søndag, desember 31, 2006

Visning


Det lyser et romantisk skjær over det hele. Følelsene dirrer. Blikkene gnistrer. Alt er nytt, deilig og spennende! Å ha en spise middag med. Å oppleve ting sammen. Til stadighet ha inboxen på mobilen proppfull på grunn av lange, koselige meldinger fra din kjære. Egentlig bare det å ha et annet menneske å forholde seg til. Man våkner opp hver dag og føler seg... - elsket. Nyforelskafasen er spesiell.

En ting som det kanskje ikke lyser et like romantisk skjær over er en del ting som følger med i kjærestegrunnpakken. Man MÅ i gjennom det. Kanskje kan det til og med være koselig! I grunnen kan det by på mange spennende øyeblikk og opplevelser. Det kommer nemlig til et punkt hvor det går opp for deg at det faktisk ikke er BARE dere to her i verden. Vi snakker VISNING. Invitasjonene strømmer på. Jarle og Gunda har bedt oss på middag. Mor og far vil hilse på. Vennegjengen lurer fælt på hvem du er! Kanskje det blir slektstreff i romjula? Forresten, noen kompiser mente å kjenne deg igjen fra bildet i byen idag. Med ett skal man forholde seg til en skokk med mennesker man aldri har sett og møtt før. Når forholdet er offentlig kjent og alle hjerter gleder seg, hører det jo liksom med å bli vist fram. Det er en obligatorisk del av det å involvere seg inn i livet til et annet menneske. Det kan rett og slett være trivelig. Men det krever også litt mental virksomhet og oppsamling av modig energi.

Jeg er jo en nokså utadvendt og pratsom jente. Jeg byr gjerne på meg selv. Ikke har jeg problemer med å bli kjent med mennesker heller. Men når jeg plutselig skal bli vist frem annenhver uke i ca to måneder med økt frekvens rundt juletider, kjenner jeg at støvet ramler av gammel sjenanse og at sommerfuglene herjer fritt i mellomgulvet. Er det mange som kommer? Kjenner jeg noen der? Er de koselige mennesker, eller? Hva tror du de vil synes om meg? Plutselig skal jeg trå inn i en ukjent sfære der alle kjenner alle, bare ikke meg, og der man vet at vurdering og evaluering vil være en del av folks tankespinneri de neste timene. Man vil jo gjerne gjøre inntrykk! Folk titter og glaner, lar blikket vandre fra han-til meg-til han igjen, nikker, smiler, titter litt igjen før spørsmålene begynner å hagle: Hvor kom du fra, sa du? Ja, javel! Er du vokst opp der eller? Ikke det, nei. Har du bodd lenge i Tønsberg, da? Åh? Hvorfor kom du hit? Mmm, ja. Hva har du studert? Javel! Hva jobber du med? Så spennende! Du jobber og studerer, ja. Hva studerer du? Ok, hva går det ut på? Jobber du ved siden av sa du? Hvor var det du sa du jobbet igjen, du? Deretter går man over i neste fase. Hvor ble dere kjent, da? Gjennom ei som heter "Magda", ja. Hva tenkte du da du traff han første gang? Nei, så gøy! Denne biten er i og for seg mer spennende, men det er klart; når du har fortalt lovestoryen noen tjue ganger, så begynner man etterhvert å korte den mer og mer ned.

Misforstå meg rett. Det ER faktisk utrolig koselig å bli kjent med famile, venner og slekt til den du er mest glad i her på jord. Møte mennesker du har hørt om. Føle at folk er interessert i hvem du er. Bli en del av "det gode selskap". Viktig er det også. Er man to og tar skikkelig sats, er det betydningsfullt å invitere hverandre inn i ens ulike verdener. Etterhvert gir det også muligheter for nye vennskap og morsomme familietreff. Jupp! Positivt er det!

Men akkurat mens det står på, når du kjenner på uant sjenanse og føler du har forklart hva du driver med om lag førti ganger den siste måneden, og i tillegg har prøvd å engasjere deg i samtaler om urter, jakt, husdyr, speider´n og hytteturer på 90-tallet, er det muligens lov å puste ut i trygge omgivelser på bloggen sin. Kanskje er det hele en indikator på hvor mye du legger i forholdet. Visning hører med, og jeg har i grunnen klart meg fint, men neste jul skal jeg danse jenka i sokkelesten og fnise høyt mens jeg slurper julebrus til den store gullmedaljen!

;-)

fredag, desember 15, 2006

PUH!

Jeg er på beina igjen etter en og en halv uke med jobb, studier, lite søvn, deadlines, innleveringer, jobb, studier og jobb. Ser ut som en panda rundt øynene ;-), huset er bomba, ingen julekort sendt, jeg har ikke hatt tid til julegavehandel, ikke skrevet på bloggen, spist kjipe middager og vært rimelig sliten. Men nå er halvparten gjort, helga er fri, kjærligheten blomstrer, lysene glitrer, folk er i julemodus, jeg kan begynne på juleshopping og fjerne siste spor av kaotisk tilstand hjemme. God helg! Skribler snart igjen :-)

fredag, desember 01, 2006

Sitat for helgen

"You can't write unless you engage with the world. Listen, feel and touch. Drink this world into your head - it's with that you will write."

Ted Hughes

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen