Igår gikk jeg inn i uke 34, og jeg er altså mer enn sju måneder på vei. Det er 50 dager igjen til termin! Som jeg skrev i innlegget
Hybel for to måneder siden mandag 16.februar (
HER), har jeg ikke for vane å vifte med magen, men her bor altså hybelboeren min. Plutselig er magen både veldig vesentlig for egen del (
klemme-stryke-kjenne-klappe-holde-merke spark osv osv) - OG nærmest allemannseie.
Folk jeg ikke har sett på lenge har en tendens til å se mer på magen enn ansiktet mitt, og fremmede hos legen eller på bussen smiler og nikker ivrig og oppglødd mot den konkave kroppsdelen. Heldigvis har jeg ikke opplevd noe ubehagelig i forbindelse med dette. Jeg synes rett og slett det er litt koselig - og komisk - at den delen av meg plutselig er fryktelig viktig. Det vitner om at graviditet og nytt liv på vei engasjerer. Selv slampete 9.klassegutter som man ikke hadde forventet skulle bli så veldig engasjert, lurer på åssen formen er, kommenterer mammaklær og setter seg på kne for å se om de kan SE spark. Et par har til og med lurt på om de kan "få kjenne på "et spark eller to! Nok til å sette ut en lærer innimellom - men mest på den rørende måten.
Om ca sju uker er Lilleknert forventet å komme ut, og går alt etter "planen", spretter han ut om ca seks-og-en-halv uke. Sånn rett før termin er en perfekt nedkomstdato, synes Amélie. Det blir spennende! Innrømmer jeg er fryktelig spent. Tankene kretser mer og mer rundt dette med fødsel, og jeg kan kjenne et slags stress melde seg. Ting jeg skal rekke. Alt på jobben. Og når skjønner jeg egentlig at ting og tang er i gang? Nattesøvnen er for tiden heller dårlig, og jeg merker mer til "vondter" av ulike slag. Det gjør meg mer sliten. Klage skal jeg likevel ikke gjøre! Det er så mange som har det verre, og jeg har sluppet unna f.eks store bekkenløsningsplager.
For de som har erfaring, hva bør jeg ha med i bagen til sykehuset? Og hvor fort skal jeg ringe føden? Hm.
Vel, ha en god dag! Og for dere som synes Amélie begynner å bli vel ensporet, så er hun akkurat det. Impossible not to be.
En helt annen ting: Har testet ut musikk på bloggen. Er det slitsomt? Koselig? Husk at det bare er å skru av ved sette "mp3'en" i høyremargen på pause. Er det stemning for å fjerne den, er jeg ikke uvillig :)
Jeg supplerte med et bilde til som jeg tok istad. Mamma kommenterte på telefonen idag "Hæ! Magen din må ha vokst MYE siden lørdag!" Hehe. Jeg fant ut at slike magebilder har litt med vinkel å gjøre. Bildene er tatt igår og idag. Jeg får høre annenhver dag at jeg ikke er spesielt stor til å være over 7 mnd på vei, men på det struttebildet ser jeg liksom übergravid ut. Riktig så stas! :) Det øverste bildet med svarte klær er nok mer det folk ser i hverdagen. Kanskje er noe midt i mellom er det representative? Vi sier det, vi. Svai i ryggen gir i hvertfall mer gravidmage-feeling - noe jeg liker! Magen har liksom aldri vært strammere, hehe! Snart blir det fluffy hvetebrøddeig-mage! Yuhu! Til gjengjeld får jeg en silkemyk liten krabat ved min side - og det betyr så uendelig mye mer enn magekonsistens og denslags!
(Bildet av Lilleknert ble tatt på 3d-ultralyd i uke 27. Flere bilder i innlegget
Tredimensjonal lykke -
HER. Sangen jeg har som dagens musikk,
Av lengtan till dig, er forresten musikken som er brukt som bakgrunnsmusikk til cd'n med bilder/ film fra 3D-ultralyden.)
Sitter nå i senga med pute bak ryggen og nyter en rolig søndagsmorgen med deilig frokost, strimer av sollys inn gjennom vinduet, søt musikk (Regina Spector) og svinsing rundt i bloggeland. Kjenner kroppen trenger denne roen. Har blitt 30 % sykemeldt denne uken. Har vondt i bekkenet og går som en gås når jeg f.eks har stått , gått for mye eller sittet for lenge i samme stilling, men med variasjon og hvile, merker jeg bedring. Mr Amélie erter meg med at nå har jeg endelig fått "gravidgangen", mens jeg benytter sjansen til litt ekstra oppvarting på hjemmebane. Såh!
Igår hadde jeg koselig besøk av en annen god venninne og hennes tre måneder gamle gullklump. Vi gleder oss enormt til å ha permisjon sammen, og selvsagt skal guttene våre bli kompiser. På bildet til høyre prøvekjører han Lilleknerts stellebord. Hva er vel nydeligere enn bittesmå babytær? Vi koste oss med en deilig lunsj, og etterpå dro vi en tur til noen butikker i nærheten. Hun med vogn og jeg halvveis på sykkel. (Bedre for bekkenet...) Det var nydelig vær og sommer i lufta! Ble så inspirert av min venninnes hvite solbriller, at jeg slo til da jeg fant noen på min nye favorittbutikk.
Jeg har nemlig oppdaget butikken Suser i sivet. Har durt forbi butikken noen ganger, men er egentlig ganske sjeldent på Tolvsrød der butikken ligger. Trodde også at det var mest dameklær der (les "kjerringklær" med et overveldende antall paljett-dongeribukser), men så feil kan man ta. Maken til delikat og koselig butikk! Denne uken stakk jeg tilfeldigvis innom, og jeg ble overrasket over hvor stor den var. Her var det både klær, sko og smykker - både for de nærmere femti og de på min alder. Jeg har faktisk aldri møtt så mange koselige butikkdamer samlet på et sted før! De var utrolig serviceminded, uten å bli påtrengende i det hele tatt. Jeg var på leit etter en kjole som jeg som gravid kan bruke i barnedåp og på 17.mai, og de fant frem minst åtte forskjellige kjoler. Alle veldig fine og i min stil (- i seg selv utrolig). Jeg liker egentlig ikke å prøve klær, og spesielt ikke med ekspeditriser hengende over meg, men her var det bare hyggelig å være.
