onsdag, april 28, 2010

Italia - mitt Italia


Idag er jeg i drømmersk modus; vi kom nemlig hjem fra Toscana igår! Sukk, drøm, lengt. Ja - det BLE nemlig tur! Det både på tross av askeskyer og reisebekymringer (som var ganske unødvendige). Det spøkte VELDIG for denne etterlengtede ferieturen vår, og vi begynte allerede å tenke Gøteborgtur i stedet. Alt ble så usikkert på grunn av alt askesnakket. Hvem hadde trodd en vulkan på Island skulle forhindre denne Italiaturen som vi hadde drømt om siden før Jesper ble født? Og jeg som hadde gjort så mye research, planlagt i alle retninger, funnet de perfekte stedene å bo, fått tak i billige flybilletter, forhåndsbetalt og alt mulig?


To dager før avreise alle flights'ene til og med torsdag 22/4 innstilt, og skuffelsen var et faktum. Også på vår reisedag! Det var mildt sagt både trist og ergelig, og jeg måtte begynne å undersøke mulighetene for å tilbakebetalt deler av ferieturen. Flere lapper for IKKE å ha vært i Italia?! Fryktelig kjedelig. Sent onsdag kveld, gikk jeg tilfeldigvis inn på Ryanair sine sider og kikket igjen. Trodde nesten ikke mine egne øyne! Der var kanselleringene kansellert! Vi skal til Italiaaaa, ropte jeg ut i gangen til Mr Amélie, og det var bare å kaste seg rundt. Satte på flere klesvasker og tromlet til den store gullmedaljen. Pakkelistene var lagt vekk, og ingenting var jo forberedt pga kanselleringen, så her var det bare å stå på. Det ble tre timer søvn den natta, men jammen var det verdt det! Torsdag morgen dro vi til Italia, og igår kom vi hjem.


Har hatt det så utrolig fint; som liten familie på tre, og som kjærester. Jesper har vært kjempegrei, og alt har i grunnen bare gått på skinner. Nå skal jeg forberede flere innlegg med Italiatips, tips ift å reise med barn mm. Flere bilder skal det også bli.


Nå har jeg ikke lest blogger på seks dager, så idag skal jeg oppdatere meg litt på hva som har skjedd rundt omkring. Ha en fin dag! Amoooores, amoooores! (... Som mafioso-mannen ropte etter Jesper på St Lorenzo-markedet i Firenze.)


tirsdag, april 20, 2010

Finfin barselgruppe og permisjon som går mot slutten

Permisjonen min går faretruende fort mot slutten. Jeg kjenner jeg gruer meg til å begynne å jobbe igjen. Ikke fordi jeg ikke trives på jobb, men fordi jeg koser meg så enormt hjemme med lilleknert. Det er fantastisk å tilbringe dagene med Jesper, og jeg nyter det å kjenne ro i kroppen. Jeg elsker å kunne ta egne valg om hvordan jeg vil bruke dagen, fremfor å måtte gjøre plikter og arbeidsoppgaver under stress og press. Jeg storkoser meg med alle barseltreff, trilleturer, mammabesøk og andre sosiale happenings, og jeg får ikke nok av å være sammen med slike herlige personer. Jeg føler liksom at jeg har klart å ta igjen mye av det sosiale underskuddet som ufrivillig har vært et faktum de siste årene. Jeg er i pluss! Jeg blir så glad av å gjøre koselige ting med fine mennesker.

Ja, sånn apropos relasjoner og det å være sammen med mennesker man ikke nødvendigvis har kjent så lenge. Trivsel og tilhørighet handler ikke nødvendigvis bare om det å ha en lang historie sammen. Alle faktorene jeg skrev om i forrige innlegg spiller inn. Fordi Jesper ble født da han ble født, og fordi jeg bor der jeg bor - og fordi en eller annen dame på helsestasjonen satte sammen mammaer og barn i en gruppe en gang i fjor sommer - havnet jeg i en helt fantastisk barselgruppe. Det skal i grunnen ganske mye til å være såpass mange som kobler såpass godt og trives så godt sammen. På gruppa vår er vi ni, og vi har det så fint sammen!


Barseltreff hos meg. Bildet er sensurert av hensyn til personene på bildet.

