fredag, januar 30, 2009

Hybelboer

Det er veldig spesielt å kjenne det sparke, dundre, bokse og rulle rundt der inne i magen. Helt weird! Det er som å ha en hybelboer magen. Litt absurd, fryktelig koselig og VELDIG SØVNFORSTYRRENDE!

Zzz fra Amélie i uke 23. Godt over halvveis! :)

Og for spesielt interesserte, kan man jo ta en titt på en annen ivrig hybelboer i en veldig høygravid mage... Hjelpe meg, er det dette jeg har i vente?

lørdag, januar 24, 2009

Sammen



Denne filmen hadde premiere på norske kinoer igår og har fått veldig god kritikk. Kjenner det er en film jeg kan like, og at det er en film som passer å se nå. Savn, sorg, mennesker, relasjoner, livet. Må bare vente til neste uke. Her har vi fullt hus og mye besøk i forbindelse med svigerfars bortgang. Begravelse og minnesamvær igår. Besøk av slekt, familie og mer hver dag siden forrige helg. Koselig og givende - midt oppi det triste. Og ganske folksomt - midt oppi alt det koselige. Til uka skal vi spandere litt ekstra på oss selv. Litt ekstra ro, stillhet, ettertanke. Og f.eks denne filmen.

tirsdag, januar 20, 2009

Bortfall og tanker


På fredag kveld mistet min kjære sin pappa – og jeg min svigerfar. Han hadde blitt lagt inn på sykehuset tolv dager før på grunn av lavt blodtrykk og på grunn av at han hadde besvimt på badet. Før dette hadde han slitt med en halsbetennelse i to måneder, vond hoste, surkling i lungene og problemer med spisingen. Plagene syntes ikke å ville gi seg til tross for flere legebesøk og kurer med antibiotika. Men legen fant ikke ut hva problemene skyldtes. Det var visst ikke lungebetennelse heller. Svigerfar var sliten i jula. Trøtt av å være i dårlig form, lei av å ikke kunne spise skikkelig. Vi - det vil si alle i grunnen – var likevel sikre på at han kom til å bli bra igjen. Han var så frisk og rask før dette. Tok vare på helsa og levde sunt.

Svigerfar syklet 1 mil om dagen og noterte flittig sine faste kilometere ned i boka si. I sommer fjernet han spiker fra gamle plank- og gulvrester og kappet det opp til småved vi kunne fyre med til vinteren. Han hogget ved av det 25 meter lange furutreet vi felte i sommer og stablet all sammen i kjelleren. Han besøkte svigermor hver eneste dag i ukene hun var på kortidsopphold på bo- og behandlingssenteret. Etter at hun ble dement for snart fire år siden, lærte han seg å lage mat til seg og henne. Han passet på at hun fikk medisinene sine til rett tid, ordnet med brev og regninger og skrev femti julekort hver jul. Han leste av strømmen i tide, fulgte med på sporten og observerte hvor mye regn som falt hver uke. Han bodde vegg i vegg med Mr Amélie og meg og var en god og kjær nabo.

Nå er han død. Borte. Han finnes ikke mer på jorden. Vi kan aldri løpe over til svigerfar/ far å låne kaffe. Aldri lage middagsmåltider mer sammen. Aldri høre romsteringen hans fra kjelleren mens han henter vedkubber eller låser inn sykkelen sin. Min kjære kan aldri få dagens oppdateringer på det siste innen sporten. Vi kommer ikke til å se han klippe gresset mer eller sykle av sted med kilometertelleren sin på styret.

Døden kommer aldri beleilig. Man er sjeldent forberedt på å miste - selv ikke når man få dager før et dødsfall som dette forstå at det går nedover. Noe inni oss tviholder på håpet. På muligheten til å se dette mennesket reise seg og leve videre.

Vi er glad for at han slipper å slite med kronisk sykdom, men vi kommer til å savne han veldig. Vi kommer til å merke det på alle de små tingene i hverdagen; lyder i kjelleren, små samtaler på gårdsplassen og middager i ukedagene. Ikke minst kommer vi til å bruke tid på å fordøye at den lille gutten vår i magen aldri kommer til å løpe over til bestefar slik vi hadde gledet oss til. Han kommer ikke til å "trille vogna med Amélie til våren", slik han snakket om bare fem dager før han døde.

Blir man noen gang fortrolig med døden? Jeg tror ikke det. Døden er livets gang, men like fullt har livets gang aldri vært enkelt.

Vi lyser fred over (sviger)fars minne.

torsdag, januar 15, 2009

Ubuden gjest



Amélie har fått en ubuden gjest på besøk. Han kom i natt og banket ikke på en gang. Fyren eier virkelig ingen skrupler. Ikke vil han gå heller. Han tvinger meg til å ligge i senga og se i taket, til å henge over en bøtte flere ganger om dagen eller løpe febrilsk på do. Det er rett og slett slitsomt å ha han i hus. Jeg har spurt pent om han kan gå, om han er ferdig med det han har satt seg fore nå. Men neida. Han har istedet hentet sin gamle kamerat fra barneskolen, en annen horribel fyr som gir bankende hodepine og slappe ledd. Så her er jeg, stuck in bed. De ler høyt og bryr seg døyten over at en sliten, gravid lærer knapt får i seg føde.

Så om du leser bloggen min, Noro, kan du VÆRSÅSNILL å stikke av? Ta med deg kameraten din og vis deg ikke utafor døra mi igjen!

(Vet du ikke hvem Noro er, kan du lese om han HER. Han er visst på krigsstien for tiden...
Bildet er hentet HER.)

mandag, januar 12, 2009

Frøet, ultralyd og nyheter


Når jeg først er inne i steamen - her kommer litt mer stoff om "Ameliten".

Kanskje på tide å dele en liten nyhet jeg fikk greie på den 19.desember? Det var nemlig dagen for den ordinære ultralyden. Vi var jo på en tidlig UL i uke 14, så jeg visste at ting så bra ut, men vi var like spente, om ikke mer, denne gangen. Det ER virkelig en opplevelse å se sin egen lille baby turne rundt inni magen. Too good to be true, liksom. Er den lille der min? Finnes han/hun inni meg? Jeg synes det er like stort og utrolig hver gang jeg tenker på at jeg går rundt og bærer på et lite menneske.

Frøet turna vel så mye rundt denne gangen. Vi både hørte og så hjertet som slo. Bein og armer svinset rundt, fingre og tær sprikte, og hodet tittet hit og dit. Vi var veldig interessert i å se kjønn, men "Ameliten" aktet ikke å avsløre noen hemmeligheter, nei. "Denne var vrien," sa jormor. "Ja, ja, din luring," tenkte Amélie. Jeg følte meg ganske overbevist om hva det var; nemlig jente.

Men så - plutselig - så jordmor på meg med et veldig lurt smil.

"Nå ser jeg det!"
"Det ER en gutt!"
"Er det? Er du sikker?"
"I teorien kan vi aldri være sikre. Vi vil ikke ha noen rettsak her, liksom." *Lurt smil igjen* "Men akkurat i det tilfellet her, er jeg nok veldig sikker." Hun pekte på skjermen, og der stod'n rett opp gitt!

Nå har vi beviset på foto. I det hele tatt var vi veldig heldige, for vi fikk en lang remse med bilder. I tillegg hadde hun 3D-funksjon på ultralydapparatet, så vi fikk se babyen i 3D i tillegg til vanlig UL. (Dette var ren flaks og tilfeldighet, for de har ikke det på alle apparatene. Vi fikk muligheten fordi jeg spurte. En kollega hadde informert meg litt...) Veldig, veldig stas! Jeg deler noen av bildene med dere.


Jeg ble satt tilbake ni dager, så på bildet er jeg i 17.uke. (Babyen er 15 uker gammel.) På dette tidpunkt, er babyen veldig liten og tynn. Det er i tiden framover at den legger på seg og får mer fett på armer og bein. Jeg er glad jormor sa det til meg, for armene så veldig spinkle ut :) Men tenk! Dette er vårt lille frø! Vi synes han er SÅ fin! Tror jeg har sett på bildene en million ganger!

(Kvaliteten på bildet er så som så: Mobilbildeav ultralydfoto. Det øverste bildet er hentet på www.ntnu.no)

lørdag, januar 10, 2009

Tanker på en lørdag


Deilige lørdag! En uke er over, og årets første jobbeuke er unnagjort. For min del var det også første uka med full jobb igjen, etter å ha vært delvis sykemeldt i tiden frem mot juleferien. Kvalmen gav seg uka før jul (praktisk - med tanke på all julekosen), og jeg kan visst begynne å nyte neste del av graviditeten. På sett og vis gjør jeg det, men jeg merker virkelig at kroppen befinner seg i en helt egen tilstand. Jeg har et enormt behov for søvn, og jeg er ikke like utholdende som til vanlig. Etter en lengre sykemeldingsperiode, har det vært uvant å stå opp halv sju hver morgen og komme hjem mellom halv fire og halv fem på ettermiddagen. Etter jobb er jeg helt pumpa og orker ingenting. Jeg må snu om på vaner og rutiner, og det byr på utfordringer og store mengder selvdisiplin for min del. Vanligvis sitter jeg ofte med rettearbeid eller andre forberedelser mellom sju og ni - nå er det rett og slett umulig. Jeg er i koma fra jeg kommer hjem, og har denne uken funnet ut at jeg er avhengig av en real middagslur hver dag. Når jeg sier real, snakker vi nærmere to timer.

På tirsdag holdt jeg på å sovne i 2.time (!). Vanligvis fyker jeg rundt, prater eller skriver på tavla, men denne timen skulle vi se film knyttet til samfunnsfag. I det jeg satte meg ned, sa det liksom pang inni meg. Ble litt skremt. Så trøtt andre dagen på jobb etter en lang juleferie, og det på begynnelsen av dagen? Det er tydelig at kroppen jobber på spreng. I friminuttet, låste jeg meg inne på klasserommet og sov (!) i ti minutter. På kvelden var jeg dyster til sinns. Er det slik de neste månedene frem mot terminen skal bli? Jobb, jobb og atter jobb. Alltid trøtt. Lite tid til venner og familie. Hva med alt som må gjøres i huset? Rettearbeid? Gjøremål? Åssen skal jeg klare å alltid være überdisiplinert, alltid måtte sette av tid til en lang middagshvil og etter det legge meg supertidlig?

Nå har jeg en tendens til å se litt svart på ting i øyeblikket. Ved nærmere ettertanke, innser jeg at tusenvis av andre kvinner har det slik som meg. Har de klart det, skal jeg klare det. Dette er kun for en periode, og motivasjonen bør være stor nok: Rundt den 3.juni spretter et lite hode ut av sitt nåværende univers. Ikke har jeg plager med rygg eller bekken heller. Jeg får bare bite tenna sammen og spille intenst på alle de selvdisiplinerte strenger jeg kan finne.

Jeg går inn i spennende tid, det skal være sikkert. Idag skal jeg glede meg over at det er helg, at vi har en flink vaskehjelp som kommer hvert øyeblikk, at været er nydelig og at jeg tross alt HAR en jobb som jeg attpåtil trives i. God helg!

Bildet er tatt med mobil da jeg syklet hjem fra byen en dag denne uken. Nydelig ettermiddagssol!

søndag, januar 04, 2009

Eva Cassidy: Kathy's Song



Litt behagelig sjelefred-musikk en tankefull januarsøndag i akkurat påbegynte 2009...

fredag, januar 02, 2009

Mottagelse og utdeling av awards


Fortsatt føler jeg meg litt på stylter - om det er noe som heter det - når det kommer til såkalte awards. Jeg registrerer at de florerer i interirøbloggverdenen og at noen også mener de florerer litt too much samme sted. Jeg registrerer i tillegg at de så og si er uteblivende andre steder i bloggverdenen, men at at noen gjør tapre forsøk på positive injeksjoner i den mer innadvendte delen av bloggeuniverset. Frøken Makeløs er en av dem. Hun skriver:

Jeg har gått rundt og vært litt misunnelig på interiørbloggerne en stund, for de er alltid så snille med hverandre og gir hverandre awards og sender hverandre gaver i et eneste kjør. Og så plutselig har jeg - som på ingen måte skriver om interiør - fått ikke bare én, men to awards i løpet av kort tid. Stas!

Gratulerer Frøken Makeløs! Hun har slått sammen en "I ♥ your blog-award" og en utmerkelse som "hun ikke skjønner helt men som er veldig fin likevel" og gir denne videre til åtte bloggere. Jeg er visst en av dem, og jeg må jo bare bukke-nikke-neie av ren og skjær takknemlighet! Jeg føler meg beæret.

Jeg slenger inn I ♥ your blog-emblemet og gir herved videre en award til fire andre sjarmerende bloggere som gir meg go'feeling langt inn i hjerterota. Jeg synes i grunnen det er mange som fortjener en slik utmerkelse og føler meg litt som den som skal velge fotball-lag i gymmen på barneskolen når jeg gjør dette, så jeg sier for sikkerhets skyld at dette blir et lite fotballlag. Resten får være heigjeng! (Har valgt to nye og to velkjente.)

Mali-Mo: Interiørblogg. Inspirerende, stilren, estetisk. Har en utrolig vakker, liten datter (en fryd for øyet) og tar de fineste bilder. Gratulerer med nyåpnet butikk!

MeBiMe: Nyoppdaget interiørblogg. Nydelige bilder med inspirerende detaljer. Har bare såvidt vært innom og må bli "mer kjent" med denne damen, men bloggen har allerede truffet meg med solid go'feeling.

Frøken Makeløs: Med fare for å gjøre henne høy på pæra - hun fortjener denne utmerkelsen i retur. Det er få andre skribleblogger jeg stikker så ofte innom. Det er noe med kombinasjonen høy språkføring, fiffige poeng, musikalsk inspirasjon og passe lange tekster som er uslåelig. (Dessuten er hun litt mer politisk bevisst enn jeg selv er, og det fascinerer.)

Emmeline: Kombinert interiør- og skribleblogg. Skulle gjerne hatt høytlesing av Emmelines tekster som vekkeur hver morgen om det var mulig, jeg. Ustyrtelig morsom (se hennes ti på topp), reflektert, skrivedyktig og inspirerende.

Plutselig oppdaget jeg at jeg havnet inn i interiørbloggeland igjen, men det er vel kanskje fordi det bor en skapinteriørblogger i meg...

Ha en fortreffelig 2.nyttårsdag!

Reservert plass: Året 2008

Her kommer en liten oppsummering av 2008 :-)

Bilder fra julen 2008


Her noen julebilder. Mulig jeg skviser inn noen flere senere.(UPDATE: Det er gjort sent på kvelden 3.1.)


Juletredetaljer...


Lillesøster koser med pus...


Fra det ene vinduet i stua...


Deilig julelunsj i romjula..


Juletreet og litt av stua...


Fra julemiddagen. Mr Amélie, søstrene mine, bror og mamma. (Pappa og jeg ikke til bords enda...)


Min kjære varter opp...


Her driver vi og "årner" på kjøkkenet - min kjære, meg (MED gravid, liten mage!) og broren min.


Lillesøster og Mr Amélie...


My dear bigsista. Her har vi flyttet godstolen foran tv'en. (For dere som har fulgt med på oppussingen, i bakgrunnen sees den brune fondveggen der vi har hengt tv'en og den selvdesignede bok/cd/dvd-hyllen Mr Amélie har snekret og malt. Veldig praktisk!)


Lillesøster viser frem gaver, og Mr Amélie... er bare kjekk. Og hva en forkledd hagebenk gjør i stua? Fungerer som sofaplass inntil man får kjøpt større sofa vel.


Sen julemorgen med frokost i sofen...

(Mange bilder av lillesøster, men så er hun også den mest bildevillige i familien :-)

torsdag, januar 01, 2009

Interiørbilder fra juledekket bord


Jula har - selv den strengt tatt ikke er over - gått veldig bra. Vi har hatt fullt hus og enormt mye besøk, men så er det også vår første jul i eget hus. Koselig! Vi er ferdige med oppussingen av hele 1.etasje, noe som har vært målet vårt, og vi kan nå gå inn i 2009 med kun mindre prosjekter hengende over oss.


I år hadde vi besøk av min familie, og her kan dere få se hvordan det så ut da jeg pyntet til julemiddag. Blomstene plasserte jeg andre steder i stuen. Det ville blitt for mye med flere høye ting på bordet denne gangen. Liker det enkelt når man velger å ha lysekrone over bordet. (Når jeg ser nøyere etter, har jeg vel knepet av et par hvite roser og plassert dem i små krystall-lysestaker på bordet... Klikk på bildet under for å se det i større format.)


Glassene fra Erik Bagger og Nathalie-servicet fra Porsgrund fikk vi til bryllupet vårt. Og hvem som tilberedte og stekte ribba med garnityr? Mr Amélie såklart!


Jeg merker for øvrig at jeg drømmer mer og mer om å kjøpe speilreflekskamara. Kvaliteten på bildene er så som så, men det får gå. Ønsket ikke å bruke blitz, da forsvinner stemningen med dempet belysning og stearinlys.

Pst! Legger ut flere julebilder i morgen.

Godt nyttår!

Såvidt over i det nye året, og jeg er utrolig nok på bloggen min. Vanligvis flyr jeg rundt og gir klemmer, vifter med stjerneskudd og hviner "godt nyttår" i finkjole og ullstrømpebukser på dette tidspunkt (00:22), men i år sitter jeg i kurvstolen, ser halvveis på film og koser meg med oppdatering i bloggverdenen. Jeg HAR faktisk feiret nyttårsaften før ikveld - i år feirer vi med Mr Amélies vennegjeng; først gourmetmiddag med 12 andre hos "hovmestervennen" (del 1), deretter fest med resten av vennegjengen i et annet hus (del 2)- men jeg har altså holdt meg til del 1. Har ikke vært helt i form idag og vurderte sterkt å bli hjemme, men tok meg selv i nakkeskinnet og bestemte meg for å bli med på middagen. Det er jeg glad jeg gjorde.

Menyen? Krepsehalesuppe til forrett, som hovedrett; andrebryst på en seng av gourmetpoteter, avocado-og brokkolimos, en osteanretning som mellomrett og til slutt fyldig sjokoladekake med skogsbærcouli og hjemmelaget vaniljeis til dessert. Det stod til minst en Michelinstjerne for min del. Det var også koselig å treffe diverse i gjengen igjen og godt å komme seg litt ut. Men - når man er er slapp og ikke helt i form, er det også godt å komme hjem etter del 1 og ha en høyst uvanlig avslutning på nyttårsaften: Beina høyt og fullstendig ro. Vi har besøk av Mr Amélies søster med mann om dagen, og vi har sett film og spist godteri. Etter det har vi pratet om store og små spørsmål til lyden av øredøvende fyrverkeri på utsiden. En spesiell, annerledes og all right nyttårsaften, må eg seia.

Så - til alle dere trofaste lesere og innomtittere som nok har ventet litt for lenge på innlegg og comment-svar: GODT NYTTÅR! Måtte 2009 bli et godt, overraskende og opplevelsesrikt fullt av ilo'er og sjelefred!

(... Og slik går Mister Pus inn i det nye året:)

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen