Det gjør ondt når knopper brister, skrev en lyriker en gang. Ja. Det er det. Når blomsten folder seg ut, kronbladene lar lyset skinne på seg, duften får lov til å sive ut og man håpefullt strekker seg mot himmelen... - det kjennes. Det er vakkert, men det krever styrke. Det trengs en oppreist stengel med styrke og sårbarhet tett vevd i sammen. Noen ganger har man for mye styrke. Andre ganger for mye sårbarhet. Blomsten kan noen ganger lene kronbladene sine litt mot hverandre igjen. Ikke fordi man vil, men fordi det bare skjer. Det er deiligst å være åpen og fri, men det er tryggest å beskytte de små frøene i midten - der kilden til det vakre ligger. Skjønnheten og gnisten.
Men frisk luft, fuktighet og sollys kan heldigvis åpne blomsten igjen. Sol - kom! Regn - fall på meg...
9 kommentarer:
Takk! Ha en fin dag!
Vakkert skrevet:)
Dette var virkelig nydelig. Kan jeg få lov til å låne det i min blogg? Med overskriften Fra Amalie78 sin blogg :)
er coffe-shine lillesøs'en din Hilde?:)
Jador: Tusen takk!
Coffee-snupps! -> Seff. Tar det som en honour. (Meg og min engelsk. Hm.) Men fra Am-E-li sin blogg. Skjønner ikke hvorfor alle leser og sier Am-A-lie. :)
Anonymous: Ka du tru? :)
Veldig fint skrevet, Amelie :)
Tusen takk, Grete! (...Som jeg forøvrig føler jeg begynner å få så mye til felles med (linsebruker, skrivingen, alder, yrke m.m), at jeg vet jeg desidert må ta den kaffen når jeg kommer meg opp til Trønderland etterhvert (har et par venner rundtomkring der oppe :) Fillern. Det ble en knotete setning. Trøtt... Trøtt Amélie...
Si fra når du kommer! Hadde vært veldig koselig å treffe deg "in real life" :)
I will :)
Legg inn en kommentar