Idag hadde vi noen ærend på Nøtterøy. Vi bestemte oss for å benytte anledningen til å gå tur med Jesper et-eller-annet-sted etter at vi hadde gjort det vi skulle. Alltid godt med litt forandring. Vi endte opp med en trilletur i Rosanes.
Klikk på bildene for å se dem større.
Rosanes er en nydelig park som ligger landlig til på Teie innimellom bolighus, trær og sjø. Her er trærne høye og kveldssola vakker. Det glitrer i tjern og suser i greiner. Stedet brukes av mange til bryllupsfotografering, og jeg skjønner hvorfor. Jeg ville nok ikke valgt det selv - dvs vi valgte noe annet da vi giftet oss i 2007 - men det er virkelig vakkert der.
Man burde jo virkelig bli flinkere til oppsøke små perler rundt omkring i området der man bor. Vestfold er full av dem!
På bildet over sjekker Mr Amélie at alt er bra med lilleknert. Han har en tendens til å vri seg ut av lua si...
... Men alt er visst såre vel. Nysgjerrig på omverdenen - som alltid.
Ikke rart det er koselig å gå tur her...
Her er det visst mor som sjekker noe. Nei feil - hun bare hørte en liten lyd og måtte titte litt på sønnen sin. Fin. Fin er han.
Mon tro hvor mange som har gått romantiske kjæresteturer i dette området opp igjennom?
Et lite pust i bakken. Mor må forevige synet...
Så er vi på vei hjem. Sola har gått ned, og himmelen er full av fine skyer...
Jesper sover fredfullt. Ikke rart det - med vind i ansiktet, lyden av sus fra greinene og mor og far som går og skravler foran vogna. Livet må vel være ganske godt for en liten lilleknert på trilletur i Rosanes park.
torsdag, juli 30, 2009
Trilletur i Rosanes park
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Så kos:)
Det så idyllisk og koselig ut! Veldig lurt å oppsøke små perler i nærområdet, ja. Ofte er det så mange fine plasser rundt oss som vi aldri oppdager. Så å være litt turist på egen plass er jo utmerket for småbarnsforeldre som ikke kan dra på langturer.
Ønsker dere en fin dag i regnværet! Kos deg med en god kopp te, se på regnværet ute og bla i noen interiørblader!
Hei! Jeg har sedt bloggen din, og jeg syntes den er velldig fin. Jeg håper det er greit jeg følger den?
Kjempe koselig blogg;)
Lenge siden jeg har kommentert - men jeg har lest de siste innleggene om barselstid og synes det var veldig interessant å lese. Har ikke mange venninner som har fått barn enda, men jeg tenker at mennesker er forskjellige på det området, som på alle andre områder. Noen har lavere terskel for å ha besøk og synes ikke det gjør noe at det flyter endel rundt, mens andre liker ha litt kontroll og ordne istand. Selv heller jeg nok mer mot det siste, og tror jeg hadde reagert slik i en barselstid også, selv om det virker som det meste blir snudd på hodet uansett...
Og så var det noen nydelige bilder av Jesper - synes særlig det der han ligger i bagen mellom dere, og der han hylskriker på fanget ditt, mens du smiler lykkelig, var fine bilder! (De fra endel poster lenger ned...)
Så deilig skildret! Og takk for turen til Rosanes park :) enig, skjønner godt hvorfor folk tar bryllupsbilder der! Veldig vakkert!
Fine. Fine er dere, alle tre ;)
Klem på dere!
Merete: Takk :) Ja, dette var koselig!
Karina: Takk for koselig comment, Karina! Bytt ut te- med kaffekoppen, så stemmer alt du foreslo; akkurat slik jeg liker det en tung regnværsdag :) Og ja - perler i nærområdet er undervurdert. Perler og fine spisesteder i "nært fjernområde" også, hihi. Villa Malla here we come!
Amalie: Takk for koselig kommentar! Velkommen skal du være :) Har lagt igjen kommentar hos deg også.
Am.
Annikken:
Takk for lang og koselig kommentar! Jeg kjenner til det der med at kommentering går i rykk og napp. Slik er det bare :) Hyggelig å høre fra deg igjen. Er innom deg innimellom jeg også, men skjønt du ikke har vært så aktiv på bloggefronten den siste tiden. Slik går jo gjerne også i rykk og napp :) Nei, man får vente på inspirasjonen! Plutselig er den der!
Takk for kommentar ift serien om barseltiden. Når det gjelder meg, har det ikke handlet så mye om rot eller kontroll/ mangel på kontroll. Det har gått mest på at man ønsker å være alene; knytte bånd til den lille, bli vant til den nye tilværelsen, få i gang ammingen og unngå stress. Ikke liker jeg at folk kommer uanmeldt når jeg tusler bustete rundt i pysjbukse heller. For meg er det kind of privat. Folk er litt forskjellige der. Den første uka etter at vi kom hjem fra sykehuset, var det viktig for oss at ikke huset flommet over av mennesker. Man er så sliten, har knapt sovet, trenger å komme seg litt... Og det blir man veldig backet opp på av jordmor, sykehuset, alle bøker jeg har lest om barseltid osv. Men tydelig at det var annerledes før. Gjerne de +/- femti som ikke har skjønt dette. Men de var gjerne en uke på sykehuset. De fikk babyen inn til seg hver 4.time, og hadde den ikke inne hos seg på natten. Med søvn og hvile, kommer man jo fortere til hektene igjen. Og så var det ikke samme fokus på ammingen. Interessant er det at det var en veldig stor andel som måtte gi opp ammingen. Gro Nylander skriver om dette i sin bok om å bli mamma.
Nei, jeg er glad for den opplæringen VI har fått - selv om det har kostet oss litt på forståelsesfronten ift den eldre generasjonen.
Lykke til den dagen det evt blir din tur :)
Embla:
Tusen takk for koselig kommentar! :)
Am.
På en måte godt å høre at det er de eldre og ikke de yngre som ikke helt forstår. Da går det riktig vei:) Skjønner så godt at det må ha vært et behov for å ha litt alenetid, bare dere tre...
Selv er jeg vokst opp nesten uten å bli ammet, men det har vel gått greit for det;)(Ble for tidlig født++.) Moren min var Ammehjelper i mange år etter det, det blir sikkert fint når jeg en gang selv får barn! Husker fortsatt telefonene fra damer over hele landet...før internett kom var det.
Legg inn en kommentar