tirsdag, februar 26, 2008

Strømninger



Det er dager da tanker veller innover meg. De beveger seg mot innsiden av følelseslivet, drar følelser med seg, som en vind som drar med seg høstblader i luften.

Noen ganger kommer de på grunn av synsinntrykk og ord rundt meg, andre ganger på grunn av film eller musikk. Idag var det flere ting. Det ble nok utløst av sangen og bildene i filmen over.

Jeg tenker på livet. Hvor sårbart det er. På mennesker i livet mitt. På hvor redd jeg er for å miste. På hvor vondt det har vært å miste.

Jeg tenker på fremtiden, på hvor lite garantier man har for hva livet vil innebære av smerte og lidelse. Jeg har venner og kollegaer som går gjennom tøffe livsfaser og som må legge fra seg sorgen i møte med hverdagen og det som kreves av dem. Det gjør inntrykk å komme tett innpå.

Jeg tenker på perioder av livet mitt som ble annerledes enn jeg hadde tenkt. Som fikk følger for de neste årene. Som brakte med seg følelser som ikke svinner så lett.

Jeg tenker på mennesker jeg føler meg avmektig i forhold til. Som jeg ikke vet åssen jeg skal relatere til lenger.

Jeg tenker på livet. Alt som var, alt som ble. Det som eventuelt vil komme.

Jeg lurer på åssen det vil bli å eldes.

Jeg tror nok jeg har noen melankolske tankestrømninger i meg. De dukker opp noen ganger. En sjelden gjest, som man sier, men tilstede når de kommer. Jeg blir mer skjør i møte med disse tankene. Mer vár. Mer ettertenksom.

Melankoli til tross - det noe godt med disse ettertenksomme følelsesøyeblikkene. Jeg føler meg levende. Jeg føler meg tett på livet. Og akkurat det vil jeg ikke unnvære.

The film is found at www.youtube.com, HERE.

mandag, februar 25, 2008

Trappetips søkes!

Vel, det er bare å godta det først som sist: Det går i oppussing denne senvinteren/ våren. Vi har kommet til trappen mellom første og andre etasje, og vi har tenkt og vurdert, innhentet bildetips og snakket litt frem og tilbake.

Først tenkte vi å male den hvit (se f.eks HER og HER), men etter å snoket litt rundt i diverse forumsider, skjønte jeg at det å male trinnene, ville bli en sklifarlig, risikofylt æffære. Leste om både voksne og barn som hadde ramlet og slått seg, t.o.m havnet på sykehus. Vi bør jo tenke litt fremtidig. Vi landet også på at helt hvit trapp - både gelender, sprinkler og trinn - ville bli litt for hvitt hos oss. Gangen har jo blitt veldig hvit nå.

Så - da kom vi ialle fall frem til at sprinklene og kantene skal være hvite, trappetrinnene i tre (enten det samme som gulvet vi legger, eller eventuelt slipe ned trinnene som allerede er der og beise), og gelenderet enten hvitt, i samme tre-nyanse som trappetrinnene (Se f.eks HER og HER) ELLER mørkebrun/ sort (Se f.eks HER, HER, HER og HER).

Det er her interiørhjelpen kommer inn. Kan noen hjelpe oss? Jeg antar det sitter noen erfarne sjeler der ute, eventuelt noen som jobber som interiørarkitekter eller som generelt bare har syn for det beste alternativet. Smaken vil som vanlig være som baken, men gode råd teller. Så:

1. Bør vi male trappen i den samme fargenyansen som veggene (eggehvit), slik at trappen glir inn i interiøret på en "usynlig"/ lite fremtredende måte? Eller bør vi male trappen i vanlig hvit høyglans slik som listene, for å skape litt kontrast og dermed fokus på trappen?

2. Halvblank eller høyglans? Hva er vanlig?

3. Hva ville dere gjort med gelenderet? (Hvitt, trehvitt, mørkebrun/ sort?)

Som vanlig, blir jeg mer-enn-takknemlig for tips! :) Bildet av trappen sees under. På det første bildet har vi grunnet veggen til høyre. Legg merke til det flatterende teppet ;-)

Se ellers ulike trapper på denne siden!

