Ufrivillig bloggpause og tilstandsrapport

Jeg har visst hatt en ufrivillig bloggpause. Ikke helt slik jeg har ønsket det, men slik blir det gjerne når hverdagslivet står på vent. Det har vært slitsomt med kraftig svangerskapskvalme og påfølgende sykdom, men desto mer deilig å komme til hektene igjen. Kjenner jeg setter så pris på jobben min, kollegaene og de fine elevene mine. De er liksom verdt å stå opp "om morran" for, selv om kvalmen og mattheten fortsatt henger litt i. Nå jobber jeg gradert, og jeg synes det går bra. Litt sliten om kveldene, men det får man bare regne med.

Det er så godt å være i aktivitet og bevegelse, være til nytte og ikke minst være til stede for Jespergutt og Mr Amélie. Hurra for stigende form, for førjulstid og vintervær! Tror jeg er en av de få som priser meg lykkelig over været om dagen. Visst er det kaldt, men superundertøy og store skjerf gjør susen. Jeg synes det er en opplevelse å gå ute på frostkalde dager, spesielt når sola skinner og det glitrer i trærne. Jeg føler meg levende! Førjulsstemningen med julepyntede hjem og julegater, gjør meg også ilende glad.

Mulig jeg har et eget "vintervær/juleelsker-gen"... - eller kanskje jeg bare er litt ekstra lykksalig i år. Etter å ha ligget mange uker i dvale, er det vanlige hverdagslivet i desember pur lykke for Amélie.

Jeg må forresten få takke dere lesere for koselige kommentarer den siste tiden, både under gamle og nye innlegg! Takk for koselig og lang kommentar under Trilletur i Rosanes park (HER), du Harald Eide som tilfeldig oppdaget bloggen min. Når tiden er inne, skal jeg lage et eget vinter-innlegg med bilder fra en snødekket park. Det betyr også mye for meg når det plutselig tikker inn takke-kommentarer under serien om utbrenthet (HER). Det er godt å vite at min historie kan bety noe for andre, og at andre kan kjenne seg igjen. Da føler jeg det har verdi å dele opplevelser fra livet sitt.

Hm. Jeg har ikke fått skrevet så mange typiske "Amélie-skriblerier" i det siste. Det er noe jeg stadig tenker på. Jeg elsker jo å skrive og jeg liker å dele fra dypet, men kjenner det som en utfordring å finne tid og rom til å sette meg ned, sortere tanker og formulere gode tekster i en hverdag med barn, jobb og plikter.

Noe som surrer og går MYE i hodet mitt om dagen er spørsmål knyttet til prioritering, livskvalitet og balansen mellom familie/ jobb/ det sosiale. Livet er godt, og vi har absolutt hodet over vann, men jeg savner tid og rom. Jeg savner muligheter til å være mer sosial, og jeg kjenner jeg gleder meg inderlig til jeg skal ut i permisjon igjen. Det året skal vi tenke nøye gjennom hvordan vi legger opp løpet videre. Jeg vet jeg ønsker å gå ned i stilling - spørsmålet er hvor mye. Kjenner jeg kan skrive mye om dette - og det gjør jeg snart. Plutselig!

Jeg har en utrolig fin dag idag preget av koselig morgen med Jesperen før barnehagelevering rundt halv ti. Jeg kledde godt på meg, og fikk en deilig trilletur i vinterkulda sammen med den morsomme rakkeren min (som jommen meg må sies å være i rivende utvikling om dagen). På vei hjem handlet jeg litt på butikken, før jeg stelte i stand en sunn og god frokost, drakk kaffe for første gang på over to måneder og koste meg med blad og svinsing på nett. Det knitrer i ovnen bak meg, og i magen er det liv. At formen er bedre og at det er helg, er heller ikke noe minus. Godt å hente seg inn igjen etter jobbdager!

Ønsker dere en god og herlig helg!




Pause-bildet er funnet HER. 
Skrive-bildet er funnet HER.