Å slutte mens man er på høyden

"Koss sluttet jo da han var på høyden", sa hun før hun fortsatte: "Da noen minte meg på dette i forbindelse med hvor vanskelig det var å dra fra tiden i utlandet, følte jeg at jeg håndterte det hele bedre. Vi dro jo fra bare gode minner, og det er jo det som sitter igjen nå!"

Jeg tenkte litt på dette som min venninne akkurat hadde sagt. Å avslutte mens man er på høyden. Å kutte strengen mens noe føles godt. Eller å stoppe mens leken er god, som noen også kaller det. Når man er på høyden, når noe kjennes bra, når det ikke er naturlig å klippe tråden, det er da det krever litt ekstra å avslutte noe. Man kommer jo opp i situasjoner i livet der man må ta valg. Skal jeg gå videre eller bli i dette? Skal jeg gi alt og satse eller kutte mens alt er såre vel? Det er selvsagt ikke noe mål i seg selv å klippe strenger just for fun, men noen ganger i livet kjenner man det riktigst gå videre. Noe sier deg at det kan bli knuter på tråden et sted der fremme, hvertfall nå, eller at veien din skal gå i en annen retning. Veiskiller kommer vel aldri heller helt planlagt.

Men å klare å avslutte når man ikke har lyst, er en kunst. Det krever viljestyrke å gjennomføre det. Jeg har tenkt at det hadde vært veldig interessant og tatt en telefon til Johann Olav og spurt: "Hva føler du nå?" Så hadde jeg fått en solid, veltalt utlegning fra den skjeve haka om hva det gjorde med han å legge opp da han fortsatt var på høyden. Om han angret noen gang? Om han ville gjort noe annerledes? Ja, det skulle jeg også lurt på. Jeg er sikker på at han må ha spurt seg selv senere hva som hadde skjedd dersom han hadde lagt opp senere. Det må jo ha gjort noe med han som menneske. Aller mest sikker er jeg på at han sitter igjen med en slags seiersrus inni seg. For man gjør nok det dersom man har greid å treffe riktig valg og man gjør det før man må.

Det byr på en viss tristesse å lukke dører. Denne uken har jeg lukket to. To dører som uansett stod og slang inn i hverandre og skapte uro inni meg. Nå er det stille. Tomt. Jeg vet ikke hvor veien går videre. Men jeg er på høyden.