De siste to ukene har jeg svinset rundt i gatene med min sagnomsuste, røde nesetipp og kjøpt kortlagingsting og noen velvalgte julegaver. Synet av nostalgisk innpakningspapir og merkelapper med motiver fra gamle, franske julekort gjør susen for en estetiker som meg. Lysene glitrer fra vinduene, og de snerpete ekspeditrisene i byens kjedebutikker smiler til og med litt mer enn de pleier. Mens folk bak meg på bussen syter, klager og bærer seg over julen som kommer altfor tidlig, tilhører jeg gruppen man gjerne kan kalle juleelskere. Julen kan knapt komme for tidlig for en som gleder seg så mye som meg.
Litt av min livsstilsfilosofi handler blant annet – som dere vet –om å ha noe å glede seg til. Midt oppe i stress og mas, har jeg verdifulle ”pauserom” med gode fornemmelser og nærhet til de gode opplevelsene. I disse pauserommene nyter jeg minner og kjenner forventning til ting som skal skje i nærmeste fremtid. Ventetiden frem mot jul, har så lenge jeg kan huske vært en lang periode med hyppigere frekvens av slike pauserom og gledestikk. Kanskje er det fordi jeg så ofte har fine opplevelser på høsten som jeg kan se tilbake til i månedene etter? Eller fordi julen, som snart står for tur, til alle tider har vært den vakreste høytiden i mine øyne?
Når jeg leser hissige innlegg i lokalavisa om jula som kommer altfor fort, om kommersialisering og materialisme, skjønner jeg delvis argumentene, men rister hvert år på hodet. Vi er da frie mennesker som selv velger hvordan vi vil leve! (Vi kan faktisk velge bort snobberi.) Det finnes mange alternative måter å leve ut julen på. Hva er så galt med litt tidlig julestemning i oktober? Hvis det kan gi enkeltmennesker gode opplevelser? Hvis det kan gjøre dagene bedre for folk som nyter følelsen av å gå og vente på noe godt? Med all respekt for organisasjoner som aksjonerer mot for tidlig jul – det handler som regel om hva man gjør det til.
Jul er ikke bare nisser, engler, shopping, stress og mas i desember med påfølgende feiring og romjulsdrømmerier. Jul er barn som blar lengselsfullt i kataloger fra lekebutikker og skriver sirlige ønskelister i oktober. Jul er laging av julekort og hjemmesnekrede kalendere i november. Jul er skogstur før snøen kommer for å merke av det rette treet i gamle onkel Jacobs skog. Jul er ryddeprosjekter i månedene før og forberedelser til storvask i desember. Jul er mørke kvelder med rimfrost på vinduene og stearinlys som blafrer i rommet. Jul er duften av ingefær og tjuefire pepperkakehjerter som henges opp i klasserommet rett før kalendertid. Jul er inntak av marsipanpølser med sjokolade, innkjøp av fine blomster i vinduskarmen og innspurt av yndlingsseriene på tv. Julen er stemning. Julen er ventetid. Deilig, langdryg ventetid.
Som juleelsker har jeg allerede kjent forventning i mange uker. I stua står en kurv med rykende fersk julepynt. Boksen med telys minker stadig, og Frank Sinatras juleskive sørger for musikalske innslag i en ellers så aktiv hverdag. Inne er det varmt, ute er det kaldt. De store bjørketrærne står fortsatt staselig på geledd utenfor huset, og desemberlyset kaster glans over mørke, nakne greiner. Det lukter klementin og franskbrent kaffe, og ettersmaken av mørk sjokolade ligger igjen på tunga. Jeg gleder meg til jul!
(Og for dere som leser spalten min, er dette en fortettet versjon av teksten fra forrige fredag :-)For dagens dose kombinasjon av Sinatra, julesvisker, dans på isen og estetisk ynde, klikk
HER. Om du derimot vil nyte en sammensetning av jingle bells, Frankieboy og gamle postkort (amerikanske riktignok...), svins innom
HER.