Alle er slike herlige, positive, fine mennesker som vil folk rundt seg vel, som interesserer seg for andre og som byr på seg selv. Ingen er kjipe, bitchy eller sladrete (befriende deilig...). Mange av oss er interessert i interiør, hus og hjem, alle er såklart oppslukt av det å være mamma, og alle har liksom noe å tilføre gruppa. Noen er bakeeksperter (ja.. kanskje alle i grunnen - selv om jeg ikke akkurat pleier å kalle meg selv det), andre inspirerer alltid med fancy varmretter. Noen har spennende, inspirerende hus, andre utmerker seg ved alltid ha gode ideer, sprer liv og latter. De fleste er førstgangsmammaer, men noen har også erfaringer å dele i forhold til det å ha to eller å være bonusmamma. Det oppstår en utrolig positiv greie når vi møtes, og jeg kjenner meg så glad for at jeg har kommet i akkurat denne gruppa!


Selv om vi ikke har "skrevet historie" i mange år, har vi en veldig god historie som har vart siden august, og som jeg håper og tror kommer til å fortsette videre. Vi trives nemlig sammen, har kjemi og deler mange felles interesser. Hvor god er oddsen for å komme i en slik barselgruppe? Jeg er i hvertall utrolig takknemlig for å ha blitt kjent med disse fine, fine jentene med barn.

Nå skal jeg nikose meg med permisjonens siste trilleturer, kafébesøk og treff! Hurra for muligheten til å ha (nesten) et års permisjon! Og hurra for helsestasjonens ordning med barselgrupper!

Har du gode erfaringer fra det å være på en barselgruppe? Dårlige? Hva skjedde etter permisjonen? Har dere holdt kontakt? En bekjent av meg fra generasjonen over, fortalte meg at hun og barseljentene treffes fortsatt - 14 år etter (!). Riktignok uten barn, hehe. Moro!

søndag, april 18, 2010

Noen tanker om hva som knytter mennesker sammen

For en tid tilbake fikk jeg en del tanker om hva det er som knytter mennesker sammen.

Jeg var blant en gruppe mennesker og følte meg i grunnen litt... - utenpå. Hyggelig tilstelning, god mat og mange flotte mennesker, det var ikke det, men jeg hadde en overveldende følelse av å ikke høre til. Jeg satte meg ett sted, pratet litt med de rundt meg, men så ble det liksom ikke så mye mer å si. Jeg kommenterte maten til noen andre, smilte, spurte en annen om åssen det stod til - joda, alt vel - men plutselig var personen i et annet rom. I og for seg ingen big deal - man trenger jo ikke å snakke så voldsomt med alle og enhver - men slike ting gjør det ganske tydelig at interessen for å slå av en prat er minimal.

Det byr alltid på litt interessante møter når man befinner seg i samme rom med mennesker i kategorien "kjenner-deg-egentlig-ikke-men-vi-møtes-fra-tid-til-annen-likevel". Intetsigende dialoger kan finne sted, men verdifulle møter kan også oppstå. (Mer om verdifulle møter HER.) Det er herlig med folk som byr på seg selv, uansett om man kjenner hverandre litt, mye eller midt i mellom. Heldigvis befant det seg et par slike mennesker på dette stedet også. Mennesker som prater og viser interesse for andre, fungerer alltid som sosialt lim der mennesker med ulike relasjoner møtes.

Hva er det egentlig som knytter mennesker sammen? Hvor går grensen mellom venn og bekjent?

Jeg har tenkt litt på dette. Det er alltid  grunner til at mennesker opplever bånd seg i mellom, alternativt ikke gjør det. Jeg tror det kan handle om flere ting. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har "sett lyset"; det jeg skriver er ikke nytt. Det er heller ikke fancy forskning eller en ryddig, akademisk oppsatt liste. Nei, dette her er bare Amélie som fabulerer litt. Altså, faktorer som jeg tror innvirker på menneskers forhold, kan sammenfattes i:

1. Å ha en historie sammen:

Historien trenger ikke å være lang eller å strekke seg over flere år (selv om det ofte er en forsterkende faktor) men har man minner sammen, så opplever man gjerne bånd og en sterk, gjensidig tilhørighet. Man kan nevne et ord, et bruddstykke av noe, og man brister i latter. Man kan kaste et blikk på den andre, og han/hun vet hva du tenker. Man har delt noe. Kanskje har man bodd i samme gate, gått i samme klasse, studert, reist sammen, gått i samme barselgruppe, eller bare truffet hverandre jevnlig. Man husker de samme tingene. Man har blitt kjent gjennom å gjøre ting sammen, og disse tingene fremkaller gode følelser. Dette er vårt. Dette er noe vi har sammen. Det handler allikevel ikke bare om å ha en historie. Jeg har for eksempel bare kontakt med ørliten brøkdel av dem jeg gikk på ungdomsskolen med. Historien må være tilknyttet noe som oppleves godt og sammenbindende. I tillegg spiller de andre faktorene inn.


2. Felles interesser:

Har man felles interesser eller er i samme livssituasjon, er det ikke vanskelig å gå fra bekjent til venn. Man begynner å gjøre ting sammen og diskuterer, ler av og frustrerer seg over de samme tingene. Jeg skal for eksempel love deg at det å ha barn, åpner mange dører!

3. Identitet / at man identifiserer seg med hverandre:


Det er mange årsaker til at man identifiserer seg med noen. At man er nogenlunde samme personlighetstype, er én ting som kan skape grad av gjenkjenning. Eller kanskje man er i familie og er en del av samme slektstre; man deler bakgrunn og har mange av de samme menneskene rundt seg. Etnisitet kan i noen tilfeller innvirke på tilknytningen. En annen ting som kan skape identitet, kan være felles verdier, livssyn eller politisk overbevisning. Er man overbevist om mange av de samme tingene, trenger man ikke bruke mye tid og krefter på å forklare eller grunngi det ene og det andre. Man snakker samme språk og har et verdisett til felles. Dette er imidlertid bare et eksempel; det finnes for eksempel mange troende mennesker jeg har lite til felles med og som jeg ikke identifiserer meg med, og ditto ikke-troende mennesker jeg identifiserer meg sterkt med og opplever bånd til. Poenget mitt er at felles overbevisninger i noen tilfeller kan påvirke en relasjon i form av å skape tilhørighet og nærhet. Jeg vil samtidig understreke at det kan være vel så "connecting" i en relasjon å være uenige. Kanskje man har en litt lik måte å reflektere på; kanskje man bare er filosofisk anlagt, men utover det er totalt uenige. Da handler identifiseringen om det faktum at man er et tenkende menneske som liker å reflektere - altså at man har likhetstrekk i personligheten. Jeg tror dere skjønner hva jeg mener.

4. God kjemi:

Noen mennesker kobler man veldig lett med, med andre halter kommunikasjonen mer. Jeg har skrevet om mennesker og kjemi tidligere (HER). Kjemi kan handle om at praten går lett, at man har samme type humor, eller det enkle faktum at man føler man forstår hverandre. Bølgelengde, er vel stikkordet. Personlighetstype spiller inn, men også åpenhet for å bli kjent. Jeg tror folk som viser oppriktig interesse for andre og som byr på seg selv, nok har et større register av mennesker i livet sitt det sier klikk med. Kjemi har absolutt noe å si for hvordan en relasjon utvikler seg, men kjemi alene skaper ikke tilhørighet eller et nært vennskap. Jeg kan for eksempel ha god kjemi med hun står i kassa på lokalbutikken, uten at jeg nødvendigvis er noen nær venn for det. Kjemi kan på den annen side få fart på relasjonen. Kobler jeg lett med en person, er veien kort til å opprettholde kontakt, åpne seg, invitere til nye treff, og slik skape en historie sammen.

***

Når jeg tenker på vennene mine, ser jeg at en eller flere av disse faktorene har spilt inn for hvordan de ulike relasjonene har utviklet seg.

Når jeg forholder meg til mennesker der mange av disse tingene mangler, eller i alle fall ikke er åpenbart til stede, krever det mer å relatere til vedkommende. Det er ikke det at den eller de det gjelder ikke er koselige - de kan være feiende flotte mennesker og så hyggelige de bare vil - men ting går ikke av seg selv i samme grad. Når man i tillegg ikke er oppdatert på hvordan folk har det, ikke henger helt med når minner deles, når man bare sporadisk blir invitert med på ting, og heller ikke føler at man kjenner folk så godt, går hjulene litt saktere når man møtes.

Dette er ikke for mitt vedkommende noe stort problem - jeg har så mange herlige, fine mennesker i livet mitt som jeg elsker å være sammen med - men jeg skulle på sett og vis ønske det var litt annerledes likevel. Jeg ønsker jo å bli bedre kjent. Det er fint å kjenne mennesker. Det er spennende å forholde seg til ulike slags personer. Noen forholder man seg liksom til uansett.

Jeg kunne sikkert vært enda flinkere til å - hm - gjøre et eller annet for å bli bedre kjent. Men når man ikke føler seg så veldig nær, er terskelen høyere for å bare stikke innom, ta kontakt, ringe eller hva det nå måtte være. Ikke strekker tiden alltid til heller. Man har gjerne nok med å pleie forholdet til sine nærmeste venner.

Men det er nok et eller annet ullent her som rører ved noen tanker der inne. Kanskje handler det mest om at det mangler historie der. Jeg tror jeg ser at noe kunne og burde vært annerledes, men at jeg opplever det litt vanskelig å forandre på. You need two to dance tango, er det noe som heter. 

Og det er vel der jeg lander. Sammen med noen refleksjoner om hva det er som knytter mennesker sammen. Ting kan jo endre seg.

lørdag, april 17, 2010

Arild Nyquist: Vi er skisser


Vi er skisser
til foreldre.
Vi vet ikke hvor vi skal.
Vi legger ut på en umalt reise.
Den er uten stasjoner og veiledende holdeplasser.
Men vi skal møte dem - en for en.
Med sine uskarpe bilder.
Sine usagte beskjeder.
De er fremdeles skisser,
så vi har intet annet valg enn å male dem.
Finner vi noen veier?
Finner vi andre stier?
Det er ingen veier i dette umalte landskap,
ingen synlige stier som vi derfor må forme selv.
Alt er på en måte uten retning.
Alt er på en måte uten klare syn.

***

Fant dette diktet i diktboken Barn (av Hilde Matre Larsen - red.) som jeg fikk til jul av broren min da jeg gikk gravid. Synes det er fint. Det beskriver noe. En følelse av noe nytt. Av noe vi må forme selv. At dette er veier vi må tråkke opp på egenhånd. Ikke minst liker jeg diktet, fordi det er skrevet på en måte jeg identifiserer meg med. Har skrevet dikt med lignende symbolbruk for noen år siden, bare med andre tema - derfor er det ekstra fint å oppdage et dikt som dette.

Vel, ha en fin lørdag! :)

(Bildet over er fra barnerommet til Jesper og viser noen av hans sko, tøfler og knytesokker. Mammaen er litt glad i sko og slikt.)

fredag, april 16, 2010

Til Lykken i livet

Ja, da mener jeg ikke Jespersen, men bloggeren Lykken i livet... ;-)

Jeg vil SÅ gjerne inn og se drømmekjøkkenet ditt! Men når jeg trykker på det lille oppdateringsbildet på bloggrollen i høyremargen min, får jeg opp beskjeden at blogger ikke finner siden.

Kan du hjelpe meg? :-) Har du stengt bloggen ved en feiltagelse?

tirsdag, april 13, 2010

Interiørfabuleringer

De siste nitten månedene har jeg hatt veldig fokus på det å være mamma. Først graviditet og fødsel, deretter barseltid og en ny tilværelse som mor. Jeg har storkost meg med Jesper og nytt mammapermisjonen til fulle. Jeg har trillet turer, truffet fine mammaer, lest side opp og side ned om graviditet, fødsel og barns utvikling, jeg har handlet babyutstyr og masse fine babyklær. Fokuset har rett og slett vært ganske så spot-on. Helt naturlig, og samtidig ønsket og bevisst.

Interessen for oppussing og interiør har på ingen måte forsvunnet (er du gæ'ern?), men den har havnet mer i bakgrunnen. Oppussingen av hele etasje, samt av naboleiligheten, gjorde oss for en periode litt metta på oppussing, maling og innredning. Vi hadde skapt vårt fine, hjemmekoselige og stilige hjem - nu var det dags att hvila.


Samtidig føler jeg stadig at det er en del kriker og kroker her i huset som mangler prikken over i'en. Skulle vi ikke få opp et stort bilde over sofaen snart? Og kanskje vi heller skulle ha sorte rammer på den veggen? Hva med den sagnomsuste bildeveggen i trappen? Når skal vi skifte ut spisestuebordet vårt som har hundre-og-ørten klaffer (og som krever duk på bestandig...)? Og hey! Mangler det ikke en list bak tv-skjenken? Burde jeg ikke også gjøre om på møblering og innredning i et av hjørnene i stua?


Jeg har latt ting stå litt på vent. Og det har vært greit. Det er skummelt (og unødvendig) å begynne å hamre løs og lage store spikerhull på de fine veggene bare for å få opp noen midlertidige bilder. Underveis har jeg allikevel sanket meg inspirasjon. Jeg abonnerer på to interiørblader og storkoser meg med å svinse innom fine interiørblogger. Det hender også jeg er i hjem som gjør meg helt "huggæ'ern" av inspirasjon. Ei på barselgruppa mi har f.eks et slikt hjem. Jeg bare går og titter og ser, spør og graver, blir inspirert og får ideer.


Etter å knapt ha kjøpt interiørting det siste året, merker jeg at det begynner å rykke i interiørfoten igjen. Litt fornuftig på jeg være, siden vi er på sparebluss om dagen og vi samtidig sparer til Italiaturen vår, men jeg HAR likevel shoppet litt. I forrige uke kjøpte jeg de to fine rammene og den sjarmerende kassedingsen dere ser på bildene. Sistnevnte skal vi enten ha på kjøkkenet eller på vaskerommet vi snart skal pusse opp.


Kjenner jeg er i deilig, behagelig interiørmodus igjen. Helt bananas går jeg ikke, men det er spennende å ha motivasjon for oppussing og innredning. Jeg ER jo litt over gjennomsnittlig interessert i interør, som dere vet.


Ha en fin kveld, enten du er interiørinteressert eller ei! :)


Det øverste bildet viser et glimt av Jespers rom. Er det stemning for det, kan jeg prøve å lage et eget babyrom-innlegg etterhvert. Må nok ha et puff bak... :)

Det er mange måter å spise brødskive på...


Verandaleppe? Jeg?

søndag, april 11, 2010

Lykken er...


Lykken er å ha en 10-månedergammel sønn som smatter og "mmm-er" seg gjennom hele frokostmåltidet.


Vi snakker helt konkret. For hver skje med fruktmos, øker frekvensen på "mmm-inga" betraktelig. Et høyt og rungende Mmmmm! for hver skje. Mammaen må smile da. Min lille livsnyter.





(Bildene er tatt 5.mars 2010, så der er 10-månedersgutten min 9 måneder...)

lørdag, april 10, 2010

Noen fine linjer å dele

For litt siden - ja, det var i påskeferien når jeg tenker etter - fikk Jesper en overraskelsesgave fra en av fetterene sine og samboeren hans, Karina. Det var sistnevnte som stod bak. Ikke hadde Jesper bursdag eller noe, hun ville bare gi en liten påskehilsen. Hun er så flink med kort og hilsener, oppmuntringer og gaver. Det har både svigermoren hennes fortalt (som er Jesper sin tante Astri), og jeg selv erfart. Sammen med pakken, lå det et påskekort til oss alle tre.

På framsiden stod det et lite dikt. Det var så fint og fullt av... hm... livslyst og håp. Siden jeg er tilhenger av å dele fine ting, deler jeg diktet med dere her.

HA EN FIN DAG!

Måtte livet ditt
åpne seg
slik mot deg
at glede og takk
er på dagvakt,
fred og hvile
har nattevakt.

Etter hver natt
gryr en ny morgen.

Ha en fin dag!

(Av Ragnhild Bakke Waale)

***

Ta det med dere inn i morgendagen! Og tusen takk, Karina, for koselig kort og fin body til Jesper! :)



(Bildet tok jeg på tur igår. Helt fantastisk vær, vårstemning og landskap!)

Interiør: Teppetips

Dere husker kanskje jeg nevnte vi var teppe-løse her for litt siden. Tidligere hadde vi et teppe fra Ikea av typen rufsete flossteppe i ekte ull. Det passet veldig godt inn her og så bra ut - inntil en viss tid var gått. Det ble ullent, enda mer ullent, hårete, fullt av nedtråkket støv og umulig å støvsuge. Den siste tiden var det her bare på nåde, for å seia det slik. Vi kjøpte et vanlig flossteppe på Hansen&Dysvik (dvs i kunstmateriale), men da vi fikk det inn i stua, ble det bare helt feil. Det var altfor stort. (De fleste flosstepper et i grunnen det.) Jeg ymtet frempå om at vi kanskje kunne kjøpe et nytt ull-flossteppe på Ikea, sånn inntil jeg så lyset hva angikk det rette teppet til stua. Det kunne jeg bare glemme, mente Mr Amélie. Derfor var vi teppe-løse.


"Var det her den nye fotballbana var?"

Men så var vi på Ikea, da vettu. Jeg gikk standhafig forbi de hårete saue-flossteppene og lette ivrig videre etter et alternativt teppe. Mot alle odds - jeg fant det! Et hvitt flossteppe ved navn HAMPEN til den svimlende sum av 298 kr!


Og det er vel kanskje grunnen til at jeg må bloggifisere dette teppet litt. Hallo! Her leter vi etter The Right Teppe, og så dukker det opp i form av det billigste flossteppet noen gang observert. I fin, nett størrelse, og uten antydning til håravfall! Du snakker! :)


Det er litt mindre rufsete enn det forrige vi hadde (strengt tatt liker jeg det litt mer rustikt og rufsete), men jeg blir gjerne mer "pen og pyntelig" på teppefronten, om det betyr mindre løshår på avveie. Med barn i huset må man tenke litt alternativt. Fryktelig upraktisk med alle de håra som fyker rundt. Og selv om teppet er veldig hvitt (det er jo de som mener dét er fryktelig praktisk også), ville tomatsausflekker sjenert uansett fargenyanse og teppetype. Jesper gulpet på det her om dagen, og det gikk kjempegreit å fjerne flekken. Sikkert noe med materialet.

Nei, jeg må ha noe "ufornuftig" her (hvitt teppe) - det er stilrent og løfter inntrykket i stua. Siden det er så billig, er det jo bare å kjøpe et nytt om O store uhell skulle innteffe. (Der mistet jeg akkurat prisen for gjenbruk og antiforbruk, men det får stå til. Jeg tar det igjen på andre områder... ;-) Det er bedre å ha et teppe vi kan bytte ut når vi går lei eller det blir stygt.


Bildene ble tatt da vi hadde besøk i påsken og grenser nesten til jugeblogging. Det sier ti ganger ganger mer strøkent ut på bildene enn vi har det sånn idet daglige, men pyttsann. Godt å nyte synet av en ryddig stue på bloggen når den for øyeblikket flyter over av leker, kaffekopper, visne blomster, klær som skal brettes og post som skal leses.

Vel, det var mitt bidrag på teppetipsfronten! Er du ute etter et hvitt flossteppe, hvorfor kjøpe et dyrt et, når det finnes et veldig fint et på Ikea til 298 kr? Hampen den slampen duger i alle fall i vår stue! :)

For flere bilder fra sofa- og tvkroken (om enn av middels kvalitet), hopp HIT!

Detaljer forøvrig:
- Stuebord: Fra TinniesHus. (De har tilsvarende på Home&Cottage, irriterende nok mye billigere der. Vi er utrolig førnøyd med dette! Det er røft, stort, rustikt og kvadratisk - en kombo vi digger.)
- Sofa: Bohus. Heter Monza. (Bare middels førnøyd med denne. Usigelig lei av å fluffe puter. Neste gang skal vi ha med fast fyll. Og pus har benyttet seg av den minste av sofaene som klorebrett. Fy pus. FY! Og fy matmor- og far for at vi ikke har sprayet sofaen med markeringsspray for katter...)
- TV-sjenk i hvit høyglans: JYSK.
- Vedkurv: Fra studietida. Skal byttes ut med en sort i resirkulert gummi, men synes denne er sjarm så lenge.
- Brun skjenk: Arvegods.
- Lysekrone: TinniesHus.
- Hvitt skap (kan sees i speilet): TinniesHus
- Speil: TinniesHus.

onsdag, april 07, 2010

Update i listeform


Idag har jeg:

* Stått tidlig opp med lilleknert, spist frokost og hørt på upbeat-sanger med han.
* Hatt en koselig prat med mamma på telefonen. Er så glad i henne. Hun er alltid så god, tålmodig, lyttende, varmhjertet og engasjert. Og veldig flink til å gi respons!
* Tatt 11.25-bussen til byen og dratt til en veldig allright kafé beregnet på barn og foreldre, barselgrupper osv. Vi hadde et alternativt barseltreff der idag. Mitt initiativ. Kjempekoselig!
* Spist pita med kyllingfyll og drukket enkel americano.
* Kjøpt to fine rammer på en av yndnligsinteriørbutikkene mine.
* Siklet på sykt mange fine interiørting på nevnte butikk. Vært snusfornuftig og gått videre.
* Kjøpt en hvit bomullslue + en supersøt solhatt fra Novastar til Lilleknert. Skal brukes i Italia :)
* Shoppet bittelittegranne til (- men ikke mye. Jeg sparer til turen, vettu. Og det jeg har kjøpt, er beregnet på bruk der nede.)
* Falt for fristelsen og spist litt for mange biter av en pose med påskesjokolade. Huff!
* Kjent på glede over vår, sol, ferieforventning, familien min, Jespers finurligheter og god kaffe.
* Lest to aviser.
* Tenkt over at jeg GJERNE skulle hatt mer tid til å skrive og blogge om dagen. Har tips på lager, refleksjoner jeg gjerne ville skrevet og delt, kommentarer jeg vil svare på... men har ikke helt ro på stumpen til å få gjort det. Men når situasjonen byr seg, skal jeg stupe i det.
* Ryddet sporadisk i huset.
* Vasket klær og tenkt på oppussingen av vaskerommet.

Og selv om kvelden ikke lenger er ung - snarere gammel (hø hø) - kan det være jeg får mulighet til å gå en rask tur, evt jogge ikveld. Må bare vente til Mr Amélie kommer hjem. For trene, det MÅ jeg. Jeg føler meg alt annet enn ung og sprek om dagen. Mer... tja... uproporsjonert, moderlig, sirumpa, baktung, slækk, full av påskesjokolade... Ja, dere skjønner tegninga.



Ha en fin kveld! :)

tirsdag, april 06, 2010

Trallalallalallaleeei!


Nå svever jeg rundt på en grønn, hvit og rød sky! Vi skal nemlig til Italiiiiiaaaa! Iiiiik! Bestilte flybilletter igår, og har booket plass der vi skal bo i Lucca. Vi skal også til Firenze, og så tenker jeg vi kanskje tar en svipp til badebyen Viareggio. Men aller mest skal vi tusle og traske rundt, ta livet med ro, spise god mat på trattoriaer og koselige restauranter, nyte kruttsterk italiensk espresso, leie lanke (og vogn), ha tid sammen og handle littegrann. Jeg er vel i grunnen ganske så Italiafrelst. Kjenner det rykker oppspilt i hjerterota bare når jeg TENKER på Italia! Det er jo slik det er når man er forelska, he he. Jeg fikk nesten ikke sove igår. Nei, dette blir bra! Lover dere et eget reisetips-innlegg etterhvert. Da skal jeg ta alle detaljer rundt reising, flyselskap, pakking mm. Takk for gode innspill både her på bloggen og fra et par ellers!

Tuuuuttifruuutiii-kanaduuutti-rutttiiituttiiii! :)

søndag, april 04, 2010

Lilleknert 10 måneder


Idag er Jesper 10 måneder! Herlighet som tiden flyr! Ti fine, fine måneder med verdens beste lilleknert. Nå er jeg på etterskudd med både nimåneders-oppdateringen ("Skriver mer senere", jada jada...) og denne. Jeg får nemlig ikke skrevet noe langt i kveld, men jeg tar det igjen. Må i hvertfall legge inn et par bilder på den rette datoen. Det første har Jespers tante Astri tatt i påskeferien. Det andre har jeg tatt på tur idag.