Hilsen Oppussingsparet

Norsk vinter - uslåelig

Som dere vet, elsker jeg vakkert vinterlandskap. Har akkurat kommet hjem fra vinterferie til Hovden og deler her noen inntrykk jeg knipset i løpet av helgen. Det er nesten så jeg kjenner freden senke seg...

onsdag, februar 20, 2008

Fra svart til hvitt

Vel, det er med en viss nostalgisk følelse at jeg nå går fra sort til hvit blogg. Selv om jeg elsker lyse toner, har bloggen min hatt samme sorte lay-out siden starten, desember 2005. Kanskje noen faste lesere nå lurer på om bloggen er den samme, og det kan jeg forsikre om. Tidene endrer seg, jeg utvikler meg, men innholdet vil være akkurat like typisk meg som det har vært hele tiden. Jeg tenker noen lesere nå blir fornøyd. (Hilser spesielt til Miss Flappen i Drammen!) Har fått flere tilbakemeldinger på at folk blir litt slitne i øynene av å lese hvit skrift på sort bakgrunn - derav forandringen. Håper dette kan hjelpe! :)

tirsdag, februar 19, 2008

Et takke-innlegg til interiørbloggere


Med åra har jeg i økende grad blitt opptatt av dette med takknemlighet. I økende grad har jeg også kjent meg mer og mer takknemlig for ting!

Idag har jeg følt meg så takknemlig for alle interiørbloggere der ute som har inspirert meg, gitt tips, svart på spørsmål og hjulpet meg midt i oppussingsprosessen. Jeg har vært interessert i interiør i mange år og har et forholdsvis bevisst forhold til hva jeg liker, men jeg har aldri pusset opp et hus før. Frem til nylig har jeg bodd i studenthybler og ferdigoppussede leiligheter, så det er først nå jeg har fått prøve meg "in real life". Det er spennende og moro, men det krever mange valg, og jeg merker behovet for kjennskap til ene og det andre.

Den senere tiden har jeg derfor aktivt benyttet meg av inspirasjon og hjelp fra dere som er litt drevne i game't. Jeg blir så imponert over alt dere lager, fikser, pusser opp og fornyer, og det har vært til kjempeinspirasjon for meg /oss! Har vel følt meg litt som en "utenfra-blogger" (siden jeg skriver mest på bloggen min, og ikker bruker den i interiør-henseende). Jeg har liksom vært "hun som infiserer et titalls blogger" med spørsmål om fargekoder, sofamerker og mere til, men det har betalt seg!

Så - tusen takk! Kanskje alle interiørbloggerne har forlatt denne bloggen for godt siden jeg ikke har malt mer enn ett møbel og ikke legger ut fancy bilder av produkter fra House Doctor og Green Gate (hehe), men hvis noen av dere ser dette, så vit i alle fall at dere har vært til stor hjelp!

Oppussingen går fremåt, fremåt! :)

Bildet: Innkjøp jeg gjorde i København i sommer. Elsker den fargen! Salt- og pepperbøssa er tilfeldigvis fra Green Gate :-)

fredag, februar 15, 2008

PS! I love you

Dagen etter Alle hjerters dag passer det bra å minne om "PS! I love you". Filmen er basert på Cecilia Aherns romantiske suksessroman. Den handler om en ung enke som strever med å stifte sammen livet igjen etter ektemannens død før hun plutselig begynner å finne brev han har etterlatt til henne. Gjennom ti månedelige beskjeder, som han skrev før han døde, er målet å hjelpe henne ut av sorgen og forandre livet hennes.

Jeg leste romanen sommeren-05, og har siden jeg hørte om at det skulle komme en filmversjon, vært spent på denne. Nå skal det sies at jeg faktisk ble litt skuffet over boken. Jeg husker jeg hadde forventninger til at dette skulle være en "veldig meg-roman". Ideen til historien og selve konseptet er bra, men men hverken språket eller oppbygningen av historien imponerte meg. Likevel var det elementer i boken jeg likte, og jeg har gledet meg til filmen.

Nå har filmen kommet, og responsen er varierende. Noen sier at boken er best, andre at filmen er bedre. I så måte kan jeg jo forsåvidt begynne å glede meg. Enkelte hevder at boken og filmen er såpass forskjellige, at man bør se på dem som to separate prosjekter. En you tube-kommentator skriver: "The film has nothing to do with the book, completely different storyline, and it's set in America". I den opprinnelige historien er handlingen lagt til Storbritannia. Forfatteren selv er irsk. En annen kommentator repliserer:

"However, as with a lot of books turned into movies,'PS, I Love You' the movie is only loosely based on the book. I think it's a great movie along the lines of 'Love Actually' (another favourite of mine). If you can separate the two, I think they each have something to offer. There are a lot of elements from the book that did make it into the movie - and I'm very glad of that."

Dette gjør meg i grunnen bare mer nysgjerrig på filmen. Synes også traileren på Youtube fungerer som en fin teaser. Hilary Swank overrasker! (Ikke som skuespiller, men i rollen som som sweetiepie-jente.) Ingen komplisert, sær underground-film altså - for dem som liker dét - men en fin avkoblingsfilm i god feel good-ånd tror jeg nok det er. Og det trenger vi jo iblant?

torsdag, februar 14, 2008

På Valentinsdagen

Circa et år etter at jeg skrev Hyllest til The One, står jeg fortsatt for det samme. Han bare er den han er. Ingenting er forandret hva angår inntrykk og avtrykk. Alt er bare sterkere bekreftet. Det som er forandret, er at jeg elsker han enda høyere. Kjærligheten er dypere, tryggere, sterkere, mer inderlig, enda så trygg og sterk den var ifjor. Jeg trodde ikke det gikk an å bli mer glad i han enn jeg var, men det går altså an.

Han er tvers igjennom et godt menneske. Han er hjelpsom, arbeidsom og viser gøts. Han har blikk for mennesker, og han byr på seg selv. Han vet å gjøre selv den mest monotone hverdag morsom. Jeg elsker all internhumoren vår, all erting, tull og fjasing. Jeg kan prate med han om alt. Jeg er meg fullt ut, og jeg kjenner hvile i hjertet mitt.

Han imponerer meg, og jeg beundrer han!
Helt enkelt og greit - Han er min Valentin!


Lauryn Hill


Jeg er syk og hjemme fra jobb idag. Jeg har sovet lenge og kjent roen senke seg. Etter en god frokostlunsj og noen sider videre i en Lisa Jewell-bok, har jeg tittet litt på musikalske "tube-videoer". Jeg kom nemlig på Lauryn Hill. Musikksmak og musikalske kick er også litt fasebestemt, og idag fikk jeg trang til å høre litt på Lauryn Hill. (Kjære søster - jeg vet du henger med her nå.)

Kanskje det har sine fordeler å være inne i en følsom steam. Jeg mener, med mye følelser til overflaten og kontakt med sitt innerste, så føler man det meste så mye sterkere. Spesielt musikk rører ved meg meg og gjenkaller minner. Lauryn Hill har noen slagere jeg virkelig elsker. Denne gjør meg glad, oppstemt og passer godt til alle hjerters dag idag. Neste sang har alltid berørt meg sterkt. Rører ved noe ømt og melankolsk inni meg. (GLEMTE LAGE LINK ISTAD - hør på nytt!) Denne minner meg om leirbål, sterke vennskap og solfylte dager på sommerleir i tenåra. Og denne siste - vel, den løfter meg på innsiden og griper tak i trostråder og himmelen over alt menneskelig og trivielt. I tillegg minner den meg om slutten-av-videregående-tiden og Sister Act-kick (Vil du høre originalversjonen av sangen i klippet foran, er Marvin Gaye og Tammi Terrell uten sidestykke! Sånn by the way.) Lytt forøvrig mest til musikken. Det er varierende kvalitet på you tube-snutter.

Lauryn Hill er fantastisk! Bare så utrolig trist det går nedover med henne.

onsdag, februar 13, 2008

Bomullsdott i vann


Mye hodepine og en del tankekjør denne uken. Slik er vel livet iblant. Man har det ikke direkte dårlig. Mye er bra, været er fint, min kjære er den beste på jord, man har diverse koselig besøk, timer med elevene går strålende, den hjemmelagde pizzaen smaker himmelsk.

Likevel er det perioder da gammel sårhet, følelser av nederlag og bekymring sniker seg inn. Har hatt noen slike dager. Kjenner på frykt. Ting jeg har kjent sorg over i lang tid, kommer nærmere. Usikkerhet i forhold til jobb, "karriere" og fremtid blir liggende i systemet som et hår i suppa. Har hatt noen netter med dårlig søvn. Hadde mareritt en natt og forsov meg morgenen etter. Idag kjente jeg på plutselig svimmelhet da jeg skulle kjøpe linsevann hos optikeren. Har kjent meg generelt slapp, og merker forkjølelsessymptoner på kvelden. Etter mange måneder med mye overskudd og serier av ilo, kjenner jeg at jeg blir nedstemt når gamle, vonde følelser dukker opp. Merker jeg er lei meg for ting jeg idag ikke kan gjøre noe med. Det hjelper aldri å gråte over spilt melk, men spilt melk og nederlag kan likefullt fremkalle tårer. Mulig man må "sørge seg" gjennom ting. Mulig bearbeiding av tidligere hendelser, kommer i faser.

Det er utfordrende å kjenne "den sterke jeg" krympe i kantene. Jeg husker jeg brukte en metafor for å beskrive en spesiell følelse for mange, mange år siden. Følelsen av å være en bomullsdott i vann. Alt som er lett og fluffy, blir fort redusert til en tyngre, synkende klump av tråder som kleber seg inn i hverandre. Bildet handler i grunnen ikke om store problemer eller uløselige knuter. Det handler mer om en generell, menneskelig følelse som innimellom dukker opp. Avmakt, sorg og en følelse av å ikke strekke til. Av å ikke mestre. En følelse som gjør deg tidvis usikker og tankefull.

Vel, vel. Dagen har i og for seg bydd på mange positive opplevelser, og jeg er ikke langt nede. Jeg er glad for skjønne mennesker i livet mitt, for forholdet min kjære og jeg har, for spennende prosjekter, for elevene mine, for mat og klær og tak over hodet.

Likevel. Det er ikke bare-bare å hoste opp en føner og hurtigtørke bomullsdott-feelingen. Livet er vel slik iblant.

mandag, februar 11, 2008

Rapport fra oppussing 1

Selv om dette ikke er noen interiørblogg, føler jeg likevel det er på sin plass å oppdatere mine lesere om hvordan det går med oppussingsprosjektet. For å si det slik: Det går i rykk og napp, innimellom lange jobbdager, sosiale happenings og viktige gjøremål. Endringene begynner likevel å synes, og bestemorstapeten i gangen er historie. Vi er vel midtveis - i den delen av huset vi pusser opp nå. Den består av en ytre gang, en lang gang som har dører inn til diverse rom, samt området ved verandadøren og trappen opp til 2.etasje. Vi har en hel etasje å pusse opp, så vi får glede oss over alle fremskritt. Vi har kjøpt inn diverse utstyr og materiell, drevet litt research i forhold til maling, gulv, tapeter og skyvedørsgarderober, demontert alt veggheng, tatt av lister, fjernet gammel tapet på den veggen der skyvedørsgarderoben skal være, lagt panelplater, grunnet, sparklet og malt det første strøket. På bildet til venstre maler min kjære første strøk med eggehvit. Det vil forresten være å ta i og si "vi". Det er vel ikke akkurat jeg som er sjefssnekker her i huset. Jeg bidrar der jeg kan.

Inntil videre har jeg et nytt spørsmål til alle eksperter der ute: Har noen erfaring med å hvitolje eikegulv?

Vi skal legge "breiplank"-gulv som jeg kaller det, men vi klarer ikke bestemme oss for om vi skal lande på rustikk eik, hvitoljet eik (ferdigfikset) eller eik eller furu som vi selv hvitoljer (og evt luter først). Og sånn på toppen av det hele; i dag lurte jeg på om vi heller skulle gå for beige/hvite malte gulv i stua. Hm. Mange valg. Blir litt påvirket av de ulike bloggene jeg titter på. Spennende dette her.


søndag, februar 10, 2008

Morsdag


Sånn før morsdagen ebber ut, vil jeg rette en takk til min kjære mor og minne henne (og andre lesere) på hyllesten jeg skrev i 2006. Takk for din tålmodighet, din evne til å lytte, din utholdenhet når ting stormer, din empati, din begeistring og ditt engasjement. Takk for at du tør å utfordre og konfrontere tankene mine, og at du gjør det på en fin måte når du ser at jeg trenger å balansere eller justere tanker som kommer. Takk for at du bryr deg om de jeg bryr meg om; min mann, mine venner og de jeg omgås. Du er god til å huske og har sans for detaljer. Jeg er ikke like organisert og ryddig som deg, men jeg kjenner meg igjen i blikket for detaljer og de små ting. Jeg er glad for at du jobber med det du gjør, og at både små og store på din arbeidsplass får dra nytte av dine evner og glede av din personlighet.

Takk for at du reiste 9 timer tvers over landet da jeg hadde kjærlighetssorg for mange år siden, takk for at du knøt 104 sløyfer på bordkorteskene til bryllupet vårt, takk for fine bursdagskort, for utallige middager, kaffestunder og telefonprater. Takk for at du har tro på meg, at du ser helhetlig på ting, og for at du ser hvem jeg er. Det har vært fint å bli voksen og komme enda nærmere hverandre, selv om jeg alltid har vært glad i deg. Ikke alle kjenner alle sidene ved deg, for du slipper nok bare de nære innpå deg. Du er likevel god, varm og rettferdig mot alle, og jeg er glad for å kunne si at min mor er et godt, godt menneske. Så takk for at jeg får kjenne deg så godt som jeg gjør.

Kommersielle krefter til tross - gratulerer med morsdagen!

onsdag, februar 06, 2008

"Jeg går meg en tur"



Jeg er visst inne i en slags Youtube-steam om dagen. Jeg sier som min danske medblogger, Anne Storgaard: Interessant video! Jeg liker måten den er lagd på, ideen, stemmen, selvinnsikten og de filosofiske spørsmålene. I og for seg spørsmål jeg har tumlet litt med selv i det siste. Tror Lasse Gjertsen fra Larvik er en fyr vi vil se mer til i media før eller siden. Med sitt selvportrett har han i hvertfall gitt meg dagens dose kombinasjon av underholdning og hverdagundring.

søndag, februar 03, 2008

Musikalsk inspirasjon

Takk, kjære Frøken Makeløs (som sikkert ikke aner en snutt om at jeg elsker bloggen hennes), for alle dine morsomme innlegg og ikveld; musikktips. Denne sangen av Koop har noe over seg som får meg til å ville løpe, danse, sosialisere, leve, ånde, nyte. Baby, come to me! Og denne gjør at jeg får sove ekstra søtt i natt. Jeg er definitivt nødt til å se Across the Universe. Gonatt!

Utsikt fra et bussvindu

En enkel, liten busstur til byen kan virkelig gjøre susen som ilo-fremkallende naturopplevelse - i hvert fall en for det blotte øyet. Bare se her:


Jeg liker tanken på at bildene fanger et øyeblikk og en vinkel jeg ikke har kontroll på. Bussen kjørte ganske fort (derav uklare bilder), og jeg knipset dem mest for gøy. Likevel får jeg den samme feeling'en inni meg når jeg titter på dem. En varm buss. Et kaldt vindu. Utsikt til et nydelig vinterlandskap som bader i sol og kalde farger. Jeg elsker virkelig naturen om vinteren!

NB! Følg linken til ilo-ordet, dersom du lurer :)

fredag, februar 01, 2008

Tanker i natten


Jeg er fascinert av mennesker. Fascinert av menneskers dybder. Av sammensetningen av ulike sider og personlighetstrekk. Av menneskers historie. Av alle finurligheter, særtrekk og veivalg. Hadde det ikke vært så sent, skulle jeg skrevet et lang tekst om dette. Det kommer kanskje senere. Akkurat nå hadde jeg bare lyst til å uttrykke det kort og greit før jeg svimer inn i natten. Jeg liker mennesker. Jeg er takknemlig for mennesker i min omkrets som utvikler meg igjen som menneske - akkurat fordi de er dem de er. De skaper tanker og resonnementer i meg, lærer meg, viser vei. Noen vet ikke om det selv, men betyr likevel noe ved sin tilstedeværelse.

Jeg er glad vi ikke er alene her på jorden.

Gonatt :)

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen