mandag, november 30, 2009

Lilleknert og storeknert

Vi snakker altså om Jesper og hans far. Det er veldig sjarmerende for en mor å være vitne til samspillet mellom sin lille sønn og pappaen hans. Apropos forrige innlegg - det er ikke bare mødre som kan fikse alt...


Denne pappaen her tar i et tak både når det gjelder snekkerting, hus- hjem- og familieting. Her brettes det klær...


Herlig "hjemmestemning" med pysjbukse på pappaen og strømpis på lilleknert. Jesper sitter i Babybjørnen og følger interessert med når pappaen bretter og styrer (HER har jeg skrevet om bæretøy). Og hvorfor de går med luer? Jeg hadde prøvd på Jesper nye (altfor store) strikke-sixpence, og da måtte jeg nesten trykke en lue nedover pappahodet også.


En liten ting om bæretøy: Selv om jeg selv liker Mei tai og bæresjal best, er Babybjørn'en perfekt i en del situasjoner. Her kan barnet sitte utovervendt og følge med på det som skjer. Dessuten liker Jesper seg best utovervendt på pappaen. Lurer på hvorfor...

Synes jeg bor sammen med to veldig fine gutter! Er så stolt av dem! Pappaer har en egen greie med å finne på... tja... litt andre ting enn mammaer gjør.


Her i huset har vi 1 stk mann som elsker tv-sport, og 1 stk kone som ikke er fullt så glad i bråkete sportslyder i stua. Derfor bruker Mr Amélie headset med sykt lang ledning arvet etter svigerfar til disse anledningene. (Merk dere julegavetipset, jenter!) Her er det 1 stk sønn som hører på skøyteløplyder.

En treningsmatte kan også brukes til så mangt. Her om dagen fant jeg pappaen på gulvet mens han drev og rullet Jesper inn i matta!


En sjarmerende liten Jesper-rullade(!) og hans far. Hehe! Vet ikke om jeg anbefaler det til andre, men det verste er at lilleknertis så ut til å storkose seg!

lørdag, november 28, 2009

Fikse alt mulig


Klikk på tegneseriestripen for å se den i større format.

Ja, livet fremover blir spennende...

Livets matematikk


Noen ganger, når ting ikke "går opp", som jeg pleier så si, går jeg i meg selv og tenker. Jeg låner altså et matematisk uttrykk for å forklare en følelse av at noe liksom ikke stemmer helt. Et eller annet er uforståelig og vanskelig å sette fingeren på - sånn på innsiden av meg selv. Da analyserer jeg. Jeg undrer, reflekterer, prøver å finne ut. Nå mener jeg ikke at ting alltid "går opp". Livet har sine utfordringer. Det er ikke alt man forstår heller. Det er jo kanskje det som også gjør livet spennende. Allikevel er jeg ikke typen til å sitte på gjerdet og være likegyldig, uinteressert eller blasert. Jeg må forske. Finne ut! Grave under overflaten. Finne ut hvorfor.

Og noen ganger finner jeg ut en hel del. Jeg ser noen sammenhenger. Noen svar på hvorfor. Og dette er vel det nærmeste jeg kan sies å komme matematikk. For tiden fomler jeg litt med et regnestykke. Det går på ingen måte opp. Jeg føler vel egentlig at jeg må jobbe litt med algoritmer før jeg i det hele tatt tar fatt på løsningen. Det er både spennende, frustrerende og nødvendig. Det er slett ikke sikkert at regnestykket går opp, men jeg tror jeg vil nå ny innsikt - på en eller annen måte.

Litt kryptisk refleksjon fra Amélie i natten. Slik får det bare være idag.



Bildet er funnet på Morguefile.com og er redigert av meg.

torsdag, november 26, 2009

Badhair day - Scener fra et ekteskap


Super-frustrert Amélie: Åh! Jeg mister så mye hår. Det neste er vel at jeg blir skallet! Håret mitt er helt grusomt! Kan ikke gjøre noen ting med det uten å bruke en evighet med stylingtid, og det gidder jeg ikke eller har jeg ikke tid til.

Mister Amélie: ???

Amélie: Jammen - du ser jo det!

Mister Amélie: Jeg har jo kanskje funnet noen år i vasken, da...

Amélie: Jammen! Er du ikke lei av at jeg aldri er noe fancy på håret? Jeg kan liksom aldri blir en sånn der kul babe med skrålugg og striper. Håret mitt bare brekker... eller spretter opp!

Mister Amélie: Jeg synes du er kul, jeg, jenta mi.

Amélie: Jammen, ikke på håret.

Mister Amélie: I mine øyne så. Har aldri vært noe opptatt av skrålugg heller.

Amélie: Men jeg kan jo nesten ikke gå med det løst! Alle tenker sikkert at jeg burde gå mer med håret utslått, men de vet jo ingenting om fjonehår, krølle-bøll og håravfall ... Idag syntes jeg at jeg hadde skikkelig egghode også! Poirot next liksom!

Mister Amélie: Hæ??? Jeg synes alltid du er fin, jeg, jenta mi.

Amelie: Åh! Det er bare noe du sier.

Mister Amelie: Nei. Du vet jo at jeg alltid liker deg. *Kyss-kyss-kyss*

Amélie: Selv om jeg har antennehår?

Mister Amélie: Hehe. Selv om du har antennehår. *Holde-rundt-kona-si-og-hviske-litt-i-øret*


Noen ganger lurer jeg på mannen min er helt for real. Finnes slike menn? Og jeg er gift med han?!? Han vet å roe en barnslig, superfrustrert Amélie på virkelig bad hair days. For man har sine stunder selv om man ikke er tenåring. Og selv om man vet man er elsket.

Da er det ekstra godt å ha en slik mann å øse ut sin frustrasjon til. Ikke så rart jeg sier til alle mine single venninner og søstre: Finn deg en mann med Mr Amélie-kaliber. Og er du gutt - les og lær.


[Og er du leser: Har du noen gode hårtips for en som mister mye hår pga amming, som har tynt, halvkrøllete hår som forandrer seg med vær og vind, som ikke tåler bleking/ striper, som ikke har naturlig pent alien-hode, og som generelt aldri ligger der det skal? At jeg har fint hår på noen bilder nedover her, er bare fordi jeg har hatt tid til å ordne det skikkelig. Hva i all verden skal jeg gjøre når jeg jobber 100 %, er superstressa og skal levere barn i barnehage? Hjelp-hjelp! Og hva når jeg blir 50 og er doomed til å klippe meg kort? Enda mer hjelp! Du kan le, du - men jeg spør seriøst.]


Hehe. Varmeruller, here I come! Kult, men for noe pes!


tirsdag, november 24, 2009

En hyllest til hybelgutta

Dette innlegget kunne vært begynt på mange måter: Apropos fascinert av mennesker... / Jeg avliver herved myten om at det er mye styr å være utleiere / Gjett hva vi opplevde da vi kom hjem fra helgetur her nylig! Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å vie et innlegg til de sagnomsuste leieboerne våre. Fra tid til annen skriver jeg en hyllest til folk jeg setter pris på. (Alle hyllestene ligger HER.) Hybelguttene har blitt nevnt i bisetninger en god stund nå, men saken er at disse tre fortjener ytterligere omtale.



"Hei hå - hei hå! Til naboen skal vi gå. Vi har med kake, godt humør, hei hå, hei hååå..."

I sommer flyttet nemlig tre gutter inn i naboleiligheten (også kalt Pompel, Pilt og Pjolter). Huset vårt har et tilbygg opprinnelig bygd av Mr Amélie til svigerforeldrene mine, men etter at svigerfar døde i fjor vinter, ble leiligheten stående tom. Tanken på å skulle leie ut til noen nye, ja til fremmede mennesker, var rett og slett litt skummel. Man hører jo så mye. Om folk som ikke betaler, som ødelegger, lager bråk og er vanskelige å kaste ut. Hvordan skulle vi klare å finne noen leieboere som føltes all righte å ha boende vegg i vegg? Hver gang jeg kikket på annonser, følte jeg meg regelrett skeptisk.

Så snakket jeg plutselig med en kamerat av meg her i byen. Det viste seg at han kjente til flere som trengte sted å bo, bl.a noen usedvanlige all righte gutter i begynnelsen 20-åra. Kameraten kunne virkelig gå god for dem, og det kunne også mange andre som kjente dem (Mye felles kjente). I tillegg visste vi hvem et par av guttene var fra før. For å gjøre en lang historie kort: Vi ville ha dem. De ville ha oss (leiligheten). Og slik ble det.

For noen gutter! Trodde ikke det fantes så bra folk, jeg. (Hvor gjemte slike mannebein seg da jeg var yngre?) Ikke bare er de pålitelige, hyggelige, høflige, kule, morsomme, livlige, (kjekke) og lette å forholde seg til. De sprer liv og glede, er allrighte å prate med, liker å finne på spik og går ikke av veien for litt practical jokes i hverdagen.


Nå tennes tusen (grelle) julelyyys, de stråler rundt vår dør...

Da vi var på Vestlandet en helg, kom vi hjem til grell (!) juletrebelysing rundt døra. Gutta hadde nøkkel til huset fordi de passet på pus (de har døpt han Kebab), og dette måtte selvsagt utnyttes. Jesper fylte fire måneder den søndagen vi kom hjem, og det ble brukt som påskudd til å dekke til barnebursdag. Da vi veltet inn døra – trøtte og litt slitne – ble vi møtt av dette synet:


Og dette...


I tillegg hadde de flyttet på kniver og gafler i bestikkskuffen, byttet ut interiørbladene mine i plexiglassholderen med trommemagasiner (to av gutta spiller trommer)... Og brudebildet vårt var ombyttet med et random 80-talls brudebilde funnet på nett.


"Hei! Jeg er den sleske, nygifte fetteren til Patrick Swayze. Endelig fikk jeg og min sexy fru med kalottentott-hatt en verdig plass i et møblert hjem i Norge..."

Når de først hadde stelt i stand barnebursdag, fikk de jammen meg bli litt også. Her feirer vi Jesper 4 måneder klokka elleve på kvelden... Zzz...


Pompel, Pilt og Pjolters mantra er ”finne på noe!” Har noen bursdag, forberedes dette gjerne grundig med kaker, gaver, kort og morsomme 'stunts'. Da Pilt for eksempel hadde bursdag nylig, ordnet Pompel og Pjolter en scwær veggplakat som de monterte på ytterveggen, og kjørte på med flombelysning.


I tillegg til dette har de klippet gresset i hagen med saks - fordi gressklipperen vår hadde tatt kvelden...


"Kom, skal vi klippe hagen idag... Klippe så bra, ja klippe så bra..."

Og en annen gang fylte de yttergangen vår med ballonger mens vi var borte på helgetur.


Skummelt å dra på helgetur her i gården. Eller bare morsomt!

Gutta har fra første stund vært sjarmerende gode mot lilleknert. "Bare si fra om vi skal være barnevakt, asså!" Dette har mamma Amélie trykket til sitt bryst og benyttet seg av et par-tre ganger. Ikke hele kvelder enda, da, men en time eller to slik at jeg har kunnet jobbe litt i huset eller pakke til helgetur. Skal innrømme jeg har tenkt mer enn én gang ”Åh! Håper Jesper blir som hybelgutta!”

En venninne av meg som var på besøk med sønnen sin, hilste tilfeldigvis på en av dem. Han hadde tilbudt seg å hjelpe henne med vogna, og besøket mitt kom litt sånn positivt hoderistende inn døra: ”Åssen får man så bra gutter’ a? Sånn vil jeg at sønnen min skal bli!” Nå planlegger vi selvsagt hvordan vi skal få Pompel, Pilt og Pjolter til å få størst mulig påvirkningskraft på guttene våre. (De på sin side planlegger hva Jespers første ord skal bli: "Poooooompel... Piiiiiiilt... Pjoooooolter..." )


"Sånn - jeg bare tar magegrepet, så roer'n seg lett som fett!"

Sa jeg at de baker berusende gode kaker (Les HER)? Og har bedt oss på gourmet-middag et par ganger? Og er gode naboer med alt hva det innebærer (låne melk – låne egg – låne skanner – låne filmer - prate blablabla med på gårdsplassen osv osv...) Gutter anno 2009 kan mer enn å zappe med fjernkontrollen og spille playstation! I hvertfall disse her. For godt til å være sant? Nei, faktisk ikke. De er så fine gutter at jeg blir helt... rørt liksom. Jeg er så begeistra for dem, at jeg må passe meg for å ikke overøse dem med altfor mange komplimenter. Men jeg overøser dem litt da. Det skjer liksom bare - spontant og i begeistringens rus.

De lever liksom bare sitt liv slik det er naturlig for dem, men vi ser dem utenfra og er storfornøyde. Nei, ære være herlige leieboere! Er blitt glad i dem, jeg. Jeg gruer meg allerede til den dagen de flytter...


Her er de på kalkunmiddag hos oss. Ja, for vi prøver jo å være allrighte huseiere og gode naboer vi også :) Tenk så mange fine gutter jeg omgir meg med! (5 stk - eller 6 om du regner med pus :-)


søndag, november 22, 2009

Noen ganger...

Noen ganger er alt man trenger en deilig kliss-sang. Som denne:



Nostalgiker som jeg er, blir jeg dratt til både gamle minner og nåværende emosjoner. Godt å være litt tett på følelsene sine iblant. Stadig vekk i grunnen.

Blir visst ikke tid til å legge ut noe langt innlegg idag, men... det kommer en daaaag, i moooorgen...

Denne helgen har jeg hatt en mormortommelomsk mamma her. Og ikveld en god venninne fra studietiden. Koselig! Og - jeg lot meg inspirere til både kakebaking og kakedeling idag og slo til med en deilig, svensk kardemommekake. Smakte den første gang på tirsdag denne uken. Det spørs om jeg ikke må dele oppskriften med dere.

Vel, gonatt alle natteravner! Her skal det snart soves.

Blant ting man ikke blir lei seg for...

Man blir ikke direkte lei seg for å få en slik melding fra naboen tikkende inn på mobilen en sen lørdagskveld:

"Hei. Vil dere ha eplepai? Vi har en del til overs! Pjolter" (Nå heter han selvsagt ikke Pjolter, men litt anonymisering får vi sørge for. Vi snakker nemlig om hybelgutta våre. Fra nå av kalt... eh... Pompel, Pilt og Pjolter.)


Over i nabohuset hadde de nemlig besøk, og med rester tilbake kunne de jo likesågodt sørge for litt give-aways til naboen. Man blir ikke direkte lei seg for at dette skjer med jevne mellomrom heller. De er nemlig i glade i lage god mat der borte i naboleiligheten, og hvorfor ikke dele godene med flere? Både vafler, eplepaier, ostekaker, skoleboller og andre boller (f.eks mengder av Kvikklunsj sjokolade) har funnet veien til Residence Amélie. Er det forresten rart det er vanskelig å bli kvitt de siste gravidkiloene? Hm.

Allikevel er det ikke himmelsk god eplepai alene som gjør oss så glad for å ha disse gutta boende i nabohuset. På tide med en hyllest igjen her på bloggen. Den får komme i morgen kanskje? Akkurat nå må nemlig Amélie sove. Nattinatt!

fredag, november 20, 2009

Tips søkes: Mobiltelefon

Hei på deg på fredagskvelden! Før jeg går løs på å besvare kommentarer under, må jeg legge ut et tips søkes-innlegg igjen. Jenta skal nemlig kjøpe ny mobil.

Jeg sverger til Nokia og kommer nok til å kjøpe det også denne gang, eventuelt en Samsung. Har aldri vært spesielt kreativ og avansert i mobilveien. Har ofte tatt over mobiler etter kamerater, sist gang en venninne, og gidder aldri lese bruksanvisninger. Den skal være brukervennlig, god å trykke på (misliker bittesmå taster) og ha god batterikapasitet. Den må gjerne ha et all right kamera.

Igår og idag har jeg tittet på mobiler. Begge steder jeg har vært har de vært veldig opptatt av at jeg bør kjøpe en mobil med touchscreen. Det er framtiden. Lizm. Hm.

Bør jeg?

Jeg synes det er så veldig uvant. Jeg liker å kjenne de små fysiske "kneppene" under meg. Mulig jeg er litt gammeldags. Kanskje et vanedyr. En oldis på mobilfronten. Hva synes dere? Er det flere som meg der ute som har dristet seg til å gå over til touch? Er dere fornøyd? Er det en vanesak? De to jeg har blitt anbefalt - selv om de er ganske forskjellige - er Nokia 5800 XpressMusic og Samsung S8000 Jet (Sistnevnte kalles visst The iPhonekiller...). Og nei, jeg kommer ikke til å kjøpe iPhone.

Men skal jeg heller gå for en all right og fin knepp-knepp-telefon? F.eks Nokia 6700C eller Nokia 6600I? Er egentlig ikke typen til å legge så mye penger i en mobil.

Alle gode tips og synspunkter mottas med STOR takk! Konkrete mobiltips også!

God helg!

onsdag, november 18, 2009

Lykken er...


Lykken er å ha en liten sønn. Spesielt å ha en sønn som sover fredfullt med "hjallislue" og som smiler skjevt og hjertelig når han våkner fra formiddagslur. Mye som blekner i forhold da.

Anbefaler forresten økologisk silkelue. Denne har jeg kjøpt på Helios. Liker mykheten, de finstrikkede maskene og den nostalgiske hjelmfasongen. Jesper har tydelig hake med kløft etter pappaen (synes godt på bildet under), og med denne lua får han hjertefjes. Herlig! :)


mandag, november 16, 2009

Done that!

Nå satser vi på at det ikke blir noen svinepine her i gården - nå er nemlig vaksine i boks både for Mr Amélie og meg. Lilleknert i midten er grunnen til at vi kunne ta den idag. Idag ble nemlig familier med barn under seks måneder prioritert. Like greit å få det gjort. Jeg er ikke blant dem som er skeptiske til vaksinen. Jeg fokuserer mest på at jeg ønsker å redusere smittefaren egentlig.



Vil du ha et eksperttips? Møt opp ca en halvtime før de stenger for dagen! Da er det lite kø. Vips - så er du inne og får et stikk. Vi fikk tipset selv, og jommen stemte det ikke. Det er mest kø på begynnelsen og midt på dagen. Foreløpig har jeg ingen bivirkninger.


Har DU tatt svinepinevaksine?

Akkurat nå

Mens vi venter på nye innlegg, må jeg bare dele øyeblikket med dere. Sitter her med en kopp deilig americano, julemarsipanpølser og musikk. Fikk nemlig en invitasjon til Spotify av naboen istad, så nå koser jeg meg med alle mulig slags sanger jeg får innfall om å høre på. Mr Amélie lager middag (Jada - man skal vel strengt tatt ikke fortære tre stk marsipanpølser FØR middag, men nå måtte jeg bare skeie ut av sunnheten min littegrann), lilleknert tar seg en lur, og det er koselig høstmørke ute. Vi er litt slitne av forkjølelse, lang kjøretur hjem fra Vestlandet igår og lite søvn natt til søndag (ikke så greit å være syk når man er en liten knert), men det hjelper på med en deilig sosedag her hjemme. Jeg føler meg litt kvikkere idag. Og så hadde vi en fin helg. Hurra for alt positivt!

See you around! :-)

onsdag, november 11, 2009

Vi yter litt rettferdighet...

Hå-hå! Her skal vi jammen meg sørge for litt balanse sånn i forhold til gamle bilder. En oppmerksom jente ved navn Marit, gjorde meg idag oppmerksom på at det ligger en haug med gamle bilder på fjesboka av ungdomsklubben som Mr Amélie en gang var leder for. Blant annet noen bilder av han. Hun tenkte det kunne være interessant for Amélie å se...

Selv om jeg har sett en del gamle bilder av min kjære, og jeg vet han en gang hadde langt hår, sitter han ikke akkurat og ruger på mange bilder selv. Så å se DETTE gamle bildet...


er fantastisk gøy! Hehe, litt av en type! Jeg bare spør - hvor er Metallica-t-skjorta og luftgitaren?

Ikke ante jeg at gutten hadde krøller! Min kjære har tykt, blankt hår, men jeg har aldri sett en krøll der. Moro!

Med mine pjuskelusk-krøller, er det dermed en viss sannsynlighet for at barna våre arver de genene. (Men måtte de virkelig arve tykt-og-blankt-hår-gener framfor pjuskelusk! ;-)

Gamle bilder er gøy!

Her er Mr Amélie og meg fra "vår tid" (nærmere bestemt for 2 år og 5 kilo siden). Måtte nesten ta et fra samme vinkel:


Vel, hvor er han kjekkest? Burde han spare til langt idag? ;-) Kanskje noen av mine lesere til og med husker han fra denne tiden? Har hørt noen rykter om en grorud-palme...

mandag, november 09, 2009

Fascinert av mennesker


Jeg har alltid latt meg fascinere av andre mennesker. Enkelte mennesker fascinerer meg og inspirerer meg rett og slett! Ble sittende og tenke litt på hvorfor og kom frem til følgende:

Jeg blir fascinert av mennesker

- som har selvtillit uten å være høye på seg selv
- som utstråler trygghet og en livsro
- som betrakter folk rundt seg med et åpent blikk (versus forutinntatte meninger)
- som gir andre raushet og rom
- som er trygge på seg selv og den de er
- som har egenskaper og talenter jeg selv ikke har
- som har noe å lære meg og andre
- som har særtrekk – enten det gjelder utseende eller personlighet
- som er dyktige med ord
- som skaper liv og glede rundt seg
- som har kommet langt i livet – sett i forhold til seg selv (f.eks et lite barn med et stort talent, en ung gutt som tenker modent og reflektert, en ung mamma som er veldig bevisst morsrollen og som gir alt inn i forholdet til sitt lille barn...osv)
- som byr på seg selv (gir respons, stiller spørsmål, tør å være åpen og dermed gjøre seg selv litt sårbar)
- som er gode/ godhjerta (snillhet er undervurdert)
- som ikke har behov for å trykke andre ned
- som bruker sine evner og talenter til det beste for andre og seg selv
- som innrømmer feil og viser villighet til å gå i seg selv
- som har og tar initiativ (tafatthet er rett og slett både stusselig, turn-off og regelrett disgusting!)

De færreste har selvsagt alle disse egenskapene på én gang, men på vår reise gjennom livet møter vi gjerne mennesker som er i besittelse av en eller flere av dem. Å bli fascinert av andre mennesker, er for meg en sann berikelse. Det gjør nemlig at jeg bevisst og ubevisst tenker gjennom hvorfor jeg blir fascinert... og det gir meg nye idealer og noe å strekke meg mot. Ikke minst er det spennende å være sammen med fascinerende mennesker - man blir så glad, inspirert og oppløftet!

Hva og hvem fascinerer deg?

søndag, november 08, 2009

Gratulerer med farsdagen!


En stor gratulasjon (før dagen tikker vekk) til alle pappaer der ute som står på og legger hjerte og sjel i å være gode pappaer. Ikke minst en ekstra gratulasjon til Mr Amélie som er en veldig, veldig god Jesperpappa... og til min egen pappa. Selv om man er voksen og står på egne bein, slutter man ikke å være glad i pappaen sin. Takk for alt du har lagt ned av tid og hjelp, for råd, lytting, engasjement, komplimenter, gaver og opplevelser i livet mitt.



Bildet over viser Mr Amélie på vår første trilletur etter at lilleknert kom til verden.

Melankoli


Melankolske vinder. De kommer de også. En sang, en stemning eller en tanke utløser det gjerne. Plutselig trekkes jeg inn i en tankevirvel - og blir der.

Jeg har et slikt øyeblikk nå. Er alene i huset. Min lille sønn sover formiddagslur, og jeg hører på en cd jeg ikke har hørt på en stund. Vanligvis er jeg klar i tanken og kan sette ord på det jeg har på innsiden. Når melankolien treffer meg, er det vanskeligere å se tankene klart.

Følelser blander seg med fornemmelser. Savn og tristhet møter takknemlighet og lettelse. Gode minner strømmer i takt med ting som har vært vanskelig for meg. Forvirring og tvil smyger seg rundt overbevisning og tydelighet, og ambivalens blir hengende igjen i luften og dirre. Et ønske om å utgjøre en forskjell ser nederlagsfølelser i øynene, og jeg blir minnet om ting som ikke har gått slik jeg ønsket. Oppe i det hele, kjenner jeg ro over alt som har lagt seg til rette, alt som har lyktes, som har gitt meg glede.

Det er godt å kjenne litt på melankoli iblant. Jeg kommer i kontakt med det innerste, med dybdene, med de hemmelige rommene. For selv om tankene er tåkelagte og ingenting synes tydelig, kjenner jeg meg i slike øyeblikk desto mer levende. Mer hel. Mer... ekte.



(Har skrevet om lignende melankolske øyeblikk i teksten Å favne livet. Og La vita e bella beskriver lengsel og på sett og vis også melankolske strømninger. )

Bildet er funnet på suckatlife.com.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen