søndag, mars 18, 2007

Små tuer og livstrær


Jeg lærte et ordtak da jeg gikk på barneskolen: Liten tue kan velte stort lass. Det kan være at ordtaket i utgangspunktet var myntet på negative ting og i så måte fungerte som oppdragende skremselspropaganda (som for eksempel at liten løgn kan volde stor skade), men jeg liker å utvide ordtaks betydning en smule. Små ting kan ha store effekter. Enkelthendelser kan utløse et skred av nye. Et utsagn kan snu opp ned på en hel situasjon. En impulsiv handling kan bane veien for utvikling, vekst, karriere, you name it. Jeg liker tanken. Blir behagelig svimmel av at bittesmå innfall kan bidra til endringer jeg ikke idag kjenner til.

Jeg får assosiasjoner til slektstrær. Hver grein fører til nye som igjen har sine forgreininger. At Blomine og Gundulf møttes bak hekken i 1812, førte kanskje til at de ble smidd i hymens lenker året etter. Resultatet ble Laurits, Agathe og Otilie. Pga dårlige potetavlinger dro Otilie til Amerika, der hun traff Big Berger kort tid etter. Berger ble skutt av en gal italiener, og pga hjertesorg søkte Otilie trøst hos slektninger 10 mil unna. Der våknet hjertet til liv av den solbrune snekkeren på gården, som senere bidro til å skape fem livlige norskamerikanere. En av disse, Edward, forsov seg den første dagen han begynte i arbeidslivet, og på veien møtte han Roseanne. Du ser slektstreet allerede? Bak hver grein, står det skrevet et historie - en historie drevet frem av en rekke enkelthendelser.

Jeg liker å tenke på livet mitt med samme øyne. Små hendelser, ord, møter med mennesker, sorger, gleder, brudd, impulser og vennskap har ført til valg og veiskiller. Hvert veiskille har blitt en ny grein på mitt eget tre og bidratt til dannelsen av det jeg kan kalle mitt liv. Det har ført meg til mennesker, skapt lengsler, gitt ny innsikt, vekket interesser, drevet meg til handling og videre avgjort valg og preferanser lenger fremme. Yrke, utdanningsinstitusjon, bosted, syn på livet, hvem jeg trives med, livsledsager, verdier, interesser og lidenskaper. Tanken er svimlende. Noen ganger går jeg bakover i mitt eget tre og tenker hva som for eksempel hadde skjedd hvis jeg hadde dratt til Latin-Amerika i '97, valgt Oslo som studiested fremfor Vestfold eller rett og slett begynt i en annen klasse enn den jeg gikk i. Hvor mye har menneskene jeg har omgitt meg med påvirket mitt liv? Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt tvilen på alvor og heller båret på alle spørsmålene inni meg? Hadde jeg vært så god venninne med Liva om jeg ikke på akkurat det tidspunktet stod i den situasjonen jeg stod i? Ville jeg skrevet så mye jeg gjør idag om det ikke hadde vært for mennesker som drev frem skriveåren i meg? Hadde jeg møtt veggen om jeg hadde vokst opp et annet sted og sluppet en del erfaringer som skapte frykt og usikkerhet i meg i unge skoleår? Og hadde jeg møtt min kjære om jeg ikke hadde snakket med Magda i det bryllupet - eller i det hele tatt om ikke 'Tommys bedre halvdel' og jeg hadde tatt opp igjen kontakten?

Jeg prøver å se greinene der fremme, men finner ingenting. Fremtiden ligger i mørke selv om den er lys. Jeg vet ingen ting om årene som ligger foran. Det er spennende. Vakkert. Skummelt.

Lite visste jeg for eksempel i 2005 om at en journalists gode penn (og kjekke utseende) skulle føre til et innfall fra min side om å kommentere hans skrevne tekst, at det igjen skulle avstedkomme en artig, liten korrespondanse, som videre skulle forårsake at jeg fant igjen skriveåren, som igjen skulle medføre et slags mot til å opprette blogg, som videre skulle føre til at jeg utviklet min sans for ord og skriblerier, og som – for å gjøre en lang historie kort – skulle resultere i en spaltistjobb som nå har deiset rett ned i fanget på meg!

Jeg er glad jeg forfølger mine innfall og snodige impulser. Liten tue kan sannelig velte stort lass. Eller sagt med mine ord; ørsmå hendelser kan virkelig bidra til å stake ut kursen i livet. Jeg er spent på fremtidige forgreininger på livstreet mitt.
(Hører gjerne leseres tanker om tuer og livstrær ;-)

12 kommentarer:

Ragnhild og tyven sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Elin Maria sa...

Inspirerende innlegg. Og gratulerer med skrivejobb!

Kjempefint å lese at det skjer så mye kjekt hos deg for tiden! Det er lett å glede seg sammen med deg.

Jeg kjenner deg ikke personlig, men har truffet deg ved et tilfelle, og kjenner familien din litt. Svigerforeldra mine har kjent din far gjennom mange år. Derfor synes jeg det er morro å følge med litt. :)

Blessings :)

Anonym sa...

Så gøy!! Gratulerer med spaltisjobb! :):)

Men det er rett og slett finurlig med slike små veivalg som plutselig får så stor innflytelse på fortsettelsens retning..
Men kontrafaktisk utvikling er det mange med dårlige barndommer nettopp er bitre på (ikke meg..)..
Men dog skikkelig stilig når det er gode "veipiler" :) Har opplevd slike selv. Så dette innlegget fikk meg til å tenke litt.
.. Samtidig tror jeg det som kanskje framstår som litt "tilfeldig" - muligens ikke er det?
Hvis du har en liten forfatter eller skrivekløe i magen var det kanskje ikke så rart at du startet å skrive.. Muligens en kontakt hjalp, men du kunne jo kommet over andre måter å starte på..! .. Er jeg nesten sikker på, så skriveglad du er;)Når jeg leser dine tekster tenker jeg klart at du er en litterær type fordi du liker å "leke" med ord!;)Men det er gøy å lese.

Så kult asså med den skrivejobben.!
Cattinka:)

Amelie78 sa...

Hm? Vet ikke hvorfor den kommentaren øverst der forsvant. Hvis det er jeg som har fjernet den, er det en feiltakelse jeg ikke har fått med meg. Jeg synes hvertfall det var veldig koselig å lese den :)

Elin Maria: Tusen takk! Morsomt at du følger med og leser. Kjenner til følelsen at man nesten føler mn "kjenner" noen litt pga linker, kontakter, kjennskap til familie/venner e.l. Har du truffet meg? Du får sende en mail til hildeka@gmail.com og fortelle hvor. (Greit å unngå for mye details her på bloggen :) Artig, artig!

Ha en finfiiin kveld!

Cattinka: Tusen takk! Ja, veldig moro med den skrivejobben. Elsker jo å skrive. Kan kanskje stemme, som du sier, at jeg hadde skrevet uansett - siden jeg har det i meg - men jeg tror mennesker har vært med å påvirke gangen i det :)

Det er også sant at dette med livet nok ikke er så tilfeldig. Men noen av de tingene jeg hadde in mind da jeg ble inspirert til å skrive innlegget var av slik art at de kunne kalles "små tuer": Ting som jeg like gjerne kunne unngått å gjøre.

Ha en fiiiin kveld! :)

Am.

Anonym sa...

Cattinka kaster seg utpå med noen små "tuer" i livstræet..;)

På vgs gikk jeg i klasse med ei som hadde tenkt seg på en annen type skole. Hun satte meg på denne helt nye tanke jeg aldri ville kommet på selv. Det endte med at jeg dro. Hun dro ikke! Tror ideen ble kastet i luften en dag vi var på utdanningsmesse.

Den andre hendelse var en gang jeg gikk i Bergens gater året etter vgs. Jeg hadde ikke bestemt meg for utdaningsvalg videre. I det vi gikk en "tilfeldig" gate, kom venninenn min til å utrope at "der holder disse .. til". Inteerssen for aktiviteten var jeg kanskje fordisponert for. Men mitt utdanningsvalg er kanskje mer forbundet med mannlige studenter fra gammelt av. Så jeg er ganske sikkert på at denne kommentaren fra en ung dame "åpnet" tankebanen i disse retninger. Faktisk har alltid journalitiskk vært mitt drømmeyrke fra jeg var omkring 10 år og møtte en journalist som ønsket et intervju.

Vel, det var mine tilfeldige tuer som har betydd noe for mine valg. Tilfeldighet 1, førte forresten til tilfeldighet 2. Fordi person x jeg gikk med i Bergen møtte jeg etter at jeg byttet skole.

I dag drømmer jeg faktsik litt om å jobbe med reklame. Virker utrolig kreativit og morsomt. Synd jeg kanskje ikke valgte i den retning??

Ha en fortræffandæs aftens!
Cattinka

ole k sa...

Du skriver bare flott.. :-)

Men har visst gått glipp av noe. Må jeg begynne å lese Vårt land nå? Tydeligvis. Så gøy! Grattis! Og ikke minst, så fortjent. Rart at ingen har hukket deg før. Moral: redaktører leser for få blogger..?? :-)

Wish you luck!

marianne sa...

gratulerer. jeg leser ikke egentlig vårt land, men seriøst, nå skal jeg kjøpe et.

hvordan er journalistjobb? er det annerledes enn hva du forventet deg (ikke at jeg vet hva slags forventninger du hadde...)?

marianne

Anonym sa...

Mulig du blir en tue for marianne som journalist? Who knows???

Cattinka;)

Svevestøv sa...

Interessant lesning. Du skriver godt.

Anonym sa...

(så forresten du etterlyste tekster med refleksjon hos Bottom. har akkurat lagt ut et, jeg.for øvrig har jeg strevdes litt med hva linje jeg skal gå for når jeg skriver blogg.hm..føle seg litt fram kanskje.. catt:))

Amelie78 sa...

Takk Cattinka :) Fin aften til deg også! Artig med tue-innspill :)

Am.

Amelie78 sa...

Oledole: Takk! Jeg skriver hver fjerde fredag (vi er fire gjesteskribenter), og neste gang er 20.april. Grunnen til at det er fem uker mellom sist og den neste gangen er pga langfredag som er helligdag. Synes aboslutt du skal lese Vårt Land - av flere grunner enn at jeg skriver der. Står mye menneskerelatert og interessant der :)

Marianne: Takk! :) Må lese VL, ja. Spaltistjobb er bare fryd. Står veldig fritt, og kan skrive omtrent det jeg vil. Journalister har nok mer av oppdrag, ting de blir bedt om å skrive, konserter de skal dekke o.l. Se ellers kommentar på bloggen din :)Det er ikke noe annerledes enn jeg forventet meg. Som du sier, hadde vel ikke så mange forventninger, alt skjedde litt fort, men føler hvertfall at de har vist meg veldig respekt og at alt bare har vært positivt. Var ikke helt forberedt på stort oppslag, intervju, SVÆRT bilde o.l. - men de kom vel på at de måtte drive pr for ny spaltist. Sikkert også for å sikre lesere :) Men bare hyggelig i grunnen, selv om jeg opprinnelig synes slikt er skummelt...

Cattinka: Ja, who knows? Marianne er i alle fall utrolig dyktig på å skrive, så noen burde hooke henne :) PS! Har lest innlegget ditt + kommentert.

Svevestøv: Takk for comment! Moro med "et nytt fjes" :) Vækømmin te gards!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen