Å bli mamma over natten

Igjen - tusen takk for all oppmerksomhet i form av gratulasjoner eller kommentarer på bildene. Det er så koselig å lese!

Som jeg har skrevet i presentasjonen til høyre der; at jeg har blitt mamma kommer nok til å prege bloggen min fremover. Innerst inne har jeg nok skrekken for å bli en totalt ensporet, überslitsom mamma som alltid må fortelle om babyen. Vel, jeg har vel for mange tanker i hodet til at det bare kommer til å handle om lilleknert her, men akkurat nå er det nærmest umulig å unngå litt ensporethet. Hverdagen min har blitt snudd på hodet over natten, og i den forbindelse handler det meste om lille knertemann. Jeg benytter derfor sjansen - nå når han sover - til å oppsummere mine ferskeste erfaringer rundt det å bli mamma. I punkter.

Nye erfaringer
♥ Jeg har visst det i teorien, men nå skjønt det i praksis: Det tar tid å være forelder, og alenetid er noe man bare må anse som bonus.
♥ Ammetåke er helt reelt.
♥ Man blir ti ganger mer organisert og strukturert som mamma (i hvert fall jeg).
♥ Amming tar uhorvelig mye tid – og i begynnelsen krefter. (Man skjønner det v i r k e l i g ikke før man selv får baby...)

Mest brukte klesplagg de siste to ukene
♥ Pysjbukse (typ: lite snasen...)

Sterke øyeblikk de siste 17 dagene
♥ Når lilleknert ligger helt rolig og titter opp i ansiktet mitt med våkent, betraktende blikk. Lykke!
♥ Da jeg så Jesper for første gang og han ble lagt opp til meg. Klarer ikke beskrive det. Bare ufattelig sterkt, nært, intenst, vakkert, overveldende.


Nye ingredienser i livet mitt
♥ Diverse ammeting (ammeinnlegg, ammeskjold, brystpumpe, Purelan salve med mer.)
♥ Tørketativ fullt av bittesmå bodyer, ørsmå sokker og gulpekluter.
♥ Små føtter å nusse på. Eller - en hel liten kropp å stelle, bære inntil, gi mat, trøste og beundre.

Nye ord og uttrykk i livet mitt
♥ Økedøgn

Søtmorsomme hverdagsøyeblikk
♥ Reportoaret av merksnodige grimaser (fårete smil, creepy face, rynketryne – you name it...)
♥ Alle de gangene Jesper tisser på stellebordet rett etter at vi har stelt og vasket han ferdig. I går skjedde det fire ganger.
♥ Når han plutselig, etter en lengre glupsk matøkt, plutselig lukker øynene, bestemmer seg for å ta en lur midt i måltidet og lager stram strekmunn.

Barnslige tendenser
♥ Første trilletur: Jeg følte jeg lettet og at det nærmest lyste neongult av meg mens signaler rytmisk ble sendt ut i den store verden: Se på meg! Se på meg! Jeg har blitt mamma til en liten knert, og nå går jeg tur med vogna!
♥ Første tur til byen: JEG vil trille vogna! / ÅH, håper vi møter noen kjente! / "Jaa, jaa! Der er skomakeren!

(Bildet under er fra første bytur. Jesper var 7 dager gammel.)


Omveltninger
♥ At dagene og nettene er fullstendig styrt av lilleknerts rytme
♥ Å føle at kroppen ikke er min lenger; å hele tiden være til disposisjon uansett hvor sliten eller opplagt jeg er. (Faktisk noe jeg har tenkt en hel del over.)
♥ Det ER slitsomt å bli foreldre, og den første tida er ikke kalt barseltid for ingenting. Jeg har dager jeg er ganske så utslått og sliten og slett ikke orker tanken på besøk. MEN: Det hele er fullstendig overkommelig. Man gjør en stor og viktig oppgave, det er mye kos midt opp i all "jobbing", og dessuten kan man tenke at de første ukene går over.
♥ Å føle, vite og merke at nå – nå er jeg mamma. (Innebærer enorm kjærlighet, et voldsomt morsinstinkt, nye bekymringer… og en generell følelse som bare er... annerledes.)


Mindre positive "overraskelser"
♥ Jeg har hatt fryktelig kraftig hodepine nesten hver dag. Det er tydelig at hodesmerter i mitt tilfelle må være hormonelt betinget. Hadde ikke hodepine på ni måneder da jeg var gravid, men nå har det vært helt ekstremt. Håper det gir seg.
♥ Overraskelse og overraskelse, men amming = hardt arbeid. Det kommer ikke helt gratis, og innebærer flere utfordringer enn jeg trodde. Smerter er også en del av det hele de første ukene.

Positive "overraskelser" (ut fra alt man hadde hørt på forhånd)
♥ Selv om man merker det skjer en del hormonelt etter at man kommer hjem og de første dagers høy-på-følelser-rus får en mer normal kurve, har jeg ikke opplevd verken barseltårer eller tendenser til fødselsdepresjon. Jeg har snarere vært en blanding av glad, humoristisk og samtidig veldig down-to-earth. Menneskelige føleleser har så absolutt forekommet ("MÅ jeg amme nå igjen?")
♥ Bekkenløsningsplager = gone with the wind!
♥ Jeg har fått et mer avslappet forhold til kroppen. Føler på en måte jeg har vært gjennom en bragd, noe som betyr så enormt mye mer enn alt annet. Jeg er elsket av min kjære og er mamma til en liten prins - hva gjør det vel med litt fluffy feeling? Dessuten gikk magen merksnodig og fascinerende mye tilbake allerede etter få dager, og ting kan vel bare gå i en retning. Hurray!

Fine/ opplysende nettsider - som er en del av min nye verden
♥ http://www.ammehjelpen.no/
♥ http://www.tettinntil.no/

Til slutt – en liten oppsummering for mitt vedkommende som jeg tror en del andre mammaer og pappaer kan kjenne seg igjen i:

♥ Å bli foreldre er som å ha fått drømmejobben, men å aldri kunne gå fra jobb og være off duty. Til gjengjeld stimulerer den kreativitet og oppfinnsomhet, gir en helt egen energi og ikke minst; gjør dagene glade, fine og rike på alt som er godt!