Du bør lese DEL 1 først. Gå HIT. Om noen har lignende eller andre opplevelser - fra i år eller 20 år tilbake i tid - eller om noen bare har tanker og respons, setter jeg veldig pris på en setning eller to i kommentarfeltet. Tenker mye på dette her om dagen.
Mennesker ser alltid stykkevis og delt.
Med alle ting, er det slik at folk gjør seg opp meninger og konkluderer etter det de ser eller hører. Slik er det alltid. Til graviditet og fødsel knytter det seg et voldsomt synse-mene-og-kommentere-fenomen. Folk mener noe om det meste, og de sier det gjerne. Det kan være både hyggelig og slitt slitsomt. Meningene går på både utseende, hvor god form man er, valg og prioriteringer man gjør i forhold til barseltiden - you name it. Det er ofte relatert til hvordan man selv opplevde ting og tang, eventuelt noen i ens nærmeste krets.
Noen har kommentert "hvor fort jeg har kommet meg etter fødselen", andre har på andre dager hatt behov for å si at "du virker sliten". Begge deler har stemt - alt ettersom. Noen har beundret oss for å delta på sosiale ting som bursdag og jobbavslutning så raskt etter fødselen (selv om vi bare var innom en liten tur), andre har fått inntrykk av at vi nærmest har låst oss inne. Vi har hatt en god del kaffebesøk, men ikke hver dag. Og så har vi måttet ta hensyn til at vi både har to store familier og to store vennekretser. Folk ser stykkevis og delt - både den ene og den andre veien, og det er noe man må leve med.
Et vennepar vi ser på som både supersosiale og oppegående personer, gav oss tips om å sette en lapp på døra de dagene vi var for slitne til besøk: "Idag har vi sovet lite og er slitne. Kom gjerne på besøk en annen dag!" Det gjorde vi, sa de. Dette tipset fulgte vi et par ganger rett etter at vi kom hjem og følte vi gjorde en grei og ryddig handling. Av noen ble det oppfattet som avvisende. Enkelte har vist manglende forståelse for behovet for ro og alenetid den første uken og valgt å tolke det dit hen at vi ikke vil ha besøk i det hele tatt (man hører det man vil høre?), andre har gitt oss 'cred' i litervis. "Så bra at dere har satt Jesper, ammingen og tilvenningen til det å bli foreldre først!"
Mennesker ser alltid stykkevis og delt.
Noen oppfattet grensene vi satte den første uken slik vi ønsket det; som en midlertidig forsiktighet. Det er jo nettopp dét det var og som prøvde å formidle. Andre ble visst provosert over grensesettingen og oppfattet den som en vedvarende lukket dør, et signal om at vi ikke vil ha kontakt. Det har blitt tilskrevet meg som person - at "slik er Amélie" - enda dette var et valg vi tok sammen basert på råd vi fikk.
Jeg er overrasket over at det går an å tenke slik – har ikke folk hørt om eller lest om barseltid? Den varer jo ikke for alltid, og man har faktisk lov til å verne om seg selv og det nye livet man har. Å verne om handler for vårt vedkommende ikke om å lukke dører, men å få lov til å bestemme når det passer at folk kommer innom. Når man sitter halvnaken og ammer i senga, ikke har spist, går i pysj, lufter "matstasjonene" og knapt har sovet - vel, da synes i alle fall vi det må være lov å si "vent".
Har ikke en hel del opplevd barsel selv eller hatt en i familien som har gått gjennom det? Kan være akkurat denne personen hadde andre erfaringer, men det er noe med respekt for ulikheter. Noen har hatt både enkle graviditeter, fødsler og barseluker. Dette henger gjerne litt sammen. Mennesker har som kjent også en tendens til å tolke alt gjennom sine egne erfaringer. Noen mennesker klarer ikke å sette seg inn i at folk er forskjellige og at livets pluss og minus er litt tilfeldig utdelt. Hvem kan forstå bekkenløsning om man ikke har hatt det selv? Eller brystknopper med store sår som blør? Kan menn forstå det? Kan kvinner som fikk utdelt et gullfat med "pluss" knyttet til barseltiden, forstå hvordan det oppleves for andre kvinner?
Mennesker ser alltid stykkevis og delt.
Hvorfor skriver alle gravid/ foreldre-og-barn-blader, bøker, nettsider, brosjyrer fra jordmor og helsestasjonen, svangerskapskurs og hefter utdelt på sykehuset om nettopp barseltiden som et eget tema? Det er kanskje fordi mange – veldig mange – opplever de første ukene som en stor omstilling, som en tid med mange utfordringer og stort press. Hurra for de som slipper unna, men vi er mange som til tross for gode "tredjedager", mye latter, kos, glede og lite depping, opplever ukene etter fødsel som en stor omveltning. Alt i alt har jo jeg en veldig FIN barseltid, men det ER mye å forholde seg til, og plutselig kan man visst bli overrumplet av tøffere dager.
I heftet "Råd til barselkvinnen" som vi fikk utdelt på sykehuset før vi dro hjem, står det bl.a: "De første 6 ukene etter fødselen kaller vi barseltiden. Barseltiden er en periode med store omstillinger i kropp og sinn. Omsorg for barnet blir det sentrale, og det blir mindre tid til en selv. Det er spesielt viktig å få være i ro, få hvile og støtte fra omgivelsene."
Erfaring tilsier at man ikke alltid får denne støtten. Videre står det egne avsnitt om smertefulle etterrier, rikelige blødninger, såre og vonde sting etter å evt ha blitt sydd, samt psykiske forandringer. Om sistnevnte nevnes:
Å bli foreldre omtales ofte som et vendepunkt i livet, en modningskrise. Hos moren oppstår det hormonelle prosesser. Noen kvinner opplever dette som ’ammetåke’ (…). Mange synes at de sløves, blir glemsk og går i sin egen verden. Dette gjør at mange nybakte mødre opplever at de får følelsesutbrudd og gråter lett i dagene etter fødselen. ’Barseltårene’ forekommer hos så mange at det betraktes som helt normalt. De fleste opplever det sterkest de første ukene. Mange fedre opplever noe av det samme, med ustabilt humør og perioder der man føler seg endret. Man har lov å være lei seg og synes at ting er slitsomt.
Man har lov til å føle dette. Det er ikke unormalt. Man er ikke spesielt følsom eller rar om følelsene svinger opp og ned disse dagene. Vi er skapt slik! En haug med hormoner skal falle tilbake i riktige spor igjen. Kroppen skal renses. Man har akkurat født et helt, lite menneske! Det er jo.... - helt vanvittig! Blod, svette, tårer, kvalme, bekkensmerter, ubehag, dårlig søvn, fødsel... Hvilken bragd for kroppen å gå gjennom!
Det er vanskelig å sette seg ordentlig inn i hva det innebærer å være såkalt barselkvinne før man evt er der selv. Jeg vil si det faktisk er umulig. Sammenligning: Prøv å forklar hormonelle mensenutbrudd til en mann – good luck, my dear! Gjengi til venner hvorfor du i ren og skjær "pms-modus" gråt i mange timer over en filleting – hallo, man har ofte vansker med å forstå det selv i etterkant. Å forklare barseltid er ti hakk vanskeligere. Å sette seg ordentlig inn i det, er en umulighet. Man klarer kanskje ikke selv å sette ord på det før etter lengre tid heller.
Fortsettelse følger.
(Bildet er tatt av meg og viser Jesper ca 2,5 uke gammel.)
6 kommentarer:
Hei
Jeg vet ikke hvem du er, men jeg har lest bloggen din en liten stund og blitt litt avhengig :)
Takk for at du er så ærlig om barseltiden. Det er det ikke alle som er. Flere av mine venninner har fått barn og alle opplever det forskjellig. Det er nesten litt morsomt å se fra utsiden hvordan mennesker kan forandre seg så mye på så kort tid ;) (Positivt ment!!) Selv har jeg ikke barn, men jeg har fått med meg at i den første perioden må foreldrene bestemme sitt eget tempo og egen sosialisering. Jeg er enig i at det fra utsiden kan se rart ut at dere orker sommeravslutning, men ikke litt kaffebesøk i stua. Det er vel kanskje nettop her vi uten barn ikke klarer å sette oss inn i situasjonen, men bare må godta at det er sånn. Og ja, vi blir helt sikkert nøyaktig like alle andre som har fått barn :)
Jeg er sikker på at alle som har kommet med kommentarer om det ene eller det andre vil forstå at dere trenger tid for dere selv og at ingen avvisninger er personlig ment. Egentlig er jo ikke seks uker spesielt lenge. Alle får masser av tid til å være sammen med dere etterhvert :)
Kristin
Har akkurat begynt å lese bloggen din, og syns du skriver så fint! Jeg er selv inne i min første barseluke som fjerdegangsfødende, og leser med stor interesse dine tanker rundt dette. Kunne ikke vært mer enig med deg!!
Som sagt har jeg nå erfaring utfra fire ulike graviditeter, fødsler og barseltider. Alle er forskjellige, men det er også veldig forskjellig hvordan dagene er de ulike gangene. Det er bare kvinnen selv som vet hvordan hun har det. Det må respekteres! Jeg har selv blitt overrasket mange ganger over hvor lite forståelse man kan møte. Heldigvis opplever jeg at venner som nå har gått gjennom det samme, i ettertid har skjønt hvor overveldende på alle måter, godt og vondt, det oppleves å bli mamma.
Tror vi bare må fortsette å skjerme oss og tiden, ta de valg vi føler og mener er rett. Så får de som ikke forstår dette tenke sitt. Vi har heldigvis ikke ansvar og forpliktelser overfor dem.
Camilla
Så fint at du tar hensyn til deg selv og dine aller først! Følte også at jeg ville være mye hjemme i starten, det er en omveltning stor nok uansett, om man ikke skal gjøre andre til lags i tillegg...
Så fint at du tør å være ærlig om denne tida - det er det ikke alle som er! Ha ei fin barseltid!
Klem
Hei Kristin (første "anonym")! Tusen takk for lang og koselig kommentar. Det er godt og interessant med innspill fra andre, enten de har vært gjennom fødsel og barsel selv eller ikke.
Det er dessverre ikke slik at alle forstår - men vi får jo håpe at de skjønner litt mer etterhvert, eller merker at vi både er glad i dem og er interessert i å sees :) Som du sies, 6 uker er jo ikke lang tid, og man har masser av muligheter til å være sammen fremover.
Og ps! Sant det du sier om at det utenfra kan virke rart at man orker det ene, men ikke det andre, men det har selvsagt med dagsform å gjøre. Og at de tingene man velger å delta på selv, de kan man planlegge. (Noe som er viktig i begynnelsen, men som blir mer laidback etterhvert.) Ammingen eller pumpingen kan f.eks planlegges litt ift ting som skjer. Ikke nødvendigvis slik at man vil sitte i all offentlighet å mate lillemann, om man fortsatt er der at både mor og sønn trenger konsentrasjon for å få det til :)
Det er ikke slik at vi ikke har hatt kaffebesøk i stua, vi har hatt mange innom. Bare ikke hver dag :)
Ha en god dag!
Hilsen Am.
Hei Camilla ("anonym" nr 2)! :)
Velkommen som leser, og takk for koselig kommentar og viktig innspill! Tar alt sammen med meg. Det er en hjelp å høre andre uttale seg.
Det er interessant det du skriver: "Heldigvis opplever jeg at venner som nå har gått gjennom det samme, i ettertid har skjønt hvor overveldende på alle måter, godt og vondt, det oppleves å bli mamma." (Sitat slutt.) Det minner meg om at jeg faktisk selv har vist manglende forståelse for barseltid tidligere. Mulig jeg bruker det som eksempel i del 3.
Jeg skal øve meg i å heve meg over folks synsing, mening, kommentering og baksnakking. Jeg bare merker det er vanskeligere enn man tror. Det går inn på meg, gjør meg skuffet og lei meg. Det er lett å føle seg både misforstått og mistrodd - når alt man vil er å sette den lille ig familielivet/ parforholdet først. Folk forventer mye, enda de sier "vi forventer ingenting", og det er dét som er så krevende. Mixed signals. Hvis folk ikke hadde forventet noe, hadde det ikke vært reaksjoner og snakking. Og hallo - vi har jammen ryddet tid og vei for å treffe så mange vi kan av familie og venner i det siste - faktisk også i den første uken.
Ikke lett dette her. Ha en god dag!
***
Gry:
Takk for kommentar og oppmuntring! Fint å høre vi er flere som kan føle det slik. Ha en god dag!
Hilsen Amélie
Fint å lese dette, grundig og gjennomtenkt. Sjelden vi barnløse får en sånn anledning til å ta en kikk inn i barseltiden.
Jeg syns det høres ut som dere takler det hele aldeles utmerket!
(Og forøvrig; en venninne av meg var temmelig uforberedt på å bli mor og tilstod veldig pinlig berørt at hun innimellom fikk lyst til å hive ungen ut av vinduet når barnet gråt for mye. Hun ble svært lettet da jeg kunne opplyse om at det er en helt normal tanke.. :-)
Legg inn en kommentar