torsdag, november 29, 2007

Et spesielt tilbakeblikk


Det er snart to måneder siden Den Store Dagen vår. Først ikveld hadde vi tid/ mulighet/ teknisk kick til å se på video fra bryllupet vårt. Tittet gjennom store deler av vielsen sett fra to vinkler, og det var helt surrealistisk! På en god måte. Utrolig spesielt å gjenoppleve litt av stemningen fra denne dagen. Kjenner meg myk, rørt og rar inni meg. Føler meg heldig. Kjenner lykke. Jeg er så glad jeg ikke mistet troen på kjærligheten.

(Det siste der er en sympatisk oppmuntring til alle der ute som lurer på når Mr eller Mrs Right dukker opp eller som føler de har gitt opp. Ha is i magen. Tro på det gode. Vær tålmodig.)


Bildene over viser de nydelige dansejentene våre som danset til "Don't give up - you are loved". Magisk. Foto av Maria E.

mandag, november 26, 2007

En treffende tekst


Jeg er fascinert av det skrevne ord, den uttrykte tanke. Noen ganger kommer man over små, dypsindige perler som skaper videre refleksjon og ettertanke. Min svigerinne viste meg denne lille teksten i helgen, og jeg har lyst til å dele den med mine medbloggere. Jeg synes det er en nydelig tekst om tilstedeværelse midt i en tid som bærer preg av stress, press og karrierejag.

En mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte:
"Når jeg står, så står jeg,
når jeg går, så går jeg,
når jeg sitter, så sitter jeg,
når jeg spiser, så spiser jeg,
når jeg taler, så taler jeg."

De som hadde spurt ham sa:
"Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?"

Men han svarte:
Når jeg står, så står jeg,
når jeg går, så går jeg,
når jeg sitter, så sitter jeg,
når jeg spiser, så spiser jeg,
når jeg taler, så taler jeg."

Igjen sa folket:
"Men det gjør vi da også!"

Men han sa til dem:
"Nei! For når dere sitter, står dere allerede,
når dere står, løper dere allerede,
når dere løper, er dere allerede fremme,
og når dere spiser, er dere allerede ferdig."


Jeg lar den tale for seg selv.

(Teksten er hentet fra en gammel, katolsk bønnebok for ungdom.
Bildet er hentet på: http://moumine.deviantart.com/art/demain-63342476 )

fredag, november 23, 2007

Sjarmerende søsteroppdagelse på en vanlig hverdag...



Det er mange aspekter ved det å ha en lillesøster. Jeg har tidligere fortalt om min lillesøsters naturlige 'hang' til å - tja - låne diverse klær, smykker og utstyr når hun er på besøk. Som dere vet: ”Alt mitt er ditt” er et jo slags hellig mantra for småsøsken. Men ting forsvinner visst ikke bare ut av huset. Nå finner jeg søstern's egne smykker hjemlig plassert og tilfeldig dandert midt i storesøsters oppbevaringsbokser og smykkeskrin innerst i skapet. Og de er ikke lagt der av meg. Fiffig! Balansen er gjenopprettet altså.

torsdag, november 22, 2007

Forbindelseslinjer

De som har fulgt bloggen min en stund, vil sikkert dra kjensel på et avsnitt i kommende tekst som i utgangspunktet hørte til i en annen. Jeg valgte rett og slett å bruke noen tidligere tanker inn i en ny for å understreke mine poeng. Så - her er litt gammelt og mest nytt i en tekst kalt 'Forbindelseslinjer'. Synes vel forsåvidt at denne petit'en ble bedre :)

* * *

Det er lett å tenke på livet sitt som en slags atskilt enhet. Det hender selvsagt jeg slumper innom den tanken at min tilstedeværelse i denne verden har sammenheng med andres historie, men i det store og det hele tar jeg egen eksistens for gitt. Jeg vet selvsagt at jeg ikke hadde vært til uten at mitt opphav hadde møttes akkurat da de møttes, men stort sett lever og ånder jeg uten tanke på at min blotte tilværelse faktisk er et resultat av andres menneskers valg og – tja, impulser.

Vi satt her og spiste kveldsmat en kveld. Jeg, mannen min, svigerfar og svigermor. Nå har det seg slik at jeg har en svigerfar som er glad i å fortelle. Han drar gjerne frem kartet eller bygdeboka når vi er på besøk, og i løpet av den tiden min kjære og jeg har vært sammen, har jeg fått forholdsvis god oversikt over slektsgårder, etternavn, forhold og familiehistorier. Svigerfar fyller åtti idag (!), og foreldrene hans er gått bort for lenge siden. Hans far - det vil altså si min manns bestefar - døde da svigerfar var halvannet år. I løpet av kveldsmaten fikk jeg frisket opp at faren hans faktisk var en hel del år eldre enn moren hans. Siden jeg av natur er vitebegjærlig, måtte jeg spørre hvordan de i det hele tatt møttes. Jo, mannen hadde kommet tilbake fra Amerika. Han kjøpte en gård sammen med sin fetter, og denne gården trengte en husholderske. Det er her svigerfars mor kommer inn. Den tretti år gamle husholdersken giftet seg med nesten dobbelt så gamle huseieren, og vips så var svigerfar et faktum.

Det slo meg plutselig hvor mye denne historien, om to ukjente, avdøde mennesker jeg aldri har møtt og knapt vet noe om, har å si for mitt liv. Kanskje ikke for min eksistens, men for den situasjonen jeg nå befinner meg i. Uten den hjemkomne Amerikafareren og husholdersken – bare ordet lukter av svunne tider –, hadde det faktisk ikke blitt noe av svigerfar. Og uten han, og selvsagt svigermor, hadde ikke min store kjærlighet eksistert! Tanken er svimlende. Menneskers liv henger sammen. Enkeltpersoners livshistorie påvirker generasjoner lenger fremme. Det er en forbindelseslinje mellom husholdersken og meg, fordi jeg akkurat har giftet meg med barnebarnet hennes. Og uten å forville meg inn i lange beretninger om hvor mye det har påvirket mitt liv, kan jeg jo bare si at jeg hadde ikke vært den samme uten. Min lykke har på en eller annen måte sammenheng med linjer som går langt tilbake.

Jeg lærte et ordtak da jeg gikk på barneskolen: Liten tue kan velte stort lass. Det kan være at ordtaket i utgangspunktet var myntet på negative ting og i så måte fungerte som oppdragende skremselspropaganda (som for eksempel at liten løgn kan volde stor skade), men jeg liker å utvide ordtaks betydning en smule. Små ting kan ha store effekter. Et åpningsreplikk kan være begynnelsen på en historie som lever videre mange hundre år senere. En impulsiv handling kan bane veien for utvikling, vekst, for nytt liv. Jeg blir behagelig svimmel av at bittesmå innfall kan bidra til endringer jeg ikke kjenner til idag. Et slektstre er på en måte en synliggjøring av dette. Bak hver grein står det skrevet et historie - en historie drevet frem av en rekke utslagsgivende enkelthendelser. Jeg liker å se på livet mitt med samme øyne. Små hendelser, ord og møter med mennesker, har ført til valg og veiskiller. Hvert veiskille har blitt en ny forgreining på mitt eget tre og formet det jeg kan kalle mitt liv.

Nå er ikke dette en stor åpenbaring. Det hele er temmelig logisk og opplagt. Likevel – det har en viss sus over seg å sette ting i perspektiv. I korte små glimt, kan ting utkrystallisere seg og fremstå som ekstra stort. Ørsmå hendelser kan virkelig bidra til å stake ut kursen i både eget og andres liv. Jeg tror jeg skylder husholdersken og Amerikafareren en stor takk.

tirsdag, november 20, 2007

Jeg peker i vei


Idag har jeg lyst å peke videre til en medblogger som skriver rasende godt. Hun har de finurligste vinklinger, en leken penn og en slags "tett på"-holdning til livet. Jeg kjenner henne ikke personlig, men som leser av bloggen hennes, må jeg bare si at jeg fascineres. Om det er noen med tilknytning til aviser eller magasiner som dumper innom bloggen min, vil jeg de skal merke seg ad notam denne skribenten. Hun kan være gull verdt. Takk for at du skriver, Virveltanke!

Og her er direktelink til innlegget jeg leste idag: Godheten.

mandag, november 19, 2007

Mary Pickford



"Mary Pickford used to eat roses
Thought that they’d make her beautiful - and they did
One supposes..."


Dagens lille løft er sangen Mary Pickford av Katie Melua. Har ikke kjøpt cd'r på år og dag, men idag belønnet jeg meg selv med litt new music fordi jeg hadde vært flink og gjort noe bra. Wow! For en snerten sang! Elsker stemmen til Miss Melua. Finurlig å dikte sanger om gamle skuespillere. For det var det hun var - Mary Pickford. Visstnok hadde hun er link til Charlie Chaplin også. For å høre en live versjon av Katie Meluas sang, klikk HER. (Skjønt jeg vil påstå at det er bedre å kjære cd-versjonen på høy lyd i stua. Tror nemlig sangen går ørlite grann fortere på cd'n :-) For å se Kate Melua utkledd som Chaplin og høre henne snakke om sangen, klikk HER.

Bildet av M.Pickford er hentet på: http://pickfordfilmlegacy.tripod.com/littleamericancrop.jpg

NB! Ikke glem å dele tips og erfaringer i innlegget under her.

lørdag, november 17, 2007

Tips og erfaringer søkes!


Dette innlegget burde strengt tatt vært på tipsbloggen min, men siden jeg har de fleste av leserne mine her, slår jeg til med et skjønnhetsrelatert innlegg på hovedbloggen. Okey, her er greia - alle mine kvinnelige lesere bes bidra med sine tips. Du kan være anonym om du helst vil det. Det jeg etterlyser er dine favorittprodukter i disse kategoriene:

1. Fuktighetskrem
2. Mascara (Du kan godt nevne en lavpris- og en luksus-mascara)
3. Foundation (Om du ikke bruker - sett et kryss.)
4. Pudder
5. Rouge
6. Concealer
7. Favorittøyeskygge
8. Hårspray
9. Annet??

Her er mine: (Ps! Har nå linket til bilde på mange av produktene!)

1. Fuktighetskrem: Lancôme Aqua Fusion (- For ren fuktighet) og Mary Kays anti-age fuktighetskrem (Parfymefri antirynkekrem med solfaktor som gir masse fukt)

2. Lavprismascara: Great Lashes fra Maybelline(grønt og rosa hylster) og 2000 Calorie fra Maxfactor. De gir fine vipper og klumper ikke. Jeg har i grunnen ingen luksusmascara å anbefale, for så langt har ikke de jeg har prøvd, svart til forventningene.

3. Foundation: Jeg har best erfaring med å kjøre kvalitet her. Disse ligger øverst på min liste: Shiseido Dual Balancing Fondation, Lancôme Adaptive og Chanel Teint Fluide Universel. De smelter alle inn i huden og legger seg ikke i et tykt/ unaturlig lag utenpå.

4. Har aldri likt pudder, men ble anbefalt Kanebo Total Finish til bryllupet. Det er et slags diskret krempudder som smelter inn i huden og som virkelig jevner ut hudtonen. Bruker det innimellom og er superfornøyd!

5. Rouge: Helt klart disse to: Chanel Joues Contraste (i fin, naturlig rosanyanse) og Origins Fard à Joues (Farge 16 Gilded Rose). Merket Origins er miljøvennlig, mildt for huden og har gode priser.

6.Concealer: Kanebo (Farge 01 Light). En god nr 2: YSL Touch Èclat (den lyseste). Begge dekker mørke ringer under øynene uten å legge seg i striper.

7. Har èn major favorittøyeskygge jeg har brukt siden 1999 (!) Isa Dora (Skrin med to farger) i nyansen 28 Frosty Sienna. De perfekte brunfargene, kan brukes til både hverdag og fest, kan duses både ned og opp, og har svakt skimmer. Måtte de aldri slutte å produsere denne nyansen! Til bryllupet mitt kjøpte jeg en kvartett fra Chanel som jeg har vært veldig fornøyd med, nyanse 74 Nymphèa. Nb! fargene er mye finere på enn de ser ut i skrinet. Bruker sjeldent den grønne, men de tre andre er supre!

8. Hårspray: Beste pumpespray er helt klart den turkise fra Define. Den holder håret på plass, lukter godt og er billig. Den beste gass-sprayen er Redken Quick dry 18. Lukter kjempegodt, og håret blir blankt og fint.

9. Annet: Jeg har i alle år brukt Nivea Visage sin Waterproof Eye & Lip Make-up remover for å fjerne sminke. Liker egentlig ikke merket Nivea, men denne er et unntak. Den er luktfri, mild for huden, fjerner all slags sminke, er superdrøy, og koster under 50 kr. Et godt kjøp!

Det var mine tips. Håper inderlig at noen gidder å skrive ned sine tips i kommentator-feltet. Om du ikke orker svare på alle, ta i alle fall noen :-) Jeg elsker å få nye tips, og tror det kan komme mange til gode!

Og - selv om jeg har tenkt tanken med å lage en favorittliste lenge, vil jeg gi litt ære til Glamourbibliotekaren som inspirerte meg til å gjøre det i praksis. Fantastisk blogg med masse tips og inspirasjon. Den dama har peil!

onsdag, november 14, 2007

Listemodus i november


Mye på denne lista er virkelig undervurdert :-)

- Å gomle hele pakker rød menthos mens man koser seg med fine blogger
- Å vandre i halvmørke gater som er pyntet med bittesmå julelys
- Duntøfler når man er kald på beina (Pipstilkbein i fluffy balls-feeling :-)
- Å tenne stearinlys over hele stua
- Impulsive venninnebesøk og delt "fleecepledd-glede"
- Å løpe fort hjem fra bussen uavhengig om man har på seg joggeklær - bare fordi man har lyst
- Å tråkke i stykker is på gamle søledammer slik som man gjorde da man var liten (Gode flashbacks til barndommen gitt!)
- Å plutselig møte en tidligere elev med herlig smil, søt lue og røde roser i kinna, og merke at hun har det godt i livet sitt.
- Fredagskveld-stemning med god mat en helt vanlig hverdag
- Å oppdage det fantastiske soundtracket til Gladiatoren i en varm bil på vei fra byen
- Å få blomster på døra med rørende kort fra et nydelig menneske jeg har veldig tro på
- Å dumpe innom Noa Noa rett før stengetid og finne noe kjempefint jeg kan bruke i førjuls- og romsjulstider
- Å snakke italiano på lissom (etter å ha sett Gudfaren 1 og 2) og late som jeg er en hissig bella donna (Egen, sær internhumor mellom min kjære og meg)
- Å lete etter juletre i skogen til gamle onkel Jacob, ikke finne noe, men leve lenge på stemningen og opplevelsen av bøye unna store grantrær (Narnia-feeling)
- Å lese selvbiografien til C.S. Lewis
- Medbrakt Starbucks-kaffe fra Paris

Andre som har lister?

Bildet øverst er hentet på: http://www.7soveren.dk/default.asp?Action=Details&Item=340

tirsdag, november 13, 2007

Julen er her, julen er der...


Ingenting er som å glede seg til jul, kjenne duften av clementiner og god kaffe, tenne stearinlys i hele stua og legge planer for årets julefeiring. Idag har jeg svinset rundt i novembermørke gater med varmt skjerf og kald, rød nesetipp og kjøpt vakker juletrepynt + noen smågaver. Elsker den nostalgiske stilen med mye fattigmannssølv, hvitt og innslag av chic antique. It's gonna be a white Christmas! Og i bakgrunnen her synger min kjære en slags selvdiktet liten snutt: "Julen er her, julen er der... Julen gjemmer seg oooooveraaaalt..." Ikke rart munnen min krummer seg i et lite smil :-)

fredag, november 09, 2007

Del 4 og Del 5 (siste del) lagt ut!

Nå har jeg lagt ut Å møte veggen - Del 4 og Del 5. Dersom du ønsker å kommentere, gjør det under selve innlegget, ikke her :) Denne miniopplysningen fjerner jeg nemlig. Jeg skal også få svart skikkelig på de fine kommentarene på del 1-3. God helg!

onsdag, november 07, 2007

Minner, bilder og en formiddag i november

Jeg sitter her ved kjøkkenbordet og kjenner sjelefred i hjerterota. Inne er det varmt, ute er det kjølig. Store bjørketrær står majestetisk på geledd ytterst ved skogbrynet der vi bor, og små strimer av høstsol titter frem mellom skylaget og gjør siste rest av bladverket enda ekstra varmt i fargetonen. Det lukter clementin og franskbrent kaffe, og ettersmaken av Freias Premium Dark Hazelnut ligger igjen på tunga. Jeg har en sjelden, rolig formiddag hjemme fordi jeg for en gangs skyld har takket nei til ekstra vikartimer, og det gir meg muligheten til å kose meg og dvele litt med minnene fra de siste fem dagene.

Min kjære og jeg kom hjem fra bryllupsreise til Paris i natt, og nå nyter jeg synet av dusinvis med bilder fra verdens mest romantiske by. Størsteparten av bildene er av min kjære, noen er av oss og en del er av vakre steder og bygninger. Det er så koselig å bla frem og tilbake og føle litt på stemningen da bildene ble tatt. Litt ov min livsstilsfilosofi handler om to aspekter som kan oppsummeres i: 1. Å ha noe å glede seg til, 2. Å kose seg med minner etterpå. Siden tidlig i høst - nei, kanskje lenger - har vi gledet oss til bryllup og bryllupsreise. Nå er begge deler over, men minnene lever. Og fotografier - de er påminnelser og etterlevninger fra det vi gledet oss til. Nå er det bare å begynne å glede seg til neste happening: Adventstid og jul! Jeg er allerede i gang!


På honeymoon i verdens kanskje mest romantiske by...

Et glimt av sol gjennom Le Tour Eiffel...

Er det noen som gjenkjenner denne kafeen? Café des Deux Moulins? Aaaawww... Been there!!! :) På denne kafeen i Rue Lepic ble nemlig denne filmen spilt inn...

Mange finurlige hus i Paris...

En dame mater duene nedenfor Le Sacre Coer. En hvit due sitter på foten hennes og spiser fra hånda :)

Veggplakat med french touch!

Turtelduene på vei ut for å spise.

Glasspyramiden ved Le Louvre sett gjennom en av buegangene.

Alle bildene er knipset på bryllpsreisen vår til Paris november-07.

Å møte veggen - Del 5 (og siste del)

(Det kan være lurt å lese Del 1, Del 2, Del 3 og Del 4 først.)

Som en liten ”hale” til det jeg skrev om selvfølelse i forrige del, har jeg lyst til å gi noen perspektivskapende oppmuntringer til de som befinner seg i en situasjon som minner om utbrenthet. Mange som møter veggen, opplever følelser av nederlag. Når man ikke føler man klarer prestere i forhold til egne (og andres) forventninger, sniker det seg inn både frustrasjon, mindreverd, skuffelse og skam. Følelsene griper lett tak i selvbildet.

Jeg har lyst til å ta med et avsnitt jeg fant på en amerikansk hjemmeside. Hva kjennetegner personer som opplever det å møte veggen?

1. De er idealistiske. De har høye mål og idealer for hvordan de vil leve livet sitt, og de har tro på at deres evner, kunnskap og utdanning vil kunne forandre verden.
2. De er målrettede. De arbeider ofte veldig hardt og vier gjerne hele sitt liv til en spesiell sak, et yrke eller et forhold.
3. De er ofte ledertyper. De tar på seg mer enn de makter å delegere og forsøker ofte å motivere andre med sine idealer og høye forventninger.
4. De er gjerne kvinner. De føler de må fylle et slags superkvinne-ideal og opplever lett stress rundt oppgavene knyttet til jobb, hus og hjem.

Se spesielt på de tre første punktene. Idealistisk, målrettet og med lederegenskaper. Det er rett og slett svært gode egenskaper! Klarer man å kanalisere energien riktig, eller hva jeg skal si, har jeg tro på at den som går gjennom en utbrentfase og får hjelp til å reise seg igjen, vil kunne utrette mye her i verden. Selv med sunne grenser og et solid skille mellom jobb og fritid. Sett deg ned en dag og tenk gjennom alt hva du faktisk HAR klart her i livet. Tenk på egenskaper folk pleier å nevne i positive vendinger når de snakker om eller til deg. Gjør det gjerne så konkret og enkelt som at du setter deg ned og skriver en liste over positive sider du opplever ved seg selv. Disse sidene forsvinner ikke fra livet ditt, selv om du i en lengre periode føler deg sliten, utmattet og ineffektiv.

Når jeg først er inne i en slags rådgivings-steam, her er noen flere konkrete råd:

1. Som jeg har sagt før: Snakk med noen. Enten en nær venn, en mentor, coach, psykolog eller lignende. Sett ord på det som er vanskelig. Få hjelp til å speile tankene dine.

2. Om du er i en jobbsituasjon: Snakk med lege. Han/ hun vil kunne vurdere en eventuell sykemelding. Om du studerer: Snakk med lege og studieveileder. Jeg visste ikke dette, men det er faktisk mulig å sykmelde seg fra studier. Det er også en mulighet å studere deltid eller å ta permisjon et år. Tenk alternativt. Er det virkelig livsviktig å følge et fullt studieforløp på de fastsatte fire eller fem årene??? Vær i forkant. Forebygg! Problemene tvinger seg likevel frem den dagen man møter veggen.

2. Ikke anklag deg selv. Tillat deg selv å gå gjennom en vanskelig periode. Bruk den tiden du trenger. Det er fint og viktig å snakke med noen som står deg nær, men vit at ingen kan kreve forklaringer til hvorfor du setter grenser, takker nei eller tar de valgene du gjør.

3. Ikke forvent at alle forstår. Det gjelder generelt her i livet.

4. Jobb aktivt for å forebygge en evig ”dårlig-samvittighets-spiral”. Det finnes få supermennesker her i verden. Om du har tatt på deg for mye eller er litt for flink til å love mer enn du kan klare – innse at du må si fra deg oppgaver.

Helt til slutt et sitat med en del råd for å forebygge utbrenthet fra psykiater og overlege Dag Lunde:

"Det er noe med å unne seg å gjøre gode ting mot seg selv – uten nærmere begrunnelse. Gjøre avtaler med seg selv, eller med familien, like forpliktende som avtaler ellers. Tillate seg å si nei. Også det uten å komme med lange unnskyldende begrunnelser. For dem som sliter med grensene rundt seg, kan følgende være et godt råd: Ta et halvt år fremover – og svar aldri spontant ja på forespørsler om noe som helst i den tiden. Ta deg selv så høytidelig, i positiv forstand, at du i hvert fall tar 30 sekunder til å tenke deg om. Eller en dag eller en uke, alt etter hva forespørselen går ut på. Ta ikke ansvar for alt. Let etter muligheter til i større grad å ta regi og styring i eget liv. Bruk den fortrolige samtalen til å blåse ut sinne og frustrasjon, til å få støtte for egen opplevelse av virkeligheten, og til å få konkrete råd om bedre mestring.”

Med det avslutter jeg denne serien i fem deler om å møte veggen. Jeg håper at den i noen grad har bidratt til å hjelp eller oppmuntring til den som har vært utbrent eller er på vei til å møte veggen. Jeg skulle ønske jeg selv hadde lest noe lignende da jeg stod midt oppe i det, men – det nytter ikke være etterpåklok. Jeg har lagt noe vanskelig bak meg, og jeg har det bedre enn noen gang. Ikke gi opp! :-)

Å møte veggen - Del 4

(Det kan være lurt å lese Del 1, Del 2 og Del 3 først.)

Tilbake til bildet med et digitalt fotografi på nært hold. Når man står midt oppe i en prosess der man er på vei til å møte veggen, er det nærmest umulig å forstå bildet. Man lever og ånder jo som man alltid har gjort (tror man), og man stiller de samme forventningene til seg selv som man har brukt å gjøre. Det er bare det at kroppen begynner å bli sliten. Et eller annet begynner å bli skjørt og problematisk rent følelsesmessig. Når man gang på gang opplever at man ikke ”får til” eller ”ikke orker”, når man ikke finner igjen kreativiteten, livsgleden eller motivasjonen for å gjøre ting som før gav glede, når man med jevne mellomrom skuffer seg selv – og andre – ved å glemme, utsette ting eller rett og slett ikke makte å følge opp alt man ønsker å følge opp, skjer det noe med selvfølelsen.

Man kan selvsagt ha et godt selvbilde for det. Man kan være trygg på evner man har og utvise selvtillit i mange situasjoner. Selvfølelsen er likevel er sammensatt sak. Gjennom en årrekke, har man vært vant til å stille høye krav til seg selv. Man har vært vant til å prestere. Til å være pliktoppfyllende. Til å krysse av på lister. Til å stile mot sine alltid høye ambisjoner. Det er rimelig vanskelig å snu et helt tankesett på ett-to-tre! Jeg leste et sted uten at jeg husker helt hvor, at utbrenthet i stor grad berører dette som har med selvfølelse å gjøre. Jeg tror det stemmer. Av egen erfaring kan jeg jo bare si at det er fryktelig vanskelig å skjelne hva som er ”meg” og hva som er ”meg i situasjonen”. Og hvis man ikke en gang skjønner at man er i en situasjon, er det lett å begynne å negativt om seg selv.

Jeg får ikke til noe lenger, jeg! Jeg bare skuffer folk. Jeg klarer ikke dette slitsomme voksenlivet. Hva er det med meg? Alle andre fikser det! Folk rundt meg flytter til utlandet, lærer nye språk, tar seks års lange studier, stiger i gradene på jobb, har begynt å nedbetale studielånet sitt i en alder av 23, er supermammaer, har lykkelige forhold. Det er rent og ryddig hjemme hos dem, de sparer i aksjefond, leser Dagens Næringsliv og følger med på renta. De jobber lange dager og går til og med på spanskkurs på kvelden! Ja. Og her sitter jeg med min uferdige studier. Jeg klarer ikke lese ti linjer i en bok lenger, har begynt å bli gammel, er alltid sliten. Pulten flyter over av rot, og jeg har enda ikke skrevet brev til de jeg lovte å skrive til for to måneder siden. - For å ta et tenkt eksempel.

Tankene begynner å bevege seg i en slags nedadgående, negativ spiral, og spiralen blir lenger og lenger, mindre og mindre lys. Det er lett å lukke alt inne i seg selv, for det oppleves sårbart å snakke direkte og ærlig om det med andre. Man føler at ingen vil forstå heller. Tenk positivt! Ta grep! Ut og jogg! Ja, særlig. Det blir jo bare nye krav man ikke klarer å leve opp til.

Senere ser man bildet klarere. Man ser grunner til at man ikke ”fikk til alt”. Man ser årsaker til følelser og stressreaksjoner. Man klarer å sette det i en sammenheng og videre løsrive seg fra tankemønstre. Et av rådene fra en artikkel om utbrenthet på Helsenytt.no lyder: ”Ikke personliggjør nederlag!” Det er et viktig råd. Jeg velger å sitere de neste linjene fra dette avsnittet: ”Når mennesker mislykkes, tar de ofte nederlaget personlig og tenker at det er deres egen skyld. Men det er viktig å ikke personliggjøre nederlag. I stedet kan man samtale med andre for å bli klar over hva som egentlig har skjedd, hva som var grunnen til nederlaget, og hva som var ens eget bidrag. Ved nærmere gjennomtenkning og bevisstgjøring kan man som regel se at ansvaret ikke bare ligger hos den enkelte. Utenforliggende faktorer spiller ofte vel så stor rolle.”

Dette handler ikke om ansvarsfraskrivelse. Man må selvsagt ta ansvar for sine handlinger rent generelt her i livet. Men å gå gjennom en lengre periode av utmattelse og dertil få en rekke følelsesmessige stressreaksjoner, handler ikke om skyld. Det er ikke snakk om å plassere skyld hverken hos seg selv eller hos andre. Man står i en spesiell situasjon. Man er rett og slett ikke helt seg selv. Dette er lettere å både se og å sette ord på i etterkant. Når jeg nå har det veldig bra, når jeg i dag opplever å ha et godt liv preget av mestring og håndtering av både gode og dårlige dager, merker jeg forskjellen. Det er rett og slett utrolig tilfredsstillende å kjenne på denne forskjellen. Jeg er fortsatt meg selv!

Jeg føler meg til og med som en slags bedre utgave av meg selv. Bedre – ikke fordi jeg er perfekt, men fordi jeg føler meg rik på erfaringer og med ny innsikt. Jeg merker en annen modenhet. Jeg har lagt av meg mye prestasjonsjag. Jeg fryder meg når ting går bra, når jeg får gode jobber og oppnår anerkjennelse, men jeg føler meg ikke så avhengig av det lengre. Jeg har fortsatt høye ambisjoner, og jeg elsker å gi jernet når jeg for eksempel leverer tekster til spalten eller leverer store oppgaver. Noen ganger sliter jeg med å slå av på kravene, men stort sett har jeg lært meg å slappe av mer. Jeg får ikke så dårlig samvittighet om jeg glemmer ting lengre (Jeg er jo bare et menneske. Og jeg har mange baller i lufta!), og jeg føler ikke nederlag om jeg ikke får lagt like mye arbeid i enkeltoppgaver på jobb lengre (Det er faktisk umulig når man er lærer.)

Noe av det som var vanskelig med hele denne vanskelige perioden var at jeg følte jeg mistet kontrollen. Det blir kanskje feil å kalle det kontroll, det handler nok mer om det å ha grep om ting, å fornemme en slags oversikt i forhold til livet sitt. Nå om dagen, jobber jeg ikke fullt, og jeg nyter det å kunne rydde, ordne, kaste gamle ark, lage systemer for viktigpapirer og annet. Jeg opplever livet mitt som mye mer oversiktlig, og jeg klarer oftere enn før å fullføre punkter på listene mine. Jeg har kanskje blitt flinkere på å ikke lage så lange lister. Jeg innsett mine begrensninger, og blitt mer opptatt av realistiske målsettinger, enn å klare og rekke over alt jeg føler jeg må, vil, burde og har lyst til. Men denne følelsen v både grensesetting, realistisk målsetting og godt grep, unner jeg folk. Det handler om å klare å se sine muligheter og begrensinger.

Den svenske forfatteren August W. F. Fröbel har sagt: ”Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø at den blir så stor, vakker og velutviklet som den overhodet har muligheter for å bli, men den skal ikke tvinges til å bli en rose.” Dag Lunde, som siteres på Helsenytt.no, kommenterer at ”det handler om retten til å være slik vi er. Menneskeverd er ikke bare at den enkelte skal få utvikle sine muligheter, men også om rom til forsoning med svakhet, sårbarhet og egne begrensninger.”

Jeg vil avslutte denne delen med enda et sitat av Lunde. ”Iblant er forsoningsarbeid i møte med egne begrensninger en forutsetning for å komme videre, for eksempel i møte med egen sårbarhet. Da kan vi frigjøre energi som i sin tur kan brukes positivt til vekst og utvikling. Det er et tankekors at så mange i dag føler behov for å beskytte seg. Men det er en utfordring for den enkelte å dempe prestasjonsjaget. Slik at vi også med større sannsynlighet kan vare lenger. I stedet for å kjempe hele veien for å yte 100 % og mer enn det, må vi iblant gi oss etter halvgått løp. Vi får det bedre på den måten, når vi innser at vi ikke mestrer alt. Tenk om vi kunne være litt rausere, i møte både med egne og andres begrensinger!”

Jeg er så enig!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen