mandag, mars 26, 2007

Innhentet


Den kommer snikende. Uten forvarsel. Uten å banke på og si fra på forhånd at "Hei! Nå kommer jeg". Den tar ikke hensyn til ditt lystige sinn, din lykke og dine suksesser. Det er få som ser den, men den er ubehagelig nær. Frykten. Nei, ikke angsten, men redsel, bekymring, uro for alt mulig. Alt jeg er redd for. For kreft, for brann, for å ikke få det til, for at planer skal gå i vasken, for tap. Alt som vi ikke skal snakke om. Tegnet på svakhet. Beviset på nerver i spenn. Dytt det ned, bort, vekk. Ikke snakk for mye. Nei, løft ditt hode du tapre gutt, ikke minst jente, og svins lykksalig videre med ditt påklistra smil. Drukne dine bekymringer. Vær optimist. Send opp en bønn. Ni av ti bekymringer blir aldri noe av likevel. Krigen hører Afrika og Afganistan til, og alle skal vi dø.

Det hjelper så lite. Jeg blir innhentet av frykten med jevne mellomrom. Den kaster sin treffsikre lasso i bue mot meg og strammer tauet sirlig og pent. Moren til en venninne av meg døde av kreft i fjor. Rentene stiger, og klimaendringer er i anmarsj. Et hus brant nylig ned i byen. Veien er kort mellom liv og død. En liten gutt ble påkjørt av en trailer 1 km unna meg. En av mine nærmeste overlevde så vidt en trafikkulykke. Det er 230 søknader på stillingen jeg har søkt på til høsten. Jeg har akkurat vært syk, noe som har medført merarbeid og bekymring i forhold mine daglige gesjeft. Jeg er redd for å blokke ut på eksamen, få jernteppe, bli blank. Enda jeg kan prate som en foss, har hatt utallige eksamener og enda til gjort det bra. Jeg er bekymret for fremtiden, enda jeg lever i et godt land, har funnet mannen i mitt liv og har gode forutsetninger. Hvor bakvendt er ikke dette? Det er ingenting som tilsier at jeg har grunn til å være engstelig, annet enn tidligere erfaringer med ting som ikke har gått så bra, men det er tross alt mer som har gått bra enn ikke. Livet er her og nå, og her og nå er fylt av solskinn, lykkeopplevelser, mestring og helse. Min kjære sier jeg må ta utgangspunkt i det gode, fokusere på dagen i dag. Jeg lytter, jeg hører, jeg er saktens enig, og stort sett svinser jeg rundt med smilet på lur.

Likevel kommer den snikende. Fear for failure. Uro. Bekymring for morgendagen. Er det ikke i grunnen ganske menneskelig? Jeg skal prøve tenke på ordene om fuglene under himmelen og liljene på marken. Hvem kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

18 kommentarer:

coffee-shine sa...

Kjaere soester, dette var sterke saker. Jeg er sikker paa at det er mange som blir grepet av dette. Jeg tenker paa deg, og er stolt av alt du utretter, din aapenhet og ydmykhet. Stor klem fra ei som er hodestups glad i deg.

Amelie78 sa...

Coffee-shine: Tusen takk, gode du. Koselig comment fra en kjær søster. Hodestupsiz glad i deg óg!

Mista deg akkurat på Gmail. Så du var markert med grønn prikk, men plutselig var du gone... :/ Vi prates plutselig! Håper du har det bra! Mailes!

H-klem

Anonym sa...

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.. har man f kes ambisjoner, er man selvsagt redd for å dukke "stang ut". Det kan ha sin funksjon også- som at man setter alle kluter til når det trengs, så du nettopp ikke mislykkes. Men jeg kjenner selv på at jeg bekynmrer meg for mye om allslags som jeg heller ikke kan gjøre noe med også. Det er simpelthen vanskelig å la være..!
God tekst!
Cattinka

Elin Maria sa...

Kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver. Man prøver å motarbeider den gnagende følelsen og tankene, men så er de vanskelige å gi slipp på fordi de på ett vis oppleves som beskyttende.

Det forandrer ingenting om vi bekymrer oss. Faktisk i stedet bare gjennomlever vi et eventuelt nederlag om og om igjen før det i det hele tatt har skjedd. Og hva er positivt med det?

JA til et liv uten frykt. Selv om jeg ikke er der selv ennå, tror jeg det er mulig å opparbeide en slik tillit til Gud, at vi ikke lenger frykter for vonde dager.

"Herren er ved min side, jeg skal ikke frykte." David

virkeligheter sa...

Jeg tror at vi mange ganger má utfordre frykten, ellers tar den fort overhánd og baller til det for oss med kjipe worries/panics som kan bli veldig plagsomme over tid. Personlig har jeg det siste áret ved flere anledninger fátt panikk i gitte situasjoner fordi jeg har blitt redd for at jeg ikke fár nok oksygen. Kanskje irrasjonelt, men helt reelt for meg. Saerlig i smá rom uten vinduer, i tett luft, under ekstrem varme, med uvanlig hóy luftfuktighet. Pá toppen av alt gikk dóren pá en do jeg var inne pá i vranglás, i et steinhus som var bygd inn i fjellveggen, og etter det fikk jeg helt sperre ifht til det á láse dóren pá offentlige toaletter og alt mulig. Til og med hjemme hos meg selv. -//For det kunne jo hende dóren gikk i baklás//... Til slutt ble jeg sá lei av hele skiten. Sá pá et blunk bare bestemte jeg meg for á gá og láse meg selv inne for á utfordre frykten. Etter det har jeg ikke hatt den der klaustrofobi-greia i det heletatt. Jeg tror bestemt at frykt er noe vi kan ha kontroll over. Mer enn at den skal ha kontroll over oss. Ná gjelder det bare at jeg applikerer det til andre worries jeg har i dagliglivet.. :)
*********************************
Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg da skjelve for?
Herren er mitt vern og mitt skjold.
**********************************
Og: Herren er min utfrier! (om jeg skulle bli innelást pá en do!) :)

Vaer ved godt mot, Amie. Ónsker deg fred i sjel og sinn. :) S.

Vera sa...

Jeg ville bare legge igjen en link til bloggen min (som er en litt annen type blogg) og om jeg kan komme med litt reklame og gode råd mot bekymringer osv. vil jeg anbefale Kongen Anbefaler eller andre bøker (spes. Sjef i eget liv) av Ingvard Wilhelmsen... :)

Elin Maria sa...

"When you face what you fear, you become fearless." - Lisa Bevere

---
Bra innlegg, "virkeligheter".

ole k sa...

Ikke lett å kommentere denne..

Men mye vil helst gå godt!! Ikke la bekymringene ta deg - bruk dem til egen vinning!

Og du skriver fengslende bra!!! Du kommer med så mange gode ord og tanker som trolig griper de fleste leserne dine.. :-)

Karina sa...

Tror mange kjenner seg igjen i det du skriver her... De fleste liker jo ikke bekymringer og angst, men likevl har disse plagsomme tankene en tendens til å snike seg innpå.

Jeg kjenner meg igjen, men uansett hvor skremmende eller tunge bekymringene kan være, så hjelper den indre vissheten/freden meg i å ikke gi etter for frykten. Jeg vet jeg ikke er alene...Jeg vet jeg har en som går foran. En som ordner opp samma hva som skjer. Det er en utrolig god trygghet å ha med seg gjennom livet.

Sender deg en stor klem:)

mie sa...

Kjenner meg godt igjen...Prøver å snakke rasjonelt med meg selv, men det er sannelig ikke så lett alltid. Blir så irritert over at f eks bekymring skal få ha så mye makt over livet mitt noen ganger!! Det er jo ikke logisk - det var jo det der med "alen og livslengde" osv....

netten74 sa...

Tenker på deg!

klem

Bottom Buzzer sa...

Jeg er ganske flink til å legge bekymringene mine over på Gud, og når jeg ikke greier det går jeg i kjøttet og gir fryktens opphavsmann fingern!

Eller som jeg jeg skrev en gang i tiden:

Angsten stikker innom på besøk igjen, men jeg er ikke redd den, jeg er dumdristig og håner den.

Oh Yeah...

Dan Freddy sa...

Du skriver veldig bra!!

Amelie78 sa...

Cattinka: Takk for comment!

Elin Maria: Takk for comments x2! Tydelig at dette er noe som folk kjenner seg igjen i... Ligger kanskje i menneskenaturen? Kanskje spesielt i mange kvinner. Hm...

Ritarata: Tusen takk for utrolig fin comment. Jeg tar det til meg - dette med å konfrontere frykten og alle bekymringene. Ikke så lett - men kanskje det er her viljen må komme inn? Ønsker deg en god og fin påske :)

Vera: Koselig med ny hilsen fra deg! Rart - men det ble ingen link av kommentaren din. Har du fikset ny innlogging - med google account. Tror det innvirker på de linkgreiene, om man ikke gjør det... Takker for boktips! Var noe kjent med det navnet :)

Ole: Tusen takk for oppmuntring! Dine kommentarer er alltid koselige og backer meg opp. Takk!

Amelie78 sa...

Karina: Takk for comment, klem og oppmuntring! Du er GOD :) Mi pratas, vettu.

Mie: Takk for comment! Interessant og fint å se at flere gjenkjenner seg i dette. Det er ikke fint at man sliter med frykt og bekymring, men det er godt å vite at man på en måte ikke er alene. Og du - ikke minst - vet nok mer enn de fleste om frykt og vonde tanker. Sender gode tanker! :)

Netten: Takk :) Koselig!! Håper du har det bra! Vi prates snart. Ha en god påske!

Amelie78 sa...

Bottom Buzzer: Takk for comment og engasjement! Jeg leste teksten din - og ble imponert. La igjen kommentar til deg! Ha en god påske! :)

Dan Freddy: Ny leser? Velkommen! Har sett navnet ditt, men mulig på noen andre blogger. Takk for koselig comment! Og god påske til deg også!

A.

Dan Freddy sa...

Ny leser av din blogg ja. God påske til deg også:0)

maria jador sa...

Frykt er en kraftfull energi.Jeg har tro på at den kollektive frykten på jorden er så stor og så mektig at sensitive mennesker føler den, og feilaktig tror at det er deres egen frykt. Jeg ser på hvordan angst lidelser brer om seg, og tenker at det å frigjøre seg fra fryktsomme tanker og energier er noe av det mest utfordrende for mennesket.

Fryktsomme tanker er vanskelige å vise bort, min strategi er noen ganger å følge den fryktsomme tanken til veis ende, forestille meg at det verste jeg kan forestille meg skjer, og så tenker jeg som oftest, ja men hva så? Jeg vil overleve det og, jeg vil fortsatt klare å gå videre med livet mitt. Det hjelper selvølgelig at jeg har vært gjennom tunge, vonde og skremmende opplevelser før, og jeg vet at jeg kom meg gjennom de, slik føler jeg en indre trygghet for fremtiden, uavhengig av hva den har i vente for meg:) Slik tar jeg makten fra frykten, og den mister grepet om tankeverdenen min.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen