torsdag, oktober 30, 2008

Sang med nostalgisk skru



Det er IKKE politisk korrekt å like Mariah Carey. Det er ei heller kultur på høyt plan å høre på klissete, amerikanske, upbeat julesanger. Det kan vel kanskje ikke sies å være populært å snakke om jul i oktober. (Men nå har jeg aldri vært enig med Framtiden i våre hender på dette punktet heller.)

Like fullt må det sies at jeg ELSKER jul! Jeg nyter ventetiden fra tidlig om høsten og helt frem til julaften. Slik har det vært så lenge jeg kan huske. (Det har jeg skrevet om HER.)

Mariah Carey generelt hører jeg ikke på, men All I want for Christmas har helt siden 16-årsalderen vært en utrolig julestemningsskapende greie for meg. Jeg husker jeg jobbet som ekstrahjelp på Adelsten(!) en periode - tror jeg må ha vært 17 år. Hele førjulstiden spilte de bl.a denne sangen i butikken. Jeg pakket ut klær, ryddet og brettet i vei, mens jeg svinset taktfast rundt inni meg. Sangen minner meg også om Hanne, som jeg var mye sammen med på videregående. Den representerer noe koselig og kjært - og litt ungpikeaktig - for meg, og når jeg hører på sangen, treffer nostalgien meg med full kraft. Da har det ikke noe å si at sangen egentlig er klissete, overamerikansk og synges av Frøken Carey! :-)

For en mer barnlig, sjarmerende versjon fra filmen Love Actually, titt HER! Om du ønsker å høre en virkelig klissete variant, så duger svenske Måns Zelmerlöv og Agnes Carlsson - HER i en reklame for MQ.

(Hvis det er stemning for det, skal få sporet opp og scannet et bilde av meg fra da jeg var 17. En tid med mange "ungpikedrømmer" :-) Herlighet, det var tider!)

Høstferietur til København

I høstferien dro Herr Amélie og meg til København sammen med et vennepar. Jeg hadde mitt første møte med denne byen sommeren for et år siden (Bilder HER), og det var et overbevisende møte. Selv om jeg holder en knapp på å reise til København om sommeren - det er noe med å oppleve byen badet i sol, varme og masse mennesker - var det veldig flott å se byen om høsten også. Nedenfor deler jeg noen bilder fra turen.


Inngangen til Christiansborg...


Ferskpresset juice på Illums...


Har vel aldri helt skjønt om Strøget er navnet på gaten eller - eh - strøket der handlegaten ligger, men en fin og lang gågate er det i alle fall :) Liker meg der!


Den lille havfruen...


Vi måtte selvsagt få med oss en obligatorisk kanalbåttur. Høye master og nydelig sol...


Søstrene Grene - en butikk jeg alltid stikker innom når jeg har sjansen... Hvilke andre steder kan du kjøpe 10 sikkerhetsnåler til 65øre pakken eller snertne blomsterpotter til 7,90!


Kule lamper i taket på kafeen på Illums Bolighus...


Fint høsttre...


Vi spiser lunsj :)


Min kjære titter opp på en gammel kirke...


Kongens Nytorv badet i høstsol. Beautiful!


Turteldueparet på et superkoselig, sjarmerende musikk-konditori. Levende jazzmusikk, deilige smørrebrød og ferske kaker...


Min venninne spiser nudelrett på Golden Bamboo - en kjempebra kinarestaurant i Vesterbrogade...


Løver i zoologisk hage. Fantastisk å se på - selv om jeg har blandede følelser rundt konseptet zoo. (Les: Dyr fanget i små innhegninger i et helt annet klima enn de vant til mens nysgjerrige barn og voksne står og ser på. Man kan spørre seg om det er best å leve et langt liv i zoo eller leve et kort liv på hjemmebane og kanskje ende opp med å bli skutt. Hm...)


Min kjære ser på en sjøløve som er glad i ryggsvømming...


Nydelig isbjørn - som jeg føler heller burde vært et annet sted enn i zoo.

onsdag, oktober 29, 2008

Premie fra Bodil

Som nevnt under Dagens glade i listen under her, mottok jeg idag en spennende pakke i posten. Den var fra Bodil med den fantastiske BO-bloggen. Hun er en dame med teft for gode motiver og med blikk for vakre ting. Bodil tar nydelige bilder med et uttrykk som appellerer til følelser i meg; glede, nostalgi, lengsel, drømmer. De er estetisk vakre uten at de nødvendigvis er blankpolerte på en glossy måte. Jeg ser at hun aktivt bruker lys og skygge for å få frem kontraster og spesielle uttrykk i mange av bildene av sine - noe som gjør bildene mer ærlige. I tillegg til at hun tar eminente barnebilder (HER, HER og HER) og bryllupsfoto (HER), har hun peil på interiør, design og styling (HER og HER). Bloggen hennes er til stor glede og inspirasjon. Jeg har også sans for at hun bruker dialekt når hun skriver! (Jeg har spesielt merket meg ad notam ordene lysakrunu, mammo, mollemor og mollo...)

Tilbake til pakken. Det har seg nemlig slik at jeg for en liten tid tilbake, deltok i en trekning i forbindelse med Bodils feiring av 200.000 unike treff på bloggen sin. Jeg skrev en kommentar i kommentatorfeltet, og vips så var jeg trukket ut til å motta gevinst! Ekstra gøy for en som aldri har vært kjent for å ha utpreget vinnerflaks.

Nå kan jeg tenke meg at folk kanskje har trodd at jeg har glemt å legge ut bilde av premien (det er nemlig visse normer som gjelder i denne bloggverdenen...), men det har jeg ikke. La oss bare si det slik at pakken har vært på en rundreise fram og tilbake mellom øst og vest. Med håp om at det er greit å sitere deg, Bodil:

"I dag hentar mannen min posten og der ligg pakken din i retur! Det er ikkje din feil, men min!!!! Når eg sjekkar adressa di så har eg skreve feil!!!! Anar ikkje kva tåke eg var i (1 år sidan eg amma, så den unnskyldninga er gone…). Eg må berre sei UNNSKYLD UNNSKYLD gange 10000!!!!!! Du må jo ha lurt kva slags skrulla eg er!"

Skrulle er ikke en gang i mitt vokabular, Bodil! Feil kan skje, og jeg regnet med at det var skjedd et eller annet mystifistisk. Jeg synes i grunnen jeg er heldig som i det hele tatt får pakker i posten av "ukjente". Det var sikkert en mening med at pakken kom idag, for den har nesten fått meg til å glemme svangerskapskvalmen. Hvordan kunne du vite at innholdet var SÅ meg? TUSEN MILLIONER TAKK!


Jeg har altså fått en nydelig kalender i metall med et nostalgisk bilde av damer i kule, gamle badedrakter og med magneter til å plassere på dato og måned. Den skal få plass på vårt nye kjøkken som enda ikke har fått noe på veggene sine enda. Jeg fikk også et lite treskilt med Velkommen-tekst. Det skal få plass i gangen.

Som om ikke det var nok, hadde hun sendt med litt snop som plaster på såret for at pakken ankom først nå. (Eg får stappa nåke ekstra oppi, med tanke på detta.)


Igjen: Tusen, tusen takk! Håper denne hyllesten bidrar til at du får enda flere lesere inne på bloggen din!

Dagen idag - et stjålet meme

Dette memet stjal jeg fra Frøken Makeløs. Hun har visst endret litt på spørsmålene i forhold til det opprinnelige memet, men det gjør meg ingenting, for jeg likte visst disse spørsmålene her.

DAGENS GLADE
Premien fra Bodil med Bo-bloggen ankom postkassen i dag! (Jeg elsker pakker i posten!) Det vil si – konvolutten var så stor at den ikke fikk plass i postkassen, men lykkeligvis drev svigerfar og måkte snø på gårdsplassen akkurat da. Han kom på døra med den, og det betydde at pysjguri slapp å traske ut i snøen selv. (Eget innlegg om pakken kommer... Bildet under et lånt fra Bodils egen blogg.)


DAGENS SANG PÅ HJERNEN
Everything med Michael Bublé (- som forresten en venninne av meg sang live i bryllupet vårt. Gode minner! :-)



DAGENS (egentlig ukens) BESTE MÅLTID
Den siste tiden har jeg slitt med matlysten pga den ekstreme kvalmen, men på mandag var kvalmen noe mer dempet enn de forutgående ukene. Selv om "påleggsrepertoaret" er mer begrenset enn til vanlig, spiste jeg virkelig ordentlig lunsj igjen. Hurra! Himmel på jord å kjenne stigende matlyst igjen! (Dette var kanskje ikke dagens, men jeg flyter på det enda.)

DAGENS FNIS
Pusen vår sitt første møte med en baby. (Vi har hatt besøk av min manns niese med mann og syv uker gammel baby.) Hver gang lille Anna skrek, regelrett PILTE Sylvester vekk helt stiv av skrekk. Et syn for øyet! (Åssen skal det gå når vårt lille frø ankommer huset?)

DAGENS OVERRASKELSE MED PÅFØLGENDE PANIKK
Tja. Ingen ubehagelige overraskelser her i gården. Det eneste måtte være snøen. I og for seg en veldig koselig og stemningsskapende overraskelse, men jeg må ha ny vinterjakke og har litt panikk for å gå i butikker i denne tilstanden.


DAGENS OVERRASKELSE UTEN PÅFØLGENDE PANIKK
For første gang på mange uker, fikk jeg bittelitt lyst på sjokolade i dag. Vet ikke om det er så positivt (sukker og kalorier), men det var liksom hyggelig å føle seg litt normal igjen.

IRRITASJONSMOMENT
Da endelig den fine klebersteinsovnen vår kom igår – etter noen ukers venting – og hele "byggesettet" av en ovn var båret stein for stein inn i stua (enda mer enn på bildet under), lagt i pene hauger utover gulvet og gjort klar til å monteres, oppdaget vi at vi hadde fått feil ovn. Det stod riktig på ordrebekreftelsen (Babina Mini - fire seksjoner), men det var sendt en vanlig Babina i stedet. En brøler fra produsentens side. Ovnen vi fikk er større, høyere, dyrere – og passer ikke inn i forhold til rørhullet som vi allerede har laget i muren. KJIPT! Spesielt når det begynner å bli rimelig kaldt her i huset. Nå må vi vente enda lengre og fryse enda litt til.


DAGENS "FOR FØRSTE GANG"
Det er riktigere å si "helgens for første gang", eller rett og slett "first time ever". Nå har vi for første gang anskaffet oss vaskehjelp! Ingen hvilken som helst heller: Det er herlige Emma som jeg har sittet barnevakt for da hun var yngre. Jeg har også vært læreren hennes. Det er ikke så lett for 15-åringer å skaffe seg jobb, så i grunnen er dette en vinn-vinn-situasjon for begge. Vi har kommet fram til at vi vil unne oss denne luksusen, og jeg må jo bare si at det var litt av en opplevelse å få et flunkende, shiny hus uten å løfte en finger. (For tiden orker jeg ikke løfte en finger heller...)


DAGENS SPØRSMÅL
Det får nesten dere stille meg her jeg befinner meg alene i huset mitt.

(HELGENS) SJARMIS
At mamma, som var her på besøk i helga, hele tiden kom med små tips til hva jeg kunne skrive om på bloggen. "Nå vet jeg hva du kan skrive om!" (Et forslag var bl.a hennes mislykkede forsøk på å bruke vår fancy dusj – som rett og slett er så moderne at den ikke er brukervennlig for førstegangsdusjere. Hun endte opp med å få rainshower-strålen rett i hodet, da hun egentlig skulle sitte rolig i badekaret med hånddusjen. Dette syntes mamma var veldig morsomt. Jeg syntes mamma var veldig søt og morsom.)

Jeg utfordrer herved Fioljenta, Om ikke annet (NY!), Snuppelura, Rett og slett Annikken, Mie, Hvorfor ikke - eller rett og slett den som fikk sansen for dette memet. Don't feel any pressure liksom, men svar om du vil. Jeg synes det er kjempegøy å lese andres lister :)

tirsdag, oktober 28, 2008

Tilføyelse til forrige innlegg


Jeg har lest gjennom det forrige innlegget mitt, og det kom visst noen flere tanker her i forhold til det jeg skrev at jeg ikke vil gni inn hvor lykkelig jeg er... - eller frykten for å bli en overgravid skribledame. Den som leser spaltene i Kamille, har kanskje fått med seg at en av mine favorittspaltister bare har skrevet om graviditet og sønnen sin siden frøet poppet opp inni magen hennes. Hver enste uke. Selv har jeg vært fristet til å tenke ordet "enspora" noen ganger. Ikke slemt ment - men det er nå en gang min oppriktige mening.

Det er selvfølgelig slik at jeg skriver om det jeg vil, jeg gidder ikke være noen people-pleaser, men jeg synes at det jeg skriver skal ha en viss relevans for flere. Jeg liker variasjon, og jeg har ikke lyst at bloggen min skal bli en klam greie. MEN - kan jo hende at jeg blir så revet med, av... ehem... inspirasjon (!), at det sniker seg inn litt gulp og bleieskiftearbeid her etterhvert óg. Vi får se, vi får se.

Hm, jeg er visst inne i en "tenkesteam" i ettermiddag. Jeg er ubevisst opptatt av mottakerbevissthet (Er norsklærer må vite!), og tror også jeg reflekterer litt gjennom hva jeg vil med bloggen. Men nå hadde jeg visst inspirasjon, gitt! Hurra!

Bildet passer ikke til teksten denne gangen, men det var bare for å skape litt mangfold og variasjon :-) Min kjære har knipset meg mens jeg studerer domkirken i København (tror i hvertfall det må være en domkirke... Hvis noen dansker leser dette, korrigér meg om jeg sier noe feil.) Vi hadde en deilig høstferie sammen med et vennepar i uke 40, og jeg rakk akkurat å nyte litt ferie før den ekstreme kvalmen satte inn. Heldig med den!

Om tid, inspirasjon og blogging

Nå har jeg tatt et lite kommentar-raid, og det føles deilig. Jeg er smertelig klar over hvor dårlig jeg har vært på å kommunisere med mine lesere i ganske lang tid. Huff! Håper dere kan tilgi meg. Prøver sakte, men sikkert å bli bedre. Det er jo så koselig med små kommentarer, hilsener og innspill, og dere fortjener mer enn et tilsynelatende ”overlegent blikk”. Jeg føler det på sett og vis ikke slik, for jeg sitter og koser meg – alt annet enn overlegent – når jeg leser comments, men for andre kan det nok lett virke litt arrogant.

Mye jobb, oppussing og nå graviditet spiser opp mye av tiden min, og jeg skal vel også innrømme at inspirasjonen min har haltet en del det siste halve året. Noen ganger føler jeg det er slik at de gangene jeg har inspirasjon, har jeg ikke tid, og når jeg først har tid, så er plutselig inspirasjonen gone with the wind. Hm. Er det flere som kan gjenkjenne seg i dette?

Jeg vet ikke – jeg tror skriveinspirasjon går litt i faser. En periode gikk jeg nærmest og skrev innlegg inni meg dagen lang. Jeg var så ett med skrivingen og hadde alltid tanker, historier og resonnementer på lur. Jeg synes også jeg har erfart at jeg har mer inspirasjon når ting er utfordrende og vanskelig – eller jeg har masse emosjoner og engasjement rundt en spesiell sak. Livet mitt er fullt av gode følelser, men det er liksom så harmonisk, at det nesten blir litt vanskelig å skrive om. Et aldri så lite paradoks. Kanskje jeg også er litt redd for å "gni inn" hvor bra jeg har det, når jeg vet hvor mange som har tunge dager og står i utfordrende situasjoner. For å si det slik - I've been there. For meg skal tekster være mer enn oppramsing av hva jeg har gjort den og den dagen eller en endeløs rekke av happysnappy-utrop. Som dere vet, er jeg opptatt av å skape tekster (Det står bl.a noe om det i DETTE innlegget). Jeg er vel også ganske fokusert på jobben min, og jeg har merket at energien har vært tvunget til å bli kanalisert litt riktig dette året.

Men – når dét er sagt, så kommer jeg ikke til å slutte å blogge. Jeg bare venter litt på inspirasjon. Og kanskje litt tid. (De siste ukene har jeg hatt nok av tid, men det har ikke vært så fristende å spy over tastaturet, for å si det slik...) Jeg elsker også å følge med på diverse blogger rundt omkring, både skribleblogger, interiørblogger, hud & make up-blogger og ”potetblogger” (litt sånne allsidige litt-om-alt-blogger). Herved må jeg få utbasunert til alle der ute som betyr noe for meg i hverdagen: Takk for at dere skriver, knipser bilder, deler av hverdagen deres og lærer meg nye perspektiver på ting og tang. Ingen ting er så interessant som andres menneskers univers.

(Jeg har en mistanke om at denne graviditeten kommer til å gi det etterlengtede engasjementet jeg trenger for å formulere tekster. Det vil si; det har den allerede. Jeg er bare litt redd for å bli en overenspora, babylengtende, superdupergravid som ikke snakker om annet et kvalme, hormoner, nye forventninger, fødsels-skrekk og rare matkick.)

Om du vil lese noen gamle tekster - her er et noen tidligere skiblerier:

* Verdifulle møter
* See me beautiful
* Om skriving, forskjeller og indre driv
* Forbindelseslinjer
* Lærerlykke
* Under overflaten

torsdag, oktober 23, 2008

Om slit, jobbing og gevinster


Noen ganger må man gjennom utfordringer, slit og nihard jobbing før man ser resultater. Lesing av et firetusensiders pensum før en skarve, liten eksamen. Oppsett av poengberegning, retting og loggføring før man deler ut prøvene med karakterer til elevene sine. Timesvis med research og forberedelse før et lusent 30-minutters foredrag. Svette klokketimer på kjøkkenet før steken står og dufter herlig på bordet. Mange måneder med riving, sparkling, pussing, maling, spikring (pluss ytterligere sparkling, pussing og maling), innredning og diverse innkjøp, før en første etasje i et hus er ferdig pusset opp. Dager med pencillinkur før immunforsvaret er fornøyd. Jevnlig trening før definerte muskler og god kondis er et faktum. Kanskje må man lese 500 sider i en bok, før man finner løsningen på krimgåten. Eller trave fire timer rundt i byen for å finne den perfekte julebordskjolen.

Eller rett og slett gjennomgå ukevis med kvalme, oppkast, slapphet, svimmelhet, ryggvondt og hodepine, før et svangerskap seiler litt mer rolig av sted. Det er slikt jeg ligger og tenker på, her jeg ligger vannrett og sykmeldt i senga mi og gremmes over lukter, inntrykk og alt som er spiselig. Jeg er råkvalm, lykkelig og gravid i 10.uke. Jeg gleder meg til gevinsten kommer!

(Min tilstand forklarer kanskje mangelen på både innlegg, kommentarer og engasjement den siste tiden. Ser frem til at ting blir bedre!)

fredag, oktober 10, 2008

Stellulf

Ikke rart vi trodde dette var ei jente... ;)


Man skal vokte sine eiendeler som gull, gitt! (Bildet er faktisk ikke arrangert.)

Stella viser seg dog å ikke være noen Stella, men en Stellulf. Han bærer nå navnet Sylvester. Han elsker en viss lyserosa knytebikini og blir helt rabiat ved synet av den.


Umulig å unngå noen promille katteblogging (noe jeg trodde jeg aldri kom til å gjøre) når man har en slik liten bikini-jaktende pelssak springende rundt i huset. Savner du litt fysisk Chaplin-humor i huset - skaff deg en katt!

mandag, oktober 06, 2008

Bryllupsdag



Idag har min kjære og jeg ett års bryllupsdag. Det er rart hvor fort tiden går. Tenk at det er et år siden den store dagen vår! Jeg elsker han høyere enn noen gang. Når jeg tror det ikke går an å elske noen høyere enn jeg gjør, så øker likevel intensiteten og dybden i alt det gode der inne enda mer. Jeg elsker livet vi har sammen. Vi har det fint. Vi kjenner til alle finurlighetene ved hverandre. Det er en trygghet der, en sjelefred, en indre ro, en sterk hverdagslig lykke som vedvarer og går dypere for hver dag. Trodde ikke jeg skulle få oppleve dette.

Jeg lar den fine sangen til Brooke Fraser uttrykke noe av det jeg har inni meg.

***

"Without You"

The sky opens up over me and you
And you don't seem to mind that we're soaked through
You kiss me in the rain, I forget what I'm moaning about
And I know I wouldn't be the same without you

I wouldn't be the same without you
I wouldn't be the same without you

I laugh at my own jokes and what I deem to be clever wit
And you don't seem to mind that I'm so stupid
You kiss me once again, I forget what I'm babbling about
And I know I wouldn't be the same without you

I wouldn't be the same without you
I wouldn't be the same without you

I couldn't replicate your touch or love anyone again this much
But I wouldn't be the same without you

I wouldn't be the same
I wouldn't be the same
I wouldn't be the same without you


LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen