See Kai Run

Hurra for Finn.no innimellom, asså! Jeg har handlet en del babyutstyr og klær til Jesper der; både pent brukt og ubrukt. Mitt siste kupp er disse sommersandalene fra See Kai Run:

Jeg syntes det var så vanskelig å finne små sandaler "uten orange eller gul logo", om du skjønner hva jeg mener, så da måtte jeg neste titte litt på finn. Og jommen! Der dukket disse ubrukte sandalene i str 19 opp. Myk såle og med pustende skinn.

Jesper kikket undrende på dem første gang jeg tok dem på han. Sko uten lisser, liksom? Med rare hull? Han stappet små fingre ned i de merkelige hullene, kjente på tærne sine og lo skjevt opp mot mor. Nå er sandalene godkjent. Han er så så søt der han trasker av sted i "nette pailabber", hehe.

I Norge kan du bl.a få tak i skoene HER og HER. Du kan titte på massevis av See Kai Run-sko og lese mer om merket på hjemmesiden deres HER. Jeg sakser et utdrag fra opprinnelsen til skoene under. Kai er sønnen til grunnleggerne Cause Haun og Chen Gang. Han er også inspirasjonen til See Kai Run.

***


A SHOE STORY 

See Kai Run® is a family-owned and operated business located outside of Seattle, Washington. The idea was born when founder Cause Haun was on a quest for the perfect first pair of shoes for her son, Kai. Unable to find shoes in fun, cutting edge styles that still promoted the healthy development of growing feet, she created her own line of shoes that satisfied all of these needs.

In November 2004, See Kai Run shoes began arriving in specialty children’s boutiques, mostly in the Seattle area. The response was phenomenal. Parents echoed what she knew all along—there was an unmet need for stylish outdoor baby shoes that had flexible soles.

(...) All of our shoes meet the American Podiatric Medical Association’s rigorous standards for foot health and functionality and have been awarded the APMA’s prestigious Seal of Acceptance.

Liten gutt med sixpence

Jeg knipset noen bilder av lilleknert her om dagen mens han romsterte litt rundt på kjøkkenet. Hadde akkurat kikket gjennom esken med "kommende klær" og funnet sixpencelua som jeg kjøpte da han var nyfødt.

Åh, sukk, sukk og dobbeltsukk. Han ser jo ut som en liten mann!

Naturlig pose på gutten. Det må jeg si!

Note to self: Gomling av rosiner = veldig hendig når man har photoshoot med småttiser.

Jesper selv er ikke superbegeistra for å fly rundt med hatt på hodet.

Mammaen derimot er veldig svak for sixpence og andre kule hodeplagg, spesielt på hodet til Jespersen. Du vet, man blir litt myrsnipe når man er mamma... :)

Ha en fin kveld!

Bloggerhjelp søkes: Problemer med å legge til blogger til bloggliste

Jeg trenger visst litt hjelp. Når jeg går inn for å legge til nye blogger på blogglistene mine (de med bilde og oppdatering på siste innlegg), kommer jeg ikke videre. Knappen med "legg til kobling" er gråtonet og kan ikke trykkes på. Hva i all verden er dette? Andre som har eller har hatt samme problemer?

Håper noen der ute kan hjelpe meg. Jeg har nemlig planer om å lage en egen bloggliste knyttet til kosthold og helse.

Anybody? :-)

Dagens klokskap fra Amélie

Jeg har litt dilla på å sanke meg klokskap om dagen. Vel, det har jeg i grunnen alltid hatt - spesielt etter fylte 20 - men jeg er i hvertfall inne i en steam hvor jeg skriver ned små, store sannheter som taler til meg. Det er gjerne ting som gir gjenklang på innsiden, som korresponderer godt med ting jeg går og tenker på, som utvider perspektivet eller som rett og slett får meg til å tenke nytt. Les for eksempel om fokus HER, og om en ert på en fotballbane HER.

Gode ting er til for å deles, så her kommer litt ny klokskap fra Amélie.

Sitatet idag stammer fra en forumdebatt om parforhold. Havnet litt tilfeldig inn på siden da jeg lette etter noe annet, ble fenget og merket meg ved en setning som bare sa "klikk" inni meg. Synes den sier mye på få ord, det den sier er reelt, og den kan brukes inn i mange sammenhenger; i vennskap, i arbeidsforhold, i parforhold, ja, generelt i forhold til alle mennesker man forholder seg til.

Du får det du gir, og gir du ikke det beste av deg selv så får du ikke det beste av andre

Dette er klokskap på høyt nivå. Jeg tror mange kan nikke gjenkjennende. Vi har vel alle opplevd hvordan kommunikasjon, relasjon eller situasjon kan utarte seg, om den vi forholder oss til byr lite på seg selv. Man føler for eksempel at man må DRA samtalen. Man må skape flyten og den gode stemningen selv mens den andre bare står der med knapp munn, ja og ha-respons og tafatt kommunikasjon. Eller det kan dreie seg om egoisme i parforhold, enveiskjøring i vennskap eller dårlig arbeidsinnsats på jobb.

Vi har kanskje også opplevd hvordan det hemmer oss - og ganske sikkert også andre - når vi selv er knappe, tafatte, sjenerte, "bakpå" - you name it. Det blir liksom ikke noe sus i sivet. Knapphet og stengt holdning, krever veldig mye av den andre (selv om det ikke virker sånn), for at relasjonen eller kommunikasjonen skal være preget av trygghet og åpenhet.

Et lite illustrasjonsfoto fra en person jeg kjenner veldig godt og som byr veldig på seg selv. Her er søster's i vill discodans i stua. Hehe!

Det er ikke slik at vi alltid klarer å velge hvor mye vi byr på oss selv i situasjonen. Noen ganger inntreffer plutselig sjenanse, usikkerhet, en følelse av utrygghet eller lignende. Dette hemmer oss jo. Det er menneskelig, og ingen skal føle seg fordømt for det. Men - det går an å jobbe med saken. Dette vet jeg, for jeg var veldig sjenert på skolen, i forhold til gutter, og i større forsamlinger da jeg var yngre. Fortsatt kan sjenanse inntreffe (det kan enten merkes ved at jeg sier veldig lite eller snakker altfor mye), men jeg har fått jobbet av meg mye sjenerthet og dårlig selvtillit.

På sikt kan man strekke seg litt og litt lengre. Man kan bestemme seg for å delta aktivt i samtaler før man går et sted. Man kan gjøre ting man ikke tør (holde en tale selv man føler man har buksevann, snakke i mikrofon selv om føler man har flyttet inn i en ropert, stille folk rundt seg spørsmål selv om det krever mye av en, be noen på date selv om man aller helst skulle ønske mannen var "trøkt nedi postkassa" en dag istedet, osv osv...). Det er så deilig, for når man har strukket seg og gjort noe man synes er skummelt eller ubehagelig, opplever man en enorm glede etterpå, en følelse av mestring og å ha overvunnet noe. Og da strekker man seg gjerne ørlittegranne lengre neste gang... og neste gang.

I et parforhold kan man øve seg på å bli mer åpen, på å dele følelser og tanker, på å by på seg selv. Man kan trene seg i å lytte mer, snakke mindre, gjøre tjenester for den andre med glede, gi komplimenter, vise raushet, ikke gå bananas om den andre gjør noe man føler er helt bak mål osv.

Du får det du gir, og gir du ikke det beste av deg selv så får du ikke det beste av andre.

Det er så sant!

"Jeg kunne skrevet et langt innlegg om det og mulig jeg gjør det en gang", hadde jeg tenkt til å skrive, men nå ble det sannelig litt lengde på fabuleringen likevel. Dagens klokskap fra Amélie, inspirert av en anonym skribler på et nettforum.

Alt kan kokes ned til: Øv deg på å by på deg selv, gi av deg selv - og forvent ikke at andre skal underholde deg hele tiden. Du får det du gir!

Ha en god søndag - med eller uten klokskap! :)

Lille Anna (datteren til Jespers kusine. Vi ser på henne som et slags 'søskenbarn light' siden Jesper ikke har noen jevnaldrede søskenbarn) er ei snuppelure som byr veldig på seg selv. Her deler hun ut gode - og harde - klemmer til lillemann. Hihi.

Tre ting - en listebasert oppdatering fra Amélie

Tre ting som opptar meg for tiden:
* Det å være mamma - så klart! Alltid opptatt av det, vettu :) Jeg koser meg enormt med Jesper!
* Kostholdsendring
* Min søsters plager med betent øye og uklart syn, og alle undersøkelsene hun må igjennom.

Tre ting som gjør meg glad om dagen:
* Livet mitt med Mr Amélie og Jesper
* Sommerferie!
* At jeg de siste to-tre ukene gradvis har begynt å legge om kostholdet. Merker det har en enorm og umiddelbar effekt! Jeg føler meg gladere, har mer energi, har klart å gå ned to kilo, og er glad og forundret over både egen viljestyrke, motivasjon og naturlig hang.

Tre ting jeg er lei:
* Ugress
* Mennesker som generaliserer og som alltid betrakter andres liv ut fra sitt eget. Som om alle var like? Som om de satt med fasiten til alt her i verden. Hmf.
* Lyden av vuvuzela. Mulig jeg kanskje bare burde skrive VM?

Tre ting jeg har kick på om dagen:
* Å drikke iskaldt vann med isbiter ute i sola. Forfriskende!
* Knekkebrød med knust avocado på, salat, paprika, agurk og litt pepperstrø. Mmm!
* Å ta alle mulige slags morsomme og herlige bilder av lilleknert

Tre ting jeg (bla.) leser om dagen:
* Kjernesunn familie (Kjøpte den igår, lest store deler av den idag. Meget interessant! Jeg blir veldig inspirert og også overbevist ift en del ting. Jeg har for øyeblikket ikke planer om å følge kostholdet slavisk (f.eks kutte ut alt av hvitt mel, sukker, melkeprodukter og halvfabrikata), men jeg har en sterk overbevisning om at det ligger helsegevinst i å kutte ut sukker, og å redusere inntak av gluten og melkeprodukter. Kommer nok til å skrive mer om dette.
* Pekebøker sammen med Jesper
* Bladene jeg abonnerer på (Boligpluss, Rom 1-2-3, Foreldre og barn og Mamma)

Tre ting jeg tenker på om dagen:
* Sunnhet og helsegevinster (Ikke sånn "Hey-ho, nå har jeg hoppet på en helsefreak-bølge, og snart ramler jeg snart av den igjen." Mere: "Jeg ønsker å leve et godt og sunt liv uten å bli ekstem eller fanatisk - hvordan kan jeg gjøre det? Informasjon og inspirasjon - kom til meg!" Når man først er litt i gang, blir man virkelig inspirert!)
* Prioritering av tid, spesielt med tanke på neste år (100% jobb, barnehagelevering og henting for første gang + alt jeg ønsker å gjøre og holde på med... Hm.)
* Mennesker jeg beundrer og som jeg blir inspirert av. Wow, wow og wow til tre forskjellige jeg har i tankene akkurat nå!

Tre ting jeg gjerne skulle hatt annerledes:
* Skulle gjerne ønske at vaskerommet var ferdig oppusset. Istedet er det slik at vi venter innrykk av håndverkere, mye støv, skitt, rot og arbeid.
* Tja. Litt utseenderelaterte greier. Har en tendens til å sammenligne meg med andre mye penere mennesker (f.eks lillesøs), og faller selvsagt igjennom. Vet dette er filleting i forhold til det store bildet, men dog - tanker kommer. Lurer på om jeg kanskje har en slags ørliten "alderskrise" likevel... Hm.
* Her sliter jeg rett og slett med å komme på mer. Jeg innser at jeg har det veldig bra.

Tre ting jeg er fornøyd med:
* Arbeidsinnsatsen på jobb fra permisjonsslutt og frem til sommerferien. Flink jente, asså!
* Hagedag for huseiere og leieboere. Fikk freshet opp en del ting i hagen vår. Yu-hu! Pimp your hage, ass!
* At jeg har en ny disiplin i forhold til kosthold. Den siste uka har jeg for eksempel knapt spist sukker. Har kommet over en kneik. Sukkertrangen har blitt dramatisk dempet, og det føles deilig. Kjenner meg renere innvendig, og er mer i kontakt med kroppen min, eller hva jeg skal si.

Tre ting jeg skal gjøre fremover:
* Harrytur med mine fine to. Hi hi. Kaffe på termos, musikk i bilen, og deilig kjøretur-feeling med de to jeg er mest glad i over alt på jord. Og så litt billig karbonadedeig til svenskepriser.
* Besøke fetter med fru og to barn som akkurat har flyttet sørover. Sammen skal vi - til sammen sju stk - dra i Dyreparken iKristiansand, gå ut og spise og bare ha det koselig sammen.
* Nyte livet og oppsøke flere fine steder i Vestfold. Er virkelig mange fine, små perler her!

Dette var en liten listebasert oppdatering fra meg. Kopiér den gjerne! Alltid moro å få innblikk i hva som rører seg i hodene til folk. Gonatta (... hvis det er noen som leser her om dagen, da? Får håpe det! :)

Woo-hoo! Besøk av lillesøs som jeg ikke har sett på ti måneder!

På søndag dro vi inn til Gardermoen og møtte lillesøsteren min som kom hjem fra Los Angeles. Hun har bodd der siden september, og jeg hadde ikke sett henne på nesten ti måneder. Det er LENGE. Heldigvis finnes internett med e-mail, blogg, skype og facebook, så vi har hatt jevnlig kontakt. Film og bilder har blitt utvekslet, og Nova (hennes amerikanske nickname) har holdt seg oppdatert på Jespers utvikling, men det er jo litt trist å ha yngste tanten så langt unna.

Fantastisk koselig å se henne igjen! Vi har liksom alltid vært "bestiser", aldersforskjellen til tross. Ingenting å si på kjemien mellom Jesper og 'supernova' heller. Er så herlig å se dem sammen.

Nå er hun på besøk noen dager, og vi nyter late feriedager med somling, skravling, tulling, fjasing, dypsnakk, matlaging, dansing i stua, gauling, synging, gåturer og inspirasjonsutveksling (Jojoba-oil? Nei det har jeg ikke prøvd. Og by the way, denne hårsprayen er fantastisk!).

Hva hadde livet vært uten søstre?

I love you, kjære vakre, søte, inspirerende, helhjerta, morsomme, livlige, kreative, beundringsverdige, hotte, unge, freshe, divaqueen-kule lillesøster!

John Mayer: Say

Jeg liker John Mayer! Deilig stemme. Fine sanger. Feel good-stemning og et eller annet ved sangene som bare er veldig... meg.

Denne sangen ble skrevet i forbindelse med Bucket List, en morsom og all right film med Jack Nicholson og Morgan Freeman i hovedrollene. Du får et glimt av filmen i videoen over.

Ha en fin onsdagskveld!

Stinkypinky

Liten guttebass ved trappegrinda - pysjkledd for anledningen...

Kjekt med en pysj som forteller deg "åssen ståa er"...

... selv om det kanskje er litt opplagt, da. I hvertfall de gangene tekstens budskap er reelt.

Say it with words, sier nå jeg! Mister Stinkypinky er i alle fall verdens søteste der han herjer litt fra seg før leggetid.

Gonatta! :-)

Lilleknerts første sko

Rett før 17.mai kjøpte jeg de første skoene til Jesper. Vel planlagt og håndplukket de luxe! Disse har jeg nemlig siklet på siden lilleknert lå i magen.

Jeg synes det finnes så utrolig mange - la oss si - mindre pene babysko. Stusselige skinnsko med rar fasong og bestemor-look. Nå tråkker jeg sikkert noen på - eh - tærne, men det er jo lov å ha forskjellig smak. Det viktigste er selvsagt at barnets første sko er gode og riktige å ha på foten, men det skader ikke at de er litt tøffe å se på heller.

Derfor er jeg hoppende glad at det finnes et merke ved navn Bisgaard! De er utrolig fine! Ikke minst sitter de godt på små barneføtter. Skoene er laget i mykt kuskinn og har også vunnet en barnesko-pris i Danmark. (Selvsagt er de danske... Danskene kan dette med barneklær- og sko.)

Det morsomme er at disse skoene er de eneste skoene som Jesper har villet ha på seg mer enn 2 sekunder. Vanligvis sparker han av seg alt som ikke er vanlige sokker eller sokkesko. Noen krabbesko jeg kjøpte for lenge siden, har vært helt uaktuelle å bruke. Noen søte, myke "borrelås-sko" jeg tenkte bruke på han da han var rundt åtte måneder, ble sparket av med en eneste gang. Men disse? Jo, de passerte nåløyet.

Riktignok med litt tilvenning. Vi måtte prøve de på noen ganger, og øve på å ta noen skritt i stua. Jeg tror rett og slett han skjønte at de gjorde gangen bedre og litt mer stødig.

Her trasker Jesper avgårde med gåvogna si. Det klarte han alene første gang rett før ettårsdagen. Veldig sjarmis å se på!

(Og for dere som lurer på om jeg er veldig glad i høyvannsbukser på guttebassen min: Dette er bermudashorts på en gutt som ikke direkte har lange stankelbein, hehe. Men den lyseblå go'buksa han hadde på seg på joggetur lenger under her, den VAR riktignok for liten. Jesper hadde visst skutt i været, fant vi ut.)

You are mye sunshine, my only sunshine! :-) *Trask, trask...*

En liten ert

Apropos kloke tanker og gullkorn. Jeg skrev nylig noe om fokus (HER). Det du gir fokus - det vokser. Det var til hjelp for meg å reflektere litt rundt akkurat det der.

Igår leste jeg ved en tilfeldighet en annen formulering jeg merket meg ved. Det var i og for seg ikke et visdomsord, mer en metafor som kan brukes inn i mange sammenhenger. Også denne handlet litt om fokus.

En ert på en fotballbane.

Mange ganger kan det være en bra ting å visualisere litt. Da vi skulle kjøpe ting til hagen og nye hagemøbler i forrige uke, visualiserte jeg for harde livet. Jeg så for meg både det ene og det andre med konsentrert mine, smale øyne og fokusert blikk. Voilá! De rette detaljene var snart på plass.

Visualisering er et godt hjelpemiddel. Tenk tanker, og se dem for deg. En ert på en fotballbane. En liten, ubetydelig prikk sett i forhold til noe stort. Rett fokus! Rett perspektiv!

Så derfor - til den som måtte trenge det: Når et eller annet er trist eller leit, vanskelig, utfordrende, hodebryskapende eller bare skikkelig kjipt, ty til visualisering og tenk på denne lille, kloke metaforen. En ert på en fotballbane.

Putt det kjipe inn i en ørliten ert og kast den langt ut på en fotballbane! Den teite, lille grønne kula drukner og forsvinner i alt det fine gresset der ute.

Dagens klokskap fra Amélie.

Flere bilder av Jesper 1 år

To come...

Jesper 1 år!!!

HURRA HURRA! Idag er Jesper 1 år! Strengt tatt er vel dagen over, men det har gått slag i slag idag. Først nå får jeg satt meg ned.

Tenk at et år er gått - det er helt utrolig egentlig. Jeg må bare få si at det er et privilegium å få være mamma, spesielt til denne lille karen her. Det er en fryd å dele hver dag med en som er så herlig og god.

Hipp hipp hurra!