torsdag, mars 30, 2006

Fierce middag og franskbrent kaffe

Idag skinner sola og jeg har lyst på en fierce middag. Hjemmelagd pizza? Kyllingfilet på en fløtegratinert potetseng? Steinbitt med hvitvinssaus og ris? Kanskje en snerten dessert? Det blir definitivt franskbrent kaffe etterpå. Det er som SPA å regne for alle kaffetørste kvinnor! Drypper ned i kroppen og sprer velvære de luxe. Der fikk du dagens tips! ;o)

Egentlig har jeg alt og ingenting å skrive om idag så det blir noe midt i mellom, og så venter jeg med resten til senere. Det skal bli noe om chemistry, menneskers ulike effekter på hverandre... og litt om en dansk tv-serie jeg elsker. Om jeg ikke hadde blitt lærer, vet jeg akkurat hva jeg skulle studert. Det begynner på P og slutter på ykologi.

Nå venter sol og fritid :)

onsdag, mars 29, 2006

Minner igjen...

Jeg er på besøk hos min kjære "onsdagsvenninne". Kaller henne det fordi jeg ofte besøker henne på onsdager, og fordi disse onsdagene er så verdifulle for meg. Jeg ser henne riktignok både fredager, lørdager og amdre dager også. Akkurat nå ryddet hun på kjøkkenet og jeg satt i stua og leste interiørblad. Det er det fine. Vi er sammen selvom vi ikke hele tiden sitter og prater intenst.

Tenkte jeg ville sette på litt musikk og fant plutselig en cd i hylla som jeg tidligere hadde litt forhold til. Det er så rart altså - hvor mye musikk kan gjøre med deg. Ser jeg stadig vender tilbake til dette, men jeg har opplevd det så mange ganger i det siste. At musikken fører meg tilbake til en opplevelse, en tid, en stemning. Ble så myk og rar inni meg da jeg satte på yndlingssporet mitt. Husker jeg kjørte det på 'repeat' til stadighet og alltid ble så glad. Fem år senere opplever jeg det samme: Jeg får ILO! Skal forklare dette ordet ordentlig en gang, men enn så lenge: Det er en slik intens, deilig, sterk følelse av lykke som inntreffer plutselig og overrumpler deg med gode følelser!

Blir dratt tilbake til 2.etasje i det hvite huset, altanen min, den gamle tapeten, alle bildene jeg kamuflerte veggen med, luktene, vennene mine, helgebesøk, bilturer og glade dager. Tiden før ting ble vanskelig. Før jeg møtte veggen. Jeg har det fint nå og livet er rikt, men jeg vet ting aldri blir det samme igjen. Blir nesten litt rar på innsiden. Greier ikke sette helt ord på det. Merker det bare siver ut så mye stemning når jeg hører på musikken. Godt å føle, godt å minnes...

Dagene går og tiden flyr, men inni oss lever minnene videre og kan overrumple oss år etterpå. Slik er livet, og det livet vil jeg leve.

torsdag, mars 23, 2006

Tipsguri

Jeg har alltid vært en tips-guri. Middagstips. Parfymetips. Hvor-du-får-kjøpt-diverse-ting-tips. Sminketips. Gode hårprodukter-tips. Filmtips. Cd-tips. Bra-ting-på-tilbud-tips. Interiør-tips. Ikke at jeg tenker at jeg skal tipse så mye, men det siver liksom ut på den ene eller den andre måten. Det er venner og søstre som har gjort meg oppmerksom på dette, og jeg må i grunnen si meg enig. Jeg liker jo så godt å ha impact på andres liv og hverdag! Det må også sies at jeg alltid har elsket tips-sidene i diverse blader jeg leser. Jeg saumfarer, noterer meg eller river ut siden – og vips har jeg oppdaget et bra produkt eller gjort fredagens lete-etter-film-prosjekt litt enklere. Ja, til en enklere hverdag!

Derfor legger jeg i dag ut en liten tipsliste basert på noen av mine siste oppdagelser. Kanskje spesielt til glede for kvinnorna :o) Håper noen kan få nytte av dette!

1. Extra Licorice drops – sukkerfri lakrisdrops! Gjør lærerdagene lettere og smaker himmelsk! Har dessverre en tendens til å gå ned på høykant fordi omgivelsene sniffer seg fram til esken og bare-må-ha-det. Men da gleder du likesågodt dem rundt deg i samme sleng! Lurt?!

2. Redken Extreme ”Anti-snap” (blå flaske) - Et hårprodukt som både bygger opp hårstrukturen, gir glans, fungerer som en kur, demper småhår,beskytter skadet eller slitt hår og lukter SYKT godt! Har også lest mange anbefalinger fra andre jenter som bruker dette produktet. (Etter at jeg skrev dette, fant jeg atter en anbefaling i Woman + at mamma hadde blitt tipset om det hos frisøren sin!)

3. Som en forlengelse av tips 2: Handle dyre hårprodukter til en tredel av prisen på LOOKFANTASTIC.COM. Det er en engelsk side som fører de fleste kjente merker. Redken-produktet mitt koster 396 kr i Norge, ca.130 på denne siden (!). Hvis du handler under 200 kr, slipper du tollen, bare vanlig porto. (Selv om denne er på ca 5 pund, sparer du likevel masse. Ps! Portoen inngår selvsagt ikke i de 200 kr, så som regel får jeg handlet to-tre produkter om gangen. Jeg passer på å ligge 3-4 kr under 200, tilfelle kurs-forandringer...) Regn om til norske kroner med en valutakalkulator på en bankside. Pakken ligger i postkassa di ca fire dager etter!

4. Christian Dior Mains Protective Nourishing Hand Cream - Fikk prøve den idag av tanta som tipset meg! Lukter nesten litt som Laura-parfymen. Er ’rich’, men ikke fetende. Har dessuten solfaktor, og tanta mi sa hun ikke kjenner til noen andre kremer med like bra effekt :) Helt super!

5. Bra, kjempedeilig og billig frokostblanding er Crunchies fra First Price! Sleng dem opp i en skål med skogsbæryoghurt og du har en deilig kjappis-frokost, litt dessert, et mellom-måltid eller alternativt en liten søt-dempende gest! (Du glemmer lett at du har lyst på en 200 grams med Firkløver...)

6. Serviettringer i blankt stål på Åhlens, (25kr/stk). Kan fiffe opp et bord nesten uavhengig av stil eller farger! Jeg har de som er "firkanta" (dvs litt avrunda-firkanta liksom...)

7. Den nye matoljen fra Vita Hjertego' er helt fantastisk! Det er en blanding av raps-, solsikke- og olivenolje og er visst satt sammen i perfekt kombo i forhold til hva kroppen trenger, forebygging av hjerte-og karsykdommer osv. For meg teller det forøvrig mest at den er mild på smak, at den kan brukes til baking/steking/salater (slipper mange forskjellige flasker...) og at jeg generelt liker Hjertego'-produktene :) Smøret = my favourite!

8. Kjøp glossy strømpebukser med light shapening effekt (farge Camel, 20 denier) på Lindex ! De holder lengst av de jeg har prøvd og koster 59 kr pr.stk. I tillegg har de ofte ”3 for 2” der!

9. Ikke akkurat Sognemorr… ;-)

Og snart kommer det middagstips... Ha en super dag! Og kom gjerne med alskens andre tips i kommentarer! Bare gøy å lese – både for meg og andre!

onsdag, mars 22, 2006

En tøff sak

Det pågår en veldig tøff rettssak i Tønsberg om dagen. Jeg er litt usikker på om jeg skal skrive om saken, for jeg vet strengt tatt ikke alt om hva som faktisk har skjedd. Samtidig - det går virkelig innpå meg. Jeg kjenner flere som kjenner denne familien, og ingen skjønner noen ting. "En helt vanlig mann". "Ikke typen du tenker kan myrde". En mann har drept sin kone. Fire barn sitter igjen. Hva må vel de tenke nå? Hva må de føle? Det stikker hjerteskjærende på innsiden bare jeg tenker på det. Vanligvis greier jeg å distansere meg i forhold til nyheter, men denne saken gjør meg helt uggen i kroppen. Kanskje fordi det er så nært. Kanskje fordi jeg kjenner mennesker som kjenner dem. Jeg tror også det skremmer meg, dette at noe dypt tragisk og helt uforutsigbart plutselig kan skje. Kan vi virkelig være i stand til å kjenne dem vi tror vi kjenner? Hva bor i mennesker? Hva ligger bak alt det synlige? Hva er et menneske i stand til å gjøre?

Jeg leste en gang om en mor som først forstod trangen til å drepe den dagen hun stod overfor sitt barns overgriper. Det brant på innsiden. Det rev og slet i henne, og hun trodde hun skulle bli gal. En helt normal kvinne. Men jeg tenker - det er vel et skritt fra tanke til handling? Er det ikke det? Jeg tar det for gitt at normale mennesker må en sperre i forhold til visse saker. Men kanskje noen mister denne sperren? Eller kanskje er det mer bak forhenget som ingen ser? Jeg vet lite om menneskene det nå handler om. Jeg bare leser aviser og ser på tv. Det er i sannhet lett å la seg rive med. Man får empati med noen, sterk antipati med andre. Samtidig vet man at media kan blåse opp ting. Noen maler bilder av en slags Dr.Jekyll and Hyde. Andre snakker om en sinnsforvirret mann. Om psykisk ustabilitet. Det kan ha svertnet for mannen. Slik som han i filmen "Unfaithful" (Forøvrig en svært god film om utroskap - og hva det kan utløse av reaksjoner hos et menneske...) Kanskje sykelig sjalusi er en så sterk kraft at den lammer fornuften, lik som frykten får mennesker til å handle irrasjonelt? Kan være at sjalusien på samme måte spiser deg opp og får deg til å handle uavhengig av fornuft og vett. Men allikevel... Drepe?

Jeg har tenkt at det jo er forskjell på å planlegge et mord, møysommelig og kaldblodig, og å ta kvelertak i affekt. Et drap er et drap og kan ikke under noen omstendighet forsvares, men i forhold til hva et menneske er i stand til å gjøre, er det er forskjell. Selv om han nå har trukket tilbake tilståelsen, erkjente han i november å ha drept i affekt. Jeg undrer meg hva denne mannen tenker nå. Er han i sjokk? Har han anger? Hvordan blir livet hans etter dette?

Vet ikke om jeg får svar på noen av disse spørsmålene noen gang. Har tenkt litt på at det hadde vært interessant å lese en bok bygget på intervjuer med mordere og kriminelle. Sett om det kunne vært mulig å komme på innsiden av hva som har foregått i deres hoder og sinn. For slike ting er virkelig vanskelig å forstå.

Forskjell på menn og kvinner mht følelser

Menn og kvinner ser på samme verden gjennom ulike briller. Mannen ser på ting og objekter og relasjonene mellom dem i romlige kategorier, som biter av puslespill han skal sette sammen. Kvinner ser både det store bildet og de små detaljene, men for dem er hver enkelt bit i puslespillet og forholdet til biten ved siden av mer relevant enn bitenes innbyrdes plassering i rommet. (...) Forskjellen er så stor at en må forbløffes over at kvinner og menn i det hele tatt har kommet på å slå seg sammen.

Hentet fra ’Hvorfor menn ikke kan lytte og kvinner ikke kan lese kart’ av Allan og Barbara Pease.



Man skal passe seg for å komme med for mange generaliseringer, men en ting er sikkert: Det ER forskjell på menn og kvinner. I det siste har jeg tenkt en del på dette for venninner og kvinner jeg kjenner snakker generelt mer om følelser enn menn. Jeg tror bare vi er mer vant til det, ikke nødvendigvis at vi føler så mye mer. Jeg vet hvor mye det betyr for meg å sette ord på det jeg opplever og – og ikke minst - hva det betyr for skrivingen min.

En canadisk forsker ved navn Sandra Witleson har studert menn og kvinner med tanke på å forsøke og lokalisere følelsene i hjernen. Hun lot testpersonene møte sterke følelsesmessige inntrykk. Disse ble først forevist høyre hjernehalvdel via venstre øye og øre, og deretter venstre hjernehalvdel via høyre øye og øre. Det er ikke like lett å eksakt lokalisere følelser som romforståelse eller talefunksjon, men forskningsresultatene viser hvor følelsene generelt ser ut til å være lokalisert iflg undersøkelse med MRI (magnettomografi). Witlesons konklusjon er at følelser hos menn generelt er lokalisert til høyre hjernehalvdel, noe som betyr at de kan fungere adskilt fra andre hjernefunksjoner. I en diskusjon kan en mann f.eks argumentere logisk og med ord (venstre hjenehalvdel) og deretter dreie over til senteret for romforståelse (høyre hjernehalvdel) uten å involvere følelser i saken. Det er som om følelsene har et lite avlukke for seg selv. Fordi mannen har tynnere hjernebjelke, betyr det at følelsene i mindre grad vil operere samtidig med andre funksjoner.

Hos kvinner er følelser bredt ut over et større område som går over begge hjernehalvdelene. Følelsene kan dermed operere samtidig med andre hjernefunksjoner. En kvinne kan f.eks komme i sterk sinnsbevegelse når hun diskuterer et følelsesbetont emne, noe som i mindre grad vil skje hos en mann. Det kan hende han nekter å diskutere saken og på denne måten unngår å reagere emosjonelt. Han vil ikke at noen skal få inntrykk av at han mister kontrollen. Kvinners følelser kan i det store og det hele kobles inn samtidig med de fleste andre hjernefunksjonene.

Professor i nevropsykologi ved University of Pennsylvania, Ruben Gur, har gjort liknende undersøkelser og kommet frem til at fordi mannens hjerne er sterkt ”båsdelt”, handterer den følelser på et mer grunnleggende dyrisk nivå, ikke ulikt en angripende krokodille. En kvinne derimot vil gjerne ”sette seg ned å snakke om det”. Når en kvinne er i sterk sinnsbevegelse, bruker hun ekspressivt minespill og kroppsspråk og et bredt reportoar av talemønstre når hun snakker. En mann som kobler inn følelser, vil snarere få ’krokodillatferd’ og angripe enten med ord eller fysisk aggresjon (s.153).

Boken viser til at moderne menn bærer på en genetisk arv som krever at de skal være modige og ikke vise svakhet. Vi kvinner lurer ofte på hvorfor menn alltid må gjøre seg så sterke. Kan de ikke bare vise hva de føler? Når en mann er sint eller ute av seg, stenger han ofte av følelsene sine og kan virke avvisende eller fjern. Kvinnen har en tendens til å prøve å hale ordene ut av han med makt for å få han til å diskutere problemene. Mannen er av naturen mer mistenksom, konkurranselysten og kontrollert, og han skjuler ofte sine følelser for å beholde kontrollen. Oppdragelse og sosial betinging forsterker denne atferden. Gutter lærer at ”store gutter gråter ikke”, de ”tar det som en mann” med ”ryggen rak og blikket fritt”. Kvinnen, som tidligere skulle passe på hjem og boplass, har en hjerne som er innrettet på åpenhet, tillit og samhold, på å vise sårbarhet og følelser. For henne er det ikke nødvendig å beholde kontrollen absolutt hele tiden. Derfor forvirres lett menn og kvinner over hverandres reaksjonsmåter når de står overfor problemer sammen (ibid.).

Hm. Dette kan kanskje si litt om hvorfor kvinner mye lettere både snakker om og reagerer ut fra følelser. For oss er det den naturligste ting i verden – og ikke et tegn på at vi har et problem :o)


(NB! Dette innlegget er skrevet for å antyde at det ofte (men ikke alltid) er forskjell på menn og kvinner. Det betyr ikke at jeg mener at alle menn er like, eller at alle kvinner har samme personlighet. Men noen ting går igjen, og jeg tror det er fordi det skal være slik. Vi kan utfylle og lære av hverandre. Jeg tror også det er viktig for menn å forstå litt av dette med kvinner og følelser. Det kan komme noe godt ut av det :)

mandag, mars 20, 2006

Marit og Elvira 2

Sitter foran skjermen med en kopp mørkbrent kaffe. Jeg hører på Marit Larsen og yndlingssangen min. Melodien og poesien i spor 2 er en fryd for øret! Det slo meg her om dagen at jeg har jo ikke skrevet om hvor mye jeg har hørt på platene som jeg gledet meg sånn til å kjøpe, hvor mange deilige moments de har brakt inn i leiligheten og hvor glad jeg har blitt i begge! For den fredagen jeg kjøpte ”Quiet Exit” og ”Under the surface” ble en super dag og en ekstra trøst for ei som akkurat hadde trukket en visdomstann!

I love them!

Ser at det er mange som sammenligner Marit og Elvira – både i blogger og media – men selv mener jeg at de to ikke kan sammenlignes. Det eneste de har til felles er at de er jenter, rundt 25 og at de slapp plate på samme dato. Det blir som å sammenligne en agurk og en banan som legges for salg i butikken samme dag. Hallo, agurk bruker man som grønnsak på skiva eller i salat, og banan er et digg mellom-måltid eller bra tilbehør til frokostblandingen! Comprende? Elviras småmelankolske feelgood musikk smyger seg inn i øregangen på sene kvelder, når jeg sitter og skriver eller trenger rolig bakgrunnsmusikk til koselige vennemiddager. Marits eventyraktige og magiske pop løfter dagene og gir ILO så det holder (ILO = Intens LykkeOpplevelse). Den glade sounden, de imponerende ”poetiske-men-likevel-ikke-svevende” tekstene, de morsomme svisj-svosj-lydene og Marits søte stemme pakker deg inn i noe som... rett og slett bare er godt og levende. Helt ærlig har jeg hørt mest på sistnevnte plate, for den har gjort meg så glad. Etter at jeg har sett henne på et par tv-programmer, har jeg funnet ut at jeg har veldig sansen for henne. Hun virker så jordnær og liketil, ler på en smittende måte og prater åpent og ærlig om følelser (på Skavlan avslørte hun at hun er uhyre sjalu, og måten hun beskrev dette var så modig). Hun har akkurat den riktige balansen mellom pop-diva and the-girl-next-door, og det preger også musikken hennes. Hurra for at hun kom med en cd akkurat nå!

torsdag, mars 16, 2006

Vitamin-bevisst

Jeg er inne i en slags vitamin-bevisst periode. Da man var liten, drakk man melk og spiste mors kjøttkaker, knasket en gulrot i ny og ne og hadde leverpostei med agurk på skiva. Utover Sanasol og multivitaminen (vi slapp tranflaska i huset vårt) var det lite stress rundt kosthold, mineraler og vitaminer. Mor hadde tro på normal, sunn, norsk mat. Og utskeielser, det var lov i helga.

Er det jeg som har blitt eldre (tilbakevendende tema) eller ER folk mer opptatt av helsekost og kosthold i 2006? I mean, det er mye positivt med dét. Jeg bare undrer meg.

De siste årene har jeg vært forholdsvis bevisst på normal sunnhet. Hadde vel min hysteriske periode jeg óg, men den tiden er heldigvis forbi. Jeg kompenserer selvsagt med å knaske brekkbønner når jeg får sunnhetskick, men gomler sjokolade med lykkelig mine. Paprika går så det suser i huset, salat brukes til de fleste middagsmåltider og brokkoli har fått sin gullalder. Å jada, jenta kan kalles sunn. Men jeg elsker mat og har vært borti opptil flere mannebein med tallerkenblikk over en jente som spiser bra! Jeg er matmons, godteguri og livsnyter.

MEN - Og nå kommer det...

Etter å ha lest om benskjørhet ganske recently, krummet pannen min seg tre hakk. Har jo som sagt aldri stresset så veldig med sånn vitaminstyr, men det stod litt om"unge kvinner som ikke får i seg melk". Jepp, der har du meg, tenkte Amélie. Og om ikke yoghurt og litt ost er nok? Nix, det er hårda kår. Skremselspropagandaen om benskjørhet hadde talt. Siden jeg er en rimelig visuell type, så jeg for meg knoklete pipstilk-bein, åreknuter og rullestol at my 70 years anniversary, og av en eller annen grunn fikk jeg en uhorvelig trang til å dra på apoteket. I posen etterpå lå en stor dose Kalsium-tabletter med innbakte d-vitaminer. Siden da har jeg puttet i meg kalsium-tabletter med Lovehearts-smak hver dag. Jeg kaller de bare dagens dose Lovehearts.

I etterkant av dette fikk jeg en telefon fra Naturpost. Om jeg ikke ville ha litt mer energi? Jo, det kunne man alltids trenge. Og litt andre positive bieffekter? Sier ikke nei takk. Et par uker senere var Rosenrot-boksen på plass i den utvidede vitaminesken. Jeg gjør alltid et lite hoftevrikk ekstra når jeg slenger i meg den "IKKE-akkurat-lovehearts-smakende", brune pillen.

Så var det håret. Det evinnelige frustrasjonsmomentet. Vinterstid blir det jo tørt og sprøtt, og det er nesten utrolig at det ER igjen hår så mye som forsvinner ned i dusjsluket. Hva er kuren? Jo, B-vitaminer. Og siden vi er inne på sånne bokstav-vitaminer: Like greit å hamstre litt C i samme sleng! Denne uken leste jeg at to spiseskjeer med linfrø-olje hver dag, sammen med en solid dose C-vitamins, var THE thing for huden. Skal ikke si hva dét endte med.

Så står jeg der ved benken hver dag og kaster i meg brune, rød og hvite piller og svelger kvalm linfrøolje med mot i pannen. Believe me, jeg VAR aldri spesielt opptatt av slikt. Det er bare det at - jeg får blader i posten. Jeg har ikke sperret telefonen for telefonselgere. Jeg vil ikke ha pipstilkbein når jeg er 70. Og jeg vil helst holde meg frisk og raskt og ha glansfullt hår og sprudle avgårde med høy energi! Så hva kan jeg si? Det er harde kår, og det er hardt å leve i informasjonssamfunnet. Men nå kan jeg hvertfall danse i høstløv og ta splitthopp når jeg er 80 også! ;-)

onsdag, mars 15, 2006

Litt om tro og tvil og sånn

Det er ikke så ofte jeg skriver om troen min. Jeg kunne ha gjort det, for jeg har mange tanker på innsiden, men samtidig føler jeg meg ikke helt "der" enda. Det har selvsagt sammenheng med en del prosesser i meg, ulike erfaringer og ikke minst... tja, kall det frykt. Jeg hater å bli stemplet. Jeg kjenner meg sjeldent igjen i prototyper på omtrent noe her i verden, og når det har med noe som er dyrebart og personlig for meg, blir jeg heller tilbakeholden. Jeg blir vár. Mye mer enn jeg var før. Når du er vokst opp med Børudgjengens "Tøff nok", takler du stemplingen nogenlunde greit ;-) For seriøst - stempla blir du om du kommer fra en kristen familie. Da jeg var yngre, var jeg liksom så vant til at jeg på en måte skilte meg litt ut: Der jeg bodde, var du nemlig et klenodium om du var kristen. Det er alltid en risiko å være personlig, for mange som leser dette kjenner ikke meg og kjenner ikke til detaljer fra livet mitt. Likevel velger jeg å være ærlig. La oss si det sånn - det er alltid grunner til ting.

Denne annerledes-følelsen har senere skutt tilbake som en hard boomerang. Jeg har hatt en troskrise. Jeg har måttet finne meg selv. Og jeg har fått mange ting i halsen. Generelt har jeg fått anstrengt forhold til at folk skal ha så mye meninger om meg som person bare pga en merkelapp. (For jeg fant jo tilbake til troen min. Som dere kanskje har skjønt.) Tror i grunnen alle kristne nikker gjenkjennende til fenomenet. Sånn som med rusk i øyet for linsebrukere, sant. (Jfr. "Enøyd muskeér og annet føleri" ;)

Ikke misforstå :) Jeg lever med at det er fordommer her i verden og jeg hever meg over det. Så hvis noen skriver "Slapp av og ikke bry deg om andre" i en blog-comment, kommer jeg til å smile overbærende. Amélie vet. Man kan ikke bry seg for mye om andre. Samtidig er jeg opptatt av å gi et sant bilde av hva det vil si å tilhøre Jesus (Enn hvor fjernt det høres ut for de av leserne som ikke tror). Og jeg blir råprovosert av stempling og fordommer. Det er viktig for meg å få være meg, uavhengig av hvor jeg er i mine prosesser. I innlegget "Eksekursjonspelotongen" (ligger under January i Archives) skrev jeg noe om at livet som troende er en slags vandring. Jeg siterer likesågodt meg selv: Å være en troende er jo på ingen måte en ferdigfiksa rolle man hopper inn i. Det er å tro på en som er større. Det er å la livet være en vandring der man ikke har alle svarene, men har tatt tak i de svarene man alt har funnet. Slik opplever jeg det. Jeg er en kristen og det er min overbevisning om jeg så kan si det slik, men jeg har hatt mange prosesser og de pågår enda.

Vet ikke hvor jeg vil hen med dette. Tror bare jeg er i refleksjonshjørnet i dag. Synes det er greit å dele det. Og så skrev jeg en setning igår om at jeg likte det Bottom Buzzer skrev om tro og tvil. Var noe som positivt "clicket" med tanker inside. Håper ikke det er altfor kriminelt å stjele litt av teksten hans og legge den her. (Tilgi meg Bottom - selv om jeg vet hva jeg gjør ;-)


TRO OG TVIL

"Jeg tror, hjelp min vantro", var det en som sa til Jesus, og jeg er veldig fornøyd med at det var mer enn tilstrekkelig for Mesteren.

Tvil er ikke nødvendigvis noe negativt siden den alltid bekrefter troen. Man kan nemlig ikke tvile uten at det i utgangspunktet er et minimum av tro tilstede. Selv det bibelen beskriver som "stor tro" er ikke større enn et sennepsfrø, og et sennepsfrø er ikke stort større enn et punktum i teksten her. For å gjøre bildet komplett så er sennepsfrøet beige av farge og nesten umulig å få øye på selv når man har funnet det og lagt det i hånden. Tvilen er den store hånden som det er lett å feste blikket på, men hvis man ser nøye etter så peker den alltid på troen som ligger der et eller annet sted. Når man har funnet frøet og har fokuset der, så vokser det og blir etterhvert til et stort tre man kan hvile i skyggen av.

Men det kan ta mange år. Å ha tro som et sennepsfrø dreier seg altså om det utrolige vekstpotensialet som finnes i det lille uanselige frøet Gud har gitt oss.

(Fra bloggen til Bottom_ Buzzer 14.03.06)

tirsdag, mars 14, 2006

Tanker i mange retninger...

Noen tanker idag. De spriker og har forøvrig ingen sammenheng.

Ja - det ER forskjell på gutter og jenter.

Jeg har så lyst på en mp3 spiller. Lurer på hva som er bra... Liker designen på IPod, men andre sier Creative er bedre. Og så var det noe med ulike batterier, begrensinger i forhold til hm.. et eller annet... Trenger tips. (Utrolig at jeg ikke har kjøpt det enda. Musikkguri as I am.)

Har noen ganger lyst å skrive dønn åpent og rett ut i ekte Funky-ånd, men føler meg begrenset av enkelte faktorer (Profesjonalitet/jobb mm). Men slik må det være. Hm. Er muligens også litt skeptisk til å blottlegge hele livet, tankespinneriet og opplevelsene mine. Hm igjen. Men noen ganger hadde det vært så gøy å share a little bit more...

Tenker en hel del på mennesker som sitter med kjipe erfaringer og som har et usigelig behov for å kringkaste det på nett. Jeg skjønner mange av tankene, men synes ofte det blir litt... too much? Som om de har et sykt behov for å tråkke på kakkerlakkene - ikke bare en, men nitti ganger... Som om de ikke greier å legge ting bak seg, se at mennesker kan ha tatt feil og kanskje forandret seg. Jeg er muligens litt todelt when it comes to this, for jeg har i grunnen en hel del reaksjoner på ting selv og mye kan jeg forstå, men jeg får liksom en sånn sliten følelse når jeg leser diverse skriv i bloggverdenen. Det er en balanse mellom det å å være sunt kritisk, ha mot til å si fra, evne til å skjelne... og det å tåkelegge, svartmale, ikke komme seg videre. Hm.

Av en eller annen grunn, kom jeg til å tenke på gamle barne tv-programmer idag. Har på følelsen at det var så mye bedre før. Or is it me growing older?




Likte det siste Bottom Buzzer skrev om tro og tvil. Sennepsfrø er fint.

Jeg har lyst på noe skikkelig GODT til middag! :)

Enøyd musketér og annet føleri

Det er noe spesielt med det å gå halve dagen rundt med én linse. Som en slags enøyd musketér. En sjeløyd snusmumrikk med halve synsfeltet tåkelagt. Jeg glemte rett og slett den andre linsa. Alle som bruker linser har et slags innenfraperspektiv i forhold til dette. Det er nesten morsomt. Man kan bare peke mot øyet og si hviske "rusk" dersom man blunker febrilsk eller gnir seg i øyekroken, og den andre vil se på deg med det velkjente "ah-jeg-skjønner-hva-du-mener" blikket og du vet at dere har et slags sjelelig bånd. Jeg vet det sitter noen der ute nå og nikker velkjennende og blunker andektig av ren sympati.

Utover amputert linse, har dagen idag vært en super dag! Timene har gått strålende, og vi har fått gjort alt vi skal. Slike dager er gode å ha i en hektisk, noe livlig lærerhverdag. Vurderer tråkke over dørstokken på Alliance Francaise ikveld, men ikke bestemt meg. Aller helst tror jeg det blir en rolig tirsdagskveld med deilig kveldsmat og ny avkrysning på Bli-Et-A-Menneske-Nå!-kampanjen som jeg driver med meg selv. Det går forunderlig bra. Trengte bare den nødvendige inspirasjonen, og det har jeg fått flust av etter jul :o)

Nå kommer jeg til å bli beskyldt for føleri og unorsk happiness, men idag har jeg en slik dag hvor jeg har lyst å gi hele verden en klem. Jeg ser det virker litt patetisk - sånn på papiret - men jeg kjenner meg bare glad idag. Og så er jeg som en liten trekk-opp-mus: Skru den opp og den durer av sted. I mean, gjør meg glad, og jeg svinser avgårde. Er generelt bare glad for et par-fem ting.

"Det lösar sej, det gjör vell allting..."

mandag, mars 13, 2006

Tema: Følelser

Dette innlegget skal handle om feelings. For det første har jeg reflektert litt rundt dette med å være i kontakt med følelsene sine og på mennesker som legger lokk på dem. For det andre har jeg kjent på en hel serie med følelser ganske recently – som jeg vet i grunnen pipler litt ut i noen av innleggene mine (Kunsten å være personlig, men ikke privat). I den forbindelse har jeg tenkt en del på sammenhengen mellom virkelighet og følelser. For det tredje trigget en kommentar her på bloggen meg.

En person spurte om det ikke var litt slitsomt å føle så mye. Jeg tror ikke Mr Kommentator mente noe vondt. Jeg kan heller ikke si jeg ble spesielt såra og vonbroten, for jeg er stolt av og glad for å være et menneske som både våger å kjenne på og glede meg over følelsene mine. Jeg kan la opplevelser henføre meg. Jeg kan kjenne inspirasjonen komme og bli drevet til handling! Jeg kjenner intens glede når jeg er glad, noe som er iiik-så-deilig! Gjennom å kjenne på de vonde følelsene, opplever jeg at jeg greier å bearbeide skuffelser, sår, savn og sorg. Å være et følelsesmenneske gjør også mye i forhold til det å føle empati og leve seg inn i andre menneskers situasjoner. Derfor – når jeg får en fornemmelse av at det er litt smånegativt å føle så mye, blir jeg lettere engasjert. Muligens litt provosert. På en god måte, om jeg kan si det sånn. For meg er det ikke negativt å hverken kjenne på følelser, vedkjenne seg dem eller å la seg flyte avsted. Det gjør meg levende. Det gjør meg til meg!

Egentlig tror jeg det har mye med personlighetstyper å gjøre. Opp gjennom historien er det blitt skrevet en del om dette, og ulike inndelinger blir brukt (Enneagrammet, De fire temperamentstypene m.fl). Selv om jeg mener man ikke kan putte mennesker inn i diagrammer og båser, sier de litt om at folk er forskjellige og at enkelte trekk går igjen. Å være et følelsesmenneske er ikke noe man kan flykte fra. Jeg har liksom ikke noe valg. Jeg er slik skrudd sammen, og jeg setter pris på det. Tenk så mye kunst og poesi, litteratur og musikk som er laget på grunnlag av følelser! Hvis ting alltid var plain and simple, right and straight, så hadde verden blitt et kjedelig sted, musikken mekanisk, poesien mager. Jeg har tro på å være i kontakt med følelsene sine – ikke nødvendigvis fordi følelsene alltid forteller deg sannheten, men fordi de fører deg fremover.

Nå skal det også sies at jeg liker å skrive om mennesker og psyke, om livet in general og om de nære ting. I denne bloggen finner du ikke mye politikk eller kampsak, for denslags har jeg ikke noe behov for å kringkaste. Hm. Jeg tror i grunnen jeg skriver best når jeg ”føler som verst”. Denne bloggen er ingen oversikt over alt som skjer i livet mitt. Jeg skriver når jeg er inspirert. Og i det siste har det vel vært en HEL del som har engasjert meg følelsesmessig.

Men om det er slitsomt? Hm. Tidvis – Ja. Det ER jo vondt å kjenne savnet dirre i kroppen. Frustrasjonen ri følelsene dine. Men det er jo en del av livet. For det å være er følelsesmenneske er samtidig veldig ofte usannsynlig deilig! I mitt liv har jeg hvertfall mest positive følelser. Og det har en rekke ringvirkninger som skaper stemninger, sterkere opplevelser, krativitet, spontanitet, inspirasjon. Tror vel det var svaret på det spørsmålet.

Så til dette med hva følelsene kan fortelle. Følelser er reelle. De er ekte for den som har dem og skal tas på alvor. Det sies at det er ingen følelser som er feile. Det er ingenting som er galt å føle. Men: De er følelser! That's the point. (Der har Mr. Kommentator rett ;) De sier ikke alltid sannheten. Jeg kan godt si at jeg har lært noe gjennom en ganske fersk opplevelse. Jeg ser nemlig det at følelser kan leve sitt eget liv. De kan være basert på en rekke faktorer som usikkerhet, ubesvarte spørsmål, frykt, antagelser, dårlig kommunikasjon - you name it. I andre tilfeller på skylapper, optimisme og virkelighetsflukt. De har det også med å balle seg opp på hverandre og la slutninger bli altfor raskt trukket . Følelser kan gi en pekepinn. Og mange følelser er berettigede. Men de kan ikke være veiledende i enhver sak. Like fullt står jeg på at de er gode å ha og at de.. hmm... kanskje er et av kjennetegnene på kreative personer. Yuhu! :) Og så har jeg tro på å forholde meg til dem. Det kommer det litt mer om i et senere innlegg. (Følte nemlig for å stykke det litt opp...)

Noen synspunkter - Hyl ut.
Og hey, jenter! Hjelp meg! ;o)

Besøk av Mirre og en liten hyllest

Har hatt en så fin helg! Deilig fredagsmood som helgestart, god mat og Idol. Nydelig vær alle dagene, og believe me: Det gjør noe med hele systemet når sola prikker i huden! Miriam kom lørdag formiddag, og vi har hatt det så koselig!

To dager med en RDL-venn er idyll (RDL = Relaxe De Luxe). Mens jeg fortsatt svinset rundt i joggebuksa, kom Miriam fra toget med en stor bukett lyserosa tulipaner. Mirre har skjønt det med de små ting. De passet dessuten utmerket inn i stua mi :o) Miriam og jeg satt lenge på yndlingskafeen på ettermiddagen. Har fått pratet masse. Igjen må jeg si: Jeg setter så pris på at venner utenbys-fra tar turen innimellom. Og det er så godt med go'vennene som man har kjent noen år, som vet alle de viktige og uviktige tingene slik at man slipper og forklare "hvem den er-og-hva som skjedde det året osv", som henger med, leser en og som man kan ha quiet moments med. Miriam er slik.



Miriam er snerten, morsom og vakker. Inni og utenpå. Hun er omgjengelig, utadvendt, pratsom og engasjert. Vi ble kjent fordi vi ble fascinert av den andres vesen og fordi vi bare følte den andre var en interessant person. Et morsomt utgangspunkt. Fem og et halvt år senere er vi fortsatt heart friends og kan slå fast at våre antagelser stemte. Vi sitter med ulike erfaringer og opplevelser, men opplever berikelse ved å dele ting som opptar oss. Samtidig har vi en hel del til felles - hvilket skaper en slags gjensidig trenger-ikke-sette-ord-på-det-forståelse (Oki. Det var et Amélie-ord).

Miriam - setter pris på deg!

Takk for i helga! Everything. Ler fortsatt av diverse photo shoots! Legger ut noen bilder her, jeg, så kan våre felles bekjente få en oppdatering!




(Hm. Liker at bloggen min har en slags album ultra light funksjon.... :) Ovenfor et morsomt bilde av jentene som gikk seg en tur i solskinnet på søndag! B-E-A-uuutiful!

tirsdag, mars 07, 2006

Yiiik!

Aldri har jeg vært nærmere å rane en bank! Vel, det var atter et overstatement fra Amélie, men idag er det VIRKELIG hardt å vente på lønningsdag! (Vi har kanskje fått med oss at markedsprisen på strøm har økt med 70 %?) Var akkurat innom en platebutikk og hørte gjennom store deler av Elvira Nikolaisen og Marit Larsen. Yiiik! De var så utrolig MEG begge to! Likte dem for real. Og Frk Larsen overrasker. Jeg hadde mine "ungpikepop-fordommer", men dette var jo virkelig bra! Elvira synger nydelig. Tekster som må granskes nærmere. Imponerer med ord og uttrykksmåte. Musikk med sjel. Første gang på lenge det har gjort vondt å vandre ut av en platebutikk. Vel, vi får vente te fræddan ;o)

Elvira, Marit og dagen idag

Bildet: Elvira Nikolaisen (Stjal det lett og lekent fra Bottom Buzzer...)

Har arbeidstime og skal i grunnen gjøre litt arbeid, men trenger et lite skriblepust i bakken. Sitter her med kaffen min og har akkurat fortært en sjokolade. Finnes det noe deiligere enn blandingen av sjokolade og "moccataste" som sprer seg i hele systemet? (Oki. Kanskje et overstatement.) En sann nytelse - en sjelden jobbopplevelse. Denslags er vanligvis forbeholdt andre tider på døgnet.

Idag kjenner jeg syk trang etter å løpe til en platebutikk og kjøpe både Elvira Nikolaisen og Marit Larsen. Har sansen for begge to - hver på sin måte. Elvira - feel good og melankoli, drømmer og grublerier. Marit - gladsang og ILO, lykke og spenst. Trenger begge deler. Må imidlertid vente til jeg får lønning, så får greie meg med å lese anmeldelser og intervjuer og høre på radioen. Har flyttet den lille radioen jeg har i stua inn på badet. Riktig så koselig på morgenen nå :0)

Opplevde noe fint i går. Noe snudde inside. Det som var blitt sint og flokete forsvant. En mail jeg fikk hjalp så så veldig. Kjenner en ro inni meg. Våknet idag med så mye godt inni meg. Har lyst å fortelle det - enda en gang - til "King Kong". Hvis du leser - tusen takk.

Det er sol i hjertet og det er sol ute. Kritthvit snø, knallblå himmel og påskesol. Beautiful. Det rykker nesten i den norske folkesjela inside ;-)

Nå må jeg jobbe litt.

mandag, mars 06, 2006

Piece by piece (Katie Melua)

Hva skulle jeg gjort uten musikk. Denne stemningsskapende gaven som inspirerer, motiverer, fyller og legger seg rundt meg, girer opp, overrasker, avleder, hjelper meg til å få oversikt, setter følelser i sving, bringer frem minner og setter ord på ting. Gode sangtekster kan bety vel så mye som en god melodi. Så bra at det finnes kreative spirer der ute som klimprer på gitaren sin og henter frem ord fra sjel og hjerterot. Katie Melua - one of those (bildet). En melankolsk, liten diva med sans for ord og stemninger. Noen ganger må jeg ha Jack Johnson, Surferosa eller andre gladtakter. Litt slow jazz på sene kvelder. Men ofte er det therapy å legge Melua i skuffen og sette seg ned med sangtekstene hennes (som hun er smart nok til å trykke i coveret :) Plutselig gjør man et gullfunn...

"Piece By Piece"

First of all must go
Your scent upon my pillow
And then I'll say goodbye
to your whispers in my dreams.
And then our lips will part
In my mind and in my heart,
Cos your kiss
Went deeper than my skin.

Piece by piece
is how I'll let go of you
Kiss by kiss
Will leave my mind one at a time
One at a time

First of all must fly,
My dreams of you and I,
There's no point in holding on to those
And then our ties will break,
For your and my own sake,
Just remember,
This is what you chose

Piece by piece
Is how I'll let go of you
Kiss by kiss,
will leave my mind one at a time
One at a time

I'll shed like skin,
Our memories of lazy days,
And fade away the shadow of your face

Piece by piece
Is how I'll let go of you
Kiss by kiss,
Will leave my mind one at a time
One at a time
One at a time
One at a time


Av Katie Melua (2005)

søndag, mars 05, 2006

Hva et album kan gjøre med deg


(Bildet over er tatt mars 2001 og er et av bildene som befinner seg i albumet.)

Jeg fant frem et gammelt album igår. Nåja, gammelt og gammelt. Det er fra august-99 og varer vel frem til til jeg ikke orket å lime inn mer bilder, det vil si ca våren 2001. Resten av bildene ligger i en Ikea-eske bak sofaen, og tas frem i ny og ne. Satt altså i senga mi og kikket på bildene. Studiestart. Hyttetur med gjengen fra Portugal-turen. Den første kollokviegruppa. Høsttur til Sverige med Sarah. Nissekro. Englandstur. Praksisperiodene. Fotoshoot på Slottsfjellet med Marie. Grand prix-party. Forsommeren 2000 med alt hva dét innebar. Feeling well-days. Det røde hodetørklet. Lasagnekvelder med "Felles Strø". Besøk av hjertevenner, kompiser og bekjente. Klassefest. Prosjektperioder. Bilturer med J-O. Svipp-over til Danmark. Fotosession med Cammiz. Diverse bursdagsfester. Partyparty med Bjugnis. Dagene med Iain.

Minnene strømmer på, og det slår meg hvor lenge siden det virker, samtidig så kort tid siden det føles. En tosidig følelse som gjør en glad og vemodig på samme tid. Så mange gode opplevelser. Så mange fine minner. Ulike faser. Fragmenter av mitt levde liv. En tid som er forbi. Man ser og titter, gransker forandringer hos andre og især en selv. Hårfarge. Klær. Sveis. Ansiktsuttrykk. Og man tenker og mimrer. Stemmer det. Jeg hadde hull i nesa. Noen linjer og smilerynker færre der, gitt. Hm. Må trene igjen. Hehe, hva har jeg gjort med håret mitt? Og hvor ble det av den genseren?

Jeg ser at jeg ser litt yngre ut på bildene. Naturlig nok. Noen år har faktisk gått. Det er greit i grunnen. Samtidig skremmende. Det meste her i livet har to sider. Hvor mye kommer jeg til å forandre meg de neste årene? Hvordan vil livet mitt fortone seg om fem år? Hva vil jeg tenke om den perioden som er nå? Vil jeg sitte der med mann og mink-rede og lengte tilbake, eller vil jeg være glad denne tiden er over og nyte modenhetens glans?

Jeg merker jeg kjenner meg eldre. Greier ikke forklare det. Ikke gammel. Bare eldre. Så mye har skjedd inni meg og rundt meg de siste årene. Det former meg og gjør meg til den jeg er idag. Jeg er på mange områder tryggere på meg selv. På andre områder føler jeg at jeg står stille. Jeg godtar ting som ikke ble slik man trodde (eller ble slik man ikke trodde) i sterkere grad. Jeg tiltrekkes av modenhet og menn framfor gutter ;o) Jeg bærer på ansvar; jobben jeg har. Folk rundt meg er eller begynner bli rimelig etablerte; det er ikke lenger bare-bare å invitere noen impulsivt en fredagskveld. Jeg står på egne ben og har løsrevet meg fra foreldrene mine. Samtidig verdsetter jeg dem mer enn noen gang. Jeg undrer meg stadig over livet. Føler jeg forstår mer av mer av noe, mindre og mindre av annet. Jeg sitter på erfaringer som gjør at jeg aldri meg kan bli den jeg var. Vet nok mer om både det gode og det vonde enn før, og det gjør meg mer ydmyk, mer sårbar, mer redd, mer kunnskapsrik og mer ... hm... moden?

Men jeg favner alt dette – og dét er livet mitt anno 2006.

fredag, mars 03, 2006

På bedringens vei...

Jeg har vært syk nesten en hel uke, men begynner heldigvis komme meg igjen. Det begynte i vinterferien, men skjønte mandag - etter en dag på jobb - at køya kalte. Det er vanvittig kjedelig å bare ligge inne, snufse, harke, hoste, kjede seg. Man blir UTROLIG rastløs. Men for å finne noe positivt ved dette óg, kjenner jeg at det har vært godt med hvile. Godt å sove. Kroppen trengte nok det. Savnet muligheten til å være mer på nettet, men har ligget i senga og kladdet og rablet ned blogg-innlegg. Resultatet av det ser du under :o)

Ønsker alle en god helg!

Analytisk oppdrag: Den fabelaktige Amélie


Er man syk, har man ikke ork til å gjøre så mye. Når man likevel bare ligger der, blir det mye tid til å tenke. Igår, i forbindelse med at jeg fikk tilbake en film jeg hadde lånt bort, lå jeg og tenkte på hvorfor jeg er så glad i denne filmen. "Den fabelaktige Amélie fra montmartre" er en liten perle som har sneket seg inn i mang en hjerterot. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Den er magisk, vakker, lun, underfundig og treffende. Personlig elsker jeg den. Jeg bestemte meg for å se filmen atter en gang og se den med analytiske øyne. Mitt lille mission var å kunne besvare hvorfor det har det seg slik at jeg liker filmen så godt. Så absolutt et mission possible :)

Historien er deilig uforutsigbar. Etter de første fem minuttene, har man ikke clue i det hele tatt på hvor filmen bærer hen. Det er hele tiden overraskelsesmomenter, og filmen tar seg tid til å dvele ved små ubetydelige ting – ting som likevel har betydning i historien. Både regissøren og hovedpersonen i filmen selv, Amélie, har øye for detaljer. Gjennom dette formidles nærmest et livssyn: Tar vi oss ikke tid til å stoppe opp, se mennesker, hjelpe andre og glede oss over de små tingene, blir livene våre forflatede og ego-sentriske. Vi kan til og med gå glipp av de virkelig store tingene, som f.eks kjærligheten. Amélie ikke bare observerer og gleder seg over detaljene. Hun lar de små tingene være spor som leder frem til nye oppdagelser, hendelser og mennesker. Og det verste er at hun ikke gir seg der andre ville sagt stopp! Hun fotfølger ideene og målene hun har satt seg, og gjennom det gir hun både sitt eget og andres liv et løft. Det er noe fortryllende over hele hennes vesen – det lure smilet, øynene, måten hun går på – og man kan ikke unngå å bli nærmest glad i henne. Det skal sies at skuespillerprestasjonene til Audrey Tautou gjør halve filmen og er en av grunnene til at jeg virkelig elsker den.

Amélie Poulain er som en slags urban krysning mellom Mor Theresa og Robin Hood. Hun bruker all sin tid på å bry seg om andre og gjøre livene bedre for mennesker som andre har gitt opp – eller som har gitt opp seg selv. Hun tar ikke akkurat penger fra de rike og gir til de fattige, men hun er på de svakes side og går ikke av veien for å gjøre livet surt for mennesker som behandler sine medmennesker urettferdig eller dårlig. Men noen engel er hun ikke. Frk. Poulain er utspekulert som få og iscenesetter at "de onde" får smake egen medisin. Dette har i seg selv stor underholdningsverdi.

Amélie er på en måte sterk og sart på samme tid. På den ene siden er hun målrettet, bestemt og dristig, på den andre siden forsiktig og ensom. Man ser antydning til sterk sjenanse i en del sosiale situasjoner. Noen vil kanskje si at hun er en sjarmerende einstøing. Hun har et følsomt sinn og en livlig fantasi. En dag hun føler seg ubehagelig ensom, "ser" hun sin egen begravelse på TV og opplever det så tragisk at hun begynner å gråte. Hun har et indre driv, vil utgjøre en forskjell og ønsker sterkt at hennes liv skal ha betydning.

Selv om en del av disse sidene ved Amélies liv er ganske annerledes fra mitt, er det likevel noe ved henne jeg identiserer meg med og som gjør at jeg liker filmen ekstra godt. Kompleksiteten i hennes personlighet. Det at hun er sterk og sart på samme tid. Følsomheten og den gode fantasien. Tidvis uspekulertheten. Øyet for detaljer. Og ikke minst ønsket om å utgjøre en forskjell her i verden. Jeg kjenner meg igjen i det alt sammen. I grunnen tror jeg grad av gjenkjenning ofte er en viktig årsak til at man liker filmer, musikk, mennesker, steder og stemninger.

Det siste blir en oppsamling av diverse ting. Jeg digger filmer med fortellerstemme! (Ikke for ingenting at jeg også liker Desperate Housewifes.) I Den fabelaktige Amélie er fortellerstemmen i tillegg særdeles bra: Fransk. Dragende. Tørr. Komisk. Mann. Jeg liker også filmens nostalgiske uttrykk. Har noen lagt merke til at fargekombinasjonen grønt og rødt er en gjenganger i absolutt hele filmen? Disse to fargene kontrasterer hverandre både på gategjørner, i naturen, i innredninger og kleskombinasjoner. Jeg har også sansen for de litt oppramsende "han liker / han liker ikke"-listene som brukes når ulike personer skal beskrives. Til å le av! En person som har vokst i personlig popularitet etterhvert som jeg har sett filmen flere ganger, er eks'en til Gina som sitter på kafeen halve dagen og kommenterer og tar opp lyder og utsagn på bånd. Hans bitre erfaringer med kvinners avvisninger, har ført til en sterk trang til å rakke ned på det motsatte kjønn samtidig som han helt ’obviously’ elsker kvinner og trekkes mot dem. Dette er fransk humor på sitt beste. Persongalleriet er i det hele tatt genialt. Hver person blir en slags karikatur og tilfører filmen handling, humor og sjarm. Historien er søt uten at det blir sukkerspinn av det, så hva mer kan jeg si? Amélie er en fryd for øyet!

Mission completed! Og jeg begynner å bli frisk... :)

Norsk vinter og den norske folkesjela


Da jeg så ut av vinduet på tirsdag, følte jeg nesten jeg stod i det brune klesskapet og kikket utover skogen i Narnia. Det var bare lyktestolpen som manglet. Ja, og den brune pelskåpa. Jeg gikk nemlig rundt i pysj og hostet og harket. Men som om det ikke kom nok snø på mandag, måtte det for sikkerhets skyld snø nok en halvmeter neste natt. Huttemegtu! Onsdag snødde fillene i 60 graders vinkel ned fra himmelen og skapte trafikk-kork, forsinkelser, køer, måke-arbeid, brøytejobb, våte klær og – noe å snakke om!

For dét har jeg merket meg. Det er ikke bare alkohyler som løser opp den norske stiffnessen. Snøføyk og trafikk-kork fungerer som et slags kollektivistisk lim på ellers så inneslutta og reserverte nordmenn. Vanligvis er for eksempel folk på bussen usedvanlig opptatt av mobiltelefonen sin eller fjerne punkter på himmelen, men når det snør helt crazy ute, da er det rene Sydenstemningen! Plutselig er ikke veien lenger milelang til å snakke med fremmede, og hoj-hoj-hoj som vi humrer og ler i våre fem lag med klær og alle-er-venner-med-alle!

For å komme meg hjem fra legetimen min på onsdag, måtte jeg nemlig ta bussen hjem. Jeg kom i prat med en yndig, liten gammel dame, og vi pratet (selvsagt) om vær, snømengde og forsinkelser. Omsider kom bussen, og folk smilte og lo der vi hoppet inn og børstet av oss snø fra klær og hår. Stemningen var høy. På neste stopp kom en eldre mann på. Han informerte sjåføren om at en dame hadde gitt opp og tatt beina fatt fordi hun hadde ventet en hel time på bussen siden den forrige ikke hadde kommet. Glemt ER virkelig alle sure bussjåfører. Denne stoppet midt mellom to stopper, i grunnen midt på veien, bare for å plukke opp Miss Beina Fatt. Men mellom fortauet og veien var det en brøytekant på ca 1,5 meter. Et lite øyeblikk tenkte den blide damen rundt de femti seg om, før hun slang seg over som en olympisk høydehopper... – og landet MIDT på haugen! Hun sprellet og kavet før hun rullet sidelengs ned på beina, børstet av seg og smatt inn i bussen. Dette så mildt sagt så komisk ut, at jeg kunne ikke dy meg. Idet jeg slapp ut første fnis, skjønte jeg at jeg ikke var alene om moroa. Hele bussen satt og lo! Jeg mener – hele. Ikke noen vond latter, men mer sånn godslig, kollektivistisk "the more we are together"-aktig! Gamlefar tok til å børste snø av den rødkinnede damen – ups, både her og både der – og bussen humpet videre. Inni hodet mitt spilte en funky musikkvideo-melodi og jeg så liksom ordene den norske folkesjela danse over skjermen!

Jeg må le. Really. Snøføyk og norsk vinter er i sannhet the remedy for inneslutta surpomp-nordmenn! Og hurra for Miss Beina Fatt! Det kommer sannelig noe godt ut av en og en halv meter med snø også.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen