fredag, oktober 30, 2009

Følsomme glimt


Midt i all takknemlighet, glede og lykkeopplevelser, kan jeg enkelte dager oppleve at mer følsomme – eller sårbare – vinder sveiper over meg. Jeg blir vurderende, analytisk, selvkritisk.

Jeg har det veldig bra om dagen. Og har jeg det godt og føler meg glad og fri, gir jeg desto mer av meg selv. Jeg prater i vei, deler, spør, undrer meg, ser på mennesker, samtaler, tuller og ler. Jeg føler ting flyter, og kjenner meg ett med øyeblikkene, eller hva jeg skal si. Jeg glemmer hindringer og begrensninger, og hopper blidt fra stubbestein til stubbestein.

Når man har det slik, er det godt å være seg selv. Man bare lever og er til. Smiler, ånder, vibrerer og lever. Man bare ER – uten å tenke over hva man er, hvor man er eller hvordan man er. Og slik er det jo stort sett det meste av tiden. Det handler om å ha funnet en trygghet. Om å være til uten å være så opptatt av den man er.

Så plutselig kan det komme sveip av gammelt mindreverd. Av kritikk og begrensningstanker. Jeg får innvendig mysende øyne og tenker plutselig over filleting jeg har sagt eller gjort. Kanskje blir det oppfattet feil. Kanskje jeg burde si litt mer slik, gjøre litt mer sånn. Mulig jeg er for avslappet på enkelte områder, for lite avslappet på andre.

Katapulter dynget med negative og krasse ord suser mot meg. Jeg blir minnet på vonde, såre ting. Ord som har smertet. Situasjoner jeg har følt meg liten i. Den sterke, trygge meg, forvandles i små glimt til en bitteliten teskjekjerring som selvkritisk tar innover seg ting hun ikke ville brydd seg om sånn til vanlig.

Glimtene varer ikke så lenge. Jeg snakker meg som regel til fornuft igjen ganske fort, glemmer det hele og hopper videre til nye stubbesteiner.

Men reflekterer jeg litt rundt det, vet jeg veldig godt hvorfor jeg får disse glimtene, disse følsomme sveipene av analytisk selvkritikk.

Og slik er det kanskje bare.




Bildene er hentet på Morguefile.com.

torsdag, oktober 29, 2009

Den unge Amélie

WARNING! Gjør oppmerksom på at dette er et veldig selvsentrert innlegg ;-)

I et blogginnlegg for lenge, lenge siden kom jeg inn på et eller annet som hadde med den unge Amélie å gjøre. Finner ikke igjen innlegget, og husker heller ikke av eller hvorfor, men i en kommentar lovte jeg i alle fall å rote frem et bilde fra da jeg var rundt 17 år. Det begynner å bli en god stund siden, men nå har jeg fått rotet litt i gamle esker og lånt scanner av hybelgutta, så da er det vel bare å laste opp gamle bilder.

Vel - tar likesågodt med noen før og etter jeg var 17 også, jeg.


Her er jeg som bitteliten. Sitter på en stubbestein og nyter livet.


På sommerferie på langs svenskekysten. Kan ha vært rundt 9 år her.


Tja - hva skal man si? Her er jeg rundt 17 år. Har lånt pappas (!) lusekofte. Pleide å sniklåne den når jeg var kald. Alltid vært en frysepinn, jeg skjønner du.


Og her er Amélie sommeren-96. Dvs at jeg var 17,5 år :-) Lilla UNO-genser var en sikker vinner på denne tiden, hehe.


Her er jeg som 20-åring. Those were the times, gitt!


Alltid vært en fjasemarte! Her driver jeg og synger og tuller. Er 21, tror jeg. (Micha - ser du hvor bildet er tatt? :-)

Har flere gamle bilder, men de får jeg slenge inn litt senere. Avslutter uansett med et bilde tatt denne uken. Nå er jeg Amélie - mamma og snart 31 :-)



tirsdag, oktober 27, 2009

Høsttur i ettermiddagssol


Jeg går mange turer i uka med Jesper i vogna. Korte og lange. Alene og sammen med andre. Med mål og uten mål. I forrige uke gikk jeg tur en tidlig ettermiddag - bare meg og Jesper.


