Feriefølelse

I ettermiddag lot vi oppussing være oppussing, hverdagsrydding være hverdagsrydding... - og dro fra det hele. Ok, bare for noen timer, da, men vi gikk faktisk ut og spiste. Det var så koselig!

Været var bra, vi satt ute, maten var himmelsk, Jesper mumset i seg landbrød med sprø skorpe og hvinte av fryd. Ja, i det hele tatt, vi hadde feriefølelse. Ganske greit - siden ferien til Mr Amélie snart er over, og lilleknert begynner i barnehage til uka (!).

På bildet over spiser han sitron med den største selvfølgelighet. Store, fine gutten min. Ikke like selvfølgelig mine på bildet under, hehe.

Som alltid konkluderer vi med: Vi må gå ut å spise oftere! Utrolig koselig! Elsker å gjøre ting sammen alle tre.

Ha en fin kveld og god natt! :)

Riskrukke-sysler

De to siste dagene har Jesper fått en ny favorittsyssel: Å ta lokket av en glasskrukke med ris som står nederst i et skap på kjøkkenet, røre litt rundt med en vispesak (som må stå i en spesiell vinkel for at han skal få det til - men han får det til), kanskje plukke ut noen riskorn som han eventuelt smaker litt på, sette på lokket igjen, ta det av, røre litt med visp... - og der har vi en slik fin, liten runddans igjen.

I formiddag så jeg mitt snitt til å lese litt i siste Foreldre og barn mens Jespersen koste seg med riskrukka. Alenetid hører med til sjeldenhetene når man har barn, så man får benytte de anledningene man får.

Vel, etter en stund gikk han lei, det ble bleieskifting, matlaging og videre planer for dagen.

Men da jeg gikk forbi det åpne skapet i ettermiddag mens Jesper sov, måtte jeg stusse litt da jeg passerte riskrukka. Det lå noe oppi...? Hm.

Hva da? (Bortsett fra målediagrammet jeg har klipt ut av risposen)? Jo, en smokk! Hallo liksom. Hva er vel mer naturlig en å putte smokken sin i riskrukka. Ganske opplagt, spør du meg.

Da jeg så smokken, måtte jeg bare smile. Det der varme langt-ned-i-hjerterøttene-smilet en mamma opplever nesten hver dag. På rommet lå Jesper og sov. I riskrukka lå smokken vel forvart.

Søtmorsomme ting. Det er mange av dem om dagen.

Vedheng

Har du tenkt over at det du hører om et menneske, ofte blir hengende ved personen? Jeg har tenkt litt over det idag. For en tid tilbake var det noen som uttalte seg litt negativt om en person jeg kjenner til. Ikke veldig, og på en ganske finurlig måte. Sagt på en slik fortrolig, tildekket negativt ladet måte som bare jenter kan klare.

Man går selvsagt ikke rundt og tenker på utsagn av denne typen hver dag. Men - når man møter personen man har fått slik "fortrolig informasjon" om, skal jeg love deg det hopper frem i hjernebarken.

Man skal være forsiktig med å høre på denslags. Synsing og mening om andre mennesker, eller utdrag fra hendelser filtrert gjennom andres erfaringer, sier ikke nødvendigvis sannheten om vedkommende. Det sier noe om den andres opplevelse av en person, hendelse eller gitt situasjon. Noen ganger kan det være basert på rykter, andre ganger kan det være følelser inn i bildet. Noen kan bære nag. Eller mennesker kan befinne seg på ulike planeter og dermed ha helt ulike oppfatninger om ting.

Noen ganger kan det ligge sannhet i ting som blir sagt om andre personer, men i bunn og grunn bør man gjøre seg opp en mening selv. Man bør sanke egne erfaringer i relasjon med andre mennesker, og disse igjen bør justeres etterhvert som man blir kjent. Får man ikke sjansen til det, kan man velge å ikke forholde seg. Dette innebærer å trykke på den indre nøytraliseringsknappen. I praksis er det ensbetydende med å si inni seg: "Jeg hører det du sier. Og det kan godt være du har disse erfaringene og at det er noe sant i det. Men jeg kjenner ikke til dette mennesket, og jeg vet ikke alt om situasjonen og bakgrunnen for ting som blir sagt eller gjort. Jeg velger å ikke bringe dette videre og jeg velger å stille meg nøytral og åpen i sinnet når jeg evt møter denne personen."

Dette er ikke helt enkelt. Såklart ikke. Jenter, i særdeleshet, snakker. De snakker og snakker, og plutselig kommer ting på både bordet og tapeten. Det er ikke sikkert det skjer på typisk "baksnakke-vis". Plutselig sitter man der og betror seg, gråter en skvett og har behov for å mene noe om den eller de. Det er jo så godt med forståelse, medfølelse, bekreftelse av egne oppfatninger. Jaaa....

Men man skal virkelig være forsiktig med hva man sier. Og med hva man lytter til. Man skulle jammen meg være litt strengere med seg selv, skulle man! For - og her er jeg tilbake til startpoenget: Ting som blir sagt om andre mennesker, blir ofte hengende ved dem.

Dette er så sant, at jeg skriver det igjen: Ting som blir sagt om andre mennesker, blir ofte hengende ved dem.

Jeg fant ut at jeg var ganske uenig med personen som hadde sagt de tilslørte negative tingene om dette andre mennesket. Enda jeg både har tillit til førstnevnte og vedkommende ofte kommer med kløktige poenger. Jeg fikk egen kjennskap til ting og kunne trekke mine egne slutninger. Det tegnet seg et lite bilde av litt uoverensstemmelser mellom dem det gjaldt. Og forskjeller i personlighet. Og kanskje også at de ikke kjente hverandre så godt.

Det hele - sammen med mange andre erfaringer - fikk meg til å reflektere litt ekstra rundt dette. Kall det gjerne vedheng (ting som blir hengende ved andre basert på uttalelser, rykter o.l). Jeg kom frem til:

* Jeg vil bli enda flinkere til å vokte mine ord (som det heter) så jeg ikke sprer vedheng rundt andre mennesker (f.eks mine egne mindre gode/ dårlige erfaringer med personer, gjerne blandet med følelser og annet).
* Jeg vil være kritisk på innsiden når noen sier noe negativt om andre.
* Jeg vil lytte til andre, men jeg vil samtidig aktivt bruke "nøytraliseringsknappen". Jeg får tross alt filtrert informasjon.
* Ord er makt. Det er det og har det vært til alle tider. Uttalte ord sier ikke alltid sannheten, selv om de kan ha sannhet i seg. Ord er som regel preget av følelser, personens opplevelse av noe, av meninger, tanker, fordommer og varierende kjennskap.
* Jeg vil jobbe med å ha et åpent sinn i møte med andre mennesker. Alltid.

***

Litt reflekteringer i natten fra Amélie. Vel, vi er ikke veldig langt på natt, men etter at man har fått barn, er alt etter midnatt "krise-sent". Jeg har tross alt en levende vekkeklokke å forholde meg til. Gonatt!

Med ettåring på trilletur

Vi går en del turer om dagen. Deilig og veldig koselig! Jesper prater i vei, peker, sier "oooj!", drar i insekstnettet og ler av seg selv. Det er ikke måte på hvor mange søtmorsomme ting som oppstår med en ettåring i vogna.

Flaskesprut... - er veldig populært. Han har akkurat oppdaget mammas Imsdal drikkeflaske, og mener den er helt perfekt til han. Han drikker og spruter, klemmer ut vann og lager vakumlyd med smell. Tutekopper kan bare gå å gjemme seg!

Iblant kan Imsdal-flasker også gjemme seg, f.eks i handlenettet som henger så hendig til. Den nye turhobbyen er å fiske opp ting fra nettet, studere det litt, putte oppi nettet igjen, ta det ut... and there you go! Iblant havner både flasker, smokker og kluter på veien også - oj, jeg bomma - men det kan ikke sies å være mammaens nye turhobby og plukke det opp igjen... ;-)

Hardcore studering og fikling med tær, er også ganske søtmorsomt!

Eller hva med litt biting på bumperbaren? Jesper har akkurat oppdaget at han kan skyve til side stoffet som er festet rundt stanga, og da er jo denne helt perfekt til et realt jafs eller fem!

Et lite raseriutbrudd er muligens ikke lile søtmorsomt, men det er slett ikke uvanlig at også litt aggresjon kan komme til syne på trilletur. "Ikke ta fra meg mobilen som jeg akkurat klarte å fiske opp fra nettet!!!"

Ekstasen er likevel ikke langt unna når han kommer på at han kan bite litt på bumperbaren igjen!

Når vi er på kirkegården og ser vannet renne fra utekranen, står tiden stille. Vi hører sildrelyd, fuglekvitter og bare koser oss. Da handler det ikke om søtmorsomhet, men om gyldne stunder. Og om at mammaen ser på sønnen sin og synes han er den fineste i verden.

(Blir man så ensporet når man blir mamma? - Ja. Blir man virkelig så banal? - I promise. Har man ikke vært opptatt av de små ting før, blir man det desidert når man lever livet tett inn på en ettåring. Og har man vært veldig opptatt av de små ting hele veien - som meg - kan selv en liten tå (!), hente frem morskjærlighet og behagelige hjertesukk. Jupp!)

Hvilke søtmorsomme ting gjør ditt/ dine barn? :-)

Fontene

I forrige uke var Jesper og jeg og besøkte storesøster/tante i Moss. På bytur en av dagene, svinset vi innom fontenen foran domkirken. V e l d i g stas med stor V. Lilleknert elsker vann i alle varianter - drikke vann, helle vann ut av sugekoppen, søle med vann, leke med vann, bade i vann, dusje med vann, vasse i vann, you name it... - og fontenen i Moss var intet unntak. Stor vannsprut - hvor stas er ikke det?

Om vi voksne hadde vært like entusiastiske, utforskende og nysgjerrige på livet som småttisene våre, tror jeg livskvaliteten hadde økt. Se og lær! :)

Klokskap i en kaktus

I vinduskarmen på kjøkkenet har jeg en kaktus. Den har overlevd studentliv, flyttefaser, oppussinsprosjekter, fall fra blomsterbrett og dager med manglende omsorg. En kaktus tåler jo alt.

Men for en del måneder siden så den plutselig veldig vissen ut. Faktisk ganske så innskrumpet og stusselig. Der har jeg tatt knekken på en kaktus, tenkte Amélie. Hva skal man med en død kaktus?

Av en eller annen grunn glemte jeg å skrote den. Den skulle selvsagt slenges i komposthaugen, men det kokte visst bort i kålen. Istedet ble den stående i vinduskarmen den hadde bodd i en stund.
Dette er ikke et vindu jeg daglig svinser forbi, så kaktusen ble glemt.

Vissen, borte, ensom, glemt. Innskrumpet, blass, sammensunket og liten.

***

Går man gjennom tøffe faser, er det omtrent slik man kan føle seg. Når energien er borte og livsgleden omtrent er fraværende, føler man seg vissen. Får jeg det noen gang bra igjen? Vil jeg kjenne deilige hjerteklapp og svimlende lykke på nytt? Man ser seg i speilet, og liker ikke det man ser. Man ser til andre, og føler seg liten i forhold. Kanskje mislykket, kanskje utilstrekkelig, kanskje rett og slett ubrukelig.

***

Tilbake til kaktusen. En  dag for litt siden, oppdaget jeg at det hadde skjedd noe. Mulig jeg slang på litt vann på et tidspunkt - husker ikke - men uansett hadde kaktusen... - vokst? Ut av den visne, døde kaktuskroppen, hadde det kommet nytt kaktusmateriale.

Der stod den - grønn og fin, med strukket hals. Kanskje ikke helt perfekt i formen, kanskje ikke kvalifisert i den store Miss Kaktus-konkurransen, men allikvel; levende. Ny. Fin. Annerledes!

Jeg plasserte kaktusen kjøkkenvinduet, og tanken slo meg: Ting kan bli ødelagt her i livet. Man kan oppleve seg vissen og død. Man tror ikke ting kan bli bra igjen. Kanskje ikke noen gang.

Jeg husker jeg hadde det slik. Jeg hadde en slags vemmende følelse av av ting var ødelagt. Av at livet liksom aldri kom til å bli skikkelig bra igjen. Hadde jeg vært en kaktus, hadde jeg sett vissen ut. Død.

Men - uventede ting kan skje. Noe nytt kan oppstå. Det kan det! Ting gror kanskje litt rart sammen. Alt blir ikke som før. Men mange ganger kan det bli bedre.

***

Den rare kaktusen min har blitt oppgradert fra bortgjemt plante i usynlig hjørne, til vinduspynt på kjøkkenet. Godt plassert i dagslys og med sommerfugl dandert i jorda. Til daglig skue. Og til plutselig påminnelse om at ting som ser dødt ut, kan bli levende igjen.

Da jeg tenkte på dette her om dagen, fikk jeg det for meg at jeg skulle slenge ut tankene her på bloggen. Kanskje er det noen som trenger å høre det der ute.

Om du vil lese serien min om da jeg møtte veggen, ligger den HER. Bla deg ned til del 1, og les oppover.

Duplomatisk lykke

Lykken er...

... å ha en leken mann...

...som bygger duplotårn...

... helt opp til taket.

Pappaen smiler og "konser" seg, Jesper smiler og titter på - og mammaen smiler i skjegget hun ikke har og kjenner hun er ubeskrivelig glad i de to fineste gutta på jord.

Og så fyker Jesper bort og velter tårnet med skrekkblandet fryd, pappaen ler... og mammaen må rydde opp.

Hverdag i Amélie-huset. Kall det bare duplomatisk lykke - ha ha! ;-)

Prosjekt vaskerom

En grunn til at det er litt stillere på bloggen om dagen, er - ved siden av sommerferiemodus og datakollaps - at vi driver med oppussing av vaskerommet. Egentlig er det riktigere å si oppussing av kjelleren, for vi pusser opp en bod og lager et lite ekstrabad også.

Knipset fra utenfor kjellervinduet...

Det min kjære flinke snekkermann som gjør det meste denne gangen. Han er handy, rask og effektiv, og noen må ta seg av lillegutt; meg. Jeg er også interiørarkitekt, gjør klar 3D-tegninger, lager lister, finner fargekoder og holder oversikten over det økonomiske. Og lager mat og rydder i huset, så klart. Slik er arbeidsfordelingen, og det funker bra for oss.

Veldig, veldig spennende å endelig få gjort noe med dette vaskerommet vårt. Fra spøkelsesaktig betongsjappe til lyst, lekkert, praktisk og godt utnyttet "laundry"! Who-hoo!

Dere som har ønsket dere flere interiørinnlegg - det kommer når vi er ferdige med prosjektet :)

Boks i brune skinnsko

Jeg introduserte uttrykket søtmorsomme ting her om dagen. Vel, jeg "fersker" stadig Jespersen i slike søtmorsomme handlinger. Han kan oppdage en ting, dure målbevisst mot den aktuelle gjenstanden, finne et hendig bruksområde - og sitte og pusle med dette i evigheter.

Her om dagen hadde han funnet seg Omega 3-boksen min. Sannsynligvis hadde den rullet ned fra benken eller noe, og blitt liggende i et hjørne ved benkeskapene. Den vekket så klart fascinerende interesse. Stålboks - hm... Med lyd når jeg rister på den. Som seg hør og bør for ting som dukker opp, ble den derfor fraktet av sted. Ut i gangen.

Der satt han, lilleknert, og romsterte og styra. Rist, rist. Putt, putt. Ut, ut. Oppi igjen, oppi igjen. I gangen stod nemlig pappas brune skinnsko som hadde vært brukt på jobbavslutning kvelden før. Hm? Om ikke boksen passa oppi der? Jo, så menn! Helt perfekt!

Boksen ble tatt ut av sin nyvunne plass. Og plassert oppi igjen. Igjen og igjen. Og slik holdt han på mens jeg børstet smuler og tørket benkeflater på kjøkkenet like ved.

Alle må vel skjønne det? At en Omega 3-boks på avveie passer perfekt oppi pappas brune skinnsko?

Pakke i posten

Jeg elsker å få pakker i posten! Å nei, jeg har ikke bursdag, men jeg har handlet på nett. He he, veldig grei måte å ordne seg spenning i postkassa på. Jeg pleier egentlig ikke vise frem det jeg kjøper til Jesper, for jeg vil ikke at dette her skal bli en kjøpsfokusert blogg eller babymote-side. Nå det er sagt, elsker jeg å handle til lillegutt. Mange sier det er så mye lettere å finne ting til jenter, og at det er vanskelig å handle klær til gutter. Jeg er totalt uenig. Man må bare ikke gå kun i kjedebutikkene. Spe på med nettbutikker - gjerne med dansk design, brukthandling via finn.no, arvegods og hjemmestrikket. Jeg har en helt super garderobe til Jesper, og jeg har alltid masse klær liggende i to størrelser over. Hadde jeg gått inn for det, kunne lagd en egen babyklesblogg, for jeg synes baby-og barneklær er så fryktelig moro! Et innlegg med tips til nettbutikker og lignende, skal jeg nok uansett klare å lage en gang.

Pakken idag var av typen "kvalitet fremfor kvantitet". Det var ikke en million varer, men to nyttige ting; et superfint sengetøy fra Smallstuff, og en bodygenser i 100 % bambus fra Small Angels. Plagg i bambus har mange gode kvaliteter, så jeg slo til og handlet en litt finere body.

Den er så myk og deilig å ta i! Heldiggrisen Jesper som skal få ha på seg denne (når den passer).

Sengetøyet er veldig meg; brunt, hvitt og med stjerner. Og så kommer det med en liten pose å ha det i. Jeg kommer nok til å bruke min som skopose når vi er på ferie :)

Alt er kjøpt på Minimikki.no. Rask levering og mye fint tøy! Butikken har merker som Cupcake, Dundelina, Katvig, Hollys, Ej Sikke Lej, H.J.O.R.T.H, See kai Run, Småfolk, Nova Star og mye mer. De har fri frakt på ordrer over 700 kr, og for tiden stort sommersalg. Kan anbefales!

Det koster så lite...

* å takke for dagen
* å fokusere på det positive fremfor det som ikke er så allright
* å smile til familien din
* å ringe bestemor, en bror eller en tante - som helt sikkert setter pris på et livstegn
* å gi et kompliment eller to til den du elsker
* å sette på litt gla'musikk istedet for å grave seg ned i død og fordervelse på tv
* å være hyggelig mot folk du ikke kjenner
* å fortelle dem rundt deg at du er glad i dem
* å be om unnskyldning hvis du sa noe du ikke skulle eller gjorde noe du ikke burde ha gjort
* å utnytte været (Go'vær = sommerliv, jordbær og stranda. Regnvær = deilig innedag, glede over spirende gress eller våt løpetur med deilige lukter. Storm = Lydbok, ryddedag eller slaraffenliv med god samvittighet, osv osv...)
* å plukke markblomster og pynte opp i kriker og kroker
* å gi et kompliment til en fremmed
* å legge ting bak seg (som du helst ville buldret og baldret litt ekstra over)
* å skrive et ørlite kort til en venn og legge i postkassa
* å smile til folk på bussen (Go unorsk!)
* å tusle lettbeint ut i solen fremfor å akke seg over rot og skrot i huset

Det er gratis, det er lettvint, og det er frigjørende! Gode vibber gir det også. Og smil tilbake. Og takk og klemmer, go'følelser, glede og positiv energi. På sikt tror jeg det gir helsegevinst også.

La deg inspirere, og plukk ut et punkt eller tre akkurat idag. (Nå hørtes jeg ut som en krysning mellom en radioreklame og en tv-predikant, men skitt la gå. Jeg bare har litt troen på akkurat det her.)

Ha en strålende, fin dag!

Et eple... må spises på ekte eplevis

Jeg tror nesten jeg må begynne å lage en ny type kategori innlegg her på bloggen: Søtmorsomme ting som lilleknert gjør.

Jesper er i en alder nå hvor utviklingen suser avsted og språket virkelig er i anmarsj. Handlinger etterapes, alt utforskes og detaljer studeres med lupe (En knapp bak der? Den må jeg trykke på. Og hva gjør egentlig den smulen innerst i hjørnet  ved sofaen?) Han ser på det vi gjør - og gjør det samme. Han tar på seg solbriller og snakker i telefonen. Han trykker på fjernkontrollen og rykker den hardt i luften retning tv'n (det gjør nemlig pappaen - fordi batteriet har vært dårlig en stund). Han rører i kopper, tar ut av oppvaskmaskina og rydder i shampoflasker på badekarkanten.

Idag var det et eple som vekket den store interessen. Han har sett meg gnafse på grønne epler når vi har gått tur, så konseptet har nok festet seg. Da han fikk fatt på et glinsende, grønt et i ettermiddag, var saken biff. Det skulle fortæres! Han studerte eplet, prøvde å bite og strevde ivrig for å få tak med de fem halvveis utvokste tennene sine. Stakkar, tenkte mammaen, og skar noen ruter direkte på eplet med en liten kniv - slik at biter lett kunne gnafses av. Jesper så rart på meg. Hva var disse rutene? Dette ville han ikke ha noe av. Jeg tok av en bit og puttet den i munnen hans. Han tok den ut igjen og kastet den langt vekk. Da det datt av noen kvadratiske eplebiter, satte han dem rett og slett bare på plass igjen. Epler skal nemlig spises på ekte eplevis.

Ettersom skallet forsvant, ble spisingen noe enklere. Han gnafset og tygde, spiste og gomlet i vei.

Det er ingen baby vi har å gjøre med lengre. Nå spiser han store, grønne epler som mamma!

Tenker disse innleggene blir stas å lese for især mormor (som svever på sin rosa mormorsky), kanskje ikke for så mange andre, evt for tanter som svinser innom bloggen min, og for meg selv for at jeg ikke skal glemme. Jeg er nemlig skikkelig dårlig på å skrive ned Jesper-detaljer. Hm. Bloggen får bli min redning.

Drømmeplassen

Ja, det kunne jo vært mange steder, men akkurat nå snakker jeg om en fryktelig koselig butikk med tilhørende bakeri/ kafé i Kristiansand. Min fetter introduserte meg for stedet ved å kalle det "en krysning mellom United Bakeries i Oslo og interiørbutikk á la Amélie med mye fint nips". Godt observert!

Da jeg kom dit, falt jeg pladask. Spesielt for bakeriet. Butikken var koselig, men klaustofobisk trang. Bakeriet derimot var helt i min ånd! Og maten - sukk! Jeg kjøpte kyllingsalat, og den smakte himmelsk. Åh! Den som hadde hatt en kafé a la Drømmeplassen i nærheten! Du kan lese mer om konseptet HER.

De to bildene nederst viser den lille familien på ferie i Kristiansand; her på en benk tilknyttet bakeriet. Det midterste bildet er lånt fra hjemmesiden til Drømmeplassen - HER.

Har du vært på Drømmeplassen noen gang? :) Stedet anbefales de luxe, enten du er interessert i interiør eller bare vil nyte en god kaffe og noe godt å knaske på!

Dagens klokskap

Som dere vet, er jeg opptatt av å sanke klokskap om dagen. Dagens vise ord, kommer fra Dalai Lama, og jeg velger å la det stå ukommentert. Den er virkelig sterk, den som klarer å leve etter denne leveregelen:

Om du lider fordi du er såret eller sint, avhenger av hvordan DU svarer på en gitt situasjon. Hvis du for eksempel finner ut at noen har sagt noe vondt om deg, og du føler deg såret eller sint, da er det du selv som ødelegger din sjelefred. Din smerte er noe du personlig har skapt. Hvis du derimot avstår fra å reagere negativt, lar sladderen gli forbi som en stille vind som forsvinner, da beskytter du deg selv fra følelsen av å være såret, fra følelsen av smerte.

Dalai Lama



Bildet over tok jeg i helgen. Tatt i Lillesand.