Takk for tips og innspill til forrige innlegg forresten! Bare heng dere på, om det er flere som har noe å komme med. Ellers så lover jeg, at om vi får til denne sagnomsuste Italia-turen vår, ja da skal jeg skrive et fantastisk reisetips-innlegg i etterkant. Der skal jeg ta med alt om fly, taxi, bilsete eller ei, bruk av tog, buss og t-bane, hotellerfaring og mye mer. Jupp!

Fortsatt god påske, da! :)

torsdag, april 01, 2010

Tips søkes: Fly med baby til Italia + Ryanair


Jeg er klar over at det har vært noen "tips søkes"-innlegg her i det siste, men jeg håper dere bærer over med meg. Kanskje flere kan dra nytte av tipsene? Får håpe det - for det er i alle fall veldig nyttig å hente noen råd og vink der ute. Stadig noe jeg lurer på, gitt.

Tidligere en gang etterlyste jeg tips med hensyn til å fly med baby. Se HER. Det kom inn mange gode tips og råd - tusen millioner takk! F.eks kjøpte vi Maclaren-trille, noe vil allerede har hatt stor nytte av. Vi har enda ikke dratt på noen ferietur, da, men har planene forholdsvis klare. Vi ønsker å dra til Firenze/Lucca (via flyplassen i Pisa) eller til Roma.

Det jeg lurer på denne gangen er... - og nå håper jeg dere kan hjelpe meg, for jeg føler meg i grunnen usikker på ALT som har med baby og reising og gjøre. Jeg blir rett og slett lettere stressa bare ved tanken på alt jeg må huske på og tenke gjennom. Jeg prøver å lese i forum, google'r litt rundt og har ellers tittet på sidene til ulike flyselskap. Allikevel blir jeg usikker. Noe er uklart, og i forum snakkes det om regler som er endret osv osv.

Så - her kommer spørsmålene. Kan du svare på et eller flere, blir jeg evig takknemlig. Skriver ikke noe nytt innlegg før jeg får noen svar, hehe. (Huff - utpressing! Nå har jeg sett for mye på Frustrerte Fruer.)

1. Hva er baggasjereglene når man reiser med barn under 2 år på Ryanair? Stemmer det at barnet ikke har egen baggasjekvote, men at det kan ha med vogn? Vil det si bare papaplytrille frem til gaten, eller kan jeg sjekke inn f.eks trille og bilsete i en prampack istedet (dvs at vognen sjekkes inn som baggasje)?

2. Er det LOV å pakke både bilsete og vogn i prampack? Finnes det noe "max antall kilo"-regler?


 3. Her kommer kanskje det viktigste spørsmålet: HVA GJØR DERE SOM HAR REISEERFARING I FORHOLD TIL BILSETE? Tanken på å suse avgårde i en taxi i 120 km/t med en Mafioso bak rattet, og med Jesper på fanget, er skremmende. Det er uaktuelt! Finnes det taxier i Italia med bilsete? Eller om jeg skal ta med bilsete, hvordan var reglene igjen på Ryanair? (Har hørt så mye forskjellig...)


"Sa do taxi til sentrom? Jai fikse uten problem!"

4. Noen sier at det ikke lenger er lov å ta med paraplytrille til gaten med mindre de ikke er så så små. Funker Maclaren-trilla ved reise med Ryanair i 2010? Eller må jeg kjøpe en ny som kan pakkes ned til... eh... skoeske-størrelse?

5. Dere som har reist med Ryanair til ROMA eller PISA (dvs Firenze); er det ok å reise med tog inn til sentrum? Er det langt? Og finnes det hoteller i nærheten av flyplassen? Leiebil i Roma eller Firenze by er dessverre ikke aktuelt.

4. I det hele tatt: JEG TAR IMOT ALLE SLAGS REISETIPS NÅR DET GJELDER ROMA, FIRENZE, LUCCA, BILSETE, TOG, TAXI, BUSS, RYANAIR...

Rädda Joppe, död eller levande! Det vil si: Hjelp Amélie, nå eller aldri!

Slik det er nå, føler jeg så mye usikkerhet og stress rundt hele reiseprosjektet, at jeg ikke får bestilt tur eller noe. Aner ikke hva som er lurt å gjøre...

På forhånd takk! :)



  
Bildet er funnet på dittferiested.no.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen