onsdag, august 23, 2006

Kremasjon, kunnskap og nye tidsskrifter

- Skal du ta det med deg hjem óg eller?

Jeg kikket opp fra tidsskriftet Kirkegården og smilte skjevt. Det var siste dag på gressklipperjobben, og jeg følte ingen umiddelbar trang til å gå. Der satt vi - jeg, noen arbeidskarer og en tøffing av en bygningssjef-lady - og drakk kaffe og pratet lett. Jeg var lettere fascinert over at det faktisk finnes et magasin for kirkegårdsarbeidere og bladde storøyd gjennom nok et blad. Nye kremasjonsteknikker, innsyn i konflikter knyttet til gravfeste, antall kremerte bosatt i kommunen, mer statistikk knyttet til begravelse og død, reklame for ovner, nye regler om bredde på graver.

- Hehe. Jeg synes det er helt utrolig at det finnes et blad som heter Kirkegården! Trodde ikke det var marked for det. Forresten, det er alltid moro å lære! Dette er jo en ny verden for meg.

Nok et ertende blikk fra ladyen i arbeidsbuksa.

- Det er noe med dere lærere!
- Åh?
- Lærere skal alltid lære. Spørre og grave. Hvorfor det? Hvordan da? Hvorfor ikke? Det er noen av de mest slitsomme vi jobber hos... - for de lurer hele tiden på hvorfor vi gjør slik og hvorfor vi ikke gjør sånn. Det er spørsmål HELE tida!
- Er ikke det litt koselig 'a? (Jeg måtte jo innrømme hun var inne på noe.)
*Latter*
- Ikke når vi bygger hus. Da skal vi jobbe.
- Men det er litt moro at jeg sitter her og interesserer meg for kremasjon?

Jo, det måtte hun innrømme. Og jeg sa det i fullkommen visshet om at mine kollegaer på kirkegården syntes jeg var en snodig skrue. For de hadde det litt morsomt med dét: At jeg ønsket å utvide min kunnskap. Ikke bare i forhold til min faktiske sommerjobb (å klippe gress), men i forhold til alt mulig annet.

Den andre uka, ringte jeg sjefen som i en bisetning uka før hadde sagt at joda-skulle-ikke-være-noe-i-veien-for-å-få-omvisning-i-krematoriet. I det jeg så røyken slo det meg at "idag er det jo kremasjon", og etter en kort pling var omvisning en deal. Vet ikke hva man kaller en som gjør den slags type jobb, men krematorie-ansvarlig viste meg gangen i hele prosessen, og jeg fulgte etter som en lærevillig elev med hørselsvernet henslengt rundt halsen. Hvor ofte er det kremasjon, da? Okei. Hvor lenge sa du de brant der inne? Hm. Reagerer naboene på røyken? Jasså. Må dere merke krukkene for å ikke ta feil? Hvor varmt er det der inne? Hæ? Brenner ikke hele skjelettet? Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg hodet plassert foran luka og tittet inn i den store ovnen. Skal ikke meddele hva jeg så, men at det var et interessant syn, kan jeg innrømme. Krematorie-Per viste meg så prosessen videre (Av frykt for å skremme bort lesere, tar vi det kort her på slutten), og etter dette fikk jeg høre litt om økning i kremasjon her i landet og hvorfor enkelte har så sterk aversjon.

Altså - ti hakk klokere. Kan ikke skjønne hvorfor de var så sjokkert over min nylig ervervede interesse for tidskriftet Kirkegården. Tidligere var hele dette feltet mystisk og ekkelt. Litt skummelt. Jeg har alltid tenkt tidligere at "jeg skal da fillern meg dø på normalt vis!" Men død er man jo allerede. Og man kan spørre seg selv om det er så mye bedre å råtne i jorda gjennom tjue år med alt hva dét innebærer. Det er både svært renslig og plassbesparende å bli begravet på et urnefelt. Tror noen må ha greid å overbevise meg i løpet av sommeren. Og det man alt vet litt om, vil man gjerne vite mer om.

Kunnskap er makt. Jeg samtykker i at vi lærere er nysgjerrige og vitebegjærlige. Noen kanskje mer enn andre.

7 kommentarer:

Elisabeth sa...

Hei.

Kjenner selv noen lærere (de er nysgjerrige!). Har selv diskutert kremasjon versus "tradisjonell" gravlegging med prestevenner. Noe som kom fram i den diskusjonen var folks ønske om å være "hel" når oppstandelsen kommer. (Gud skal jo skape et nytt legeme ut av vårt gamle. Hvordan kan han gjøre det når vi bare er støv?)

Grete sa...

Du har "en god penn". Eller kanskje jeg skal si et godt lag med tastaturet eller noe sånt. Jeg må smile litt av deg, Amélie :) Jeg liker deg jeg.

rita rata sa...

Helt og holdent fantastisk, Frk. Jambi!

Har akkurat i det siste tenkt VELDIG over "alt" det jeg ikke vet NOE som helst om i livet, og at jeg kanskje bare skulle bestemme meg for á utforske nye menneskeskjebner/ting/fenomener ca hver dag, eller hvertfall én gang i uken, for kunne bli MER empatisk, MINDRE sneversynt og i det heletatt fungere bedre som person i móte med resten av verden. Hadde en idé, et slags prosjekt "in someone´s shoes" eller noe i den stilen. Har ikke egentlig begynt pá det enda..

Men.., hver morgen observerer jeg ca 500 eller fler personer som spiser frokost. De er pá ferie, men gjór jo HELT andre ting pá fritiden (altsá, nár de IKKE er pá ferie!) det gikk virkelig opp for meg den dagen jeg fant ut at den koselige engelske familiemoren var politidame! Og mannen ogsá! ..For tiden er italieneren pá 264 det mest utslagsgivende; han ligner pá den ene leiemorderen i den andre Jason Borne filmen, og det er nesten skummelt! :) NOEN av disse turistene má jo noengang ha drept noen, har jeg tenkt. Sánn statistisk sett..

Uansett. Vitebegjaerlig er forresten et ord som jeg likte sá godt for noen ár siden og som jeg hadde glemt bort siden jeg snakker sá lite norsk. Supert at du brakte det tilbake!

En stor klem! Frimodigheten har stor lónn. Tenk at du har vaert i et kremmatorie. Hm..! Utrolig.

jador sa...

Hei:-)
Innom og oppdaterer meg hos deg. Det er velsignet deilig å lese i bloggen din, det er god mat for tanken.

Det er lenge siden jeg bestemte meg for å kremeres. Når jeg en gang, reiser hjem, spiller det liten rolle hva som skjer med kroppen min. Kremasjon er renslig, og plassbesparende, tenker jeg:)

hanulf sa...

There's power in knowledge... Keep asking those questions, keep expanding your mind and gather facts and collect information and - increase your wisdom! You go, girrrl!

Anonym sa...

Kult.
Morra til venninna mi syns det er bare "sååååååååååå" irriterende at jeg spør "HELE" tida om all slags ting (også når jeg vet ting og vil ha det bekreftet). Hun sier at jeg kan vel buke de "grå cellene mine til å tenke ut svaret selv". Jaja.

SPØR!

Elektroniske Bertil sa...

Hei! Har ikke mye til til å kommentere om dagen, men tenkte det var passende med denne linken til artikkelen "Ber om tvungen kremering": http://vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060906/ARTIKLER/60906009/1089
Litt rart forslag som er omtalt kanskje. Men den dagen jeg ligger død, skal ikke jeg gjøre mye motstand hvis noen vil kremere meg iallfall...

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen