Det er en del som tror at jeg er en veldig ryddig person. Jeg har sansen for det estetiske i et hjem, liker ordning och reda og har generelt mye på stell. "Du ser jo veldig ryddig ut, da." Jeg smiler alltid stjålent i skjegget jeg ikke har når slike utsagn dukker opp. Det stemmer jo at jeg liker å ha det fint rundt meg, men at jeg er en person som til enhver tid klarer å gjennomføre det, er en helt annen sak.
Vi prøver jevnt over å ha en viss orden, men uansett hvor mye vi rydder og sorterer, har rotet en tendens til å formere seg med forrykende tempo. Vi har alltid klær til tørk i stua, det ligger ofte hauger klar til sammenbretting slengt i sofaen og i tillegg finnes det små klesberg på spisestuebordet som skal legges tilbake i skap og skuffer. På badet ligger hårklyper, spenner og babykluter. Kaffekoppene lever sitt eget liv. Det er babyting overalt i huset, og disse forflyttes rundt alt ettersom. Det er nemlig utrolig hvor mye ting og tang man har når man har barn (Vippestol, tepper, vogn, leker, babygym, bæreseler, klær, you name it.) Det er ikke få ganger jeg har tråkket på discolysende teddybjørner og latterskrikende jungelaper så det ljomer etter!
Dette har vi på måte akseptert.
Ja, ja. Slik er det. Og slik er det vel rundt i det fleste hjem, i hvertfall der det er barn. Men - det er TO steder i Casa Amélie der det råder total, uakseptabel kaos: I sokkeskuffen (dvs sokkepuffen!) til Mr Amélie og i sokkeskuffen min.
På et eller annet tidspunkt sluttet vi i grunnen bare å bry oss om at parene oppløste seg og at sokker forsvant. Det ble så mye styr å lete fram riktige sokker, at vi til slutt resignerte. Spesielt fordi Mr Amelie hele tiden tok feil av mine og hans sokker (Ikke skjønner jeg at han kan forveksle nuppete Brooks-sokker med sorte og hvitprikkete spandex, men dog...). Når sant skal sies, er halve problemet at vi er fryktelig glad i sorte sokker begge to. Nå lever alle sokkene i såkalt åpne forhold. Det er få som er trofaste, og partnere skiftes ut uten å mukke.
Dette er jo i grunnen noe jeg gremmes over! Slik hadde jeg jo det ikke før. Og ingen andre kvinner har det vel slik (?). Når man har levd med den slags sokkekaos over tid kan det rett og slett bli en skremmende uvane å ikke bry seg. I vaskemaskina suser et visst odde-antall med troløse sokker rundt. De aner rett og slett ikke hvor den gamle partneren forsvant!
(Havnet den i søpla? Tja. Ble den spist av vaskemasina? Gjeeesp.) Og når de single sokkene skal legges tilbake i skuffene, avhenger en eventuell gjenoppretting av orden av faktorene tid, lyst eller hvem som er ansvarlig sokke-sorterer. Jeg skal innrømme jeg BLIR jublende glad når Herr og Fru Elgsokk finner sammen igjen, eller det nye giraff-paret faktisk henger
sammen til tørk.
Vi har lenge planlagt å gå over til et helt nytt sokkesystem (Herr Amélie:
Bare grå sokker. Amélie:
Kun sorte spandex med feminine mønstre), men vi har visst aldri fått ånden over oss. Her om dagen nådde jeg et slags bunnpunkt. I forbindelse med at vi hadde vært inne hos hybelgutta og tatt igjen noen bøllestreker, la jeg merke til et uhyre nazi klesoppheng på vaskerommet deres. Der inne hos de unge guttebassene hang sokkene sirlig sammen to og to. Ingen sock tramps. Ingen troløse strømper! Jeg ble stående og måpe før jeg skyndte meg å flytte om på alle sokkene. (Det skal også sies at Hybelgutt 1 – Pjolter – har vist meg Hybelgutt 2’s – Pilts – klessystem. Der er det tellekanter så langt øyet kan se! Jeg mistenker han for å stå bak dette ekstremt sirlige sokkeopphenget på vaskerommet.)
- Mr Amélie! Jeg hevet røsten i soveromsmørket. - Vi er er NØDT til å få orden på sokkeopplegget vårt.
- *Latter*
- Du er enig i det?
- *Ny latter* Ja, såklart! Det er jo helt bak mål dette her!
- Når sluttet vi å bry oss egentlig?
- Tja. Det har i hvertfall blitt virkelig ille…
Og det HAR virkelig gått over alle støvleskaft! Mr Amélie kunne avsløre at når han står opp i otta mens knertis og jeg sover, jo -så er han så opptatt av å ikke vekke oss at han bare løfter et ørlite berg av sokker fra skuffen og ut i stua. Der, i dagslyset,
håper han å finne et par som hører sammen – et mission very often uncompleted – noe som ender opp med at han gjerne tar til takke med to som er
til forveksling like. Og hva han gjør med resten? Jo, han henger dem OPP på klesstativet igjen (
Er det mulig?!), eller slenger dem ned i kjelleren der de kan VASKES PÅ NYTT (!!!). Jeg dør av latter! Denne kjensgjerningen kom frem i går, og jeg lo så fælt at jeg knakk sammen i senga. Snakk om kaotisk sirkel! Er det noe rart at vi har mye vaske-, brette- og sorteringsjobb!
Nei, nå er det nok! BYE BYE SOKKEKAOS! HELLO NAZI SOKKESYSTEM! I helgen skal jeg kaste så mange sokker, at rottene på fyllinga får oppleve julekveldsvise på ekte. Og over helgen skal jeg gå til innkjøp. Av spandex-sokker med feminine farger og mønstre!
"In a circle of soooocks..."
