Bodypump!

Altfor lenge har jeg tenkt at jeg må komme i gang med treningen igjen, og i altfor lang tid har jeg utsatt prosjektet. Jeg har for øvrig gått til innkjøp av en yogamatte og tatt sit-ups annenhver kveld en periode, men ordentlig trening vet jeg ikke om det kan kalles. Grunnet mine disiplinerte, ukentlige joggeturer i studietida, og alle aerobictimene som den gang var "hellige", vet jeg at det ligger en stålvilje inni meg et sted. Samtidig har tiltaket blitt så stort og sofaen så myk, at den sagnomsuste stålviljen har blitt noe defekt. Omtrent så dvask som musklene kanskje.

Et tilbudsstativ på en Platekompaniet er det som skal til. Cd’n formelig lyser mot meg: Power work! De rytmiske beat’ene og den tunge bassen ruver for mitt indre øre, og plutselig har jeg ideen klar. Et sted må man begynne. Mitt sted er stua.

Jeg skal innrømme tanken på Trim for eldre slår meg, idet jeg skyver bord og stoler til side, knyter skolissene og setter på musikken. Det er nesten så jeg snur meg etter skjulte kameraer, for jeg innser at dette kan bli god underholdning. Jeg vet ikke om bodypump i stua er å falle dypt eller å stile høyt, men who cares når man endelig har fått ånden over seg?

Oumph – oumph – oumph – oumph... Bassen dundrer. Det knitrer i treningsbuksa og prikker i låra. Her skal det trenes! Jeg humrer mens jeg jogger på stedet hvil, tramper taktfast og slenger armer og bein i været. Det er kanskje ikke plass til noen stiliserte piruetter, men jeg lager en slags stueversjon og balanserer lett mellom hengende lysekroner og harde brannmurer. Jeg utvider reportoaret til saksehopp, skibevegelser og kneløft, twisting, lett jogging og sirkelsvingom. Dette går jo riktig så bra!

Mens svetten siler og muskelfibrene dirrer, kjenner jeg en slags barnslig lykke. Saksehoppene blander seg med hoppende filosofering – bokstavelig talt – for det slår meg hvor mye lek det ligger i å danse, hoppe og røre på seg i en vanlig stue, og hvor lite lek som egentlig preger livet til mange voksne. Nå vet jeg det er mange som trener og som sikkert får dekket litt av dette behovet på treningssentre. Mange har sikkert barn også og deltar mer eller mindre frivillig på bilbanekjøring, sisten og lekeplassrelaterte aktiviteter. Likevel tror jeg det voksne, yrkesaktive livet lett kan bli litt passivt. Det kan rett og slett bli ganske stillesittende og pliktstyrt.

Det er selvfølgelig gøy å både shoppe, pusse opp og dra på fest. Det er herlig å sitte på kafé med gode venner og le seg i hjel av dustete småting. Det ligger også masse lek – som by the way er et veldig lærerskoleinspirert ord, kjenner jeg – å fjase rundt med den man elsker. Men å leke med kroppen? Å gå helt opp i en aktivitet så svetten renner og endorfinene fyker rundt? Å glemme seg selv og gi blaffen i om naboen ser et bustete hode som deiser opp og ned i synsfeltet på vinduet? For en som har utsatt treningen i altfor lang tid, oppleves det herlig!

Så - til alle andre treigstumper der ute, som ikke har trent på flere år eller som synes vektløfting på treningssenter blir litt monotont, kjøp en power work-cd og rydd vei i stua. Det funker!

Aerobic under lysekroner er en lek.

Her har du litt musikk til oppvarmingen :)