Midt i all takknemlighet, glede og lykkeopplevelser, kan jeg enkelte dager oppleve at mer følsomme – eller sårbare – vinder sveiper over meg. Jeg blir vurderende, analytisk, selvkritisk.
Jeg har det veldig bra om dagen. Og har jeg det godt og føler meg glad og fri, gir jeg desto mer av meg selv. Jeg prater i vei, deler, spør, undrer meg, ser på mennesker, samtaler, tuller og ler. Jeg føler ting flyter, og kjenner meg ett med øyeblikkene, eller hva jeg skal si. Jeg glemmer hindringer og begrensninger, og hopper blidt fra stubbestein til stubbestein.
Når man har det slik, er det godt å være seg selv. Man bare lever og er til. Smiler, ånder, vibrerer og lever. Man bare ER – uten å tenke over hva man er, hvor man er eller hvordan man er. Og slik er det jo stort sett det meste av tiden. Det handler om å ha funnet en trygghet. Om å være til uten å være så opptatt av den man er.
Så plutselig kan det komme sveip av gammelt mindreverd. Av kritikk og begrensningstanker. Jeg får innvendig mysende øyne og tenker plutselig over filleting jeg har sagt eller gjort. Kanskje blir det oppfattet feil. Kanskje jeg burde si litt mer slik, gjøre litt mer sånn. Mulig jeg er for avslappet på enkelte områder, for lite avslappet på andre.
Katapulter dynget med negative og krasse ord suser mot meg. Jeg blir minnet på vonde, såre ting. Ord som har smertet. Situasjoner jeg har følt meg liten i. Den sterke, trygge meg, forvandles i små glimt til en bitteliten teskjekjerring som selvkritisk tar innover seg ting hun ikke ville brydd seg om sånn til vanlig.
Glimtene varer ikke så lenge. Jeg snakker meg som regel til fornuft igjen ganske fort, glemmer det hele og hopper videre til nye stubbesteiner.
Men reflekterer jeg litt rundt det, vet jeg veldig godt hvorfor jeg får disse glimtene, disse følsomme sveipene av analytisk selvkritikk.
Og slik er det kanskje bare.
Bildene er hentet på Morguefile.com.
12 kommentarer:
Kjenner meg så veldig godt igjen!
Kan du skrive litt om HVORFOR det blir sånn iblandt? I avslutningen sier du at du vet veldig godt hvorfor d blir sånn....Det hadde vært kjempeinteressant å lese om.
Jeg går også rundt og lurer på dette om dagen, fordi jeg etter en lang god periode, plutselig har blitt sånn veldig teskje-kjerring, og DET ER SÅ FORFERDELIG PLAGSOMT! Men det er så vanskelig å analysere seg selv fornuftig, når de negative følelsene tar helt overhånd.
Du skriver veldig bra og for oss som følger deg på bloggen virker du som en interessant, søt, hjertevarm og reflektert jente. Alltid spennende å følge med på det du skriver. For oss "utenfra" ser du ikke ut til å ha noen grunn til å av og til få følelse av mindreverdighet ol, men det er jo slikt man ikke helt har kontroll over selv. Og er det ikke slik at "flinke piker" (som mange av oss er), virker selvsikre og "vellykkede" utad, men egentlig er sårbare og selvkritiske innerst inne?
Ønsker deg en fin helg sammen med den flotte familien din.
Veldig fint innlegg, som jeg også kjenner meg igjen i. Dog må jeg innrømme at mine stunder som "teskjekjerring" varer litt lengre enn små blaff. :o)
Ønsker deg og dine en riktig god helg.
hei vennen:) Får lyst å si; "mmm-mmm!, ja! enig!", osv- til det du skriver....:)
For meg handler dette om å være menneske,og om å tåle meg selv... og om å tørre å være tilstede i det sårbare uten å stemple den følelsesmessige tilstanden som "noe jeg ikke bør være i-jeg som er så sterk...." Jeg ER stor og sterk, men ejg er jammen lite også- og det må jeg leve med at jeg er....
Etter at jeg fant Steinar-har jeg gått på oppdagelsesferd i eget følelsesliv:) Jeg har funnet ut at det er NYDELIG å dele de såre teskje-kjerringdagene med en som klemmer meg og tørker tårene...Og som vet at jeg er så myyyyye MER enn bare liten sårbar jente- og som kan minne meg på alt det andre jeg er - og mestrer- når livet føles hakket for stort å forholde seg til....
skulle stå "jammen liten"...
Micha:
Tusen takk for kommentar! Godt å lese at det er flere som kjenner seg igjen. Satt og skrev dette sent igår kveld (nesten natt) og tenkte idag at det var kanskje litt teit å legge det ut. Men så så jeg disse fine kommentarene fra deg og dere under her, og da var det liksom greit. Mulig det er noe med oss kvinner og den teskjekjerring-følelsen? Eller er det bare menneskelig?
Jeg skjønner godt du lurer på hvorfor - og hadde lurt selv dersom noen avsluttet så mystifistisk i et innlegg :) Det er bare det at jeg føler bloggformatet blir feil. Det oppleves for personlig å bli mer spesifikk her på nettveven.
Men - jeg kan si litt mer generelt: Konkret-generelt, om du skjønner.
Slike følsomme blaff og streif, teskjekjerring-følelser og opplevelsen av sårbarhet har i mitt liv f.eks kommet når jeg har følt at noe står på spill, når jeg har opplevd press, når jeg har følt på egne eller andres forventninger til meg selv, når ting ikke har "gått opp" (låner et uttrykk fra matematikkens verden her), når jeg har vært forelska, når jeg har følt på avvisning, når jeg har sammenlignet meg med andre, når jeg har kommet på vanskelige ting som ikke føles helt løst og oppgjort... Nå viser jeg bare til noen eksempler. Sier ikke at alt dette her gjelder meg nå i dette tilfellet. Men dette er i alle fall situasjoner som sammen med "rustne mindreverdighetsfølelser" og opplevelser fra barndom og ungdomstid, kan ha utløst sårbarhet og usikkerhet hos meg.
Jeg tror de aller fleste mennesker kan oppleve slike blaff - og noen også lange, vedvarende perioder med teskje-kjerringfølelser (f.eks de med generelt dårlig selvtillit og lav selvfølelse). Men det er nok ting inni oss som ligger der latent. Små, hemmelige rom med sårbarhet som siver ut når det kommer press utenfra (eller innenfra).
Vet ikke om dette make't sense, men håper det gav noen tanker på veien. Enig i at det ikke alltid er så lett å analysere seg selv fornuftig. Men - noen ganger kan små, nye tanker, sette en på sporet i alle fall.
Håper du blir kvitt teskjekjerringfølelsen snart og kjenner på fornyet styrke, glede og overskudd, Micha!
Stor klem fra Am.
Åååå, så flink du er til å skrive -du har jo en kjempefin blogg!Jeg kom tilfeldigvis over den og synes du har utrolig mange interessante innlegg. Synes det er så interessant å lese innleggene du har hatt om utbrenthet blant annet, har nemlig vært der selv!Her tar du opp et tema mange kan kjenne seg igjen i.
Du skriver så bra - forsett å skrive like spennende innlegg - jeg vil følge med:)
...og en ting til - jeg er imponert over at du klarer å være så åpen om vanskelige temaer. Viser ikke det styrke, så vet ikke jeg!!
ENDELIG FÅR JEG KOMMENTERT VIDERE HER! KOM IKKE INN PÅ BLOGGEN IDAG, DVS IKKE FØR NÅ IKVELD.
Da fortsetter jeg...
MiaNostalgia:
Tusen takk for fin og oppmuntrende hilsen. Mange gode ord. Nei, det der med teskjekjerringfølelser og gammelt mindreverd kan bunne i mange ting. Ikke alltid så lett for andre å se utenfra. Er mindre selvkritisk og sårbar enn jeg har følt meg tidligere, men plutselig kan disse sveipene komme. Vel, godt det mest er blaff, og ikke lange perioder eller en vedvarende tilstand. Takk for god helg-ønskning - og god helg til deg og dine også! :)
Kirsebær:
Takk for kommentar - og alltid godt å se at andre kan kjenne seg igjen. Da føler jeg liksom det "hjelper litt" at jeg deler slike tanker og følelser. Håper du opplever mindre og mindre av teskjekjerring-følelser, og at det til slutt bare et bittesmå blaff som kommer sjeldnere og sjeldnere... God helg til deg! :)
Esmeraldas hjerte:
Takk for lang og koselig hilsen. Er veldig enig i alt du skriver. Og jeg deler også din takknemlighet over en å dele disse dagene med. Godt å ha en som er glad i seg; som TÅLER en uansett. Glad på dine vegne over at du har opplevd kjærligheten. Likte forresten godt uttrykket "å gå på oppdagelsesferd i eget følelsesliv." I det hel tatt veldig fint og klokt det du skrev. God helg til deg! Og en pakke finner veien til postkontoret på begynnelsen av neste uke... :)
Klem fra Amélie
Ida:
Hei til deg, du nye leser! Velkommen skal du være :) Takk for en kjempekoselig hilsen med mange gode ord. Det tar jeg til meg. Så fint å høre at du liker å lese det jeg skriver. Har ingen planer om å slutte med det første, så det er bare å stikke innom igjen. Håper det går bedre med deg ift utbrentheten. Å gå gjennom det å møte veggen er en tøff og tung opplevelse, men jeg håper du kan sitte igjen med ny livsvisdom og selvinnsikt - sånn in the end. Det føler jeg at jeg gjør den dag idag.
Takk også for kommentar nr.2. Selv om jeg pakker inn det jeg skriver en del og bruker f.eks vendinger som "ting ble vanskelig" fremfor å gå i detalj, er jeg glad for at det jeg deler kan bety noe. Kjenner alltid på hvor åpen jeg ønsker å være. Har kommet fram til at jeg synes det er godt og viktig å dele. Jeg holder det mest private for meg selv, men har ingen problemer med å dele en del tanker og personlige erfaringer her på bloggen. Mitt ønske er at det kan bety noe for noen. Blir alltid så glad når jeg hører at det gjør det.
Ønsker deg en god helg! :)
Hilsen Amélie
Så godt å høre at du er trygg og har det bra. Og disse blaffene som kommer, og som jeg også for min del vet hvorfor kommer, vil kanskje komme sjeldnere og sjeldnere jo tryggere en blir. Det er min erfaring i hvert fall.
Ønsker deg gode dager, med fred, frihet, glede og kjærlighet.
Klem :)
Du skriver veldig bra og jeg kjenner meg så veldig igjen! det gjør godt å lese at andre føler det på samme måte, iogmed at dette er et tema man kanskje ikke så mye vil snakke med venner eller familie om. hvertfall ikke jeg:)
det gir meg mye å lese det du skriver!!! virkelig:)
så tusen takk:)
Legg inn en kommentar