Det var så nydelig lys den dagen. Jeg måtte bare dra opp kameraet av veska og forevige de fine fargene.


Fint og stille ute. Bare fuglesang, bildur fra forbipasserende og lett vind i trærne.


Jeg tittet og tittet rundt meg.


Sola varmet og lyste opp landskapet.


Kjente på lykke der jeg trillet, trallet og sugde inn inntrykk fra naturen rundt meg.


Ingenting slår fine høsttrær!


Eller siluettene av trær og bygninger i ettermiddagssol...


Farger og kontraster...


Spennende mønstre...


Et enslig tre som vaier i vinden...


Fikk så mange fine tanker der jeg gikk. Tenkte på tiden nå, tiden fremover. Prioriteringer, verdier, hva som er viktig her i livet. Lykke, hverdagsglede, sanseinntrykk, sjelefred.


Siste rest av sommer hilser på...


Høstfarger!


Hvordan går det an å ikke like høsten?


Turer som denne gjør mye med meg. Kjenner meg levende når jeg vandrer ute i nydelig landskap, puster inn frisk, kjølig høstluft og nyter strimer av ettermiddagssol som prikker i kinnene. Er så glad for at jeg har permisjon akkurat nå. Livet er rett og slett godt.

Nyt høsten dere også! :)


Regina Spector: Fidelity



Regina Spector er slett ikke dumt en tirsdag i oktober.

søndag, oktober 25, 2009

Fin helg, joggende mamma og leggestund

Dette har vært en kjempefin helg! Mye sosialt; vi har både vært på besøk og hatt diverse besøk. Til med litt rydding og viktige ærend har vi fått til. Fine mennesker, god mat, kjekke gjøremål, langsomhet og lykkestunder. Kan det bli bedre?

Idag har vi hatt besøk av våre tre kjære naboer. (Nå må jeg få skrevet det innlegget om hybelgutta snart altså.) Mr Amélie og jeg lagde deilig kalkunmiddag, og etterpå drakk vi espresso og spiste is. Og hele huset var belyst av stearinlys. (Åh - julestemning!) Nå i kveld så vi filmen som samler trådene etter fire sesonger med Prisonbreak. Det er den beste tv-serien jeg har vært borte i faktisk. Nesten litt trist - at det hele er over.


Og så - jeg har ikke villet kringkaste det pga fallhøyden, men nå føler jeg at jeg er såpass i gang at det er greit å utbasunere at... *fanfare* : JEG ER I GANG MED Å JOGGE IGJEN! Jeg som ikke har trent ordentlig på seks år (med unntak av tapre forsøk på aerobic i stua, hehe), har endelig fått ånden over meg. På ca en uke, har jeg vært ute og jogget fem ganger. Motivasjonen er på topp, og formen er stigende. Det er klart, jeg merker det er en stund siden, men langturer med vogna har nok hjulpet noe. Synes det går bedre og bedre for hver gang, og jeg nyter å jogge ute i den friske, kjølige høstlufta. Ja, faktisk - jeg elsker det!


Selvportrettsbilde fra ikveld: Amélie som akkurat har kommet hjem fra joggetur...

Hvorfor denne plutselige motivasjonen? Vel, en blanding av at jeg lenge har følt jeg MÅ gjøre noe fysisk, post-graviditets-syndrom og et ønske om å stramme opp. Og så har jeg begynt å tenke masse fremover. Helsegevinst. Det å bli eldre. At jeg ikke ønsker å bli en sliten mamma uten overskudd til Jesper og de evt andre barna mine. Så - nå er jeg endelig i gang. Og jeg akter å fortsette med både jogging, trilleturer og mine påbegynte sit-ups. Og forhåpentligvis litt flere aktiviteter etterhvert.

Da jeg kom hjem fra joggeturen, gråt Jesper ganske så rabiat. Han har vært veldig urolig på kvelden i det siste, og desto mer mammadalt. Det er jo både litt koselig og litt slitsomt. Det ble til at jeg måtte fyke rett inn i mammarollen - i stedet for i dusjen - og bysse, synge, trøste, bære og holde hånda til lilleknert.


Måtte nesten knipse et bilde. Det ser ut som jeg holder lilleknertis litt dårlig her, men jeg lover - grepet om min lille sønn er stødig som fjell ;) Han elsker å bli båret på magen...

Jeg holdt på en god stund - først med bæring og så "lulling og stulling" mens han lå i senga. Etterhvert roet han seg, så jeg tenkte jeg kunne lese litt blogger mens han sovnet. Åh nei - det var ikke populært. Men med dataen foran meg, kom plutselig ideen om å finne barnesanger på youtube. LUR strategi! Med youtube-snutter som akkompagnement, sang jeg om Ole Brum, mus, katter, hunder og jeg-vet-ikke-hva til den store gullmedaljen.


Améliemams med laptop på fanget, og lilleknert i skuvsenga ved siden av...

Og Jesper? Han tittet opp, lyttet med store øyne og ble bom stille. Man bli jammen idérik av å være mamma! Og hvem hadde gjettet at youtube skulle bli et hjelpemiddel i leggestunden?


Vel, håper dere har hatt en fin helg alle sammen! Det har jeg! Jeg sier det igjen - jeg er så takknemlig for alt godt og fint i livet mitt. Jeg har virkelig ikke noe behov for glamour, store fester og dyre reiser. Fine mennesker, fin familie, gode venner, gode naboer, god mat, julestemning, ryddeprosjekter i huset, fin musikk og joggeturer i høstmørke - det er lykke for meg! Og i morgen er det barseltreff med verdens fineste barselgruppe.

Ha en god uke!



Prisonbreak-bildet er funnet HER.

fredag, oktober 23, 2009

Om mennesker, god og dårlig kjemi


Med jevne og ujevne mellomrom funderer jeg på fenomenet mennesker og kjemi. Det er mystisk, spennende, interessant og forunderlig. Samspill mellom mennesker interesserer meg, og den analytiske ”hangen” er aldri langt unna. Innimellom leser jeg også skriblerier der andre reflekterer rundt relaterte emner. Da kaster jeg meg over resonnementene med stor interesse. (En av mine favorittbloggere, Frøken Makeløs, skrev f.eks en interessant petit en gang med tittelen Hvorfor liker jeg deg ikke?).

For hvorfor er det egentlig slik at man kobler superlett med enkelte mennesker, mens man med andre opplever stakatto i kommunikasjonen? Noen ganger har man til og med så dårlig kjemi, at det oppleves som "fullstendig kræsj".

Jeg har tenkt en hel del på hva såkalt god kjemi egentlig er. Tenker man i samme tankebaner? Slik at man forstår hverandre lettere? Kommuniserer man godt, fordi man liker den andre personen. Eller liker man den andre, fordi man prater man lett? (Hva kom først liksom - høna eller egget?) Signaliserer man ubevisst en slags åpenhet, noe som videre skaper en trygghet i relasjonen? Er det noen grunnleggende likheter mellom personer som opplever god kjemi?

God kjemi kjennetegnes i alle fall av flyt i kommunikasjonen - som regel fra første stund. Samtalene løper av sted og man ler gjerne av mange av de samme tingene. Selv om man ikke nødvendigvis er enig i alt den andre sier, ligger det en gjensidig forståelse i luften som skaper åpenhet og klima for å nærme seg hverandre. Harmoni, flyt, respekt, gjenkjennelse, åpenhet og tiltrekning er ord som lett dukker opp. Felles humor også. Jeg tror man automatisk trekkes mot enkelte personer fordi det er noe ved vedkommende man liker og kjenner seg igjen i. Kanskje handler det om at man finner en klangbunn der, dvs noe som gir gjenklang på innsiden. Man trives rett og slett med mennesker man kobler lett med. Det handler om en følelse av trygghet, velbehag og gjensidighet. I noen tilfeller har man så god kjemi med folk, at det fører til fascinasjon, betatthet eller forelskelse også. Det har vi vel alle opplevd :-)

Jeg har lurt på om åpne mennesker med interesse for andre, oftere opplever god kjemi enn personer som er fulle av skepsis, arroganse og hovmod. Kanskje åpne mennesker sender ut flere "du-interesserer-meg-signaler", noe som sammen med gjensidighet i relasjoner, skaper flyt og god kjemi? Eller kanskje de arrogante og skeptiske har supergod kjemi med andre overlegne og kjølige skeptikere? Hm.


I motsatt ende av kjemi-skalaen, finner vi mennesker vi overhodet ikke har kjemi med. Selv om jeg for eksempel kobler greit med de fleste, har det hendt at jeg har støtt på personer jeg regelrett har dårlig kjemi med. Dette kan handle om mennesker som provoserer, utstråler noe veldig kaldt, som byr lite på seg selv, som skaper usikkerhet rundt seg ved måten å være på, som har en totalt annen humor enn meg, eller som rett og slett er så grunnleggende forskjellig at jeg føler vi lever på to ulike planeter.

Noen få ganger kan det dreie seg om at man føler den andre ikke liker en. Ikke bare føle heller; enkelte mennesker sender faktisk sterke signaler om at de ikke liker mennesker i sin omkrets. Eller det kan ligge en slags ullen arroganse i luften, noe som ikke akkurat inviterer til åpenhet. Men - noen ganger kan det bare være at man er så forskjellig, eller tenker i så ulike tankebaner, at man på en måte ikke finner noe nivå å kommunisere på. Enn hvor mye man prøver å "koble seg på", faller det i fisk.

Når jeg tenker på dårlig kjemi, assosierer jeg utrygghet, usikkerhet, manglende forståelse, sterk ulikhet, fordommer, skepsis, arroganse, dissonans, kulde og i noen tilfeller mangel på respekt. Ikke nødvendigvis alt på en gang såklart, men noe av dette. Kanskje først og fremst sterk ulikhet i personlighetstype blandet med skepsis.

Midt mellom god kjemi og dårlig kjemi og alle gradene av disse, har man den mer ”nøytrale kjemien”: Man prater greit, forholder seg fint, viser respekt – og det er det. Slik er det jo i forhold til en rekke mennesker man støter på her i livet.


Men hvorfor har man egentlig god kjemi med noen, og nøytral eller dårlig kjemi med andre?
Kan man jobbe aktivt for å påvirke kjemien man har med enkeltpersoner?
Har noen lesere erfaringer med kjemi som har "snudd"? (Det har jeg - begge veier egentlig.)
Hva gjør det med deg å føle god kjemi med folk?
Hva forbinder dere med såkalt god og dårlig kjemi?
Noen tanker om temaet rent generelt?

Dette her er fryktelig interessante ting, så har dere tanker, lytter jeg mer enn gjerne. Gonatt! :)



Bildene er funnet hos Morguefile.com.

onsdag, oktober 21, 2009

Cute and clever


Bare et lite skrytebilde fra en stolt mams. Se, så stor han har blitt. Elsker han inderlig høyt. Cute and clever - det er det han er.

Godinatti, som jeg pleide å si til lillesøsteren min da hun var liten :) Nå skal nemlig Amélie legge seg.

søndag, oktober 18, 2009

And the winner is... [Oppdatert!]


Tusen takk for deltakelse i konkurransen og mange nydelige, inspirerende tekstmeldinger i kommentarfeltet. Synes det er kjempegøy å lese. Spennende å få innblikk i fine ord som flere av dere leserne har fått. Ord skaper og er en gave. Tenk hva du faktisk skape hos et annet menneske ved å taste i vei noen bokstaver satt sammen til en oppmuntring, et kompliment eller en kjærlighetserklæring!

Det var jammen ikke lett å kåre noen vinner. Skulle vi - altså Mr Amélie og jeg - velge en morsom, en original eller en vakker en? Vi plukket ut tre stk, en i hver kategori, og valgte så å trekke vinneren blant disse. Ble så mye frem og tilbake, at det føltes greit å trekke en blant tre utvalgte.

Kan jeg få en trommevirvel? Tam-ta-ram-ta-tam-ta-ram-ta-taaaaa! Vinneren av "Fiiinest SMS-konkurransen" er: Esmaraldas Hjerte!

Dette er hva hun skrev:

Fikk denne på en togtur for et år siden -fra en av mine aller beste venninner. Jeg rakk en kopp kaffe med henne på stasjonen før toget gikk, og denne tikket inn etter noen timer: "Går det bra på reisa? Eg vil berre seie at du er så vakker, og det ser ut som du har det så godt! Du minner meg på å nyte livet..:) Takk vennen!" Fantastisk å bli minnet på den gaven som vennskap er!!

Syntes det var en omsorgsfull og hjertevarm melding med livsnyterfokus fra en god venn. Omsorg, livsnytelse og godt vennskap er noe jeg er svak for - derfor ble denne meldingen plukket ut.

GRATULERER, ESMERALDAS HJERTE!

Du får en herlig cd med Nat King Cole og en liten ekstragave til i posten.



Selv har jeg som sagt en skriblebok med mange fine sms jeg har skrevet ned. Jeg har plukket tre som jeg opplever det er ok å dele. De aller, aller fineste holder jeg nok for meg selv, men jeg deler gjerne noen andre som har betydd mye for meg. (Okey, Amélie. Glem janteloven nå.)

Jeg har metervis med fine tekstmeldinger fra mannen min. Han er nemlig veldig flink til å si fine ord. Mange av sms'ene stammer fra tiden før vi ble sammen og de første månedene av forholdet. Meldingen jeg vil dele er personlig, men "delbar" - om dere skjønner. Den tikket inn i november-06, noen uker etter at vi ble sammen:

"Hei jenta mi! Jeg vil ønske deg en god morgen, og si at jeg er utrolig glad i deg. Jeg har det så godt sammen med deg, jeg tenker på deg nesten hele tiden. Det å få se godheten din og det å få kjenne nærhet til deg, gjør meg lykkelig! Og det gir meg lyst og en slags trang til å gjøre deg glad og lykkelig! Gleder meg til å gjøre nye spennende og ikke så spennende ting med deg. Gleder meg til å kjøre buss med deg! En morgenhilsen fra kjæresten din."

Synes den er så fin. Rett fra hjertet liksom. Mye kjærlighet, gode ord - og litt om hva et forhold innebærer; "spennende og ikke fullt så spennende ting". Det er jo slik det føles når man er glad i noen; det er fint å bare være sammen. Og så til slutt: "Gleder meg til å kjøre buss med deg!" Hehe. Hvor kom den fra? Vi skulle nok ut å reise, men synes liksom det er så sjarm at han tar med den supertrivielle tingen der til slutt.

***


For noen år siden fikk jeg en veldig søt og sjarmerende tekstmelding fra moren min. Mamma er flink til å gi uttrykk for at hun trives sammen med meg og gjerne vil sees. Dette fikk hun sagt veldig fint på sms en gang: "Kjære søte Amélie'n min. Kan ikke du ta ditt lille privatfly og komme for å ta en kopp kaffe med meg. Mamma."

Smelt. Verdens søteste mamma-sms.

***


Den siste sms'en jeg vil dele, er vel egentlig en liten "serie". Var litt til og fra ift om jeg skulle ta med denne. Vi nordmenn har lett for å bli dratt med i jantelov-dragsuget med en gang det kommer frem noe positivt om oss selv, så også jeg. Men pytt, lå gå. Er så fryktelig fint og morsomt det personen skriver. La deg inspirere! :) En venn av meg - vel, det lå litt rosa skyer i luften mellom oss, selv om vi begge landet på at det var venner vi skulle være - sendte meg disse fine ordene sent en kveld:

"Nå har du snakka om eller spist kebab hver dag denne uka. Hehe :) Du har definitivt mye xfaktor i deg. En liten uforklarlig ting som, ved at du gir så mye av deg selv, sprer glede og en behagelig ro."

På denne tiden var det ikke noe program på tv som het Xfaktor, nei. Sant og si var jeg litt usikker på hva uttrykket egentlig innebar, så jeg spurte han hva xfaktor var. Han svarte: "Xfaktor er det lille uforklarlige extra som gjør at noen skiller seg ut i mengden. Kommer fra sportsverdenen egentlig. Som en liten forklaring på hvorfor noen blir mere populære enn andre selv om de ikke er like gode i idretten sin som de beste :)"

10 sekunder etterpå peip det i telefonen igjen: "Forklaringen min ble litt misvisende. Du er jo selvsagt også best i idretten i tillegg til xfaktoren."

Jeg kjenner jeg må smile langt inn i hjerterøttene bare ved å lese dette mange år etterpå. Faktisk tror jeg at mye av min opparbeidede selvtillit kommer av ord fra mange fine mennesker som har betydd mye for meg opp gjennom. Man skal jo ikke akkurat bli høy på seg selv, men ektefølte ord fra signifikante andre (lærerskolerelatert ord) kan virkelig løfte en opp og få en til å se litt annerledes på seg selv. Slett ikke dumt. - Om man har vært en person som har strevd med dårlig selvtillit på yngre dager, mener jeg.

***

Vel - hvorfor ikke taste i vei noen go'ord til noen du er glad i? Regner med du har mobilen innen rekkevidde. Du aner ikke hva de ordene kan skape. Du er herved oppfordret!



Bildene er hentet på Morguefile - HER.

fredag, oktober 16, 2009

God helg!


Minner om at konkurransen - som vi godt kan kalle Fiiin SMS - avsluttes kl.00.00 i natt. Hopp HIT! Selv synes jeg den konkurransen er så søt, at jeg ikke kan skjønne at flere deltar :)

Og så vil jeg bare ønske dere en god helg! Er det fint vær der du bor, vil jeg tipse deg om å komme deg ut i det fine været. Det er så nydelig ute nå, at man kan få intense lykkeopplevelser av mindre. Bildet over er fra en deilig høsttur en venninne fra barselgruppa og jeg hadde med babyene våre nylig.

Vel - nyt helg, fri og høstsol!

torsdag, oktober 15, 2009

Fine mennesker


Er så glad for fine mennesker i livet mitt. Gode mennesker med gode hjerter. Personer som sprer glede, inspirasjon og livsgnist. Mennesker som gir raushet og rom. Gamle og nye venner. Mennesker som lytter. Personer jeg har god kjemi med. Mennesker som prater og byr på seg selv. Gamle med livsvisdom. Jevnaldrende som har vært medvandrere i livet mitt. Barn fulle av spontanitet og hengivenhet. Unge som får meg til å smile langt inn i hjerterøttene. Mennesker som deler, gir av seg selv, gjør fine ting som får en til å føle seg verdsatt. Familie som betyr noe - fordi de er familie. Naboer som skaper liv og røre, inviterer til kakefest, sprer stemning overalt hvor de er. Mennesker som viser takknemlighet. Folk som gir omsorg og tar i mot omsorg. Ukjente som er hyggelige. Bekjente som ikke krever noe, men som likevel er koselige å prate med når vi dumper bort i hverandre. Mennesker som tar i mot hjelp. Venner som bryr seg, sender meldinger, slår på tråden, kommer på døra. Mennesker som fascinerer, skaper interesse, får en til å strekke seg. Nære som ser deg, kjenner deg, forstår deg.

Glad for fine mennesker. Har mange av dem rundt meg og er så takknemlig.



NB! HUSK Å DELTA I KONKURRANSEN - HER! Har utvidet fristen med en dag, dvs til fredag 16.10.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen