fredag, mai 29, 2009

Impulsive hagebilder av Fru Gravide Amélie, Den Vordende Far og Mr Pus


Nå blir det mye gravidfoto her, men dere får bære over med meg. Vi er bare så overlykkelige over å ha funnet batteriladeren. Endelig kan vi få tatt bilder med vanlig apparat igjen! Utrolig at jeg ikke har stresset mer med det, for jeg har jo knapt gravidbilder utenom mobilbildene.

Idag har vi grillet hjemmelagde hawaiiburgere i hagen og kost oss med is og kaffe etterpå. Impulsivt begynte jeg å knipse bilder av Mr Amélie og pus, etterhvert av oss to... - og så begynte min kjære å fyre løs med gravidbilder. Er så glad han gjorde det. Tror det blir koselig å ha senere.


Et turtle-bilde av de vordende foreldre (Med 'crosset' filter. Synes det er så tøft!)


Her er et magebilde - også med crosset effekt... Amélie 9 måneder på vei. Fem dager til termin!


Idyll i hagen. Mr Amélie koser seg med kaffe og is. Pus slikker overlykkelig på litt is som har rent ned i gresset...


Livet/ helgen/ permisjonen = herlig! Den Gravide Amélie i froskeperspektiv...


Herlig bilde av de to mennene i mitt liv. (Og snart kommer en til...) Akkurat nå er livet godt å leve.

Jeg anbefaler alle som går med tanker om å lage barn å... tja... slå til i f.eks månedsskiftet august-september - sånn dersom ting skulle klaffe ;-) Mai-juni har nemlig vist seg å være en helt nydelig tid å få barn på! (Hehe, tenkte jo ikke akkurat på det for ni måneder siden, men har innsett det nå.) Disse permisjonsdagene er gull verdt! En slags tidlig sommerferie. Og man rekker å føde før alle vikarene strømmer til på sykehuset. Og før tropevarmen kommer. Vel - om jeg føder i helgen, kan det jo være jeg ikke slipper unna varmen allikevel. Er spådd 26 grader! Satser på litt solferie i helgen først, vi. Og "trøkking" til uka. Spennende! God helg og nyt varmen!

onsdag, mai 27, 2009

Å telle de gode dagene


Det dukker stadig opp ting fra skuffer, kasser, esker og skap. Idag, på min ferd nedover i en eske jeg har hatt som mål å pløye gjennom før Det Store Skjer, fant jeg en liten lapp med et sitat jeg har plukket opp langs veien. Syntes det var så fint, at det måtte jeg nesten dele her på bloggen.

Teller man de gode dagene, blir det stadig vekk et tosifret tall hver måned.

Slike fokus liker vi. Count your blessings!



Bildene er tatt i hagen vår ifjor sommer. Bringebæråker er ikke den verste tingen å få med på kjøpet når man overtar sin kjæres barndomshjem. Men uten svigerfar i hagen i år, spørs det vel om bringebæråkeren blir like "velpleid" som tidligere år :/ Merker vi tenker litt ekstra på han om dagen. Innlegget om svigerfar og tanker om døden HER.

Og mens vi er inne på kasser og esker... - den som vil lese den påbegynte (og ikke fullførte) serien om en gammel liste fra en slitt eske, finner den HER, HER og HER.

tirsdag, mai 26, 2009

Søster på besøk

dusk-pluss-pluss-regner det ute. Lillesøster - som er på besøk et par dager - slapper av i sofaen, og jeg spiser nederlandsk godteri. Sånn egentlig driver jeg småsysler med litt viktigting på pc'n, men nå trengte jeg et avbrekk. Laidback stemning i huset.

Kan meddele at den forsvunnede laderen til kameraet mitt nylig dukket opp igjen, så nå kan jeg endelig ta bilder! Her er et lite stemningsbilde fra tirsdag formiddag i det amélie'ske hjem. Permisjon er deilig! Og for et koselig syn å skue mot...


Måtte nesten knipse litt bilder når hun først var her. Dette bildet går under tittelen "Syyykt lange armer".

This is a song for every girl who’s been through something she thought she couldn’t make it through...


Beautiful Flower av India Arie

mandag, mai 25, 2009

Oppdatering på meg og magen


Spennende tider! Jeg har nå fullgått 39 uker, har påbegynt min 40'ende og har ni dager til termin. Den opprinnelige legeterminen er faktisk idag. Hver kveld når jeg legger meg tenker jeg "tenk om det skjer noe i natt", og det er mildt sagt en merkelig følelse å vite så lite om hva de neste dagene innebærer. I teorien kan Lilleknert poppe ut ikveld - eller om 2-3 uker. Selv har jeg pekt meg ut det perfekte tidspunktet, men det spørs vel om han hører på råd.

Forøvrig merker jeg ingenting til fødestresset som mange snakker om. Jeg nyter permisjon og fri og kan godt tenke meg noen flere dager i kurvstolen (HER) på verandaen eller med nesa ned i en eske. Her er det både rydding på gang, organisering i ark og småsysling med diverse ting i huset, og det kjennes så godt med alt jeg får gjort. Koser meg gjør jeg! Mr Amélie står på i naboleiligheten som vi skal leie ut. Han håper han rekker å fliselegge badet før Knertis popper ut. Utover det er vi selvsagt mer enn klare for å ta han i mot. Vi kan jo egentlig ikke vente med å se han heller!

Formen er litt både-óg. Selve humøret er på topp, og jeg har en veldig ro i kroppen, men jeg har fått bekkenløsning på slutten og har hatt veldig vondt i bekkenet, beina, hoftene og ryggpartiet i et par-tre uker nå. Går som en gås og føler meg helt oldis hver morgen og kveld. Det har ikke blitt hverken mange byturer eller turer i skog og mark slik jeg opprinnelig hadde planlagt. Men, men - jeg holder ut.

Ønsker alle gravide og ikke-gravide lesere en god dag! Nyt solen - det skal jeg!

(Bildet er tatt for tre dager siden.)

torsdag, mai 21, 2009

Reprise: Hvordan spise kroneis

Jeg liker å dra frem ting fra skuffer og skap. Mens vi er i mimremodus, nå synes jeg det passer med en liten reprise. Ikke nok med at vi er inne i høysesong for kroneis. Her om dagen så jeg en som lignet skremmende mye på Mr Creepy som er omtalt under. Hadde nesten glemt denne teksten fra 2006, men måtte smile i skjegget da jeg kom på både Mr Creepy og photoshoot'en med venninna mi. Those were the days. Värkligen.


Det var kanskje ikke årets siste, men det slo meg at sommeren snart var over der vi satt en gjeng rundt et bord og spiste is. I den forbindelse nevnte jeg at jeg alltid har hatt en ambivalent forhold til det å spise kroneis. Okei. Greit. Det er godt. Det er avkjølende på varme sommerdager, dessuten gleder jeg meg alltid til sjokoladen i bunnen av kjeksen (- enda den strengt tatt smaker harskt). Likevel er det en viss problematikk knyttet til is og etikette. For hvordan i all verden spiser man kroneis?

Muligens et tema en gutt aldri har reflektert videre over, og kanskje kan det virke noe fisefint å i det hele tatt bry seg, men seriøst: Som kvinne med munn i ikke-akkurat-størrelse-LARGE byr det på en viss utfordring. Små musebitt med tennene? Sleik og styr med svingende tunge? Hele i munnen? Smatt i små porsjoner? Det meste av dette er mindre delikat.

- Hvis man slikker på kroneisen, kan jeg ikke unngå å tenke på Mr Creepy! , sa jeg, og de grøssfylte rykningene i ansiktene rundt meg sa i grunnen alt om den saken. Mr Creepy er en mann rundt de femti med blank isse og brungrå bukser á la 1960 langt opp i rumpa. Han er av disse som på mystisk vis ikke har oppnådd selvinnsikt nok til å innse at nei-en-ungkar-over-femti-med-sikleblikk-og-merkelig-fremtoning-HAR-ikke-sjans-på-jenter-mellom-18-og-25! En gang slo Mr Creepy seg ned ved bordet til... - tja - vi var vel en tre-fire jenter.

- Jeg setter meg her hos dere, jeg!

Før vi rakk å åpne munnen, satt de brune pressbuksene med fiskebeinsmønster ved bordet vårt og smilte skjevt med kroneis i hånda. Vi kunne ikke annet enn å vekselsvis kaste vantro blikk på hverandre, fjerne punkter i taket og den lange, tynne tunga som snodde seg rundt isen. Kombinasjonen tunge og kroneis har på uunngåelig vis blitt synonymt med Mr Creepy etter dette, og dermed noe man helst unngår.


Tunge á la Mr Creepy

Å stappe hele kroneisen i munnen er et opplagt "big no-no". Mangel på etikette, baby-fakter og ymist anna, tilsier at metoden funker dårlig for jenter som oppfatter seg selv som nogenlunde feminine hva angår spising.


Hele i munnen...

Å bruke tennene til å løsne små biter av iskremen kan til nøds passere. Du får i det minste jobbet deg nedover, men også dette ville kommet dårlig ut i "tenk-hvis-du-besøkte-kongen-for-ikke-å-snakke-om-hva-man-spiser-på-første-date"-testen. Som en god nr.3 etter tacoshell og spaghetti bolognese kanskje. Små musebitt kan ikke karakteriseres som lekkert akkurat, skjønt det er mye her i verden med praktisk nytteverdi som nettopp ikke er det.


Musebitt-metoden...

Dermed sitter vi igjen med den kanskje beste metoden som er basert på smattspising med diskret kyssemunn light. Et slags alfa og omega å mestre. Kanskje det med litt godvilje til og med kan virke litt femme fatale? En av oss som satt ved bordet hadde virkelig dreisen på dette og fikk faktisk spist isen uten å se ut som en gullfisk på tom mage. Dette gjaldt ikke meg. Kanskje har det noe med krumningen på munnen min å gjøre, kanskje spiser jeg for mye Sandwich og har for lite trening, men jeg skal innrømme jeg har et stykke å gå når det gjelder smatt-metoden.


Smattspising på elegant vis...

Enn så lenge godtar jeg å stryke på "tenk hvis du besøkte kongen, for ikke å snakke om hva man spiser på første date"-testen, der jeg vekselsvis smattspiser til terningkast 3 og løsner is på musebitt-vis. Og når ingen ser meg, sniker jeg tunga ut munnen og sveiper om krona med lange drag.

Mr Creepy har det hvertfall enkelt!

(Jeg takker min venninne Camilla som villig stilte opp som is-modell uten videre betenkningstid. Foto: Amélie)

onsdag, mai 20, 2009

Skriblesvada, bildeminner og søsteroppmuntring

Fordi jeg skal være borte fra jobb et helt år, måtte jeg levere min høyst elskede jobb-pc her om dagen. Nå klager jeg ikke akkurat over dét. Bare det å ha ha en egen bærbar jobb-pc som man kan disponere fritt både hjemme og på jobb, er ikke alle lærere forunt. For meg ble det slik at min gamle Acer havnet i en skuff, mens jobb-dataen tok fullstendig over.

Nå har jeg ryddet og flyttet over filer til den gamle traveren. Plutselig er det en opplevelse av dimensjoner og sitte på mye bilder og dokumenter på én og samme pc. Ting og tang jeg ikke har sett på lenge stiger ut av tåka, og bilder fra fordums tider (eller tja - la oss si fra noen år tilbake) rykker ut i bevisstheten igjen. Riktig så koselig er det!

Som dere vet, har jeg en dårlig vane med å slenge ut spontane ideer jeg ikke er fullt så flink til å følge opp. (Som dere også vet, prøver jeg å jobbe med mine dårlige sider.) For en tid tilbake lanserte jeg tanken om jevnlige innlegg kalt Minner i bilder. Vel, det ble ett minne, det. Nå har jeg en perfekt mulighet til å gjøre noe med saken. På Acer'n ligger bildeminnene tett i tett. Idag har jeg for eksempel funnet igjen en bildeserie av lillesøsteren min og meg knipset i oktober 2005. På denne tiden bodde jeg sammen med en venninne i en leilighet i byen, var singel og jobbet som lærer på andre året.


Søster'n var på besøk, hadde en kjipt-trist-leit-dag og nektet å bli avbildet NOE som helst sted. Jeg klarte å overbevise henne om at hun hadde en HELT spesiell glans idag og dessuten hadde horselegs (!).


Søster'n var mest opptatt av hvor hun kunne finne en hold-in-strømpebukse og hørtes ut som en vaskeekte misfornøyd-fjortis-som-egentlig-ser-ut-som-en-diva. (Ok, hun var kanskje 18.) I etterkant har vi hatt mye moro med dette, på en slik måte som er umulig å gjengi og sikkert bare blir internt. Likevel må jeg ta det med, for jeg koser meg så bildene og humrer og ler på en slik måte en gravid, lettrørt storesøster i nostalgisk modus bare kan. (Dessuten mener jeg å huske at disse bildene i høy grad ble etterspurt etterpå. Fordi de var så fine.)

Dette innlegget lager jeg likevel til ære for lillesøster som egentlig skulle vært på besøk hos meg idag. Du skulle jo heller skulle sittet og fnist over gamle bilder her hos meg enn å hoste, harke og drikke te mot hovne mandler. Les hyllesten om deg selv, du! (HER) God bedring, vennen! (And you've still got the horselegs!)


tirsdag, mai 19, 2009

En fin lysblå-turkis-farge


I kjøkkeninnlegget litt lengre ned her, lovte jeg å spore opp fargekoden på barkrakkene vi har under den konsollaktige bardiskbenken. (Hm. Jeg tror så sannelig jeg må finne opp noen nye ord jeg. Jeg må liksom kombinere flere for å sette ord på ting mange ganger. Jfr overskriften.) Vel, nå har Amélie vært og snust litt i den rotete kjellerboden som er full av halvbrukte malingsspann, spiker, plank og annet pikkpakk.

Koden på fargen vi har brukt er: S 2010-B50G. Du kan klikke på kjøkkenbildene for å se dem i større format.

Jeg elsker alle nyanser av lyseblå og nostalgisk grønn-turkis, og denne fargen fant jeg ved å plukke med meg masse fargeprøver fra en fargehandel. Jeg holdt de forskjellige lappene opp mot ulik lyssetting, gjenstander i lyseblått og blåturkis og valgte den fargen som "matchet best med mest". Greit prinsipp.


Fargen er nok riktigst gjengitt på det nederste bildet. Den har nemlig mer grønt i seg enn de ulike blåturkise kjøkkengjenstandene jeg har. Dette for å ikke få en for ensformig fargeskala. Skal se om jeg kan få tatt noen flere bilder :)

Forøvrig: Tusen takk for alle koselige kommentarer! Jeg driver og svarer på dem - litt om gangen. Må jo bare si at jeg setter kjempepris på alle som gir lyd fra seg. Det motiverer og inspirerer meg til å legge ut nye innlegg! :) Ha en god dag!

Slenger med et koselig stemningsbilde fra jula helt til slutt. Her har vi julelunsj. Søstrene sisters heller kaffe og serverer. Bror og samboer blir oppvartet. I bakgrunnen tenker jeg Mr Amélie tiner brødskiver i mikroen, og til venstre sees en flik av den brune fondveggen og tv-hjørnet vårt.

mandag, mai 18, 2009

Oppskriften på 1 stk vellykket dag


- Sov lengre enn vanlig, men likevel ikke slik at du sover bort dagen
- En kopp mørkbrent kaffe i søt kaffekopp
- Frokost bestående av juice og deilige brødskiver med sunt pålegg
- ... avslutt med en banan eller en annen frukt
- Bustete hår, myke pysjbukser og en deilig cardigan
- Jazz på anlegget. Her spilles Jamie Cullum (Twenty something)
- Mobilen langt vekk og utenfor rekkevidde
- Topp det hele med 1 stk langstrakt, malende pus i sofaen

Hva gjør det om det regner og sommersola må hvile litt? Ha en god dag!

Bildet av Sylvester er fra da han var liten og het... eh... Stella.

søndag, mai 17, 2009

Mer interiør: Gangen vår

Jeg kan vel ikke sies å ha vært spesielt flink til å oppdatere dere i forhold til oppussingen som pågikk her i 2008. Jeg fortalte om at vi hadde begynt på gangen for over et år siden og spurte om innspill på oppussing av trapp. Så ble det visst stille før jeg tok til å fortelle om andre rom eller nye ting.


Vel, her er en titt inn i den lange, fine gangen vår. Bilder av den gamle tapeten kan sees i DETTE innlegget, og trappa (som er innerst i gangen) vises HER. Gangen ble altså pusset opp i begynnelsen av 2008, inklusiv litt småpjusk senere i året. Bildene i dette innlegget ble tatt i jula, derav røde hjerter på skoskapet. Lilleknerts rom først til høyre (tidligere brukt som gjesterom - og kafé i et engangstilfelle), deretter badet og soverommet vårt.


En leser lurte litt på hva slags lampe den hvite lampen i gangen var :) Her er et nærbilde av "smultringlampen" som jeg kaller den. Det er en prismelampe som ikke bygger så langt ned i rommet. Den ser sikkert litt hvit ut på det øverste bildet pga blitzen (eller mangelen på blitz? Trodde ikke jeg brukte blitz når jeg tenker etter...)


Her kan man ikke ta feil av døren inn til badet, nei...


En veldig fin og veldig praktisk sak i gangen vår. Stolsete i stål som kan slås opp og ned. Noen av vennene mine kaller det bare "bussetet" (hehe). Ved siden av: Skoskap fra Ikea som vi har malt hvitt og satt nye knotter på.


Lampen innerst i gangen ved trappa. Elsker denne! Fikk den til 30-årsdagen min av Mr Amélie... (Oppdatering: Lampen heter Etienne og kan kjøpes i DENNE butikken.)


Her ser dere litt av trappa, vettu. Vi (les: Mr Amélie) rev av det gamle teppet, skrapte vekk restene (drittjobb...) og pusset ned hvert trinn. Deretter påførte vi et middel som skulle forhindre gulning. Sidene gulvet i 1.etg er i eik, og trappa i furu, måtte vi gjøre noe fiffig. Vi (les: jeg) fant ut at vi kunne bruke Jotunbeis og lage en beisblanding i tilnærmet lik eikefarge. Et prøveprosjekt som viste seg å fungere helt supert! Vi blandet fargene drivved og eik etter prøving-og-feiling-metoden (eikefargen er nemlig altfor rødlig og krass, synes vi...). Til slutt tror jeg vi oljet med samme hvitpigmenterte olje som gulvet i 1.etasje. Helt utrolig, men gulv og trapp har nå samme farge. Resten av trappen malte vi med hvit oljemaling.


Tapeten i bakgrunnen er fra Borge og er kjøpt på Jernia. En liten, ensom nisse som vi har fått av den eldste søsteren til Mr Amélie vokter trappetrinnene. Blikket til nissen får meg i godt humør :) For tiden passer han på esken med julepynt i den ene loftsboden og nyter med stor sannsynlighet litt 'fame' her på bloggen.

lørdag, mai 16, 2009

En skuvseng i arv

Jeg har gledet meg til å vise frem senga som Lilleknert skal sove i. Vi er nemlig så heldige å ha en gammel, nydelig skuvseng etter Mr Amélie. Jeg har elsket slike i mange år, og i en loftsbod her i vårt eget hjem har det skjult seg en som selveste pappaen har sovet i.

Fordi Mr Amélie har stått på, snekret, pusset og malt i naboleiligheten som vi snart skal leie ut, har malingen av skuvsenga drøyd en stund. Idag ble siste strøket gjort, og mammaen kan puste lettet ut.

Her er resultatet:


Synes den er sååå fin!


Den er malt med eggehvit (0502-Y) - en farge som går ton i ton med detaljene både på soverommet vårt (f.eks de slitte nattbordene) og babyrommet (kommoden, en hylle mm). Vi måtte velge en farge som funket til litt ulike hvitnyanser. Det ble perfekt!


Her er senga dratt ut til en lengre versjon. Vi håper vi kan bruke den så lenge det er mulig! (I følge montessoripedagogikk, skal det være lurt å lære barnet å ikke klatre ut av senga framfor å "bure" han inne i en sprinkelseng. Hvordan vi skal få til dét, er en annen sak. Jeg får hente noen råd fra mor - som jobber i montessoribarnehage...)

Kujon og andre vokabulære misforståelser

Det hender at man - i total uvisse - blir ført bak lyset i forhold til ord og uttrykk. Det kan nok også i mange tilfeller være en selv som forviller seg godt inn bak lyset, uten at man helt skjønner det. Man er jo ung og ikke-akkurat-dum, men litt umoden og ny på ordstien kanskje. Noen ganger glipper det enten på uttale eller betydning

Helt frem til videregående trodde jeg at 'med andre ord' het mannbror. Nå kan man jo undre seg på hva en mannbror er (litt smør på flesk?), og jeg skal vel innrømme at jeg syntes det var et rart uttrykk noen ganger, men hei - det finnes jo en hel del merksnodige uttrykk i det norske språk.

Igår ble en ny ord-misforståelse oppklart for meg. Jeg har i alle år trodd at en slik en...


... kalles en kujon. Jeg har nok fått med meg at man kan slenge det ut til folk man synes er dust også ("Din kujon!"), men helt oppriktig trodde jeg at en kujon var noe et hvert hjem med respekt for seg selv burde ha. Etter at jeg traff min kjære, har jeg blitt litt mobbet for dette. Det heter BREKKJERN, har Mr Amélie prøvd å overbevise meg om, mens jeg på min side har fnyst av snekkeren som ikke har visst at et brekkjern på godt norsk heter kujon. Det får være måte på.

Denne stridigheten ble såvidt avslørt i kjøkkeninnlegget rett under, og en kommentar fra Camilla Jørgine kunne i hvertfall bekrefte at hennes snekkerpappa alltid hadde kalt det for et kubein. Med andre ord (mannbror...) ikke så langt unna mitt vokabular.

Det slo meg at det gikk jo for såvidt an å sjekke dette opp i en ordliste. En rask titt på Caplex.no, kunne avsløre at ordet kujon stammer av det franske ordet couillon som betyr..... - testikkel (!). Betydningen er videre 'feiging, reddhare', og verbet kujonere, utledet av kujon, betyr å 'kue, tyrannisere'. En annen ordliste mener på sin side det stammer fra italiensk coglione 'testikkel, dumrian', som igjen stammer fra latinsk coleus 'testikkel, pung'. Ut fra dette får vi betydningen 'feiging, usling'. (Nedverdigende i seg selv for for de som besitter et par cogliones...)

Vel. Jeg antar støvet er faretruende nært. Her er det bare å bøye seg. For hvem vil være en... eh... kujon?

(Flere som har lignende ordmisforståelser på samvittigheten?)

torsdag, mai 14, 2009

Tid for interiør: Kjøkkenet

Nå tenkte jeg det var på tide med et interiørinnlegg igjen. Som dere vet, er denne skriblersken veldig interessert i interiør, hun har bare ikke fått ånden over seg til å opprette noen skikkelig interiørblogg.


Vi pusset opp hele 1.etasje i 2008 (fra mars til september, inklusiv litt småpjusk og maling i desember). Kjøkkenet var det siste rommet vi tok - og kanskje det aller mest kjærkomne å få på plass.

Før oppussingen var kjøkkenrommet et salig sammensurium av farger fra 60-og 70-tallet, upraktiske løsninger og dårlig utnyttelse av plassen. Blandebatteriet til vasken dryppet, de pålimte skuffefrontene fra 80-tallet hadde begynt å falle av, og tapetet hadde fått nye mønstre i form av flekker. For å oppsummere det kort - vi gledet oss til nytt kjøkken! Bildene til venstre og under gir et lite innblikk i hvordan det gamle kjøkkenet så ut. Det er min kjære lillesøster som er linselus.


I begynnelsen av august-08, tok vi fatt. Ting måtte rives, det elektriske måtte skiftes ut og planlegges nøye. Vi skulle ha nye gipsvegger, panel i taket, nytt tregulv, lister og gerekter. Nedenfor kan dere se noen bilder fra ut-med-det-gamle-kjøkkenet-prosessen.


Mr Amélie i full vigør med brekkjernet (eller kujonen, som jeg kaller den. Har alltid tenkt at en slik en heter kujon, men min kjære ler rått og mener det må være noe helt annet. Er kujon bare et oppkallingsord? Som i "du er en skikkelig stor kujon"? Hm.)


Under tenkes og jobbes det med det elektriske...


La oss heller hoppe til interiørarkitektens hode - nemlig mitt. Vi ønsket et koselig, praktisk kjøkken med større romfølelse, landlig stil og et lyst inntrykk. Ikea-kjøkken var selvskrevet. Det er både holdbart og prisgunstig, og vi har ikke angret et sekund!

Valget falt på Faktum med Ädel-fronter, og vi valgte integrerte løsninger mht hvitevarer. Planleggingen av selve kjøkkenet startet med håndskrevne tegneutkast som videre ble prøvd ut i Ikeas tegneprogram. En ting man skal vite når man kjøper Ikea-kjøkken, er 1. at man bør ha gode ideer selv, og 2. at ting avhenger litt av at man får hjelp av rett person der inne. Vi erfarte at det var veldig forskjell på kompetansen. Det kan være lurt å snakke med to forskjellige "konsulenter".

Her er et bilde av kjøkkenet knipset fra julen-08. Trykk på bildet for å se det større :)


Der det tidligere hadde vært benkeplate, overskap osv, valgte vi altså å lage en helvegg med høyskap, integrert komfyr, mikrobølgeovn og kjøleskap. Vi slipper støvtørking på toppen av overskap, og tingene vi bruker mest befinner seg i store skuffer som kan dras ut. I forkant var vi spent på hvordan vi ville oppleve det å ha kopper og stell i store skuffer. Til det har jeg én ting å si: Vi er storfornøyd! Det fungerer utrolig bra! Under et (mobil)bilde av det bredeste skapet:


Og så et lite innblikk i det smale skapet der vi har tørrvarer, krydder, kaffe, te o.l:


For øvrig:

GULV: Vi kom frem til at fliser ble for hardt/kaldt og tarkettfliser for "fake-aktig". Dermed ble det mest naturlig å kjøre heltre eik som ellers i 1.etasje. Det binder de ulike rommene sammen og gjør sitt i forhold til romfølelsen.

Gulvet var i utgangspunktet ferdigoljet, men vi ønsket et lysere inntrykk. Vi påførte derfor oljerens, pusset ned gulvet og oljet på nytt med en hvitpigmentert olje. Det gir gulvet et litt gammeldags utseende - akkurat slik vi ønsket det. Vi har behandlet benkeplaten i eik med samme type olje som gulvet.



FLISER ELLER EI? Med tanke på at vi heller ikke har overskap på den andre siden av kjøkkenet, ville vi få en ganske dominerende vegg over benken. Denne veggen er det første man ser når man kommer inn fra gangen. Jeg kom frem til at fliser ville se veldig hardt og "oversymmetrisk" ut; som et svært rutenett på veggen.

En boligreportasje i et blad og en putebrosjyre med fine bakgrunnsbilder, satte meg på ideen med å lage en hvitmalt murvegg. Drev en del research og gikk til innkjøp av såkalt "dekorflis" med vintage-design (som avkappet murstein). Ved å "børste" et lag med fliselim over murveggen, fikk vi en glattere struktur samtidig som mursteinene synes godt. Her er et bilde fra prosessen:


Og her et bilde etter at murveggen ble malt (med Jotun Easyclean).


Denne murveggen er vi både stolt av og superfornøyd med! Vi synes den løfter hele inntrykket av rommet og gir kjøkkenet et dempet, men likevel rustikk preg! Vasken er plassert under vinduet, heter Domsjö og er en dobbel porselensvask.


Vi er kjempefornøyd med også dette valget - spesielt i kombinasjon med den store Damixa Café-kranen med uttrekkbar tut. Anbefaler å bestille kran gjennom rørleggeren - det er billigere. (Bildet under skal på sikt byttes ut med et som er tatt med vanlig kamera, og ikke bare mobil.)


Her er et bilde av murveggen etter at ventilatoren (fra Thermex) er montert - og med spot'ene på. Da ser man murstrukturen bedre.


Vi vurderer noen åpne hyller enten over vifta eller på veggen til venstre, men så langt har vi ikke kommet enda. Kjenner vi trenger laaang betenkningstid på det. Noen ganger synes jeg denne delen av kjøkkenet mangler det lille ekstra (søte hyller med lysblå kopper og kar for eksempel), andre ganger liker jeg det rene og enkle preget. Vi får se, vi får se!

På bildet under ser du en flik av kjøkkenet sett fra stua. Her driver Mr Amélie, broren min og jeg og fikser chips & dipp i jula (legg merke til den lille kulen på magen min). Vi har liftgardin i lin sydd på mål slik at den skal ligge inni vinduskarmen. Fiiint!


Her er et glimt av turtelduene som lager 3.juledagsmiddag. Pappa knipset det spontant i jula, og i etterkant har det blitt et av mine absolutte favorittbilder. Pendellampen over vasken er kjøpt på Lune Hjem, er laget av resirkulert glass og har riller.


Så til til slutt - den siste kroken av kjøkkenet som jeg er veldig stolt av. Vi fant ut at vi ville droppe spiseplass og heller ha en bardisk-aktig løsning. Dette for å gi rommet et mer luftig preg. En dag jeg var på Lune Hjem i Tønsberg så jeg et konsollbord. Plutselig fikk bordet - inni hodet mitt - høyere bein og ble til en bardisk. De rette beina - fortsatt inni hodet mitt - ble dreid, og jeg hadde ideen klar. Noen bilder av dreide bein fra finn.no, hjalp meg på vei. Med snekker som mann, handlet det mest om å designe bardisk-benken, gjøre klar målene og finne en mann som kunne dreie bein. Sistnevnte var ikke spesielt lett. Det er ikke mange som driver med slikt lenger. Han jeg omsider fikk kontakt med, havnet på sykehus på ubestemt tid (!), og dermed måtte jeg lete videre. Jeg fikk snusen i en pensjonert håndverker i Svarstad, og dermed var jeg klar. Vi komminiserte pr mail, jeg gav han mål og ideer, og han sendte meg bilde med teksten "Er det slik du mener?" tilbake. Vi betalte 400 kr pr bein, og slik ble det flotte resultatet. Hurra for Dreietrond!


Og bardiskbenken? Med maling og montering, ble den slik:

Krakkene er fra Ikea (Bosse) og koster 249 pr stk. Putene på toppen er også fra Ikea og koster 49 kr/stk. Jeg vil takke Tone med bloggen Amor Vincit Omnia som satte meg på ideen om å bruke disse krakkene. Skal prøve å finne fargekoden på malingen. Det er en nydelig grønn-turkis farge som vi OGSÅ er veldig fornøyd med! :)


Bildet er tatt i jula - da hadde vi ikke fått hengt opp rammene enda . Kjøleskapet vårt er rett til venstre for den konsollaktige bardiskbenken vårt, så benken blir flittig brukt til både kjapp smøring av matpakke og koldtbord til spis-når-du-vil-frokoster når vi har familie på besøk. Her står man nemlig opp til forskjellige tider :) Over bardiskbenken, har vi kjøkkenets eneste overskap. Her har vi stettglass, krus og mye annet.


 
Dette ble et laaangt innlegg, men jeg er nok altfor glad i å fortelle og gå "behind the scenes". Summa summarum - kjøkkenet er nok et av rommene vi er aller mest fornøyd med. Vi sier det stadig til hverandre. Ting fungerer så bra, vi vet hvor all ting er, og det er estetisk pent. Alt til en god penge!



LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen