mandag, april 28, 2008

Takk og takk!

Takk for alle tips i innlegget to hakk lenger ned med det store spørsmålet om lengderetning på eikegulv. Har skrevet personlig respons under kommentarene til de forskjellige. Vel, da blir det altså slik:


(Om det er riktig forholdtall og målestokk på den lille paint-tegningen er en annen sak... :)

NB! Følg også DENNE linken dersom du synes du fortjener en takk mht til interiørtips!

søndag, april 27, 2008

Inspirasjon på en søndagskveld


Sitter og hører på musikk og koser meg med en bok jeg kjøpte på Mammut-slag i mars; Innredning og oppussing med enkle grep av stylistguru Jane Cumberbatch. Mange gode tips å hente der! Alt er selvsagt ikke min stil, men mye tiltaler meg, og jeg elsker å lese hennes smarte og morsomme råd og tips. Mye gjenbruk, kombinert med sans for gode tekstiler, praktisk nytteverdi og rene linjer.

Synes bildet under er inspirerende med tanke på kreativt bildeoppheng. Jeg ville kanskje styrt unna den gule tape'n mellom bildene, men tenk gjerne sorte eller hvite rammer fulle av personlige bilder som betyr mye for deg. Kanskje jeg kopierer opphenget en dag?


Slenger også inn noen andre enkle bilder fra boken. Kos deg - og bli inspirert! :)

torsdag, april 24, 2008

Tips søkes: Lengderetning på eikegulv

Takk for alle koselige kommentarer i det siste! Sammen med vårstemning, gjør det meg ekstra blid og glad. Det er så koselig å vite at man kan inspirere noen, føle at ens eksistens ikke er bortkastet. Noen ganger er det godt å føle det, ja.

Vel, idag trenger jeg DERES inspirasjon! Eller - tips er vel rettere å si. Du synes kanskje det er lenge siden du har hørt noe om oppussingen. Er ikke inspirasjonen på topp? Har ting kollapset?Nixom-knixom! Interiørelskoven er godt blandet med hardt arbeid, sene kvelder og snekkerier. Inspirasjonen er på topp som aldri før, jeg bare bruker andre fora til å dele oppussingsarbeidet, for å si det slik. Jeg skal likevel putte inn litt oppussing her igjen, men først håper jeg noen kan hjelpe meg.

Hvilken vei skal vi legge gulvplankene i stua? Vi sitter altså og ruger på en haug med heltre eikegulv (helplank, 22 mm tykt, 15 cm bredt), og nå er tiden kommet for å legge gulvet. Noen sier gulv skal legges "med lyset", andre vektlegger møbleringen, korte og lange gjenstander. Har mekket en simpel tegning i Paint av stua vår:



De lyseblå feltene på venstre og høyre side er vinduer. De brune er dører. Det blå området nederst til venstre er litt av kjøkkenet. Vi vet ikke hva slags sofaløsning vi skal gå for, men den kommer høyst sannsynlig til å stå i området der jeg har skrevet sofa. Bildet viser ingen fullverdig møblering, men gir et bilde av litt av møbleringen slik vi hadde den før oppussing. Vi vet at spisestuebordet skal stå ca der det står. Forøvrig står bokstavene for:

Sk: Skjenk
Sp: Spisestuebord (ganske langt)
V: Vitrineskap
M: Mur (brannmur)

Så, kjære bloggere - bør vi legge plankene "med lyset" og slik få en "langstrakt stue" (løsning 1 - altså fra vindusvegg til vindusvegg) eller skal vi legge dem på tvers, slik at stua ser noe bredere ut (løsning 2 - tenk fra skjenk til vitrineskap)? Det skal tilføyes at lektene er plassert slik at løsning 2 er enklere. Om vi skulle gå for løsning 1, må vi flytte på lektene.

Tips mottas med takk - STOR takk! (Satser nå hardt på at det tikker inn noen gode tips...)

På bildet under, sees et glimt av stuen før oppussing. Med hvit duk, pen dekking og en gammel skjenk, glemte vi at vinduer og gulv var dårlig isolert, at veggene var fulle av hull og annet pikkpakk, at gulvet var i gulaktig bjørk og veggene malt i ferskenrosa. Dette er fra min lille bursdagsfeiring i desember.

onsdag, april 23, 2008

Lykke på en hverdag


Lykken er å ha en kort jobbdag og kunne dra direkte til byen bare for å tusle rundt på måfå i vårvær, spise lunsj avrundet med americano og italiensk gelato på den nye yndlingskafeen, handle vårklær, og finne en tøff ”verandamatte” i sjøgress på Åhlens til en billig penge. Lykken er også å ha funnet en stor og superfin, brukt kurvstol vi kan ha på verandaen full av deilige puter i sommer. Ikke minst er lykken å ha et godt, harmonisk liv, og vite at om få uker, er det sommerferie.

(At pus fortsatt er borte, kan ikke kalles lykke…)

Bildet er funnet på: http://i.timeinc.net/recipes/i/recipes/ck/01/07/gelato-ck-226603-l.jpg

mandag, april 21, 2008

If Mohammed won't go to the mountain, the mountain must come to Mohammed


Mulig det ordtaket ikke helt dekker det jeg vil frem til. Men i allefall, om man hverken har stue pga oppussing eller tid til å gå på kafé, må man lage en stue eller kafé selv. Jeg skulle få besøk av min gode venninne, Liva, ikveld (tidligere omtalt som min "onsdagsvenninne" HER og HER) og hadde lyst til å unngå det rotete, gamle kjøkkenet som for tiden har blitt et slags allrom.

Aha! Pling! Jeg kom plutselig på at selv om gjesterommet ikke er helt ferdig, lampen ikke har lys, og det mangler vinduskarmer, fotlister og dører, er det jo nymalt og pent. Hvorfor ikke lage min egen lille kafé? Jeg fikk med ett blod på tann, og i god man-tager-hva-man-haver-ånd godt iblandet ekstatisk interiørelskov, innredet jeg en provisorisk liten spiseplass med inspirerende detaljer rundt. Slike ting gjør meg barnslig lykkelig! Jeg klarte til og med og glemme at pus fortsatt er forsvunnet for en stund.


Jeg plukket friske hvitveis, laget mørkbrent kaffe, dekket på og tente noen enkle stearinlys. Blåbær i en skål, vaniljesaus fra pakke og noen biter Belvita sjokolade - og voilá! Kafé på det tomme gjesterommet!


Nå har vi sittet og pratet om alt mellom himmel og jord, og jeg kjenner meg glad og takknemlig. Det er så lite som skal til! En god venn, enkle, koselige omgivelser og mørkbrent kaffe, og du føler deg rett og slett rik på lykke.

Kanskje kan dette inspirere? Hvem trenger fancy og dyre kafeer?

Savnet


Utrolig hvor glad man kan bli i en doven, småsky, bedagelig, firbent spraglepus. Desto mer bekymret og trist blir man denne skapningen plutselig er sporløst forsvunnet og ikke dukker opp etter to døgn. Han som ikke har vært lengre borte enn fire-fem timer før.

Hvis noen har sett en tigerstripete, småredd katt i Tønsberg, bes de herved melde seg. Död eller levande... :/

Med generell tristhet og følelse av savn, kommer også andre relaterte følelser på banen. Jeg tenker og tenker. Lurer så fælt på hvordan jeg skal nærme meg en spesiell sak som har voldet vanskelige følelser i flere år. Jeg har så lyst til å finne nøkkelen til dette låste, kompliserte skrinet. Jeg vil. Jeg vil virkelig. Men jeg er redd. Føler meg usikker. Jeg skjønner liksom ikke hvordan ting kunne bli slik de ble. Derfor er jeg stuck. Derfor klarer jeg ikke handle - selv om jeg vil.

Idag føler jeg for å poste litt Imogen Heap. Musikken beskriver stemningen i følelsene mine.



Forøvrig skulle jeg ønske jeg kunne spille piano som DETTE.

Found at: www.youtube.com

tirsdag, april 15, 2008

Stemningsrapport

Sitter her med kaffen min (det gode blandingen) og hører på Nora – for svingende, Nora Brockstedts jazzete, sjarmerende cd som hun nylig utgav. Glemt er bekymringer, gjøremål, rotete oppussingshus og rettebunker...

Jeg kunne like så godt sittet på en kafé og hatt ferie egentlig. Man trenger noen timeouts i hverdagen. Jeg har akkurat vært i byen og handlet litt småtteri. I forbindelse med at jeg trengte ny ansiktskrem, prøvde jeg noen nye dufter. Og jeg som aldri finner parfymer jeg liker, fant plutselig to. Sitter her og sniffer vekselvis på høyre- og venstrehånda, og prøver å bestemme meg for hvem som er best. Begge minner meg om Paris. Jeg har lyst til å reise om dagen. Til Paris, til Roma, til Sardinia, til København, til svenske små stugar, til London, til Cheltenham and the Cotswolds, til sjarmerende, landlige hoteller ved sjøen, til eksotiske markeder i Marrakesh, til… - steder jeg kan utforske nye ting. Litt sliten i dag, litt lengtende, litt glad, litt tankefull.

I forbindelse med kompetansehevingspunktet på møtelista i dag, begynte jeg å tygge på å ordet kompetanse. Hva er egentlig kompetanse? Hvordan måler man det? Jeg begynte å tenke på hvor mye kompetanse ulike mennesker har, uten at de sitter på bevis og papirer for det. Deretter gikk tankene til vitnemål og kursbevis med stor tillagt verdi i dagens samfunn. Alt dette ble til en lang tankespiral som i bunn og grunn fortjener en egen tekst. Får prøve på det en dag snart. Noen dager har tankelivet påhengsmotor på og durer av sted til tross for sakslister, kjedelige møter og viktige gjøremål.

Utrolig hva litt jazzete visesang og en god kopp kaffe kan gjøre en sen, arbeidskrevende tirsdag. Avkobling, reiselengsel og deilig, nødvendig timeout. Gode, gamle Nora. Cd’n er herved anbefalt!

(Vil du høre henne fra en del år tilbake, kan du ta en titt på et klipp fra 1960: HER! Det er litt mindre voi-voi-stemning over cd'n jeg har kjøpt, må det sies :-)


Bildet er hentet på: http://www.underholdningsavdelingen.no/images/Noralive.jpg

lørdag, april 12, 2008

Anger

Jeg sitter her og tenker på gode mennesker som inspirerer meg, som jeg har lyst til å ligne. Føler jeg har langt igjen for å bli som dem, men de inspirerer meg til å ta nye valg. Til å endre meg, utvikle meg. De siste årene har jeg tenkt en del på dette; jeg ønsker virkelig å utvikle meg. Jeg har ikke lyst til å bli stående på stedet hvil. Jeg vil ikke være fastlåst i oppheng og forbli på den ene eller andre måten. Jeg vil ikke være sta og full av forsvar, uten evne til å gå i meg selv.

Mange ganger har jeg følt tristhet over ting jeg i dag ville gjort annerledes. Man modnes, og ting endrer seg. Mye er fasebestemt og en del av livet så klart, men likevel. Jeg tror ikke anger er selvplageri. Jeg tror heller ikke at det nødvendigvis trenger å handle om overdreven skyldfølelse. Jeg er opptatt av raushet, at det er viktig å gi nye sjanser, at man må gi ting tid. Alt må likevel balanseres. Raushet med seg selv og andre har aldri handlet om å se vekk eller børste ting under teppet. Raushet handler selvsagt om overbærenhet, at man legger seg på en linje der man ikke henger seg opp i feil og mangler. Men raushet handler også mye om en tilgivende holdning – og for å tilgi, må man først erkjent sorg eller skuffelse.

Livet er en livslang øvelse i å trene opp en tilgivende holdning, også i forhold til en selv. Jeg har lest utallige ordtak som omhandler det meningsløse i å angre. Man får jo aldri forandret fortiden likevel: "Livet er en fest, og fremtiden ligger foran". På forsiden av et magasin for en tid tilbake stod en kjent, lyshåret artist frem med glinsende tenner og budskapet: ”Jeg angrer ingenting!” Senere fant jeg et avsnitt i en landsdekkende avis, der det var sakset sammen en rekke sitater fra politikere, fotballspillere, kjendiser og andre. Alle hadde på et eller annet tidspunkt kommet med samme utsagn: Jeg angrer ingenting. Nei, vel? Er det en bra ting, å ikke angre? Og å ikke angre noen ting? Er man da sterk og uovervinnelig, aksepterende og raus med seg selv? Jeg vet ikke om jeg kan si meg enig.

Anger handler om selverkjennelse. Om å gå i seg selv, innrømme feil, velge ny retning. Om man ikke angrer noen ting, godtar man da alle ting? Å akseptere at noe har skjedd, er én ting. Det er nødvendig for å klare å gå videre i livet. Men å godta det som har skjedd, er noe helt annet. Tankegangen er viktig i forhold til andres handlinger. Men den er også viktig når det gjelder ens eget liv.

Jeg aksepterer livet mitt. Jeg aksepterer at ting har skjedd som jeg i dag ikke kan endre på. Jeg ser også en slags logikk i hvorfor en del ting har skjedd. Jeg ser at livet går i faser. Alder, modning og hvor man er i livet spiller inn. Likevel – jeg godtar ikke alt jeg har sagt og gjort her i livet. Jeg kjenner anger over ord jeg har sagt og måten jeg har sagt de på. Jeg angrer på hvordan jeg håndterte et komplisert forhold jeg hadde for noen år siden. Jeg tror det ble vondt for både han og meg. Jeg angrer óg på at jeg ikke brukte mer tid i forhold til en relasjon som fortsatt gjør meg sorgfull. Jeg angrer på at jeg skrev ting jeg gjorde, på den måten jeg gjorde det på. Jeg angrer på at jeg ikke satte meg mer inn i den andres sted, enn hvor utfordrende og vanskelig jeg selv hadde det, og enn hvor urettferdig og sårt jeg opplevde det hele. Jeg angrer på at jeg ikke var mer åpen om vanskelige ting på et tidspunkt i livet, noe som ville spart meg for mye smerte og misforståelser. Jeg angrer på egoisme, selv om jeg ikke får gjort om på ting i dag. Det er faktisk en hel del ting, både vage og konkrete, som jeg kjenner anger overfor.

Er jeg selvplagende som kjenner på dette? Svak? Eller i den andre enden – from? Et bedre menneske? Jeg føler ikke jeg er noen av delene. Hvordan jeg håndterer angeren, kan kanskje på sikt, gjøre meg til et bedre menneske. Det er jo det jeg ønsker. Men følelsene jeg har kommer ubedt. De oppleves nødvendige. Jeg får ikke endret på ting som har vært. Fortiden er akseptert som den er, og jeg føler meg fremtidsrettet som bare det. Sorg og tristhet kan likevel noen ganger smyge seg mot meg. Jeg har lite tro på å "angre seg i hjel": å plage seg selv med ting man aldri kan gjøre om på. Jeg har stor tro på å akseptere og å gå videre, på å tilgi seg selv og andre. Men den gode angeren handler om selverkjennelse.

Jeg tror anger kan være konstruktivt. Angeren er verken venn eller fiende. Den er noe jeg må forholde meg til. Den stiller seg opp foran meg og tvinger meg til å gå i meg selv. Den er ikke hard eller dømmende. Den viser ikke pekefinger. Den ler ikke hånlig eller gråter manipulerende tårer. Den smiler ikke fiendlig eller ser ned på meg. Den står der og ser på meg med fast og klart blikk. Den ber meg tenke meg gjennom ting, til bli ferdig med tristheten.

Og den utfordrer meg til handling.

torsdag, april 10, 2008

Listemodus i april

I plutselig listemodus igjen. Dette setter jeg pris på om dagen:

* En blanding av mørk italiensk espresso og lys franskbrent kaffe - kjøpt i løsvekt på Meny
* Oppussingssamarbeidet mellom min kjære og meg
* To koselige kolleagaer som i særdeleshet har betydd mye for meg den siste tiden
* Klassen jeg har i norsk
* Badekar (Hvordan har jeg overlevd uten i fortiden?)
* Mister Pus som tusler rundt i huset og bidrar med lett selskapelighet når jeg er alene hjemme
* Diverse blomsterspirer i hagen
* Sykkelen min - en kremhvit, retroaktig sykkel med kurv som jeg har fått i gave (God å sykle på, fin å se på, praktisk å bruke...)
* Venner
* Mitt lille Ixus-kamera
* Min velbrukte laptop
* At jeg har et godt liv og en harmonisk hverdag til tross for utfordringer, bekymringer, savn og enkelte vanskelige følelser

Slenger med denne videosnutten med en sang som mange av elevene mine hører på om dagen. Gir assosiasjoner til sommer, ferie og et bedagelig slaraffenliv ved sjøen... Ikke mange ukene til ferien nå! :)



Kilde: www.youtube.com

onsdag, april 09, 2008

Dikt å gi videre...

I kveld vil jeg faktisk dele et dikt jeg akkurat leste for første gang. Kom akkurat hjem fra jentekveld og oppdaget en kommentar fra min kjære far. (Takk, pappa! Så koselig!) Han avsluttet kommentaren med et dikt som han kom over for litt siden.

Jeg leste diktet og ble rett og slett litt rørt her jeg satt. Det traff virkelig en nerve inni meg. Jeg har lyst til å gi det videre til mine lesere - med en oppfordring om å ta til seg sannheten i ordene.

Våg å være ærlig,
våg å være fri.
Våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt har gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar,
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være realistisk,
våg å leve nå.
Syng - om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er-
og at du er SANN.


Av Hans Olav Mørk

lørdag, april 05, 2008

Live and Learn



Det var min lillesøster som minte meg på The Cardigans idag. Hun stod og lagde frokost til noen venniner - kaffe og amerikanske pannekaker med lønnesirup - og fortalte over røret at hun hørte på The Cardigans på morrakvisten. Det inspirerte meg til å rote frem noen musikkfiler som har ligget lenge i fred på maskina mi. En periode hørte jeg mye på The Cardigans og A-camp med Nina Persson, og å hente frem igjen musikken brakte frem minner og stemninger - slik musikk ofte gjør. Takk for inspirasjonen, sista!

Om du vil se Grey's Anatomy samtidig med sangen, klikk HER. (Er vel ingen hemmelighet at jeg elsker Grey's...)

Source: www.youtube.com

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen