.)


Mr Amélie var allerede i byen pga jobb, så han dukket opp både til kaffe med bror og samboer, og til Frognerparken-treff med min venninne Miriam med barn.


Det var veldig stas å klatre og styre i Frognerborgen. Det er et gigantisk lekeapparat som syder av liv, barn og vaktsomme foreldre.


Har du en ledig høstdag til overs - dra til Oslo! Det er så fint å vandre/ trille gatelangs, nyte en god kopp kaffe et sted, la småttisen din leke i Frognerparken eller å ta et pust i pakken på piknik-benkene ved Bymuseumet.


Når sola skinner, himmelen er blå og det rasler i høstfarget løv, kommer lykkefølelsen rett og slett snikende.


Det er godt å komme seg bort litt og tusle rundt i en annen by enn man bor i til vanlig. Ikke minst er det veldig hjertegodt å være sammen med venner man er glad i og som man helst skulle sett litt oftere.


Bor du i Oslo - oppdag byen på nytt eller rett og slett ta en tur til Tønsberg! :-) Skal du hitover, får du be om "småttistips" til turer, kafeer og fine plasser å kræsjlande med fleecepledd og matpakke. Jeg har tips!


Lua til Jesper er fra Lille Barn (Merk: Ikke Lille Lam). Den er i myk, økologisk merinoull og er både søt og tøff på en gang. Jeg elsker fine ull-luer, og så langt er jeg mest fornøyd med farger, kvalitet og snitt fra Norlie og Lille Barn. Synes mange luer har altfor "jentete" snitt, men disse merkene kjører hjelmfasong eller luer som går godt nedover øre og kinn. Har noen tips til andre merker med fin fasong til gutter - hyl ut! :)

søndag, september 19, 2010

En fin helg - med supersylta form som avslutning


Igår var Jesper og jeg inne i tigerstaden for treffe broren min og kjæresten, deretter en god venninne og barna hennes. Jesper var frisk nok til å gå ut, været var strålende, og Oslo var på sitt vakreste. Det er høst, må vite! Det ble både lunsj'ing og kaffe, t-banekjøring og Frognerparken, muffins ved bymuseumet og middag ute. Så glad for dagen!

Kjente litt  snufsing og "deddhed i desa" i går, men håpet på bedre takter. Idag våknet jeg dessverre veldig slapp i fisken, potte tett og god og sylta. I ettermiddag og kveld har jeg hatt dundrende hodepine, rennende nese og slappfisk-kropp. Jeg har vært så takknemlig for at vi har hatt lite sykdom etter Jespers barnehageoppstart, men nå ser det ut til at runddansen har meldt sin adkomst. Den ene smitter den andre... - huff! Når det er sagt, har jeg ikke tenkt at runddansen skal vare lenge. Neida, jeg skal bli fort frisk, og deretter skal vi være friske og fine alle tre. Så det såh.

Håper dere har hatt en god helg!?! :-)

Ps! Takk for givende og utrolig koselige kommentarer på forrige innlegg. Når jeg gir litt ekstra av meg selv, betyr det mye at noen orker å legge igjen noen ord. Jeg skal svare på kommentarene i morgen, tenkte jeg.

fredag, september 17, 2010

Sorg. Og andre fabuleringer


Idag tenker jeg mye på krise og sorg.
På tap, sorgfaser og reaksjoner.
På indre liv, innkapslede følelser og følelser på avveie.
På spor, avtrykk og inntrykk.

Hvorfor denslags tanker? Opplever du en krise om dagen? tenker kanskje noen lesere. Neida. Jeg har det veldig fint og godt. Noen ganger kan jeg likevel komme i modus der jeg går dypere inn i tanke- og følelseslivet mitt. Et eller annet setter det hele i gang. Så surrer tankene og følelsene stillferdig på innsiden. Jeg gjenkaller minner. Jeg setter på nytt ord på ting i livet mitt. Eller jeg ser noe klarere. Noen ganger kan det være krevende å være tett på det indre følelseslivet sitt, spesielt i en aktiv jobbhverdag med familie, to-do-lister og hjemlige plikter. Man har liksom ikke helt tid til å forholde seg til ting som pløyer i dybden. Men som regel kjennes det godt. Eller godtvondt. Nå skjer det noe viktig, fornemmer jeg. Uten å klare å sette helt ord på det. Jeg har vært bevisst på å slappe av og ikke stresse rundt de siste dagene, i tillegg har jeg vært hjemme med syk gutt et par dager, og jeg tror kanskje denne roen gir rom for å forholde seg til ting som skjer på innsiden.

Det er spesielt fire ting som har satt i gang tankeprosesser i meg. Tre helt vidt forskjellige ting. Det ene var en samtale med en person jeg setter høyt. Det andre var en bokanmeldelse og et intervju i forbindelse med en nylig utgitt bok. Det tredje en ny cd som rører veldig sterkt ved noe inni meg. Det siste var en helt fantastisk temakveld med temaet sorg og med særlig fokus på barn og ungdom. I grunnen har disse fire tingene temamessig lite sammenheng med hverandre. Med allikevel har de på ulike vis satt i gang følelser og tanker i meg som på en finurlig måte henger sammen på innsiden.

Den største grunnen til at jeg idag tenker mye på sorg, er selvsagt kvelden igår. Foredragsholder var Steinar Ekvik, en uhyre dyktig prest og foredragsholder. Han har vært involvert i sorgarbeidet ved flere alvorlige hendelser i Norge de siste årene og har arbeidet som sykehusprest ved Radiumhospitalet i flere år. Etter foredraget hans, hadde jeg lyst til å kjøpe alle bøkene han har skrevet - og kanskje gjør jeg det en gang - men jeg valgte en som heter "Ta det som en mann - når menn og kvinner sørger forskjellig". Det var egentlig ikke tittelen som avgjorde kjøpet, mer det at han skriver om følelser på avveie i denne boken. Når det er sagt, synes jeg temaet er interessant og relevant.

Nå skal ikke denne teksten være noe referat av boken. Den har jeg ikke begynt på enda. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ender med dette innlegget, kanskje i det store intet? Jeg har bare behov for å fabulere og skrive. Slik er jeg skrudd sammen. Når ting presser seg på, må jeg få det ut, gjerne skriftlig. Siden jeg vet at andre tekster jeg har skrevet i samme gate har gitt gjenkjennelse og satt i gang prosesser hos andre (Inderlig takk for tilbalemeldinger på blogg og i mail!), velger jeg å fabulere høyt på bloggen min.

Ekvik sa i går at det er vanlig å ha noe i livet man "feirer", og noe som ikke er så greit. For de fleste mennesker er det slik at de har noen å være glad i, samtidig er det naturlig å  leve med sorg og savn. Vonde hendelser som har satt spor. Tristhet på innsiden. Tap. Ubearbeidede følelser.

Jeg ble sittende å tenke litt på dette. Jeg har det inderlig godt med livet mitt; fundamentet jeg står på, ekteskapet mitt, familien min. Jeg har fast jobb, hus og gode venner. Men tidvis kan jeg bli minnet om ting som fortsatt gjør vondt. Sorg trenger ikke bare handle om å miste noen i dødsfall. Tankene går på vandring: Sorg kan handle om å miste seg selv, miste troen eller identiteten, miste venner, miste tilliten til folk man har stolt på, miste nære relasjoner til folk man fortsatt forholder seg til, miste selvfølelse, miste troen på egne evner, miste fotfestet, miste troen på fremtiden... - ja, i det hele tatt; om å miste. Om ulike slags tap som oppskaker en i det indre. For min del har jeg gjennom en periode opplevd flere av disse tingene. Selv om noen tap har blitt gjenopprettet og jeg har funnet igjen meg selv, en barnlig tro og en trygg selvfølelse (for å nevne noe), kan jeg fortsatt kjenne sorgfølelser i ettertid. Mulig det er noe ubearbeidet der. Mulig det bare er noen følelser på avveie.

Han igår snakket litt om følelser skapt ett sted, og som går ut et annet sted. I situasjoner der jeg har reagert "irrasjonelt", enten overfor meg selv eller andre, har det nok handlet om dette. Noe rører ved noe - som ikke er helt ferdig på innsiden. Kanskje får man høre "det var da en voldsom reaksjon". Eller: "Ja, dette skjønner jeg ikke helt". Andre kan distansere seg, mene, fordømme eller se ned på. I ettertid kan man også selv tenke: "Jommen kom det ut mye gørr der, gitt"! Forskjellen på andre og en selv, er at man  - om man er et tenkende menneske med en viss selvinnsikt i alle fall - har bedre oversikt over alle hendelser, situasjoner og følelser i livet sitt. Plutselig ser man sammenhenger. Plutselig linkes ting fra barndom og ungdomstid med hendelser i voksen alder. Avtrykkene trer tydeligere frem. Og man skjønner hvorfor såkalte "små ting" plutselig blir større ting i ens eget følelsesliv.

Man vil aldre fullt ut kunne gi andre denne oversikten og innsikten. Ikke tror jeg det er meningen heller. Men der det kjennes naturlig og i nære relasjoner, kan det være av betydning å åpne opp lukkede rom og hente frem indre følelser og tanker fra mørket i blant. Det kan skape nærhet. Forståelse. Og gi muligheter.

Ekvik snakket igår om å gå på oppdagelsesferd i sitt eget liv. Det uttrykket likte jeg! Hvis man samtidig går på taktfull og oppriktig interessert oppdagelsesferd andres liv, tror jeg det er av uvurderlig betydning. Man finner nemlig alltid nye stier. Ny utsikt. Kanskje noen nye mål. Og så kan man se stedet man står på i nuet i forhold til veien man alt har vandret. Tungt kan det være. Det krever sine følelsesmessige muskler. Energien er ikke alltid på topp, og kanskje kan man trenge en veileder eller en turkamerat. Men oppdagelsesferd er bra. Det er lett å tenke at man kanskje er ferdig med store deler av ferden, men i grunnen tror jeg denne reisen varer hele livet.

Jeg vil avslutte med en god leveregel som også Ekvik kom med i foredraget sitt: Gråt når du trenger det, le når du kan!

Jeg kan ikke få anbefalt nok å lytte til hans kloke tanker. Du trenger ikke være spesielt troende for å få noe ut av det (bare så dét er sagt. Det er utrolig hvor kraftig antennene slår ut hos ateister bare de hører ordet "prest". Hehe!) Dette er allmenngyldig visdom for alle som kaller seg menneske på godt og vondt. Bøkene hans gis ut av Verbum forlag.

Nå skal jeg fabulere videre i mitt eget hode mens jeg hører på din fine cd'n min, vasker klær og rydder i stua. Ha en god dag!




Bildet er hentet HER. 

mandag, september 13, 2010

Listemodus

Akkurat nå...

 Dempet belysning og stearinlys rundt meg
 Behagelig musikk og favoritt-cd på anlegget
 Pysjbukse og bomullstrøye
 Ryddet opp etter hurlumhej'sk og koselig besøk
 Jesper sover sin søteste søvn
♥ Mr Amélie er på trening
 Klesvasken er unnagjort for dagen
 Har handlet to fine ullplagg fra Lille Barn i ettermiddag
 Litt sliten, men har en ro over meg
 Ikke hodepine som igår
 Litt tenkende, men samtidig godt å være tett på det indre
 Utsikter til å klare å legge meg tidlig
 Gleder meg til gåtur i septembermørket med venninner i morgen
 Elsker høst!

Pst! Takk for koselige kommentarer på forrige innlegg!

søndag, september 12, 2010

Tenke på noe godt og fint

Når man er litt trist, så får man tenke på noe fint og godt.


Som for eksempel sin lille ettåring som smiler med flode-kommode-smil rundt munnen.


Som skrattler av grimaser og sjiraff-dyr bak liftgardiner. Som trasker stolt og litt ustø rundt i stua.


Som trykker på knapper og skrur på volumknappen på anlegget. Som blåser ut pust med munnen når han skal lukte - istedet for å snuse inn med nesa.


Som studerer flasker, bokser, knotter, småting og duppetitter med konsentrert interesse.


Som ser skjønn og herlig ut før han skal på skogstur med mormor.


En liten ettåring skaper lykkefølelse langt inn i hjerterota.


Og da forminkes både dundrende hodepine, triste følelser, opplevelse av utilstrekkelighet og andre dumme følelser.


lørdag, september 11, 2010

Livet er en underlig venn

Da er livet til stede, og det stirrer på deg...

Jeg sitter her og hører på deLillos. Har akkurat avsluttet en lengre økt med rydding, kasting og sortering av papirer, og er i litt nostalgisk modus. Rart det der; jeg blir ofte full av tanker og nostalgi når jeg kikker gjennom papirer og ting og tang. Bilder dukker opp, magasiner, bursdagskort, oppussingsregnskap, helsekort fra da jeg gikk med Jesper i magen, notatbøker med amélie-skriblerier, kvitteringer, utklipp fra blader og aviser. Jeg er veldig flink til å samle på ting jeg tror jeg kommer til å få bruk for. Jeg bruker mye av det, men en del blir rett og slett "hyllefyll" som jeg kaller det. Så, da må man ta noen oppryddingssjauer innimellom.

Kombinasjonen av musikk i bakgrunnen, små lapper, kort og annet som dukker opp, får tankene mine til å vandre. Det var den tiden det, ja... Hm... Jeg husker den dagen... Oj, et kort fra Nnn - hvordan går det med henne? Og kjære vene, her er huskelisten til "sykehusbagen" i forbindelse med fødselen. 

Jeg finner fødselsarmbåndet til Jesper og et valentinskort fra min kjære, må tørke en tåre og kjenner takknemlighet for det som er godt i livet mitt. Jeg fornemmer savn etter mennesker som jeg innerst inne hadde ønsket mer kontakt med. Jeg føler på egen utilstrekkelig i forhold til å følge opp alt. Tankene vandrer videre til ting som har vært i livet mitt, og ting som ikke lengre er...

Jeg blir tankefull. Gladtrist. Litt melankolsk. Og full av nostalgi. Da passer det fint å nynne med til deLillos. For jeg tror at livet er en underlig venn...



Sangen heter Fullstendig oppslukt av frykt (deLillos). Den versjonen jeg har på cd er littegrann raskere... og litt mindre skurrete. Pyttsann :-)

torsdag, september 09, 2010

Sykkelgutt

Bloggen min lider litt under Amélies manglende fritid om dagen, men håper på noen fristunder i helgen. Her er et lite knips fra ikveld! :)



Denne uken kjøpte vi nemlig et Hamax sykkelsete via finn.no. Helt supert! Pent brukt og til en god pris. Veldig greit å kjøpe brukt noen ganger, altså. Lillegutt storkoste seg i sykkelsetet, og i morgen blir det syklings og ikke trilletur til barnehagen.

Lille go'ingen min!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen