Hyllest til Jamie

Det luktet liksom så veldig kaffe da jeg hentet posten i dag. Hm, tenkte jeg. Sikkert bare fra posen med bøker som også lå i postkassa. Må ha vært brukt til handling. Men nei. Der lå det en brun, polstret konvolutt med hvit Customs Declaration-lapp og påskriften Coffee sample. Oppi konvolutten lå en liten Starbucks-pose med den nye kaffetypen Papa New Guinea. Og hvem var den fra? – Jamie!

Jeg har en engelsk venn. Han er inkarnasjonen av oppmerksom godhet og trofast vennskap. James heter han. Eller bare Jamie. Han husker bursdager, poster pakker og sender e-mail eller kort om du er down. Han henter deg på flyplassen og kjører deg tilbake – selv om det betyr et minimum med søvn den dagen. Hvis du tilfeldigvis en gang nevnte at du likte Audrey Hepburn eller turkis, kan du være sikker på at han lagret det i sitt eget lille hardisksystem for senere å glede deg ved en passende anledning. Lillesøsters fikk nylig en liten spesialdesignet eske med bilder av skyer og vakker himmel – fordi hun elsker det. Til jul fikk jeg en bok med hele Miss Hepburns filmografi og snertne sorthvittbilder – fordi han har fått med seg at jeg elsker diva Audrey. Er man på besøk, disker han opp med norsk frokost, engelsk te og mengder med Innocent Smoothie. Han er ekspert på å finne de beste restaurantene, de kuleste kafeene og de deiligste rettene. Jeg ser sjeldent gjennom menyen når jeg spiser med Jamie. Det er bare å si ”The same as him”, og kvelden er reddet. Veldig merksnodig at jeg også elsker the noodle dish på Wagamama, Starbucks-panini og barbequed chicken på Prezzo?

Jamie er et oppkomme av ideer. Han er flink med ord, flink med design, flink med alt som lukter av grafikk og kreativitet. Han og broren har bygd opp sitt eget firma og står på dag – og noen ganger natt, tror jeg – for å gjøre de beste prosjekter ferdig til deadlines. Alt han lager preges av stil og en god dose snert. Hans målrettethet og perfeksjonisme har medført en rekke kunder i England og Norge, og sann mine ord; kundemassen vil bli større!

Jeg husker jeg fikk en telefon for noen år tilbake: ”Amélie, I’ve got he dreamjob in Norway!” Drømmejobben var en hotelljobb langt inn i Jotunheimen, og jeg minnes jeg tenkte; ”Hm. Er det ikke veldig ensomt der oppe på fjellet?”. Men Jamie ville til Norge, og jeg sa ikke et ord. Vi har ledd av dette i ettertid, for det ble ikke akkurat et übersosialt liv for Jamie der han fløy rundt som altmuligmann på Turtagrø. Men dog: Han tok det med et smil, samlet gode opplevelser og fikk fart på fremtidsdrømmene. Han er en eventyrer med store mål og enda større drømmer. Mot i brøstet, vett i pannen – jo, gutten har nok av det.

Jamie – jeg setter veldig pris på deg og alt du gjør for meg og alle venner. Jeg tror ikke alle greier å vise deg den samme takknemlighet som du viser dem, men dette er et lite forsøk fra en av dine venner i Norge. Du er alltid velkommen til Tønsberg!

Pst! I loved the coffee!